Kjell Iver Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Fra å kun ha gått i våre små kystfjell var det nå min tur til å prøve meg på Island Peak i Nepal. Uten klatreerfaring var jeg spent på hvordan det skulle gå. Vi (som var to, men som etter hvert ble kun meg) brukte noe av det samme støtteapparatet som Jon Gangdal og Cato Zahl Pedersen, og var kjempegodt fornøyd med det. Vil samtidig reklamere litt for denne måten å reise på. Trekking på egen hånd ved å leie Sherpa lokalt er billigere enn å bruke vestlig turselskap, og de pengene man betaler går direkte til de lokale. Man står friere til å forandre planer, og har ikke det store gruppepresset som vi så mange andre store grupper hadde. Her er noen bilder fra turen de første 2-3 ukene i Khumbu dalen, mens den siste uken ble brukt i Pochara og Annapurnaområdet. Mer på http://www.kjiver.no/nepalsiden.htm Kjell Iver Vis rapporten i Turkartet Vis større kart 2 Siter
Svein Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Herlig Har en drøm om å reise til Nepal, den blir ikke mindre av å lese slike rapporter... Siter
Parbat Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Grattis med toppen. Fin beskrivelse og fine bilder. Kan forresten skrive under på det med å kjøpe logistikk/sherpa i Nepal, fremfor å gå gjennom vestlige byråer. Siter
Nils Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Mange lekre bilder av imponerende fjell der kjiver! Enig i at Machhapuchhare ("Fish-tail") er et nydelig fjell. Ser ganske heftig ut! Så det har aldri blitt besteget før - muligheter for å få seg en førstebestigning da for de interesserte. Kult med bildet av Lhotse-veggen også. Hvor høy er den veggen igjen? Har hørt det engang... Siter
Kjell Iver Skrevet 6. desember 2005 Forfatter Skrevet 6. desember 2005 Enig i at Machhapuchhare ("Fish-tail") er et nydelig fjell. Ser ganske heftig ut! Så det har aldri blitt besteget før - muligheter for å få seg en førstebestigning da for de interesserte. Kult med bildet av Lhotse-veggen også. Hvor høy er den veggen igjen? Har hørt det engang... Jepp muligheter for førstebestigning der, men fjellet er visstnok hellig, så det er derfor det ikke er besteget. Jeg leste i en bok at Lhotseveggen er "Himalayas longest rock face", men hvor høyt vet jeg ikke... Har søkt etter det på nettet, så langt uten resultat.. Siter
Gjest Anonymous Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 "Fish Tail" er et av de fjellene i Himalaya jeg har hørt om, da må det være berømt. Er det at det er "hellig" den eneste grunnen til at det ikke har blitt besteget, eller er det et ekstremt vanskelig fjell å bestige? Jeg nekter å tro at det fremdeles ikke er en eneste europeer eller amerikaner har vært villig til å tråkke de innfødte på fødtene for å bli førstemann på et slikt fjell?! Siter
Gjest Anonymous Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Siden det ikke er mulig å gå på toppen lovlig er den visstnok besteget illegalt på åttitallet. Sjekk: http://www.summitpost.org/show/mountain_link.pl/mountain_id/103 Siter
Parbat Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Tror sørveggen på Lhotse er cirka 3200 meter høy. Siter
Erling Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Vil samtidig reklamere litt for denne måten å reise på. Trekking på egen hånd ved å leie Sherpa lokalt er billigere enn å bruke vestlig turselskap, og de pengene man betaler går direkte til de lokale. Man står friere til å forandre planer, og har ikke det store gruppepresset som vi så mange andre store grupper hadde. Gratulerer med toppen, og velkommen etter Jeg har også gått samme turen og brukt et lokalt selskap. Med en liten gruppe på 2-4 personer er dette måten å gå tur på i Nepal mener jeg også. Det viktigste er at man står mye friere til å endre planer når man er en liten gruppe og kan styre ekspedisjonen selv. Store grupper har vanskeligere for å ta hensyn til personer med AMS (høydesyke), magebesvær eller halsinfeksjoner. Vi var bare tre peroner og tok ekstra hviledager når vi ikke var i form. Etter å ha fulgt med på Everest-ekspedisjonen på TV-Norge (går på mandager), vet jeg ikke om jeg hadde orket en ny Nepal-tur igjen. Det er en fantastisk opplevelse som jeg absolutt anbefaler, men for meg tror jeg det holdt med en gang i livet. Tenker jeg tilbake på ha som er den mest spennende, flotteste, mest slitsomme og lengste turen jeg har hatt er alle svarene: Khumbudalen og Imja Tse fem uker høsten 1999. Siter
gi Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Herlig Har en drøm om å reise til Nepal, den blir ikke mindre av å lese slike rapporter... Send SMS før du drar Siter
gi Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Etter å ha fulgt med på Everest-ekspedisjonen på TV-Norge (går på mandager), vet jeg ikke om jeg hadde orket en ny Nepal-tur igjen. Det er en fantastisk opplevelse som jeg absolutt anbefaler, men for meg tror jeg det holdt med en gang i livet. Er det virkelig så slitsomt å oppholde seg der som en får inntrykk av på TV-Norge ? Hadde ikke skada med litt mer positivt fokus på den gjengen Ligger mye energi i det Siter
Erling Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Er det virkelig så slitsomt å oppholde seg der som en får inntrykk av på TV-Norge ? Hadde ikke skada med litt mer positivt fokus på den gjengen Ligger mye energi i det Jeg hadde 16 dager på rad over 4000 hvor de tre siste var over 5000 m. Over 5000 var slitsomt synes jeg, men 4000 gikk greit etterhvert. Everest-serien skal jo være reality-serie, og da skal man kanskje fokusere på alle problemene. Det må forøvrig være gudsjammerlig kjeldig å ligge i Base-camp på nordsiden av Everest i ukesvis. Jeg skjønner at folk blir grinete av det når de også er mye syke. Siter
Kjell Iver Skrevet 6. desember 2005 Forfatter Skrevet 6. desember 2005 Er det virkelig så slitsomt å oppholde seg der som en får inntrykk av på TV-Norge ? Hadde ikke skada med litt mer positivt fokus på den gjengen Ligger mye energi i det Jeg fikk ikke selv sett den episoden da de var på Island Peak, men hørte de hadde vært sjuke når de var der. Jeg kunne nok klart mer men klart det var tøfft. To skritt opp og puste-pese, men det var som forventet. Jeg motiverte meg ved å tenke på det som 6 timer hos tannlegen (toppnatta) og det funket for meg... Dawa mente det ville bli mye lettere i høyden neste gang. Om det blir en neste gang for meg vet jeg ikke nå. Det er hele opplevelsen som er det store. Folket - dalen - naturen og de rå fjellene. Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Kjell Iver Siter
Svein Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Send SMS før du drar SMS er vel avlegs før jeg kommer meg avgårde Siter
Parbat Skrevet 6. desember 2005 Skrevet 6. desember 2005 Like mye som en fjelltopp frister det med Annapurna rundt. 300 Km - 21 dager (helst mindre enn det) Fin tur som kan gjøres med minimal logistikk. Det eneste du trenger er trekking permit, kart og personlig utstyr. Anbefales Siter
Kjell Iver Skrevet 6. desember 2005 Forfatter Skrevet 6. desember 2005 Fin tur som kan gjøres med minimal logistikk. Det eneste du trenger er trekking permit, kart og personlig utstyr. Anbefales Jepp.. Traff ei Irsk jente som hadde gått runden uten bærer/guide og med svært minimal oppakning. Hun skrøt av teahousene som skulle være av en bedre kvalitet enn i Khumbudalen. Hun hadde heller ikke truffet Maoistene, men snart er de forhåpentligvis også de historie. Har du gått runden og evt hvilken årstid gikk du på? Frister litt med vår-tur, men "redd" det er mye fuktighet og disig. Siter
Nils Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Everest-serien skal jo være reality-serie, og da skal man kanskje fokusere på alle problemene. Det må forøvrig være gudsjammerlig kjeldig å ligge i Base-camp på nordsiden av Everest i ukesvis. Jeg skjønner at folk blir grinete av det når de også er mye syke. Jeg har lurt litt på det samme som gi her. Det ser jo vanvittig slitsomt ut, og det er det vel i 6-7000 meters høyde? En får jo inntrykk av at de fleste holder på å stryke med av slitet og høyden, og det "allerede" nå ved 6000. De skal jo opp i nesten 9000 meter da. At det blir mye syting og klaging forstår jeg, når hodet konstant verker og kroppen hele tiden skriker etter oskygen. Og som Erling også er inne på, det må bli kjedelig når det tar så lang tid som det gjør. Spennende er det ihvertfall å følge med! Naturen er jo helt rå, og det må være en stooor opplevelse og i det hele tatt komme inntil disse fjellene. Skjønner at man blir drevet til å bestige mange av disse fjellene, men ikke for enhver pris selvsagt. Hadde jo vært spennende å ligge på toppen av Lhotse (8516) og titte ut over kanten på den 3000 meter høye fjellsiden der. Siter
Parbat Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Har du gått runden og evt hvilken årstid gikk du på? Frister litt med vår-tur, men "redd" det er mye fuktighet og disig. Gikk den i september/oktober om jeg ikke husker feil. Brukte 19 dager, og da hadde jeg med meg en kjæreste som ikke var spesielt vant til å gå i fjellet. Den tredje dagen lå hun på knærne og kastet opp på stien, så da tenkte jeg at løpet var kjørt. Men vi fikk karret oss frem til neste landsby, hvor vi fikk leid en bærer til å ta sekken hennes videre på turen. Denne karen snakket litt engelsk, kostet "ingenting" og ga turen vår en ekstra dimensjon ved at han kunne fortelle en del underveis. Nå vi gikk hadde vi blå himmel alle dagene bortsett fra 2, hvor det regnet/snødde. Siter
thrill Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Jeg har lurt litt på det samme som gi her. Det ser jo vanvittig slitsomt ut, og det er det vel i 6-7000 meters høyde? En får jo inntrykk av at de fleste holder på å stryke med av slitet og høyden, og det "allerede" nå ved 6000. Det er klart høgde kan vera skummelt. No kan dødsårsakene på toppane sjølvsagt nyanserast mykje, men folk dør av høgde. Flotte bilete forresten. Siter
Parbat Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Det ser jo vanvittig slitsomt ut, og det er det vel i 6-7000 meters høyde? En får jo inntrykk av at de fleste holder på å stryke med av slitet og høyden, og det "allerede" nå ved 6000. For de fleste tar det tid å akklimatisere. Og akklimatiseringsprosessen er som regel preget av større eller mindre ubehag hele tiden. Kombinerer det med at mennesker fra vesten ikke er vant til å leve utendørs i lengre perioder av gangen - det blir som regel en del frysing og ubehag. Dessuten er maten helt annerledes - og mange klager over at den gir for lite energi/ikke smaker godt/gjør deg syk. Så kan du legge til sykdommer av alle typer - spesielt magebesvær, som nærmest er garantert for de som ikke har vært i området før. Etterhvert som man kommer høyere vil også de aller fleste plages av diverse problemer med luftveiene - bronkitt, hoste etc. Kombiner dette med kjedsomhet, hjemlengsel og usikkerhet. Da har du et fint klima for fokusering på egen lidelse og generell syting - som TVN interessant nok har valgt å fokusere på i denne serien. Siter
Nils Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Ja det er noe ganske annet enn å tusle i fjellene her hjemme! Synes også det er interessant å se hvor krevende og farlig det egentlig er å bestige fjell av denne høyden, og hvor forskjellig folk takler høyden. Siter
Kjell Iver Skrevet 7. desember 2005 Forfatter Skrevet 7. desember 2005 Ja det er noe ganske annet enn å tusle i fjellene her hjemme! Synes også det er interessant å se hvor krevende og farlig det egentlig er å bestige fjell av denne høyden, og hvor forskjellig folk takler høyden. Enig i det. Om man tåler høyde eller ikke er genetisk bestemt. Noen trekker automatisk pusten dypere når man kommer i tynnere luft, mens andre ikke gjør det og blir syke. 2 Dager før oss døde en Sør-koreaner på Gorak Shep, som ligger på 5100 meter, og det kan skyldes gruppepress. Statistikk vi hørte var at 1 av 30 000 trekkere omkom i Khumbudalen på grunn av høydesyke. Ikke noe stort tall, og grunnen til at det har gått ned de siste årene er ny kunnskap om høydesyke. likeledes er det frivillige leger som jobber i dalføret som veileder folk med høydesyke. Oppsøker Lodger og assisterer og forteller. Det arbeidet blant annet et par leger i Dingboche, som studerte fenomenet, og som oppsøkte alle lodger hver kveld. Beste kur uansett er nedstigning til lavere nivå. Siter
Erling Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Noen trekker automatisk pusten dypere når man kommer i tynnere luft, mens andre ikke gjør det og blir syke. 2 Dager før oss døde en Sør-koreaner på Gorak Shep, som ligger på 5100 meter, og det kan skyldes gruppepress. Det å ha et åndedrett som automatisk tilpasser seg lite luft har jeg også hørt er viktig i høyden. Jeg tror jeg er dårlig der, slik at jeg lettere blir høydesyk, men så ille at jeg våkner om natten og hiver etter pusten har jeg aldri hatt det. Gruppepress unngår man hvis man ordner ekspedisjonen selv eller lar noen andre ordne ekspedisjonen for en liten gruppe på 2-4 personer. Det å kunne legge inn ekstra hviledager er alfa & omega tror jeg. Når jeg dro avgårde hadde vi en hovedguide, en klatreguide, en kokk, to kokkegutter og syv bærere. Vi var bare 3 turister som engasjerte en så stor gjeng for å hjelpe oss Absolutt behagelig å ha noen til å bære bagasjen. Og fint å kunne bidra litt til den Nepalesiske økonomien Siter
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Jøss, jeg ser det er en stor del av forum-gjengen som har vært over 2469 moh, ja. Siter
Gjest Anonymous Skrevet 7. desember 2005 Skrevet 7. desember 2005 Jøss, jeg ser det er en stor del av forum-gjengen som har vært over 2469 moh, ja. Hvor mange er det som har vært over 6000m av fjellforum-folket da? Er det mye høydeerfaring her eller stort sett bare sofasynsere? Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.