Populært innlegg REs Skrevet 9. november 2014 Populært innlegg Skrevet 9. november 2014 Vel hjemme igjen fra en litt "heisen" tur som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde beregnet å dra hjemmefra freda morgen og gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn. så videre fra Sandvatn til Blåfjellenden på lørdag og tilbake til Hunnedalen på søndag. Men det var jo fredag så alt kan skje. Det begynte med at svigers trengte hjelp med transport til et eller annet arrangement på bydelshuset og så gikk det en time der. Så oppdaget jeg at jeg trengte ny forsyning med gass til den lille gassbrenneren som alltid følger med kaffekjelen. Den veier ikke stort og kan være fin å ha til å koke en kopp varm drikke underveis. Så gikk det en halvtime der også og til slutt en snartur innom butikken etter litt proviant og så var jeg i gang ca. to timer forsinket. Klokka var vel ca. to på dagen da jeg parkerte i Hunnedalen og etter en liten prat med en rypejeger på vei hjem så var jeg i gang. Det blåste ganske kraftig men ikke verre enn at det gikk fint å gå. Der stien til Blåfjellenden og stien til Sandvatn møtes ble jeg innhentet av en bonde som skulle inn til Blåfjellenden. Han skulle se om det var igjen noen sauer, men jeg forstod snart at det nok bare var et påskudd til å få en en tur til fjells. Så var jeg alene på vei mot Sandvatn. Allerede nordvest for Øyervann begynte problemene. Det blåste sikkert en sterk kuling og flere ganger tok vinden tak i sekken min og sendte meg sidelengs bortover berget. Så kom tåka, som sluppet ut av en sekk. jeg mistet stien et par ganger men kom meg tilbake på rett kurs igjen etter å ha sjekket kartet noen ganger. Så begynte det å mørkne. Jeg gikk på det jeg orket men det ble vanskeligere og vanskeligere å følge stien. Blankskurt berg hvor nesten alle steinene ser ut som varder og ingen sikre punkter å orientere etter. Etter å ha gått så lenge som mulig uten lys, var det ingen bønn. Lykta måtte frem og jeg gikk fra varde til varde. Etter enda en stund var det så mørkt og så mye tåke at lykten min bare laget en tynn hvit stripe inn i tåkeheimen og noenlunde samtidig var det slutt på vardene. Nå var jeg fanget i "nacht und nebel". Jeg gikk i sirkel rundt varden, lenger og lenger ut uten å finne nye varder eller merke. Til slutt tenkte jeg at jeg bare fikk ta en kompasskurs og forsøke å gå i en så rett linje som mulig helt til jeg traff på et sikkert punkt som jeg kunne bruke til å ta ut en ny kurs. Jeg følte nesten at jeg gikk i blinde oppe på Stutaheia, men plutselig begynte det å gå nedover. Det var glatt og isete mange steder og jeg klarte ikke å holde særlig høyt tempo. Plutselig skled jeg på noe is og falt ned på et flatt parti på berget. Dette var også islagt og jeg rutsjet utfor kanten og landet delvis på beina og på sekken ca. 3 - 4 m. lenger nede. Det gikk bra, men det satte en liten støkk i meg siden jeg nå ikke var sikker på hvor jeg var og dette bratte urete terrenget som forsvant ned i et dypt sort gjel stemte ikke med kartet. På den ene siden var det et sort hull nedover og på den andre siden en loddrett fjellvegg oppover. Ja, jeg innrømmer det. Jeg skulle tatt med meg min fine og nesten ubrukte GPS, men den lå altså hjemme. Under slike forhold kom jeg til at videre forsøk på å finne frem var forbundet med alt for stor risiko og jeg bestemte meg for å prøve å finne ly et sted hvor jeg kunne lage litt varm mat og muligens overnatte. På et blankskurt berg med massevis av enkle steiner spredd utover er det ikke lett å finne ly, og nå regnet det i tillegg, men nede i den kløfta som jeg stod i var det en stor avlang snøfonn som hadde ligget over hele sommeren. Den hadde form nesten som en en ca. ti meter lang kajakk og var ca. to meter høy. I den nedre enden hadde vind og vær tert på fonna slik at den nesten hadde form som en bølge rett før den bryter. En slik bølge som det er så populært for surfere å surfr inn i, og helt nederst var det hull rett gjennom. Jeg krøp inn under dette halvtaket og der satt jeg ganske godt i ly for vinden og så var det faktisk litt tak over. Jeg var trett, våt og sulten og hentet opp en brødskive fra sekken. Den ble for tørr. Her måtte primusen frem. Jeg kunne høre at det rant vann nede mellom steinene, men overflaten var frosset med is som jeg ikke klarte å knuse så da ble det å samle sammen noe snø og putte i kjelen. Jeg kokte en pose fruktsuppe som gikk ned på høykant og så var det bare å begynne å forberede natten. Jeg hadde en alt for tynn sovepose og en vindsekk, men etter å ha kledd på meg alle klærne i sekken og skiftet sokker så krøp jeg ned i soveposen og snørte sammen alt som gikk å snøre sammen. Det var ikke særlig behagelig å ligge på steinene uten liggeunderlag, men jeg frøs i hvert fall ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg sov den natten, men det var nok ikke mye. Jeg følte at jeg stort sett var våken og lå og vred meg i et forsøk på å finne en litt behagelig stilling, men det var visst umulig. Da jeg våknet i syv tiden lørdag morgen hadde det kommet to til tre cm. våt nysnø som dekket både sekken og kokeutstyret. Men jeg fikk børstet bort snøen, laget en kopp varm kakao og spist et par brødskiver før jeg begynte å klatre opp steinura i et forsøk på å komme opp på fjellet for å få et overblikk. Jeg bestemte meg for å gå rett østover for da mente jeg at jeg måtte treffe på Øyervann før eller siden og så kunne jeg bruke kartet og kompasset for å finne veien videre, men etter å ha gått mindre enn et kvarter så oppdaget jeg den første varden med en rød T på. Da var jeg ikke så langt ute av kurs like vel. Jeg hadde bare gått litt for langt mot nord. En time senere sank jeg ned på en stol inne på hytta som heter Sannvatn og opp fra sekken kom en iskald boks med bayerøl fra Aass. Den kommer jeg nok til å huske en stund. Alt jeg hadde av klær og annet utstyr var gjennomvått så jeg brukte resten av dagen til å tørke dette og spise opp de to middagene jeg hadde med. De siste gjestene forlot hytta og etter noen timer begynte det å komme nye gjester. Kjentfolk fra fjellturkomiteen i STF som hadde gått inn fra Lortabu. Jeg ble tilbudt skyss neste dag fra Lortabu og ned til Hunnedalen hvor jeg hadde bilen min, ca. en mil med asfaltvei, og det var det lett å si ja takk til. Det ble en koselig kveld på hytta og det så ikke ut som at noen hadde tenkt å bære med seg noe av alle drikkevarene hjem igjen. (De var nok for tunge til det.). Søndag formiddag gikk jeg derfor heller 2.5 timer ned til Lortabu enn 4 - 5 timer tilbake over fjellet ned til Hunnedalen. Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. P.s. Hørte at det hadde vert leteaksjon etter en dame mellom Øygardstøl og Kjerag. Hun hadde visst også tilbrakt natten i ly av en gammel snøfonn. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Varfast-kvinne-22-funnet-i-god-behold-3556369.html 16 Siter
REJOHN Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. Din rapport bør legges ut i en egen tråd. Både fordi det var spennede lesing, og fordi den kan tjene til å overføre nyttig erfaring til nye og gamle turgåere. Jeg ville aldri ha klart meg så godt en kald natt ute. Jeg bærer ikke på så mye utstyr, og bør muligens ta lærdom av din opplevelse. Skikkelig spennede lesing, spesielt siden det gikk godt. Jeg antar at det var mellom Øyarvannet og toppen av Stutaheia du kom ut av stien. Det er et stykke der som omtrent bare er svaberg og stein. ikke lett å finne fram i mørket, selv med lykt. Jeg har noen ganger nevnt for folk som vil ta turen fra Høgaleitet til Sandvatn, at den turen både er lengre og tyngre enn det som fremkommer på STF sine sider. For noen går det både 5 og 6 timer - i dagslys og på godt føre. 1 Siter
tremon Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Å fanden, nå gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Utsatte min fjelltur i ryfylkeheiene fra fredag til lørdag pga småsyk unge... Godt at du holdt roen og troen. Regner med at erfaringen bidro til det! Har blitt enda sikrere denne helgen på at det er rett av meg å alltid ha med foret fjellduk når jeg virrer rundt på egenhånd. 2 Siter
Kjell Iver Skrevet 9. november 2014 Pålogget Skrevet 9. november 2014 Kjempespennende lesing - og bra du delte denne historien. Vinterfjellet er ikke til å spøke med! Hun dama som var i samme uværet har delt sin historie her. @REJOHN - fulgte din oppfordring og skilte den ut som en egen tråd. 1 Siter
Rypegalge Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Flott skrevet. Dette er en turrapport jeg føler at man kan lære mye av. Den viser hvor viktig det e å ha med seg nok utstyr til å klare seg en natt ute dersom ting skjærer seg. I hvert fall på visse årstider. Denne historien burde nesten stått i hakkespett boken:) 2 Siter
tronn Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Godt at du klarte deg gjennom natten. Var skikkelig tjukk tåke her på Østlandet også. Noen slet med å finne tilbake til køya si på treffet i går. Men det viser at man bør ha en eller annen form for sikkerhetsnett på tur. En fjellduk og sovepose er gull verdt. Jeg har nesten alltid en slikt liggeunderlag med meg: http://www.xxl.no/villmark/soveposer-og-underlag/liggeunderlag/phoxx-sleeping-mat-liggunderlag/p/1090393_1_style Det er klippet i to. en 2/3 og 1/3. Har stort sett bare med meg 2/3 delen, og det veier ikke stort, er fint som sitteunderlag(brettes), og kan gjøre det litt mer behagelig og varmere om du måtte finne på å ligge på det. Siter
Erik Haaland Skrevet 9. november 2014 Skrevet 9. november 2014 Takk for at du deler og at det gikk bra til slutt. Siter
REs Skrevet 10. november 2014 Forfatter Skrevet 10. november 2014 Jeg har over 20 år med aktivt medlemskap i Sandnes Røde Kors Hjelpekorps hvor jeg blant annet også har vert instruktør på en del vinterkurs med flere overnattinger ute. Jeg har sovet ute under mange forskjellige forhold, men da har det alltid vert planlagt, og det er noe helt annet enn når du plutselig ikke har noe valg. Når jeg er ute og går alene har jeg alltid med nok utstyr til å klare minst en natt ute. Da er det ikke snakk om komfort, men å overleve. Før denne turen vurderte jeg å ta med min Hilleberg akto, men det ble en vindsekk i stedet. Dette var bra siden det ikke hadde vert mulig å sette opp telt der jeg var. Pluggene som følger med dette teltet sitter dårlig på fjell. Men jeg kunne med fordel hatt en varmere sovepose. Jeg frøs ikke, men jeg var ikke varm heller. Det var synd at jeg verken hadde med telefon eller kamera, for den snøfonna jeg fant hadde en fantastisk form. Det var også et lykketreff at jeg havnet her for oppe på snaufjellet var det ikke ly å finne noe sted. Jeg antar at det var mellom Øyarvannet og toppen av Stutaheia du kom ut av stien. Det er et stykke der som omtrent bare er svaberg og stein. ikke lett å finne fram i mørket, selv med lykt. Jeg har noen ganger nevnt for folk som vil ta turen fra Høgaleitet til Sandvatn, at den turen både er lengre og tyngre enn det som fremkommer på STF sine sider. For noen går det både 5 og 6 timer - i dagslys og på godt føre. Ja det var her at det gikk galt. I ettertid har jeg funnet ut at jeg overnattet her: Kart, Øvre Sirdal, 1312 I, kartref. 634360 Den første varden jeg så neste morgen står på eller ved høyde 1078. 2 Siter
REJOHN Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Ja det var her at det gikk galt. I ettertid har jeg funnet ut at jeg overnattet her: Kart, Øvre Sirdal, 1312 I, kartref. 634360 Den første varden jeg så neste morgen står på eller ved høyde 1078. Helt på toppen altså. Jeg tror det var bra du satt stille. Det er skikkelig bratt ned mot Svartevatn. 2 Siter
Oddbjørn Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Viktig å være forberedt på fjellet ja. Vindsekken bør vel alltid være med uansett hvor kort turen er. Har aldri gått den stien der selv, men har sett fra stikrysset at den ikke ser særlig godt tråkket ut. Er vel ganske mye mindre trått enn de andre stiene i området så fort gjort å gå feil. Må forøvrig innrømme at jeg fortsatt har til gode og gå tilbake fra Blåfjellenden uten å gå feil også (er vel lagt om en rute hvor den gamle stien går til høyre og den nye til venstre (der med plankene), hvor intuisjonen min alltid leder meg til høyre). Siter
REJOHN Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Må forøvrig innrømme at jeg fortsatt har til gode og gå tilbake fra Blåfjellenden uten å gå feil også (er vel lagt om en rute hvor den gamle stien går til høyre og den nye til venstre (der med plankene), hvor intuisjonen min alltid leder meg til høyre). Jeg antar at du mener oppe ved brinken, rett før bakken ned begynner. Du går egentlig ikke "feil" det er en gammel sti som fortsatt er grei og bruke. Rundt myra i stede for over... Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at stien egentlig burde gå der. Siter
+ost Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Godt at det gikk bra, og veldig flott for oss andre her inne at du deler denne historien @REs. Det er mye læring i slike hendelser. Du skriver at du alltid har med deg sikkerhetsutstyr i fjellet, gjelder dette om sommeren også? Hvis du eksempelvis skulle gått samme turen en helg på sommeren hvor det var skyfri himmel ved start av turen og værvarselet melder knallfint vært flere dager fremover. Siter
Dag G - Evje Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Tøff tur det REs. Men med din erfaring og rolig opptreden gikk det nå så bra som det kunne. Men beste hjelpemiddel er nå tross alt gps'n. Den er i minimumsutstyret alltid etter et par lignende opplevelser. 1 Siter
REs Skrevet 10. november 2014 Forfatter Skrevet 10. november 2014 Godt at det gikk bra, og veldig flott for oss andre her inne at du deler denne historien @REs. Det er mye læring i slike hendelser. Du skriver at du alltid har med deg sikkerhetsutstyr i fjellet, gjelder dette om sommeren også? Hvis du eksempelvis skulle gått samme turen en helg på sommeren hvor det var skyfri himmel ved start av turen og værvarselet melder knallfint vært flere dager fremover. Ja, samme utstyr om sommeren, men som regel litt mindre varme klær. En sommernatt på høyfjellet med f.eks. brukket ankel kan være kald nok hvis ikke utstyret er i orden. For en del år siden stod daværende formann i Stavanger Turistforening frem i et intervju på tv og nærmest gjorde narr av folk som gikk på fjellet med stor sekk. "Du har jo alt du trenger på hyttene". Men dessverre er det ikke alltid at du når frem til en hytte og kan nyte godt av alt som er der. Da angrer du ikke på at sekken kanskje var litt større enn nødvendig. 2 Siter
Oddbjørn Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Jeg antar at du mener oppe ved brinken, rett før bakken ned begynner. Du går egentlig ikke "feil" det er en gammel sti som fortsatt er grei og bruke. Rundt myra i stede for over... Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at stien egentlig burde gå der. Ja, vi tenker nok på samme sted ja. Stien forsvinner litt etterhvert der, så jeg har endt opp med å gå rett over myra tilbake på hovedstien igjen... 1 Siter
Oddbjørn Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Ja, samme utstyr om sommeren, men som regel litt mindre varme klær. En sommernatt på høyfjellet med f.eks. brukket ankel kan være kald nok hvis ikke utstyret er i orden. Ultraløp over fjellet har som regel minimumskrav til sikkerhetsutstyr. For f.eks Salomon Xreid skal følgende være i sekken: Ullundertøy over og under Vind og vanntett jakke Vind og vanntett bukse Vindtett lue og hansker Vindsekk eller varmeteppe (emergency blanket) Gravlykt og fyrstikker Hodelykt GPS med ekstra batterier Kompass Mobiltelefon fulladet Førstehjelpskit Dette er et løp som arrangeres i juli. Lista er nok et fint minimum for hytte til hytteturer sommerstid i fjellet også. Er vel nokså likt det jeg selv pleier ha med, men gravlykt har jeg ikke i sekken. Siter
Lompa Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Gravlykta er fin å ha. Jeg har også alltid med et sitteunderlag. Det er ikke store greiene, men mye mer enn ingen ting når man må finne et sted å overnatte. Bra det gikk godt! Som Dag G skriver, så er det viktigste å beholde roen og tenke klart. Kommer panikken så er sjansene mye større for å ta feil avgjørelser. Siter
REs Skrevet 10. november 2014 Forfatter Skrevet 10. november 2014 @Oddbjørn. Men hvis du deltar i et organisert arrangement så er jo muligheten for å bli savnet i løpet av kort tid mye større enn om du er ute på en 2 - 4 dagers tur alene. I dette området som jeg var kan du bare glemme mobilen. Jeg har hørt at du kan være heldig å få kontakt med Hilleknut som ligger like nord øst for Fidjeland i Sirdal kommune, men da skal du være heldig og helst ha fri sikt. Siter
Oddbjørn Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 @Oddbjørn. Men hvis du deltar i et organisert arrangement så er jo muligheten for å bli savnet i løpet av kort tid mye større enn om du er ute på en 2 - 4 dagers tur alene. I dette området som jeg var kan du bare glemme mobilen. Jeg har hørt at du kan være heldig å få kontakt med Hilleknut som ligger like nord øst for Fidjeland i Sirdal kommune, men da skal du være heldig og helst ha fri sikt. Stemmer jo det, men når mange går på fjellet uten dette engang i sekken så bør en kanskje tenke seg litt om. Mobilen er vel viktigst dersom en må hjelpe andre i nød. Selv om det ikke er dekning der en er så kan en ofte finne dekning i løpet av en liten tur til nærmeste topp. Selv har jeg alltid spotten også med i sekken, men har heldigvis sluppet å bruke den til nå. Har alltid med meg en fleecejakke i tillegg til det minimum som står der også. Sommerstid hadde en vel overlevd en natt i en ulltrøye og jakke om en kryper ned i vindsekken, men det kunne blitt litt vel kjølig. Siter
REs Skrevet 10. november 2014 Forfatter Skrevet 10. november 2014 Fleece er ok så lenge det er tørt, men i mitt tilfelle så hadde jeg på meg en helsetrøye av ull pluss en tynn ulltrøye,en Aclima ulltrøye med hette og så til slutt en islandsgenser av ull. Alt var kliss vått når jeg endelig kom meg i hus. Siter
Tiur3 Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 REs. Bra at det gikk godt, til tross for utfordringer. Er ikke kjent i vestlandsfjella. Men jeg hadde nok ikke gått i slikt terreng - i mørket, hvis jeg ikke måtte gjøre det. Og etter at jeg anskaffet GPS, er den alltid med. Var det ikke du som laget en egen tråd, om hva folk brukte sine GPSer til? Dette var et klasisk eksemplel på, når GPS kommer til sin rett. Bra at du delte historien med oss, både for de med erfaring og kanskje spessielt de med lite erfaring. Siter
REs Skrevet 10. november 2014 Forfatter Skrevet 10. november 2014 Var det ikke du som laget en egen tråd, om hva folk brukte sine GPSer til? Dette var et klasisk eksemplel på, når GPS kommer til sin rett. Hvem, jeg? Jo det var visst jeg som startet den tråden. Og jeg måtte innrømme overfor meg selv da jeg satt der at det sikkert ikke hadde vert så dumt å ta den med likevel. Den kommer nok til å bli mer brukt etter dette. Kona kom hjem fra jobben i dag og der hadde de diskutert dama som det ble lett etter ved Kjerag. Hun hadde fortalt om meg og selvfølgelig hadde hun forslag til julepresang. "Finnes det ikke en sånn dings som kommuniserer med satellitter og som viser hvor du er til en hver tid?" - jo det gjør visst det. "Det kunne du ønske deg til jul." - Ok, men bare husk at du ikke kjøper slike ting til meg uten å konferere med meg først. Det er greit å få noe som kan brukes og ikke bare noe som en selger er glad for å bli kvitt. Så nå får vi se, men GPSen må nok ut av esken og i god tid før jul. 5 Siter
Kåbbåi-kåre Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Har brukt iphone og norgeskart-appen noen ganger for å finne ut hvor jeg er. Funker det også. Siter
tronn Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Har selv vært en aldri så liten GPS-nekter lenge, men når man går hytte til hytte, så er den unektelig fin å ha når tåka kommer og fanger deg ute i intet. Blir nok kjøpt inn etter hvert, men jeg skulle hatt en som fokuserte på koordinater og batteritid. Kart og kompass blir alltid med uansett! Siter
Blackbrrd Skrevet 10. november 2014 Skrevet 10. november 2014 Har brukt iphone og norgeskart-appen noen ganger for å finne ut hvor jeg er. Funker det også. bruker det samme på android-telefonen min. Med forhåndsnedlastet kart og telefonen i flight mode så bruker det så å si ikke strøm, kun når du skal finne posisjon osv. Det som er viktig er å ha GPS-en som et ekstra sikkerhetsnett. Hvis man bruker den til å erstatte kart, så burde man helst være to med GPS. Ikke akkurat vanskelig å få til når alle smarttelefoner er GPS også. Smart å ha med sovepose/vindsekk. Har vurdert å ha med en bitteliten nødpakke på skogsturene mine som gjerne blir alene. Er ikke langt fra folk, men kan nok bli bra kaldt å sitte og vente på hjelp pga ødelagt kne/ben/ankel. Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.