Gå til innhold
  • Bli medlem

Enda en albino skutt


Anbefalte innlegg

Skrevet

Er det noen som husker alt oppstyret da en dansk jeger kom til Norge og skjøt en hvit elg.

Kanskje ikke så rart at dyr som avviker litt fra normalen vekker litt spesielle følelser hos vanlige folk. Vi husker jo eventyret om den stygge andungen. Slike dyr får ofte en større "bambifaktor" enn andre dyr og da blir det lett litt sutring når de blir skutt.

Forslaget om prøvejakt på svaner på Jæren led samme skjebne selv om svanebestanden i noen områder er utrolig stor.

Men dette er ikke et særnorsk fenomen. Til og med i USA skjer det samme.

http://www.grindtv.com/outdoor/outposts/post/rare-albino-deer-bagged-11-year-old/

 

 

Annonse
Skrevet

Vel, elgbestanda må forvaltast og det vil seie jakt.

Er det da betre at vi tek ut sunne, friske og forplantningdyktige individ i staden for evolusjonsmessige blindspor som albinoane?

Det er to måter å forvalte elgbestanden på. Enten med kontrollert jakt eller å la naturen styre seg selv, og det siste vil da si å tilbakeføre en naturlig bestand av ulv, bjørn, jerv.og gaupe.

Jeg tror nok at slik vi driver landbruk i dag så måtte nok vi også skaffet oss mat slik som rovdyra gjør, eller som de gjorde i steinalderen. Landbruket hadde nok hatt dårlige kår hvis naturen skulle få bestemme selv alle steder. 

Det er en grunn til at elgen har den fargen den har. Alle dyr som får et større avvik fra normalen vil som regel tape i kampen for tilværelsen. 

Skrevet

Vel, elgbestanda må forvaltast og det vil seie jakt.

Er det da betre at vi tek ut sunne, friske og forplantningdyktige individ i staden for evolusjonsmessige blindspor som albinoane?

 

Hva er det som er blindspor? Er det ikke pga. evolusjonen at vi er der vi er i dag? Kan ikke nye gener være bedre enn det som allerede eksisterer?

Skrevet

Hva er det som er blindspor? Er det ikke pga. evolusjonen at vi er der vi er i dag? Kan ikke nye gener være bedre enn det som allerede eksisterer?

Det hører til den ytterste sjeldenhet. De aller fleste endringer i vårt genetiske arvemateriale er dessverre evolusjonsmessige blindspor som vil si at det ikke gir en fordel for hverken overlevelse eller reproduksjon.

Skrevet

Litt info om albinisme: http://www.nrk.no/trondelag/albino-feber-etter-ny-elgoppdagelse-1.8005017

Sjølv om vi har åtte månad med vinter og fire med dårleg skiføre her på berget er nok likevel kvit kamuflasje litt upraktisk for elgen. Ergo bør vi utrydde bjørn og ulv for å auke kvitelgens sjanse til å overleve... :)
Frå spøk til revolver, dårleg syn og auka sjanse for sjukdom heng i hop med genfeilen. Meiner også å ha lest tidlegare at albinoindivid har dårlegare reproduksjonsevner men fant ikkje att informasjon om dette i farta.

Evolusjon utviklar seg gjennom mutasjon ja, men albinoindivid i naturen er noko som til og med naturen sjølv tuktar med hard hand.

 

For eiga del har eg ikkje noko interesse for elgjakt men aksepterer at nokon må gjere det for å halde bestanden under kontroll. Og at elgjegerane da feller albinoindivid på lik linje med anna elg finn eg heilt greitt. Syns det i så fall er verre der dei skyt ut berre storoksar (var eit større problem før, no er det meir regulert).

Skrevet

Elg i nord er generelt større enn sin bror i syd.

Naturlig seleksjon, men hva er årsaken mon tro ?

Den amerikanske elgen er mye større enn den europeiske elgen. Svalbardreinen er mindre enn den som lever på fastlandet og den amerikanske karibuen er enda større enn våre fastlandsreinsdyr. 

Mutasjoner eller for den del små og store forandringer på en dyreart vil ikke overleve særlig lenge hvis de ikke gir en fordel når det gjelder overlevelse og formeringsevne og hvis miljøet forandrer seg så kan det bli behov for å utvikle andre egenskaper for de som skal overleve. Hvis miljøendringene går for fort så kan arter forsvinne på grunn av at de ikke klarer å tilpasse seg fort nok.

Hos oss har vi en hare som ikke blir hvit om vinteren. Den kalles jærhare. selv om den f.eks. flyttes opp til Ryfylkeheiene hvor haren blir hvit om vinteren vil jærharen fortsatt være grå om vinteren. Denne gråfargen gir et fortrinn på Jæren hvor det ofte er lite snø, men i høyfjellet vil den bare være et lett bytte for rovvilt. 

Mennesket er også et produkt av at miljøet har endret seg og så har noen individer hatt en egenskap som ga dem større evne til å overleve.

Noen hevder at evolusjonen hos mennesket har stoppet opp, men det er ikke tilfelle selv om vi i dag har en tendens til å tilpasse miljøet til oss i stedet for å tilpasse oss til miljøet.

Sherpaene som lever i høyfjellet i Nepal lever i et miljø med så lite oksygen at vi andre mennesker risikerer å dø i løpet av kort tid hvis vi skulle forsøke å bo i de samme områdene. Dette har det også vert tilfeller av.

Men hvorfor klarer disse menneskene å bo her? 

Idrettsfolk oppholder seg i "høydehus" og høye fjell for å øke evnen til å transportere oksygen. Dette skjer ved at kroppen produserer mer hemoglobin. (Røde blodlegemer.) Dette gir da en liten fordel når de skal konkurrere, men etter en tid i lavlandet så forsvinner denne fordelen igjen.

Sherpaene har ikke et høyere hemoglobininnhold i blodet enn oss, så hvordan klarer de seg da?

Jo de har et blodåresystem som er forskjellig fra oss andre. De har et mye bedre utviklet nettverk av små tynne blodårer som transporterer blod ut i kroppen. 

Hvis du ser på innsiden av leppene så kan du se disse tynne blodårene. Sherpaene har et tettere nettverk av disse årene og det vises tydelig på innsiden av leppene. 

Dette er en fordel som evolusjonen har gitt dem.

Vi vet at når de aller første eksemplarene av homo sapiens levde i Nordafrika så opplevde de klimaendringer som nesten utslettet dem fordi de skjedde så fort. De områdene som i dag er Saharaørkenen har en gang vert frodig grønt sletteland som i løpet av en hundreårsperiode tørket inn til nesten ørken. De eldste funnene av rester etter homo sapiens ble funnet her i et lite område som ble isolert av store ørkenområder i løpet av denne korte tørketiden. men så endret klimaet seg, det ble grønnere og homo sapiens kunne spre seg østover og videre utover i verden. Homo sapiens stammer antagelig fra Homo heidelbergensis som levde i Zambia og endringer i hjernen har gjort dem bedre til å tilpasse seg vanskelige levevilkår. 

Homo sapiens hadde mange fortrinn frem for f.eks. neandertalerne som sannsynligvis levde blant annet i syd Europa  på samme tid som homo sapiens. Vi hadde en annen hjerne og var bedre til å planlegger og finne opp nye redskaper, og en annen konstruksjon i skulderen som gjorde oss i stand til å kaste gjenstander lenger og med større treffsikkerhet. Hjernen kan også være årsaken til at homo sapiens var bedre til å takle store klimaendringer som f.eks. istid.

Resultatet ble som vi alle vet. Den siste neandertaler døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar for ca.30 000 år siden hvis jeg ikke husker feil. Det er litt lenge siden.

Men hva har dette med den hvite elgen å gjøre? 

Ikke vet jeg.

  • Liker 2
Skrevet

Menneskelig evolusjon står ikke stille, men vi bruker teknologi for å forbedre overlevelse istedet for naturlig seleksjon, noe som fører til at tidligere dødelige variasjoner nå kan gi et helt normalt liv. Det mest tydelige er kanskje hvordan menneskene omtrent er den eneste arten i verden som ikke kan føde uten hjelp, men det er også mange usynlige forandringer. Vi har sykdommer som tidligere var dødelige som vi nå kan behandle, hvor forsvaret mot disse vil minske med tiden.

Skrevet

Elg i nord er generelt større enn sin bror i syd.

Naturlig seleksjon, men hva er årsaken mon tro ?

Årsaken er vel nettopp at det ikke har vært naturlig seleksjon, men målrettet avskyting og for stor elgbestand i enkelte områder. Det er altså ulik forvaltning som gjør dette. De største elgene i Skandinavia finner vi i Sarek og Pajalanta, hvor det ikke er jakt.

  • Liker 1
Skrevet

Årsaken er vel nettopp at det ikke har vært naturlig seleksjon, men målrettet avskyting og for stor elgbestand i enkelte områder. Det er altså ulik forvaltning som gjør dette. De største elgene i Skandinavia finner vi i Sarek og Pajalanta, hvor det ikke er jakt.

Feil avskyting av den typen som var vanlig før kan lett føre til lav slaktevekt på dyrene. Før var det stas å skyte de største dyra som sikkert også hadde de beste genene.

Fra 1940 til 1945 ble det ikke jaktet elg på Sørlandet siden folk ikke fikk ha våpen, og etter krigen var gjennomsnitts slaktevekt betydelig større enn fem år tidligere.

Men det er nok ikke slik jakt som er årsak til størrelsen på svalbardreinen.

Skrevet

Feil avskyting av den typen som var vanlig før kan lett føre til lav slaktevekt på dyrene. Før var det stas å skyte de største dyra som sikkert også hadde de beste genene.

Fra 1940 til 1945 ble det ikke jaktet elg på Sørlandet siden folk ikke fikk ha våpen, og etter krigen var gjennomsnitts slaktevekt betydelig større enn fem år tidligere.

Men det er nok ikke slik jakt som er årsak til størrelsen på svalbardreinen.

Endringer i elgstammene i Skandinavia de siste hudre årene eller så har ingen ting med naturlig seleksjon å gjøre.

Reinen kom til Svalbard under siste istid og har vært en isolert stamme siden. Lokalt tøft klima og mangel på predatorer har gitt ganske store endringer hos svalbardreinen. 

Skrevet

Endringer i elgstammene i Skandinavia de siste hudre årene eller så har ingen ting med naturlig seleksjon å gjøre.

Reinen kom til Svalbard under siste istid og har vært en isolert stamme siden. Lokalt tøft klima og mangel på predatorer har gitt ganske store endringer hos svalbardreinen. 

Det var vel akkurat det jeg sa i mitt innlegg.

Uttak av stor elg på Sørlandet før krigen førte til at dyrene ikke fikk vokse seg store. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre, men hvis dette hadde pågått lenge nok og vi hadde tatt mange nok dyr så ville kanskje størrelsen på elgen blitt påvirket. Det er det som skjer med husdyra våre. Ikke naturlig utvalg, men avl for å fremavle spesielle egenskaper.

På Svalbard er det nok klimaet som bestemmer langt mer enn predatorer og jakt. 

  • 1 måned senere...
Skrevet

Det var vel akkurat det jeg sa i mitt innlegg.

Uttak av stor elg på Sørlandet før krigen førte til at dyrene ikke fikk vokse seg store. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre, men hvis dette hadde pågått lenge nok og vi hadde tatt mange nok dyr så ville kanskje størrelsen på elgen blitt påvirket. Det er det som skjer med husdyra våre. Ikke naturlig utvalg, men avl for å fremavle spesielle egenskaper.

På Svalbard er det nok klimaet som bestemmer langt mer enn predatorer og jakt.

Att älgen blev mindre före kriget är väl tvärtom ett utmärkt exempel på evolution?

Ändra på en miljöfaktor (de minsta älgarna överlever istället för de största och starkaste) och resultatet är förändring i populationen.

Att det sedan är människan som är faktorn som förändrar livsvillkoren i detta fallet är en annan sak. Det kunde lika gärna vara brist på föda eller ett varmare klimat som gynnar småväxta och slanka individer.

Skrevet

Da de første europeere kom til sydamerika hadde de med seg vanlige griser. Etter at noen av dem rømte gikk det etter hva jeg har forstått ikke lang tid før de ble til vanlige villsvin igjen. De ble en landeplage. Det finnes mange eksempler på at arter har store variasjonsmuligheter innebygget i arvematerialet uten at det trenger å skje en mutasjon. Hunden er jo ganske illustrerende. Det har blitt funnet femtusen år gamle vel bevarte myrlik av mennesker. Anntall mennesker som har blitt født siden disse døde er svært stort. Men har ikke lest at de har påvist noen mutasjoner bortsett fra arvelige genefeil med negative effekter.

 

Har det blitt påvist slike tro?

Skrevet

Da de første europeere kom til sydamerika hadde de med seg vanlige griser. Etter at noen av dem rømte gikk det etter hva jeg har forstått ikke lang tid før de ble til vanlige villsvin igjen. De ble en landeplage. Det finnes mange eksempler på at arter har store variasjonsmuligheter innebygget i arvematerialet uten at det trenger å skje en mutasjon. Hunden er jo ganske illustrerende. Det har blitt funnet femtusen år gamle vel bevarte myrlik av mennesker. Anntall mennesker som har blitt født siden disse døde er svært stort. Men har ikke lest at de har påvist noen mutasjoner bortsett fra arvelige genefeil med negative effekter.

 

Har det blitt påvist slike tro?

Evolusjonen virker fremdeles på oss mennesker. Det er bare det at vi ikke trenger å forandre oss fordi vi som regel forandrer miljøet vi lever i istedet for at miljøforandringer tvinger frem forandringer hos oss.

Men det er en forandring som beviselig er evolusjon, eller tilpasning hos noen mennesker.

Sherpaene som lever i  ekstreme høyder, høyder hvor de fleste av oss fra lavlandet ville dø i løpet av dager eller uker. De har utviklet egenskaper som vi ikke har. (Dette har jeg også beskrevet litt tidligere i denne tråden.)

Høyde og tynn luft blir ofte brukt av idrettsfolk for å øke produksjonen av røde blodlegemer (hemoglobin) . Dette er en kjent effekt av å oppholde seg i høyden, men sherpaene har ikke mer hemoglobin i blodet enn oss andre, men de har utviklet et tettere nett av tynne blodårer som transporterer oksygenrikt blod rundt om i kroppen. Sherpaenes barn blir født med denne forskjellen, altså har evolusjonen endret dem slik at de kan leve i dette miljøet.

 

Ellers så går endringer forårsaket av evolusjon vanligvis så sakte at det er vanskelig for oss mennesker som bare lever 80 - 100 år å oppdage det.

Men det går å se litt historisk på dette. Når en kvinne velger hvem som skal bli far til hennes barn så ligger det i underbevisstheten at hun velger en som vil gi barna best mulig sjanse til å leve opp. For noen tusen år siden så var det stort sett sterke menn som var dyktige til å jakte og beskytte familien sin som fikk føre genene sine videre. Senere, i bondesamfunnet, så var det styrke og evnen til å drive jordbruk som var viktigst, men i dag er det stort sett evnen til økonomisk trygghet som betyr noe. En hver tid og et hvert miljø favoriserer de som er mest tilpassningsdyktige og dette vil da, over tid, gi små men nødvendige forandringer både hos dyr og mennesker.

Hvis vi for eksempel plutselig hadde fått en situasjon hvor man på nytt ble nødt til å leve i og livnære seg fra naturen så var det nok fryktelig mange barn som ikke ville klare å nå en så høy alder at de kunne produsere egne barn. Foreldrene var rett og slett ikke flinke nok til jakt og fangst, men de med evne til å tilpasse seg miljøet og som klarte å fø opp barna sine ville da få ført sine gener videre og i løpet av noen generasjoner så ville de genene som ga god overlevelse være de dominerende.

F.eks. så har vi fått vår hvite hud gjennom evolusjon. Da de første små grupper av arten homo sapiens vandret ut fra Afrika var vi høyst sannsynlig svarte. Senere har denne arten forandret seg til de mange forskjellige menneskeraser som finner på jorda. 

Evolusjon er ikke vanskeligere enn dette. Evolusjon er kun et naturstyrt avlsprogram for å få frem en sterk og levedyktig rase, i motsetning til hunden som er et resultat av menneskestyrt avl.

  • Liker 1
Skrevet

Da de første europeere kom til sydamerika hadde de med seg vanlige griser. Etter at noen av dem rømte gikk det etter hva jeg har forstått ikke lang tid før de ble til vanlige villsvin igjen. De ble en landeplage. Det finnes mange eksempler på at arter har store variasjonsmuligheter innebygget i arvematerialet uten at det trenger å skje en mutasjon. Hunden er jo ganske illustrerende. Det har blitt funnet femtusen år gamle vel bevarte myrlik av mennesker. Anntall mennesker som har blitt født siden disse døde er svært stort. Men har ikke lest at de har påvist noen mutasjoner bortsett fra arvelige genefeil med negative effekter.

 

Har det blitt påvist slike tro?

Nå er vel ikke nødvendigvis mutasjon og seleksjon det samme.. Visst skjer det endringer i det menneskelige arvematerialet. Ta toleranse overfor laktose for eksempel. I de områdene i verden hvor de har drukket kumelk lengst, er det færrest som er intolerante for laktose. Og omvendt.

Skrevet

Nå er vel ikke nødvendigvis mutasjon og seleksjon det samme.

 

Muligens et viktig poeng. 

 
Men på en annen side, hvis de arvelige forandingene er svært små så vil de spre seg i hele bestanden lenge før "selektivt utvalg" får luket ut eventuelle dårlig tilpassede individer. Det eneste virkelige intensivet for vidreføring av nye genvarianter i en bestand er jo evnen til å reprodusere seg. Og for å påvirke denne nevneverdig må antagelig de negative avvikene være ganske store. Parringsritualer kan til og med i teorien bli til en trussel for artens eksistens. Gamle sterile tiurer kan f.eks være så store at de fortrenger de yngre forplantningsdyktige fuglene. Hvis dette var noe som utviklet seg kunne man lett tenke seg at storfugl kunne utrydde seg selv gjennom "den sterkestes rett". Slike problemstillinger finnes det uendelig mange av.
 
Et annet spørsmål er muligens hvordan man kan skille de innebygde variasjonsmulighetene fra helt nye egenskaper. Kanskje er det umulig? Man vet vel fremdeles ikke så mye om dette. Hvorfor har vi f.eks så mye felles dna med en bannan?
 
Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk.
 
Noe som illustrerer dette er kanskje problemet med hvordan nye arter plutselig kan ødelegge et etablert samspill i en økologi. Hvis evolusjonsteorien hadde vært reell, så skulle man vel tro at konkurransen mellom artene hadde vært så stor, og så tilpasset det lokale miljøet, at nye arter ville vært sjanseløse?
  • Liker 1
Skrevet

 

Muligens et viktig poeng. 

 
Men på en annen side, hvis de arvelige forandingene er svært små så vil de spre seg i hele bestanden lenge før "selektivt utvalg" får luket ut eventuelle dårlig tilpassede individer. Det eneste virkelige intensivet for vidreføring av nye genvarianter i en bestand er jo evnen til å reprodusere seg. Og for å påvirke denne nevneverdig må antagelig de negative avvikene være ganske store. Parringsritualer kan til og med i teorien bli til en trussel for artens eksistens. Gamle sterile tiurer kan f.eks være så store at de fortrenger de yngre forplantningsdyktige fuglene. Hvis dette var noe som utviklet seg kunne man lett tenke seg at storfugl kunne utrydde seg selv gjennom "den sterkestes rett". Slike problemstillinger finnes det uendelig mange av.
 
Et annet spørsmål er muligens hvordan man kan skille de innebygde variasjonsmulighetene fra helt nye egenskaper. Kanskje er det umulig? Man vet vel fremdeles ikke så mye om dette. Hvorfor har vi f.eks så mye felles dna med en bannan?
 
Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk.
 
Noe som illustrerer dette er kanskje problemet med hvordan nye arter plutselig kan ødelegge et etablert samspill i en økologi. Hvis evolusjonsteorien hadde vært reell, så skulle man vel tro at konkurransen mellom artene hadde vært så stor, og så tilpasset det lokale miljøet, at nye arter ville vært sjanseløse?

 

Du vet vel at for at du skal få riktig svar på et regnestykke så må du ha med alle faktorene i formelen og alle disse faktorene må være riktige.

Dette bommer du litt på her.

Spredning av små arvelige endringer kan kun skje når disse ikke har betydning for formeringsevne og evnen til å formere seg i konkurranse med andre individer av samme art. Større variasjoner i egenskapene hos en art vil ikke bli videreført hvis de ikke gir et fortrinn, og for at dette skal skje så må du som oftest ha en vesentlig endring i miljøet som gjør at denne endringen favoriserer dyr med denne egenskapen.

Store sterile tiurer og også store sterile elgokser har jeg hørt nevnt andre steder også, men jeg har aldri funnet noe litteratur som viser at slike dyr vinner i kampen med unge fertile individer. Disse gamlingene blir som oftest konkurrert ut lenge før de representerer noen fare for arten.

Evnen til å vinne i kampen om hunnene kommer ikke bare an på størrelse og alder, men også mengden av testosteron, og dette har en steril gamling svært lite av i forhold til en yngre kandidat.

Når elgen ikke utvikler store permanente gevir og raskere bevegelse så kommer dette av at rovdyr ikke representerer noen trussel for arten, men det gjør lange og kalde vintre. Sakte bevegelse trenger mindre energi enn rask bevegelse og det kreves ganske mye energi for å slepe rundt på et digert gevir hele vinteren.

Hos reinsdyr beholder simlene geviret gjennom hele vinteren mens oksene feller det etter paring. Dette gir simlene, som ofte bærer på en eller to kalver, et fortrinn i kampen om maten gjennom en vanskelig vinter.

 

Evolusjonsteorien er reell nok. Se bare på minken. Europeisk mink har utviklet og tilpasset seg vårt klima og miljø, men så kommer det en innvandrer, amerikansk mink, som utkonkurrerer den europeiske minken. Den amerikanske minken har utviklet seg i et miljø som krever andre og bedre egenskaper og når den kommer til Europa så er den overlegen på grunn av størrelse og overlevelsesevne. Den europeiske minken bukker da under i konkurransen om revir og mat og i dag er den nesten utdødd. F.eks. en ting som gir amerikansk mink et fortrinn kan være evnen til å finne fuglereir. En amerikansk mink kan nesten utrydde en ternekoloni og hvis den i tillegg er bedre til å fange fisk så er det helt klart at livsgrunnlaget for en som ikke er så god til disse tingene vil forsvinne, selv om den, før konkurrenten kom, var god nok til å overleve.

Dette er evolusjon. De sterkeste overlever og de svakeste bukker under.

Her i nord er det stort sett evnen til å klare seg gjennom vinteren som er avgjørende og nå når klimaet blir varmere så får vi inn arter som tidligere ikke kunne leve her. Temperaturendringen kan åpne små nisjer hvor disse nye artene passer inn, og da er de ingen trussel for andre arter.

 

P.s.

Hvor mye felles dna vi har med en banan vet jeg ikke, men jeg vet at vi har veldig mye felles dna med f.eks. sjimpansen og i visse områder har den, og noen få andre primater, faktisk begynt å bruke enkle redskaper. Dette vil nok på sikt føre til at sjimpanser fra disse områdene vil kunne utkonkurrere eksemplarer fra andre områder, og spesielt hvis det, på grunn av f.eks. klimaendringer, blir vanskeligere å skaffe seg mat. Da blir det bare dyr med disse egenskapene som vil leve videre.

Dette er enkel matematikk eller logisk evolusjon. 

Vi har også felles gener med neandertalene, men neandertalene klarte seg dårlig, enten på grunn av store klimaendringer eller på grunn av tilgangen på mat. Homosapiens hadde en mye bedre evne til å organisere både jakt og forsvar og så hadde homosapiens en annen konstruksjon i hofteledd og skulderledd som ga dem en stor fordel. Den siste neandertal døde sannsynligvis i en grotte ved Gibraltar.

Skrevet

Muligens et viktig poeng. 

 

Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk.

Större och farligare gevir, samman med tjock, skyddande hud på halsen är evolutionsmässigt inget nytt.

Som mottrekk till det utvecklades bland rovdyren olika arter av sabeltandskatter.

Bland nu levande djur finns inte möjlighet för dessa strategier, då de både för rovdjur och bytesdjur kräver väldigt mycket energi, något som inte finns enkel och stor tillgång på någonstans i världen, undantaget i av människor anlagda odlingar, med där skjuts eller jagas djuren bort om de försöker att skapa en ny ekologisk nisch för sig.

Evolutionärt är detta ett blindspår, då minskad tillgång på föda medför allt för stor utfodring och arten dör ut.

Skrevet

Vanlig melkeku er vel et dyr som mennesket har avlet til et dyr som fungerer i landbruket, men som villdyr ute i naturen ville den nok forsvunnet ganske fort.

Det er ingen tvil om at arter som ikke passer inn i miljøet vil dø ut hvis de ikke klarer å forandre seg fort nok. Et velkjent eksempel er mammuten.

Den var spesialtilpasset til å leve på store sletter langt nord, men når klimaet ble varmere og skogen spredte seg innover de slettene hvor mammuten levde så bukket den under.

Ser vi på elefantens stamtre så har den hatt ganske mange rare former før dagens elefant dukket opp. det samme gjelder for neshornet. Den mest spesielle slektningen til neshornet var vel Indricotherium og Baluchitherium. Baluchitherium regnes for å være det største landpattedyret som noen gang har levd på jorden.

post-4220-0-27998200-1417517617_thumb.jp post-4220-0-08287700-1417517653_thumb.jp

Både Elgen og hjorten har nok også en litt spesiell stamtavle  å se tilbake på. F.eks. Sivatherium, eucladoceros og megaloceros giganteus. 

post-4220-0-83984100-1417517733_thumb.jp post-4220-0-93338900-1417518370_thumb.jp post-4220-0-20548500-1417517791_thumb.jp

Ikke særlig praktisk med et slikt gevir i en tid da skogene på jorden ble større og større og tettere og tettere.

De fleste artene som har levd på jorden har enten gjennomgått en gradvis forandring og tilpassning etter som klimaet har endret seg eller de har forsvunnet hvis klimaet endret seg for fort. Dette gjelder vel også for mennesket.

post-4220-0-52531300-1417518162_thumb.jp

post-4220-0-86692900-1417518178_thumb.jp

Skrevet

Jeg har ofte lurt på hvorfor elger ikke har utviklet svært farlige permanente gevir som ingen ulver turde komme i nærheten av. Gjerne slik at de kunne spidde dyr som prøvde å bite dem i nakken. Jeg har heller aldri forstått hvorfor elgen er så treg. Man skulle tro at raske elger hadde størst overlevelsesevne og at de derfor bare ville bli raskere og raskere til beins. Men nei. Kort sagt, hvorfor har arveegenskapene så mange ulogiske begrensninger som bare tjener interessene til artens fiender? Det skaper ballanse i naturen, men rent "matematisk" virker det helt ulogisk.

Jeg hørte et interessant foredrag for en tid tilbake, om utvikling av gevir hos elgen. I elgbestander som ikke blir jaktet på (altså i tilnærmet naturlig balanse), utvikles skålgevirer når dyrene blir voksne. I områder med stor tetthet av elg, og stor konkurranse om både mat og kuer å parre seg med, utvikler elgen spisse gevir flere år lenger før de går over til å få skålformede.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.