media The Dangerous Side of Survival TV

[+zimwalker]

Deler en link. Tankevekkende om en tv-industri som vil ha mer og mer drama fremfor kjedelige realiteter i sine "reality" serier.

 

The Dangerous Side of Survival TV

ct 29, 2014 04:50 PM ET:

by David Peisner

http://www.tvguide.com/News/Survival-TV-Special-Report-1088519.aspx

[Dalegudbrand]

Er ikke så bekymret for at fordreid kunnskap skal bli formidlet, jeg tror ikke det er så mange som lærer seg mestring av villmarken gjennom disse programmene uansett, men det verste med disse er den åpenbare manusstyrte og situasjonskreerte oppbygningen av episodene; man har på følelsen at selskapene har investert mye penger i et konsept, men finner ofte ut etter de første episodene at det ikke fungerer, karakterene og miljøet de inngår i er ikke nok. Derfor spriter man det opp med åpenbart kreerte hendelser, kryssklipping, dramatiseringssekvenser o.l. Nå har jeg sluttet å se på disse programmene, men husker en episode av "Ødemarkens menn"(?) hvor bikkja til den ene angivelig ble borte mens de var ute og gikk i skogen, dramatisk musikk slo inn, det ble klippet kjapt mellom flere kameraer, alt mens fortellerstemmen fantaserte om hva som kunne ha skjedd. Dette pågikk en halv episode før bikkja kom slentrende frem fra bak et tre, og i realiteten hadde selve hendelsen antakelig vart i bare et par minutter. En annen gang hadde vedkommende fylt for lite drivstoff på scooteren og måtte gå noen minutter tilbake til hjemmet, og fortellerstemmen kunne meddele at faren for å fryse i hjel var overhengende, noe som ikke virket særlig sannsynlig all den tid han var omringet av et tv-team.  

[Ole F]

Den dramatiseringa du snakker om der er den som gjør at jeg ikke gidder å se på sånne serier. Det er den samme suppa om igjen og om igjen i overlevelses showene. De hederlige unntakene for meg er Ray Mears og Les Stroud(Survivorman).

 

 

Er ikke så bekymret for at fordreid kunnskap skal bli formidlet, jeg tror ikke det er så mange som lærer seg mestring av villmarken gjennom disse programmene uansett,

 

Jeg tror at antallet som ser slike serier er veldig høyt i forhold til de som mestrer villmarken etter egen erfaring. Når ulykken først er ute er det synd på sofagrisen som kun har f.eks Dual Survival i "verktøykassa".

[afe]

Det viktigaste for å overleva, er etter mitt syn å unngå å koma opp i kritiske situasjonar. Då vert ikkje slike program særleg imponerande. For meg illustrerer slike program bare idioti, og ikkje overlevelseskunst. Skal eg kaste bort tid på å sjå TV, skal eg sjå meir interessante program, og då vert det program som ikkje har nokon som helst relevans til dette forumet.

[+Grimner]

"You're dealing with people who have no experience in my profession who are making a show on survival skills," Lundin says. "They asked me many, many times to do stupid s--t that I refused to do. 'Fall into cold water so you can get hypothermic.' 'Scale that cliff.' 'Can you climb that coconut tree?' I try not to put out dangerous s--t that's going to be replicated by someone to their detriment. They hated me for it."

 

 

Tror denne Lundin og @afe er ganske enige om en ting eller tre.

 

Har aldri sett noe av disse greiene, men om noen med kamera skulle fulgt meg på tur, så ville det blitt dørgende kjedelig. Skjønt, det finnes visst et publikum som ser på en haug med stein som kanskje faller ned, så kanskje det er håp for "Grim Survivor".

[+zimwalker]

Har aldri sett noe av disse greiene, men om noen med kamera skulle fulgt meg på tur, så ville det blitt dørgende kjedelig.

 

 

 

"The first series to gain traction was Survivorman, which debuted on Discovery in 2004 and is still in production today. The show features Les Stroud, a Canadian survival expert, filming himself, alone with no crew, for a week in various wilderness locales. Survivorman feels more meditative than many of the shows in its wake, but its realism earned Stroud a steady following. Early on, though, Discovery hoped to make the show appear more dangerous. "I was pressured for over a year by one high-up executive who wanted me to cheat Survivorman," says Stroud. "I just told them no every single time. I'd ruin the show if I did that"

 

I det jeg har sett av Les Stroud sin seire vil jeg nok si at han hadde tendens til å dramatisere han også, gjennom kryssklipping, musikk og tale. Understreket ofte alt man kunne dø av hvor enn han befant seg, om jeg ikke husker feil. Du får si fra når "Grim Survivor" får sendetid.

[+zimwalker]

For meg illustrerer slike program bare idioti, og ikkje overlevelseskunst. Skal eg kaste bort tid på å sjå TV, skal eg sjå meir interessante program, og då vert det program som ikkje har nokon som helst relevans til dette forumet.

 

Så en episode av Dual Survial der Cody Lundin brøt ut i latterkrampe da partneren hans   (en av flere i løpet av serien) med millitær-elite-styrke-bakgrunn fikk det for seg at han skulle drepe en klapperslange - for å spise den - uten at de på noen måte da var i ferd med "å sulte ihjel". Det Lundin fikk latterkick av av var åpenbart for noen og enhver (minus produsentene); det idiotiske i at man i en slik "survival-situasjon" (som de skulle forestille seerne at de var i) ville utsetter seg for slik risiko (slangebitt) når målet jo burde være å minimere all risiko.

[Skee]

Ray Mears var bra. Rolig, nøktern, gjennomgang av faktiske situasjoner, hva som skjedde og hva som burde vært gjort. Kanskje lite relevant for meg (Amazonas og ørken etc) men definitivt intressant. Les Stroud er vel verdens mest miserable mann, husker en episode hvor han satt på ei strand i Alaska (?) i ei uke, i tåke og regn, og alt han fant å spise var en inntørket laks laks som lå i fjæra. Veldig realistisk, men ble litt mye syting og klaging over hvor jævlig alt var og hvor sulten han var.

[Dalegudbrand]

Ett konsept som appellerte til meg var en britisk serie hvor to fiskeentusiaster ble satt i land på isolerte og avgrensede områder ulike steder på de Britiske øyer. Her hadde de med seg kun det mest basale, i tillegg til fiskeutstyr og videokamera. All filming ble foretatt av de to, og ideen var at de skulle greie seg på det de selv kunne fremskaffe fra naturen, noe som ofte viste seg å være vanskelig med dertil påfølgende fysisk og psykisk utmattelse. Eneste minus var at det var lagt inn et konkurranseelement med hvem som tok flest fisk.