Steinkjerringå på Høgjæren.

[REJOHN]

Søndagstur – i lett terreng.

Det har vært en lang sesong, med mye godvær og en del langturer. Tur både fredag, lørdag og søndag, sammen med vanlig trening, tar på. Jeg kjenner at det skal bli bra med vinterturer en stund fremover. Vinterturene pleier ikke å være så lange som om sommeren.

Jeg kutter normalt også ut fredagsturen. Til sammen blir det en lite «pause». Jeg tror egentlig kroppen har godt av litt variasjon.

Som en forsmak på «vinterturene» bestemte vi oss for en enkel tur over høgjæren denne søndagen. Været og forholdene hjemme gjorde at det på mange måter ville passe bra med en kort tur. Bestyrerinnen ville har rynket brynene alvorlig om jeg hadde satt kursen opp i heia. Hjemmefronten og besøk til min syke mor må ha prioritet.

Turmålet ble ikke valgt uten en liten diskusjon. Det er ikke å komme fra at det blåser – på Jæren. Og denne søndagen var ikke noe unntak. Værmeldingen snakket om bris, men hjemme var det mer vind enn som så. Og hvordan ville det være opp på forblåste, treløse høgjæren?

Vi kunne i hvert fall forsøke. Og været ble ikke dårligere. Av alle ting, så var det to biler på Toppdal, utenom oss. Det var med andre ord andre som også trosset været denne dagen.

Nå var været ikke mye å skrive hjem om. Det blåste litt over toppene, men ikke mer enn en stiv bris. Det regnet litt helt i starten, men vi fikk stort sett opphold resten av turen. Og temperaturen var høy, opp mot ti grader.

Selv bris kjennes når den kommer rett imot i en slak bakke. Opp mot Synesvarden ble det derfor å gå «rolig» og ikke kjempe mot vinden. Nedover slake bakker er det bare å gi på. Turen mellom Synesvarden og Holmavatn gikk greit – og kjapt.

Det var andre på tur denne dagen. Helst voksne folk. Og de fleste med gode klær.

Nede ved Steinkjerringå var det en hel ansamling med folk. Noen hadde vi gått forbi og noen tok vi igjen her. Vi gjorde stoppen kort. Drakk noen saft. (Det er snart tid for varm saft på disse turene) og kom oss av gårde.

Vi tok rett opp mot Synesvarden. Det er en litt kortere tur enn om Holmavatn. Fra Steinkjeringå fikk vi vinden i ryggen, og det ble plutselig en helt annen tur. 

Det er et eget landskap her oppe på høgjæren. I nord, inne i landet, ligger fjellene som en mørk rand. Yte i sør og vest er det havet og flate Jæren som dominerer. Midt imellom dette, høgjæren med myrer småvann og noen bare svaberg på toppene. Det er et enkelt terreng å ferdes i. Selv i tett tåke er det egentlig ikke vanskelig å finne fram mot vei og folk, om kompasset er med i sekken.

Det har hendt at folk har godt seg bort. Jeg husker et tilfelle av folk på ski som gikk seg bort i tåka.

På toppen av Synesvarden kunne vi kjenne at det hadde blåst opp.  Vinden var så sterk at det var mulig å lene seg inn i den. Vi ble ikke stående der, men fortsatte mot bilen.

Nede på veien kunne vi igjen bare konstatere at det hadde vært en fin tur. Det var helt uproblematisk å hive av de svettevåte klærne for å tre på tørt tøy, men det var noen som kikket fælt på oss som sto uten klær på overkroppen i vinden.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[Dag G - Evje]

Brunt og kjedelig terreng kanskje ?

Men ikke for dere som er vant til dette !

[REJOHN]

Brunt og kjedelig terreng kanskje ?

Men ikke for dere som er vant til dette !

Det er faktisk ikke så mye igjen av "det brune jæren". Mesteparten er dyrket opp.

Jeg synes det er litt greit det fortsatt er rester av gammelt landskap, og en del er jo også beskyttet.

Og ja, jeg trives i åpent landskap.

[Dag G - Evje]

Personlig ville jeg ha tatt turen mellom Egersund og Sirevåg.

På innsida av jernbanen. Ser fint fra ut fra toget med blanding av gress, fjell og vann.

Men det er kanskje ikke Jæren.

[REJOHN]

Personlig ville jeg ha tatt turen mellom Egersund og Sirevåg.

På innsida av jernbanen. Ser fint fra ut fra toget med blanding av gress, fjell og vann.

Men det er kanskje ikke Jæren.

Det er nok ikke flate Jæren nei.

Men det går faktisk en turvei der. "Den vestlandske hovedvei" En del av denne gamle ferdselsvei er brukt i Nordsjørittet.

Det er så avgjort en plass for tur. (I fint vær.)

[REs]

Personlig ville jeg ha tatt turen mellom Egersund og Sirevåg.

På innsida av jernbanen. Ser fint fra ut fra toget med blanding av gress, fjell og vann.

Men det er kanskje ikke Jæren.

Jeg har gått Jæren fra Ogna til Sele. Planen var å gå helt til Tungenes, men da jeg hadde passert Reve og var på vei mot Borestranden så var det nok. Da ringte jeg kone og ble hentet på Sele.

På denne turen var det ikke mye kupert terreng.