Er hund en sosial krykke?

[Elisabeth-81]

Elisabeth-81.. Det er sant som du sier. Men akkurat i det tilfellet jeg nevnte kunne det gå opp til 14 dager mellom hver gang den så bilen og tiden på dagen kunne variere mye. På lang avstand og gjennom en husvegg vil neppe annet enn hjulstøyen kunne høres. Og denne tror jeg det er vanskelig selv for en hund skille fra tusenvis av andre. Bilen var nesten ny og hadde ingen ulyder. Ellers vet jeg at man har gort tester som påviser at hunder kan fornemme mennesker gjennom luft og lydtette vegger. Nesten som en nabo jeg hadde for noen år siden. Om jeg snek meg innpå ham bakfra gikk det ikke mange sekundene før han snudde seg. Han merket med en gang at noen så på ham sa han

 

Hmm...dette burde noen forske på      Foreldrene mine kommer ikke akkurat ofte på besøk så jeg syns også det er rart at han skulle kunne kjenne igjen lyden av bilen. En ting er jo lukt. Hunder kan gå dager gamle spor om de er trent til det. En jeg hørte om hadde gått et ca 2 km lang spor som var 8 timer gammelt og på asfalt, på et sted hvor mange mennesker går. Dette var riktig nok en blodhund, men det sier jo litt om evnene dems. Jeg har hørt at om man gir lukt et mål så er vår som en fyrstikkeske og, til sammenligning, hunders som en fotballbane, alikevel stikker de nesa langt ned i andre hunders bæsj En ting er jeg ihvertfall overbevist om, de har en langt større evne til å bruke sansene sine enn det vi har.

[Tiur3]

Elisabeth-91 og Cornix. Tror nok mange av eksemplene dere diskuterer nå (i ettermiddag/kveld), kan forklares med tankeoverføring. Har mange eksempler på det, ikke bare mellom dyr. Men også mellom dyr og menneske. Også mellom mennesker.

[Elisabeth-81]

Elisabeth-91 og Cornix. Tror nok mange av eksemplene dere diskuterer nå (i ettermiddag/kveld), kan forklares med tankeoverføring. Har mange eksempler på det, ikke bare mellom dyr. Men også mellom dyr og menneske. Også mellom mennesker.

 

Tenker du på f.eks dyretolker nå? Hun ene jeg trener sammen med fortalte om ei som hadde hatt hunden sin hos en dyretolk. Denne tolken hadde beskrevet hun jeg trener sammen med uten at hun på noen som helst måte kunne vite hvem hun var. Jeg vet ikke, denne dama jeg trener med er ganske høyrøsta så jeg tenker at det sikkert er flere i hundemiljøet som vet hvem hun er enn det hun kanskje tror selv. Jeg hadde tenkt jeg skulle teste dyretolk på den forrige hunden min. Hadde mer eller mindre en avtale, men så hørte jeg aldri noe mer også gadd jeg ikke finne en annen. Han var veldig spesiell så hadde hun truffet riktig så hadde det ikke vært tilfeldig. Han jeg har nå er mer normal så da kan de jo si nesten hva de vil og det kan på en eller annen måte stemme. Hmmm....kanskje en dyretolk kan få hunden min til å fortelle hva jeg må gjøre for at han skal gidde å løpe ut og lete etter gjenstander Jeg tror nesten jeg må oppleve det selv for å tro på det, selv om jeg egentlig gjerne skulle trodd det.

 

Men nå har jeg funnet svaret på spørsmålet i tittelen til denne tråden. Alt vissvasset som skrives i første innlegg har fler av oss svart på mange ganger allerede. Men tittelen "Er hunden en sosial krykke?"? JA, den kan ihvertfall være det. Selvfølgelig et definisjonsspørsmål. Men en krykke er jo noe man støtter seg til, det er vel de fleste enige om.

Jeg er prototypen på introvert, klarer ikke småprate med folk med mindre det er noe som engasjerer meg. Med andre ord, jeg blir ikke lett kjent med folk og oppsøker ikke folkemengder. Men når man har en hund så blir man på en måte tvunget litt til det. Man må gå tur så man møter garantert folk. Barn kommer bort og vil klappe hunden og de spør og prater og man vil jo ihvertfall ikke være frekk mot barn og bare gå og man må svare på spørsmålene dems. Noen ganger orker jeg ikke og når de spør om å få klappe han svarer jeg høflig "Ikke i dag". Men for det meste så stopper jeg opp og blir tvunget til å småprate, også med barn da, det er ganske vanskelig det. Også er det gamle damer med en altfor feit golden retrivere, og ingen er vel så skravlesyke og flinke til å si mye om ingenting, som gamle damer. "Å så søt han er, hvor gammel er denne da? Kan de hilse? Blablablabla." Godt oppdratt som jeg er så må jeg stå der da og høre på fru Hansen snakke om mann og barn og barnebarn og de 10 kattene og 5 hundene de har hatt i sitt liv. Bedre er det ikke med de gamle damene som har forstått at de ikke kan ha hund lenger. De vil prate lenge mens de beundrer den firbente og drømmer tilbake til gode gamle dager.

Da jeg bodde i blokk var det enda værre. Jeg hadde pratet med alle de andre som hadde hund, visste hva alle hundene het, kunne ikke navnet på noen av eierene. Men jeg fikk jo faktisk ei god venninne som jeg kunne gå tur med og hunden min fikk en god hundevenn. De eide gata, trodde dem, når de gikk sammen

Så er jeg jo av den oppfatning av at en hund har det best når den blir brukt. Så da må man jo trene, og hvor gjør man det? Jo det gjør man på hundeklubben. Og hva er på hundeklubben? Der er det mennesker, tidvis mange mennesker.

Og så er man "dum" nok til å si "Jada, jeg kan være hjelpeinstruktør på valpekurs". Hvorfor sier man ja til sånt når man hater å prate med, spesielt, fremmede? Ingen anelse, det første som slo meg var at å trene valper er gøy, og det er mange mennesker som trenger mye hjelp med å trene valpen sin. Kanskje jeg kan bidra til å gi noen valper et bedre liv.

Så på hvordan måte er hunden en sosial krykke? En krykke er en støtte. Hunden min er en støtte for meg. Uten han hadde jeg aldri i verden pratet med så mange forskjellige mennesker, jeg hadde enda mindre trent med mennesker, eller dratt på kurs en langhelg og delt leilighet med ei jeg knapt kjenner. Hunden min støtter meg på to måter. Hund er fellesinteressen, man kan prate om hund når man møter folk som stopper deg pga hunden. Og den støtter meg på den måten at jeg aldri er alene, jeg er sammen med noen. Heldigvis for meg holder det for han at jeg sier "flink gutt" "du er verdens beste du" sånn av og til og ihvertfall når han har gjort noe bra. Han bryr seg ikke om hva jeg sier, at jeg sier det som er sosialt riktig eller om jeg har lest de siste nyhetene. Han bryr seg ikke engang om jeg klager over ting hele dagen, bare jeg gjør det med hyggelig stemme. Jeg føler meg ubeskrivelig mye tryggere når jeg har med hunden min i sosiale sammenhenger enn når jeg ikke har det, trenger ikke være min hund engang, bare det er en hund der som jeg kan klø bak øret og titte vennlig på, en som ikke analyserer eller dømmer det jeg sier. Så sånn sett kan man jo godt si at hunden er, eller ihvertfall kan være, en sosial krykke

[cornix]

Tiur3 Ja, det er mange som har opplevd tankeoverføring. Og eksistensen av det er jo noe mange har fått bekreftet. Men i tillegg tror jeg det kan overføres noe mer enn bare tanker. Noe som påvirker tilstanden i sjelen, men som man ikke en gang trenger å legge merke til. Er det ikke slik at folk med høyt blodtrykk får lavere blodtrykk hvis de får en hund? Eller ble dette nevnt tidligere i tråden tro? Jo mer jeg legger merke til slikt, jo mer overbevist blir i hvert fall jeg om at vi påvirkes av ting vi ikke kan måle eller se. En gang for mange år siden tilbrakte jeg en tid alene i en gammel hytte. Etter at jeg hadde lagt meg om kvelden hørte jeg ofte musene løpe over gulvet og krasle i vegga. Til slutt bestemte jeg meg for å sette ut noen musefeller. Og etter et par netter var alle musene gått i fella. Men du verden så ensomt og tomt det ble etter dem. Jeg savnet faktisk musene. Musene er med på å gi naturen sjel.

[borgern]

En borti gate fikk hvertfall lavere blodtrykk når han skaffet hund igjen. Men om det er hundens nærvær, mer trim eller en kombinasjon vet jeg ikke.

[Elisabeth-81]

En borti gate fikk hvertfall lavere blodtrykk når han skaffet hund igjen. Men om det er hundens nærvær, mer trim eller en kombinasjon vet jeg ikke.

 

Jeg tror det hovedsaklig er trim, men hunder har også en evne til å roe ned folk som igjen fører til lavere blodtrykk, uten at det er noe spirituelt med det. Når vi koser en hund så produserer vi oxytocin, samme som ved nærhet til et annet menneske. Dette stoffet virker svært beroligende og kontaktskapende og gjør at hjerterytmen, blodtrykket og stressnivået senkes. Sannsynligheten for hjerteinfart reduseres kraftig og om man alikevel skulle få hjerteinfarkt viser forskning at man har 3-4 ganger større sjans for å overleve om man har nærkontakt med hund.

[LightDan]

Jeg tror det hovedsaklig er trim, men hunder har også en evne til å roe ned folk som igjen fører til lavere blodtrykk, uten at det er noe spirituelt med det. Når vi koser en hund så produserer vi oxytocin, samme som ved nærhet til et annet menneske. Dette stoffet virker svært beroligende og kontaktskapende og gjør at hjerterytmen, blodtrykket og stressnivået senkes. Sannsynligheten for hjerteinfart reduseres kraftig og om man alikevel skulle få hjerteinfarkt viser forskning at man har 3-4 ganger større sjans for å overleve om man har nærkontakt med hund.

När vi kosar med hunden får vi en ökad produktion av oxytocin, och lika intressant, det får också hunden.

Detta för att återkoppla till trådskaparens inlägg om att hunden blir glad bara man ger den mat.

Kärlek? I alla fall definitivt en ökad närhet och förtrolighet mellan hund och ägare som går åt båda hållen.

[Thoreau]

Det er klart at om noen kollapser psykisk uten en hund, så får det være greit. Kanskje.

 

Men det er mye syke greier som utvikler seg når det gjelder denne typen dyrehold utenfor næring. Blant annet er det ikke mer ribbe igjen i butikkene nå, mest sannsynlig fordi noen hundeeiere har fått for seg å gi det til bikkja.

[Robinson]

Jeg tror det hovedsaklig er trim, men hunder har også en evne til å roe ned folk som igjen fører til lavere blodtrykk, uten at det er noe spirituelt med det. Når vi koser en hund så produserer vi oxytocin, samme som ved nærhet til et annet menneske. Dette stoffet virker svært beroligende og kontaktskapende og gjør at hjerterytmen, blodtrykket og stressnivået senkes. Sannsynligheten for hjerteinfart reduseres kraftig og om man alikevel skulle få hjerteinfarkt viser forskning at man har 3-4 ganger større sjans for å overleve om man har nærkontakt med hund.

 

Vel , store hunder som vil tungekysse med meg , eller klatre på meg etter ett sjøbad, gir meg høyere blodtrykk og roer meg ikke ned. Men å høre en god "working dog" gi hals i skogen en fin høstdag , fyller meg med velvære og behaglig forventning. Og å kunne belønne den etterpå med godbiter gjør gode ting med blodtrykket...

[Elisabeth-81]

Vel , store hunder som vil tungekysse med meg , eller klatre på meg etter ett sjøbad, gir meg høyere blodtrykk og roer meg ikke ned. Men å høre en god "working dog" gi hals i skogen en fin høstdag , fyller meg med velvære og behaglig forventning. Og å kunne belønne den etterpå med godbiter gjør gode ting med blodtrykket...

 

Det er klart at noen hunder kan gi folk høyt blodtrykk, men den nærheten en eier har til hunden sin gir lavt blodtrykk. Jeg tror ikke jeg hadde fått lavt blodtrykk om jeg hadde hatt 20 trekkhunder i en hundegård som sto og bjeffet hele dagen. Jeg har aldri hatt høyt blodtrykk, men etter at jeg fikk hund selv gikk blodtrykket ned så mye at det nå ligger i nedre sjikte for hva som er sunt.

[Elisabeth-81]

Det er klart at om noen kollapser psykisk uten en hund, så får det være greit. Kanskje.

 

Men det er mye syke greier som utvikler seg når det gjelder denne typen dyrehold utenfor næring. Blant annet er det ikke mer ribbe igjen i butikkene nå, mest sannsynlig fordi noen hundeeiere har fått for seg å gi det til bikkja.

 

Det var en 4 år gammel sannhet med modifikasjoner. For det første er ikke ribbe bra mat for hunder. Det kan godt spise svin, men ikke bare det. Da blir de feilernært. Og det var ikke fordi folk ga ribbe til hundene at butikkene gikk tomme. Hadde ribba hatt en normal kg-pris og ikke blitt solgt for 15 kr kiloen så hadde det heller ikke blitt solgt så mye ribbe. I tillegg hadde bøndene den høsten fått beskjed om at grensen for overproduksjon nærmet seg, det var altså ikke det at landet ikke har nok gris, men det ble ikke slaktet mer pga overproduksjon. Det siste jeg hørte var at enorme mengder svinekjøtt blir kastet fordi det produseres for mye. Det hadde ikke blitt solgt så mye ribbe dersom butikkene ikke hadde vært så opptatt av priskrig.

Om du heller titter på artikler fra i år så er det ingenting som tyder på at butikkene kommer til å bli tomme for ribbe Uansett er ikke noen hundeeiere nok til å tømme butikker for ribbe Hvor mye tror du egentlig en hund spiser?

[OttoStover]

Det er helt utrolig hva enkelte som ikke liker hunder får seg til å hevde. At det er lite ribbe i butikkene på grunn av hundene? Hæ? Hjelpe meg, det mangler bare at hundene får skylden for skitværet også.

Når det gjelder hunders innvirkning på oss mennesker, så hadde jeg i sommer kontakt med en tysk lege under utdanning til å bli psykiater. I den forbindelse jobbet han på et stort psykiatrisk sykehus, og der hadde to avdelinger som behandlet pasienter med psykose tatt i bruk terapihunder. Dette hadde medført mindre uro på avdelingene, og merkbart lavere bruk av medisiner. Jeg har selv jobbet mange år i psykiatrien, og hadde ikke ventet at såpass dårlige pasienter som de med psykose skulle ha nytte av å omgås med hunder.

[Lompa]

Det er helt utrolig hva enkelte som ikke liker hunder får seg til å hevde. At det er lite ribbe i butikkene på grunn av hundene? Hæ? Hjelpe meg, det mangler bare at hundene får skylden for skitværet også.

Nå kan vel ikke hundene noe for at de er født, og har dermed intet ansvar for skitværet. Det er det hundeeierne som må ta.

[addey]

Det er klart at om noen kollapser psykisk uten en hund, så får det være greit. Kanskje.

 

Men det er mye syke greier som utvikler seg når det gjelder denne typen dyrehold utenfor næring. Blant annet er det ikke mer ribbe igjen i butikkene nå, mest sannsynlig fordi noen hundeeiere har fått for seg å gi det til bikkja.

Jeg lurer på om trollet skal gå tilbake i skogen og gjemme seg, for nå begynner du å dra i gang med utrolig tøysete argumenter bare for å være "mot røkla"...

[addey]

Kanskje si noe konstruktivt angående emnet også

 

Er helt enig med innlegget til Elisabeth lenger oppi her. Hun er definitivt en sosial krykke, i den forstand at det hjelper folk å komme i kontakt. I dagens samfunn blir man sett på som smårar hvis man helt uten videre prater med fremmede. Så kan man jo diskutere om det er en bra eller dårlig ting, men litt rart er det jo at nettopp kontakt med andre mennesker ses på som uønsket og snodig oppførsel... Det virker også som om mange hundeeiere ikke har lyst til å bruke sin hund som den sosiale krykken den kan være. Jeg er så "uheldig" å ha en sort hund. Hun er ekstremt sosial, og har et godt utviklet hundespråk. I samvær med hunder som sliter sosialt med andre hunder tar det henne som oftest kun kort tid å få en god "samtale" med hunden, og hun har blitt kalt "terapihund" ved flere anledninger, nettopp fordi hun får så god kontakt med hunder som ikke er glad i eller vant med andre hunder. Allikevel opplever jeg ofte at enkelte hundeeiere ikke ønsker at sin hund skal hilse på min, utelukkende fordi hun er svart. "Du skjønner det, hunden min er redd for svarte hunder" sier de, mens deres egen hund nesten kveler seg selv i halsbåndet fordi de vil bort og hilse... Hvem er det da som er redd? Hund eller eier?

 

Selv synes jeg, nettopp fordi hund er en sosial krykke (noe jeg ser på som en hedersbetegnelse snarere enn et skjellsord), at man som hundeeier skylder både seg selv og hunden sin å være så sosial som mulig når man er ute på tur. Hunder flest elsker å møte andre hunder (jeg våger påstanden at de fleste hunder som ikke liker det ikke har blitt sosialisert på god/riktig måte), og de aller fleste av oss tobeinte har ikke vondt av litt ekstra sosial omgang med andre tobeinte og firbeinte.

[martin.m]

Hei.

Nå tenker jeg at det aller meste har blitt belyst i denne tråden.

Og i og med den kun sneier innom fjell- og friluftsliv, og i utgangspunkt ikke fra trådstarters side ikke hadde tur-relevans, så stenger jeg den nå.