Gå til innhold
  • Bli medlem

Oppvarming av sko


Thomas E

Anbefalte innlegg

Annonse

Vinterstid har jeg jo pulken, så dermed tar ikek jeg fem øre for å dra med meg et sett med håndvarmere av zippo typen. Tenner dem og legger dem i tåa på støvlene, Dermed er det god lunk i dem når jeg våkner, samtidig som de tørker litt.

 

Fyller du så ei nalgeneflaske med vann og legger den i ullsokkene, så er de også tørre, varme og gode om morran, det hjelper det også :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ingenting. Etter å ha kranglet på meg skoa sørger jeg for å gå de varm på et vis. Jeg setter meg ikke ned før de er gått varm, noe som går relativt fort.

Samme gjelder ulltøy. Før jeg går ut av teltet er det av med tørt sove/leirtøy, og på med fuktig og svett tøy.

Ja, jeg synes også det er skikkelig dritt ;)

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fyrer ofte opp primusene på morran og da varmer jeg opp teltet. Har varma opp støvla over primusen, men vær forsiktig så man ikke tenner på de :P. Og vis man er mer enn en person i teltet vil den andre parten nok klage når eimen av sure skistøvler bre seg utover. Har tørka skistøvla slik etter mange dager ute hvor de har blitt litt svette. Vår/sommer/høst gjør jeg det aldri da jeg ikke ser helt poenget, men med lange dager i fjellet så er det deila å starte dagen med varme sko innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko og våte klær i soveposen er absolutt siste sort og kun en nødløsning. Du ødelegger nattesøvnen, gjør soveposen unødvendig fuktig og får ikke tørket klærne nevneverdig.

 

Hvis du fyrer primus i teltet og har telt med litt takhøyde, er en tørkesnor eller et tørkenett øverst i teltet en fin plass både for å tørke klær på kvelden og tine stive sko på morgenen. Tørking av sko på sterk varme ødelegger fort læret. Pass på å smøre inn med fett før læret lir tørt og stivt.

 

Som andre har nevnt tidligere er ikke tørre sko et problem nesten uansett kulde, det er de fuktige og våte skoene som blir stivfrosne. Tenk derfor mye forebygging også. Prøv å holde skoene tørr lengst mulig. Selv har jeg brukt plastposer som fuktsperre i mange år og synes det fungerer godt. Jeg har posene utenpå ullsokkene og bytter heller sokker gjennom dagen om nødvendig. Våte ullsokker tørker langt raskere enn våte skisko. Jeg har brukt både vanlige handleposer og mindre poser fra vinmonopolet. Begge fungerer greit og holder en del dager ved forsiktig bruk. Poser i sterke farger kan farge av og gi sokkene et interessant mønster.

 

Gisle

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sko og våte klær i soveposen er absolutt siste sort og kun en nødløsning. Du ødelegger nattesøvnen, gjør soveposen unødvendig fuktig og får ikke tørket klærne nevneverdig.

 

Hvis du fyrer primus i teltet og har telt med litt takhøyde, er en tørkesnor eller et tørkenett øverst i teltet en fin plass både for å tørke klær på kvelden og tine stive sko på morgenen. Tørking av sko på sterk varme ødelegger fort læret. Pass på å smøre inn med fett før læret lir tørt og stivt.

 

Som andre har nevnt tidligere er ikke tørre sko et problem nesten uansett kulde, det er de fuktige og våte skoene som blir stivfrosne. Tenk derfor mye forebygging også. Prøv å holde skoene tørr lengst mulig. Selv har jeg brukt plastposer som fuktsperre i mange år og synes det fungerer godt. Jeg har posene utenpå ullsokkene og bytter heller sokker gjennom dagen om nødvendig. Våte ullsokker tørker langt raskere enn våte skisko. Jeg har brukt både vanlige handleposer og mindre poser fra vinmonopolet. Begge fungerer greit og holder en del dager ved forsiktig bruk. Poser i sterke farger kan farge av og gi sokkene et interessant mønster.

 

Gisle

I mange år var jeg instruktør for et vinterkurs i det lokale hjelpekorpset. Da byttet vi ut snøhule med telt. 2 - 3 døgn i telt i februar måned kan gi hvilket som helst vær, og det fikk vi også.

Skoene ble alltid tatt med i soveposen. De ble lagt i fotenden av soveposen og det fungerte helt greit. Vi gjorde aldri som "byassene" i 71 grader nord og krøp i soveposen med alle klærne på. Vi tok av dagens klær og tok på et sett med ullklær. De brukte ullklærme ble lagt underst i soveposen som isolasjon mot liggeunderlaget og så ble de fuktige og våte klærne lagt over kroppen inne i soveposen. 

Kanskje en litt komplisert løsning, men det fungerte bra. Det blir vanligvis ikke så veldig mye søvn uansett på slike turer.

Jeg glemte en gang en våt fjellanorakk på utsiden av soveposen. I løpet av natten sank temperaturen fra 0 grader til ca. -7. Anorakken var selvfølgelig stivfråssen neste morgen, men ble formet til en sylinder og tredd på kroppen ovenfra og ned. Den var ganske vindtett så lenge temperaturen holdt seg godt under nullpunktet. 

 

Plastposer på beina bruker jeg stort sett bare når jeg har vert under i en bekk eller ei myr. Da tar jeg på tørre sokker, trekker en "brødpose" utenpå sokkene, taper den rundt ankelen / leggen og så er jeg tørr i noen timer til.

 

Våte sko kan tørkes på flere måter. Et gammelt triks er å sette et t-lys i skoen, men dette funker best med høye jaktstøvler. Ellers kan du bruke en flaske med varmt vann eller en liten håndvarmer. Jeg har flere av den typen som fyres med en kullstav. http://www.nordiskfritid.no/products/handvarmer

De kan være litt trege å få fyr på, men når de først virker så varmer de ganske bra. Jeg har også brukt denne typen i soveposen når det har vert ekstra kalt. En slik liten varmer på magen og varmen sprer seg rundt om i kroppen.

 

Jeg fyrer aldri primus inne i teltet, men hvis du klarer å lage en god kuldegrop i forteltet så kan du sette primusen i bunnen av gropa, legge kvister eller skistaver over og legge våte plagg på disse kvistene. Da tørker de ganske raskt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er det som har plass til digre sko og masse klær i soveposen? Ikke jeg i alle fall.. Men skal klærne nedi posen, så er det vel bedre å ha dem på enn å la dem ligge å ta opp plass i posen?

Jeg har aldri hatt plassproblemer i soveposen, men så sliter jeg ikke med verken "airbag" eller "bilringer" rundt magen.

Det er ikke bedre å ha klærne på for da bruker du for mye av kroppsvarmen til å tørke klær med. Ligger de over deg så brukes bare overskuddsvarmen til tørking.

Dette har jeg prøvd ut og jeg vet at det funker.

Men du står selvfølgelig helt fritt til å gjøre hva du vil. Jeg har et system som funker for meg og er fornøyd med det.

 

Da jeg var infanterist i militæret brukte jeg samme prinsippet når det var muligheter til det, men hvis vi måtte ha klærne på i teltet p.g.a. beredskapsgraden, så brukte jeg perioden med fyringsvakt til å smelte snø til å vaske beina. Ståldelen av hjelmen ble vaskefat og så vasket jeg sokkene i samme slengen.

Våte sokker ble lagt over skuldrene under feltjakken og så tørket de i løpet av dagen.

Jeg var tre måneder, jan. feb. mars, på Evje, og de 7 siste månedene var jeg på GSV utenfor Kirkenes, derav noen måneder helt syd i Passvik like ved treriksrøysa Norge, Finland, Russland.

Jeg fikk vinter så det holdt, men var aldri kald på beina. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker også det som funker for meg. Med 85 kg fordelt på 199 cm ligger BMI-en nærmere under- enn overvekt så jeg kjenner heller ikke til de problemene, men har man 15 cm til gode i fotenden av posen så skjønner jeg at de kan brukes til noe. Vinterposen er såpass trang at det å få dem til å ligge oppå meg når jeg snur meg x antall ganger om natta blir umulig. Løse plagg ville ende som en krøll et eller annet sted.. Mulig Forsvarets poser er romsligere? Jeg har aldri vært i militæret, så de posene kjenner jeg ikke. Har for så vidt heller ikke ligget i telt med fyringsvakt.

Hvordan kan du si at løse klær bare tar overskuddsvarme? Alt som skal tørkes inni posen henter varmen fra den eneste varmekilden som er oppi der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har erfaring med disse posene som man knekker etellerannet oppi som utløser en kjemisk reaksjon som skaper varme? Virker jo genialt da man kan koke dem opp for å bruke de på ny, men er usikker på om de er varme nok. De veier nok en del også, men på vinterturer veier jo ting litt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan kan du si at løse klær bare tar overskuddsvarme? Alt som skal tørkes inni posen henter varmen fra den eneste varmekilden som er oppi der.

Hvis du ligger med tørre ullklær så holder kroppen varmen, men hvis du har våte klær på kroppen så blir du kald.

En varm kropp avgir overskuddsvarme som kan tørke fuktige klær bedre enn en kald kropp. Ligger du med våte klær inn mot kroppen så får du ikke opp kroppsvarmen før klærne er tørre. 

Vinterstid pleier jeg å bruke en lakenpose inne i soveposen og legger du fuktige klær mellom lakenposen og soveposen så klarer du fint å snu deg uten at det blir for mye ugreie.

Hvis du ikke har ligget i et syvduks knappetelt med primusfyring i 20 til 30 kalde så har du virkelig gått glipp av noe.

Vi hadde de gamle soveposene som bestod av et innertrekk + en pose som var isolert med kapok ( https://snl.no/kapok ) og så et yttertrekk. Posen var kneppet sammen. Ingen glidelås.

Disse posene var varme og tunge og hvis de kom bort i primusen og tok fyr så var de nesten umulig å slukke. Vi måtte tråkke dem skikkelig ned i snøen før glørne i isolasjonen sluknet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Vi hadde de gamle soveposene som bestod av et innertrekk + en pose som var isolert med kapok ( https://snl.no/kapok ) og så et yttertrekk. Posen var kneppet sammen. Ingen glidelås.

Disse posene var varme og tunge

 

Dei posane var definitivt ikkje eigna for oss som var lenger enn gjennomsnittet. Posen rakk meg til oppunder armane, og ettersom det ikkje var plass til å vera påkledt i posen, og eg var avhengig av å ha klede på overkroppen, var den einaste måten eg kunne få ordentleg søvn å ligge utanfor soveposen. Eg bad om å sleppe å bera med meg soveposen på øving, men dette vart naturlegvis ikkje godtatt. Derfor måtte eg bera med meg desse kiloane til ingen nytte. Det var mykje dårleg utstyr i militæret, men soveposane var kanskje av det aller dårlegaste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ligger med tørre ullklær så holder kroppen varmen, men hvis du har våte klær på kroppen så blir du kald.

En varm kropp avgir overskuddsvarme som kan tørke fuktige klær bedre enn en kald kropp. Ligger du med våte klær inn mot kroppen så får du ikke opp kroppsvarmen før klærne er tørre. 

Vinterstid pleier jeg å bruke en lakenpose inne i soveposen og legger du fuktige klær mellom lakenposen og soveposen så klarer du fint å snu deg uten at det blir for mye ugreie.

Hvis du ikke har ligget i et syvduks knappetelt med primusfyring i 20 til 30 kalde så har du virkelig gått glipp av noe.

Vi hadde de gamle soveposene som bestod av et innertrekk + en pose som var isolert med kapok ( https://snl.no/kapok ) og så et yttertrekk. Posen var kneppet sammen. Ingen glidelås.

Disse posene var varme og tunge og hvis de kom bort i primusen og tok fyr så var de nesten umulig å slukke. Vi måtte tråkke dem skikkelig ned i snøen før glørne i isolasjonen sluknet.

Mitt poeng mht tørkingen var bare at den eneste varmeklilden for de løse klærne også er kroppen din. Altså må varmen komme fra nedkjøling av deg. Å skifte til tørt undertøy innerst kan man gjøre selv om man skulle ta på seg annet utenpå.

Nå pleier jeg ikke å gjøre dette, jeg pleier å tørke under taket, men om jeg skulle hatt klærne i posen så ville de vært på.

Vel, nok om det. Som du sa, vi gjør alle det som funker for oss.

Visst har jeg gått glipp av mye ved ikke å være i militæret, men den gang man var ung og sint en gang på syttitallet så var det kulere å nekte. Har angret på det mange ganger, men etter tjeneste både som sivilarbeider og i sivilforsvaret synes jeg at jeg hadde gjort nok for fedrelandet. Fikk knappet nok teltduker i Sivilforsvaret til å skjønne at dette ikke er noe å ha med på tur.. Men visst kan det være koselig inni der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

   

Dei posane var definitivt ikkje eigna for oss som var lenger enn gjennomsnittet. Posen rakk meg til oppunder armane, og ettersom det ikkje var plass til å vera påkledt i posen, og eg var avhengig av å ha klede på overkroppen, var den einaste måten eg kunne få ordentleg søvn å ligge utanfor soveposen. Eg bad om å sleppe å bera med meg soveposen på øving, men dette vart naturlegvis ikkje godtatt. Derfor måtte eg bera med meg desse kiloane til ingen nytte. Det var mykje dårleg utstyr i militæret, men soveposane var kanskje av det aller dårlegaste.

Ja "ingen er så små at de ikke må bøye seg og ingen er så lange at de ikke må tøye seg" heter det i et gammelt ordtak. 

Jeg var, i følge vernepliktsboka, 172 cm og fikk godt plass i de gamle soveposene, men det var et problem når vi var på utmarsj. Der de andre gikk et skritt måtte jeg gå ca. 1.5 skritt. Så du forstår at det ikke alltid var like lett å holde takten. 

Jeg, med mine 65 - 70 kg, måtte også bære samme vekt på ryggen som de som bestod av 80 - 100 kg. muskler.

Men selv om jeg var vestlending så var jeg bedre enn mange østlendinger å gå på ski, og jeg hadde langt over gjennomsnittet med natur- og friluftskunnskap.

Så da forstår du sikkert hvorfor jeg satte infanteriet høyt på ønskelista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.