Skjåkfjella - Norges beste fisketur?

[Anders Eriksen]

https://turhistorie.blogspot.com/Datoen viste 26 august, og det var på tide å komme seg til fjells. Etter nesten fire måneder på Nordkalotten var det godt å endelig være hjemme. Det var ca fire uker til vi skulle begynne å jobbe, og hverdagens tjas og mas ventet. Men først gledet vi oss til et par turer i hjemtraktene, og det store spørsmålet var, hvor?

I boken "Norges beste fisketurer" av Morten B. Stensaker står det om et område i Skjåkfjella som virket lovende. Her lå det en rekke spennende vann på nesten 1500 moh. Vi snakket om mulighet for høyfjellsørret i ordets rette forstand. Vi har lenge ønsket å ta denne turen, og nå var endelig muligheten her. Sekkene ble pakket for ti dager, og vi satte kursen mot Billingen, der turen skulle starte. Nå var det vår tur å finne ut om dette området kunne få den prestisjetunge tittelen, "Norges beste fisketur".

Finnes storfisken her?

Da vi parkerte på Billingen var været bra, solen tittet frem og regnværet som var meldt, var ikke til å se. Planen var å følge DNT stien langs elva Torda, som renner ned Torddalen. Når vi kom til Tverråhytta, skulle vi ta av stien og gå mot Tordsvatnet. Denne etappen var på ca 12 km. Vi var kritiske når det ble pakket til denne turen, og mye av utstyret ble utelatt for å lette på sekkene. Nå fikk jeg pakket alt for ti dager i en 65 liters sekk, og Kathrine fikk pakket alt i en 52 liters. Litt av en overgang fra tidligere i sommer, da hadde jeg en 130 liter, og Kathrine en 85 liter. Etappen oppover Torddalen gikk som en drøm, vi merket virkelig forskjell på vekta. Det tok ikke lang tid før vi passerte skiltet som fortalte at vi nå trådde inn i Reinheimen nasjonalpark. En av våre favoritter. Til tross for at det ikke har blitt noe fiskefangst å snakke om på våre tidligere turer her. Så langt . Det var grønt og frodig oppover dalen, og Torda var ei perle av ei elv der den rant rolig nedover. Det skal være godt med fisk i den, men ikke av noe særlig størrelse. Det var mye blåbær å finne, og jevnt og trutt stoppet vi for å fylle på med velsmakende antioksidkanter. Ved Tverråhytta gikk det bro over Tora, så vi slapp å bli våte på beina. Her tok vi en rask lunsj, og gikk siste biten opp til Tordsvatnet.
 

Bilen parkert på Billingen.

Det har blitt noen turer i Reinheimen de siste to åra.

Det startet med litt stigning, ikke uvanlig i disse trakter det.

Vi fulgte Torda et godt stykke.

Det var mye blåbær å finne.

Etter hvert ble terrenget flatere.

Ikke noe å si på omgivelsene her i Torddalen.

Broa over Torda.

Her ble det lunsj. Nudler stod på menyen.

Utsikt videre oppover Torddalen. Vakkert.

Tverråhytta. Denne er mulig å leie.

Så gikk vi videre mot Tordsvatnet. Her renner Tverråelven.

Endelig fremme. Torsbu kan skimtes i bakgrunn.

Dnt hytta Torsbu, ligger ved sørenden av Tordsvatnet. Men den er låst, og vi hadde ikke nøkkel. Det var kveld når vi kom frem, og haspelutstyret fikk ligge. Det var enda noen kilometer igjen, før fisket skulle begynne for alvor. Men den etappen skulle vi ta neste dag.

 

Tordsvatnet har litt historisk sus over seg. Det var på nordenden her at Joachim Rønneberg og hans sabotørvenner, i 1944 plasserte ett av sine depot. Det ble brukt i operasjon Fieldfare. Oppdraget var å sprenge Stuguflåten bru i Oppland. De valgte å plassere depotet akkurat her, fordi dette lå på ruten de skulle bruke fra Veltdalen til Stuguflåten. Det var i Veltdalen de bygde den legendariske Fieldfarehytta, som ble brukt som base. Den skal besøkes ved en annen anledning. Kanskje det er fin fisk å få i Veltdalsvatnet?
Etter en frysetørket til kvelds og ei lita runde bort til Torsbu, var det bare å legge seg. Vi kunne lukke øynene fulle av forventning, nå gledet vi oss virkelig til å komme frem til Dørvanet. Det første av flere vann som skulle prøves på denne turen.
 

Teltet er slått opp, og nå skulle det slappes av.

Torsbu.

Fra Torsbu går det sti til Veltdalshytta og Pyttbua.

 

Det var ikke lange etappen fra Tordsvatnet til Dørvatnet. Vi fulgte elva Spongi til Vestre Dørtjørni. Her prøvde vi noen kast, men ikke et napp. Da vi kom til vestenden av Dørvatnet fant vi en grei plass å slå opp teltet, det var ikke mange velge mellom her. Mye stein preget terrenget, det er ikke uvanlig for Reinheimen. Vi fisket oss helt til andre enden av vannet, men det ble dårlig med fangst. Det var grunt her, støtt og stadig satt sluken seg fast. Det fleste kom på land igjen, men favorittsluken min (dusken) måtte bøte med livet. Heldigvis var det godt utvalg i skrinet, så vi skulle nok ikke gå tom for sluker. Men dusken hadde jeg bare en av, og dermed var et viktig våpen for å lure storfisken eliminert.
Etter en matbit ved innoset, var det bare å vende snuten tilbake til teltet. Klok av skade hadde vi ikke basert oss på å få fisk på denne turen, så det ble pakket rikelig med mat i sekken før avgang. Det gjorde ingenting i dag. Vi kunne spise oss gode og mette før natten kom. Da var det ikke vanskelig å finne søvnen, god natt.
 

Leiren ved Tordsvatnet er brutt, og vi gikk mot Dørvatnet.

Vi fulgte Spongi. Ei veldig "fotogen" elv det.

Den siste høyden før Dørtjørni kunne sees.

Vestre Dørtjørni.

Da kunne endelig fiskeutstyret brukes for første gang på denne turen.

Forventningsfull.

Leir etablert og det er på tide med kaffi.

En matbit ved østenden av Dørvatnet.

Teltplassen. Vestre Dørtjørni i bakgrunn.

Da vi våknet neste dag var det bestemt å gå videre. Litt lenger nord lå det et vann som fristet. Dørvatnet hadde ikke vært innertier, da var det like greit å prøve noe nytt. Etter frokost og en kruttsterk kaffi trasket vi av gårde. Det tok ikke lange tiden før vi var fremme. Foran oss speilet det lille som var av sol seg, i Bollvatnet. I følge Norges beste fisketurer-boka, skulle det være verdt å prøve her. Vi lot oss ikke be to ganger, teltet ble slått opp.
Heldigvis var et dypere her enn i Dørvatnet. Det så virkelig lovende ut. Jeg kunne for første gang på denne turen kjenne den velkjente kriblingen i kroppen. Fingrene ristet, så det ble vanskelig å knyte på sluken. Pulsen steg. Og jeg måtte puste dypt inn for å roe ned kroppen. Diagnosen var enkel, et klassisk eksempel av fiskefeber. Kathrine hadde allerede funne seg en lovende plass, og kastet sluken resolutt ut i Bollvatnet. Det var tydeligvis ikke bare meg som var rammet av fiskefeberen.
Etter noen timer uten fangst var de høye forventningene snudd til skuffelse. Vi hadde ikke sett antydning til liv på vannet, og jeg var allerede godt i gang med å forbanne den dusten som mente at dette var en av Norges beste fisketurer. Da ropte Kathrine, fisk! Jeg stampet meg bort til henne, der var allerede kampen godt i gang. Etter noen utras, kunne vi se en flott ørret kjempe for livet under vannflaten. Men det var noe som ikke stemte, den var kroket i magen. Etter å ha tatt seg god tid kunne Kathrine lande ørreten. Et flott eksemplar på syv hekto. Den viktige "førstefisken" var et faktum. Kathrine har en tendens til å ta akkurat denne viktige "førstefisken". Den som gjør at vi kan senke skuldrene, at vi slipper å komme hjem og si at det ikke ble fangst. Kanskje ikke det viktigste her i livet, men en stor bonus. Vi er kanskje ikke helt normale? Det ble kokt ørret (uten tilbehør) til middag.

 

Det gjør godt med en varm kaffi på en kjølig morgen

Teltet ble slått opp før vi begynte å fiske.

Det finnes kun en kur mot fiskefeber, det er enkelt og greit å fiske.

Kathrine med en viktige førstefisken.

Liten kniv. Stor fisk.

Den ble middag.

Kokt fisk smakte godt det, til og med uten tilbehør.

Viktig med gruppebilde.

Ut på kvelden tok jeg meg en ny runde med stanga. En Panther Martin spinner ble knytt på sena, og jeg stilte meg opp ved utoset. Da ble det endelig min tur. Nok en syv hektos ble landet, men den fikk leve videre. Det holdt med ett fiskemåltid for dag.
Da kvelden kom, og solen gikk ned bak fjella var det lett å trives. Det var blikkstille på vannet, og etterhvert dukket månen opp. Den speilet seg på vannflaten og utover kvelden ble det stjerneklar himmel. Det var virkelig en opplevelse å være på tur i slike omgivelser. Vi bestemte oss fort for å bli en dag til.
 

Jeg måtte ta en runde til før dagen var over.

Høyfjellsørret som kjemper for livet.

Den fikk leve videre.

Fornøyd fisker.

Fiske i solnedgang.

 

Et siste kast før natten kunne komme.

 

Det ble kjølig når kvelden kom.

Det var dag fire av turen, og vi lå fortsatt ved Bollvatnet. Da vi stakk hodet ut av teltet var det fortsatt blikkstille. Nordre Bolla speilet seg på vannflaten, det var nesten vanskelig å se forskjell på hva som var vann og land.
Da frokosten var fortært tok jeg en ny fiskerunde, mens Kathrine tok seg en tur opp på Søre Bolla. Som lå øst for teltplassen. Hun kunne melde om flott utsikt mot Dørvatnet og Storvatnet. Jeg kunne melde om dårlig fangst i form av fisk, men jeg hadde funne litt brensel. Det ble selvsagt med tilbake til leiren. Siste kveld her kunne tilbringes ved et lite bål som lyste forsiktig opp i kveldsmørket. Det ble nok en kveld med stjernehimmel, og bare for å toppe det, dukket nordlyset opp. Ikke så ofte vi får se det i disse trakter. Vi kunne trygt si at dette, det var villmarksteming av beste sort. Fulle av inntrykk kunne vi krype soveposen, og kjenne søvnen ta tak. Jo, det var utrolig fint å være på høyfjellet på denne tiden av året.
 

Blikkstille på vannet.

Nordre Bolla speiler seg i vannet.

Kathrine på toppen av Søre Bolla.

Dørvatnet.

Bollvatnet.

Storvatnet. Dit skulle vi om noen dager.

Reinheimen nasjonalpark på sitt beste.

Denne har vel sett bedre dager.

Bålkos.

 

Vår siste kveld her.

Turen gikk videre nordover. Ikke lange biten å traske det heller, før vi var med de to neste vanna som skulle prøves. To ryper lettet opp foran oss der leirplassen skulle være. Akkurat som om de hadde holdt av plassen til oss. Det satt vi pris på. Noen spor etter villreinen så vi også. Det er jo villreinens rike dette, så vi hadde håpet å få se den i levende livet i løpet av turen. Men den holdt seg tydeligvis langt unna oss. Vi så ikke snurten av et reinsdyr, vi fikk nøye oss med spora.
Ut på kvelden var det på tide å fiske igjen. Nok en gang fikk en Panther Martin sjansen. Jeg snek meg ned mot vannkanten, og kastet forsiktig langs land. Snikfiske med spinner, det hadde jeg troa på i dag. Og jaggu smalt det på en rakker. Dette kjente jeg var fin fisk, og hjerte begynte å hamre. Bremsen ble stilt inn på akkurat passelig motstand, og kampen var i gang. Dette kunne være turens første kilosfisk. Ikke nok med det. Dette kunne være den første kilosfisken jeg får i "heimfjella", noen gang! Til tross for det enorme presset, kom fisken på land. Jeg kunne puste lettet ut. Vekta viste 1,1 kg. En flott ørret, men kanskje litt tynn. Vekta kunne nok vært enda høyere om den hadde hatt normal K-faktor. Ørreten ble gjort opp med min Leatherman squirt Ps4 kniv (veldig liten). Det var utfordrende, men litt av prisen å betale for å spare vekt i sekken. Det gikk noenlunde greit, så fire litt ujevne fiskestykker kunne legges i gryta. Koking i dag også.
Det ble ikke mer fisk her, men Kathrine var i kontakt med et par stk. som ikke ville på land. Det var lite liv å se på vannflaten. Så vår teori ble at her var det lite, men stor fisk. Men vi må vel innrømme at våre teorier ofte ikke holder mål. Hvert fall når det gjelder innenfor fiskeverden.
 

Månelandskap?

Spor etter villrein.

Kathrine prøver lykken med et av vanna vi passerte på denne etappen.

Skillet mellom de to Spongvatna.

Vi fisket i stort sett alle vanna vi gikk forbi.

Risengryngrøt til lunsj i dag.

Ser du trollet som gjemmer seg bak haugen?

Fisking mens trollet følger med.

Første kilosfisk i heimfjella.

Stolt fisker på veg tilbake til teltet.

Litt liten kniv til å gjøre opp fisken.

Nok ei fiskegryte på en flott kveld.

Det var på tide å komme seg videre. I dag var planen å gå til Storvatnbua, som lå ved, ja du tippet riktig, Storvatnet. Det var fint vær i dag også, for en sommer det hadde vært hittil. Vi gikk jevnt og trutt på steinterrenget her, og tok en stopp ved Skurveostjønnin. Her ble det en fin halvkilosørret. Dette var forøverig et vann som så veldig lovende ut, og dette skal helt klart besøkes ved en annen anlednig. Men det fikk holde for i dag, og vi trasket videre. Storvatnbua var som forventet låst, og etter en kort lunsj gikk turen videre. Teltet ble slått opp ved sørenden av Storvatnet. Det hadde blåst opp en del nå, en kald vind som kunne kjennes langt inn i ryggmargen. Da var det bare å komme seg inn i teltet og lage noe varmmat. Ut på kvelden tok jeg en tur bort til et lite vann et stykke fra teltet. Siden spinnerfiske hadde vist seg som særdeles effektivt på denne turen, ble den prøvd igjen. Men denne gangen ble en sølvblank sølvkroken spinner knytt på sena. På første kast rykket det til. Mothugget ble gjort, og bremsen hylte. Dette måtte være turens største så langt. Etter hvert kunne jeg se en nydelig ørret kjempe for livet uti det lille vannet jeg stod ved. Her var det bare å ta seg god tid. Håv hadde vi ikke på denne turen heller, så fisken måtte slites godt ut før den trygt kunne landes. Etter det som føltes som en evighet kunne jeg gå ned på huk, og fikk et godt grep rundt hodet til fisken. Jubelen stod i taket da vekten viste 1,4 kg. Det hadde jeg ikke trodd. Dette var jo Finnmark tilstander! Det ble med det ene kastet. Jeg gikk tilbake til teltet for å vise fisken til Kathrine, og vi kunne konstatere at nok en gang ble det kokt fisk til kvelds. Uten tilbehør.
 

Det er til slik utsikt vi liker å våkne.

Joda. Det er mye stein i Reinheimen.

Utsikt mot Skurveostjønnin.

Fisking i Skurveostjønnin.

Halvkilosfisk som fikk leve videre.

Vi nærmer oss Storvatnbua.

Storvatnbua. Den var låst.

 

 

Det var bare å komme seg videre.

Kokkelering i forteltet.

Kampen er i gang.

Nå gjaldt det å ta seg god tid.

Dette kaller jeg et prakteksemplar av en høyfjellsørret.

Skulle tro vi fortsatt  var på Nordkalotten

Ikke noe å si på kvaliteten heller.

Teltet slått opp ved Storvatnet.

Vi satt nå kursen mot Austre Dørtjørni. Siste stopp før turen skulle gå hjemover. Ikke langt unna lå Storvassbua, den andre hytten som ligger ved Storvatnet. Denne kan leies av Inatur, og må være et glimrende utgangspunkt som base for de som vil tilbringe noen dager i området her. Da vi kom til innoset på Austre Dørtjørnin var det ikke lett å finne en teltplass. Men vi fant til slutt et akkurat stort nok område, mellom noen steiner til teltet. Som Dørvatnet, var det veldig grunt her også. Dessuten blåste det sterk motvind, og det ble vanskelig å i det hele tatt å få kastet sluken ut. Det var en isbre litt opp i fjellet her, og elven vi lå ved bar preg av det. Man skal jo som kjent være forsiktig med å drikke slikt brevatn, men vi tok sjansen. Det gikk heldigvis bra. I desperasjonen prøvde jeg å fiske i vann 1500, men ikke et napp. Ut på kvelden bestemte vi oss for at neste dag skulle vi sette kursen hjemover. De så ut som det var regnvær på gang, og vi var godt fornøyd med turen. Ikke noe å vente på da. I det vi sovnet kunne kvitringen fra et rypekull høres over lyden av duskregnet, som plasket forsiktig på teltduken. Det var kjølig etter solen gikk ned, og vi lå i soveposen med ull undertøy og primaloftjakke. Når kroppen endelig fikk varmen i seg, var vegen til drømmeland kort.
 

Alt er pakket og vi er klare for å gå videre.

Vi gikk forbi noen spennende småvann som måtte prøves. Ikke tegn til liv.

Storvassbua. Den kan leies.

Vanlig utsikt på høyfjellet.

Det er godt å slappe av i teltet.

Ikke lett å finne teltplass her.

Innoset til Austre Dørtjørni.

Vann 1500. Her var vannet preget av bresmelting.

Det var drøye to mil igjen til bilen herfra. Vi vurderte om det skulle bli ei natt til  ved Tordsvatnet, men det utgikk. Her traff vi på en kar som kom fra Pyttbua. Forøverig den første personen vi traff på denne turen. Han kunne fortelle om at det hadde blitt tatt fin fisk ved Botnvatnet. Det er tydeligvis flere plasser man kan treffe på storfisken i Reinheimen. Etter den hyggelige praten gikk vi siste biten tilbake til bilen. Da traff vi også på ei skoleklasse som skulle tilbringe de neste dagene på Torsbu. Vi pekte villig ut på kartet hvor det kunne være verdt å prøve fiskelykken, bare kjekt det.
Toyotan stod fortsatt trygt parkert på Billingen, og det var bare å starte på bilturen hjemover. Skjåkfjella var historie for denne gang. Men en ting er sikkert. Hit skal vi tilbake.
 

Siste etappe på denne turen.

Det ble lunsj på samme plass som da vi gikk opp.

Tordskyrkja.

Så var slutten nær.

Toyotan som venter på Billingen.

Hva kan man si om denne turen? Jeg har nesten ikke ord. Vi går gjerne god for at dette er en av Norges beste fisketurer. Å være på tur i høyfjellet her, er virkelig en fantastisk opplevelse. Det var en helt annen natur sammenlignet med områdene vi besøkte på Nordkalotten i sommer. Alle er fin på sin måte. Men jeg må si at det var spesielt å få så stor fisk i "heimfjella". Det er ikke dagligdags, for å si det mildt. Reinheimen er et område som jeg anbefaler alle å ta turen til. Det steinete terrenget, de krystallklare fjellvanna og de mektige fjella, er mer enn nok til å gjør en hver fjellvandrer fornøyd. Og er du heldig, kan du virkelig treffe godt på fisket. Nå som det hadde blitt kilosfisk her, var det et mål som stod igjen. Å få kilosfisk på Sunnmøre. Skjåk er som kjent ikke Sunnmøre. Men veldig nær. Heldigvis var det ikke lenge til neste tur. Den skulle også bli i Reinheimen, men da i Norddal området. Det er Sunnmøre. Kilosfisk her ville bli godkjent som innfridd mål. Men at det skulle skje, var kanskje for mye å be om? Det var bare en måte å finne ut på. Noen dager hvile nå, så var det bare på pakke sekken igjen.

Takk for turen.

 

https://turhistorie.blogspot.com/

 

[Anders Eriksen]

Nok en gang oppfordrer jeg de som leser dette, til å ta tur innom bloggen også.

www.panneband.no

Da skal jeg slutte å mase:) Håper dere liker turrapporten.

[tronn]

Helt fantastisk rapport, som vanlig. Jeg må få ræva i gir å få skrevet rapporten vår som går nesten i samme området.

Dere hadde jo helt fantastisk vær! Heldig med den, selv om det ikke hjelper så mye i steinura

Og jeg er rimelig sikker på at @Walle er litt misunnelig på fisken. Jeg er i hvert fall det, men tok meg ikke bryet med å drasse med fiskestanga.

[rune1974]

Syntes pludselig det er længe siden jeg havde ferie og var i Norge( først i september) Jeg savner det allerede.

Tak for en fantastisk tur beretning

[Anders Eriksen]

Helt fantastisk rapport, som vanlig. Jeg må få ræva i gir å få skrevet rapporten vår som går nesten i samme området.Dere hadde jo helt fantastisk vær! Heldig med den, selv om det ikke hjelper så mye i steinura ;)Og jeg er rimelig sikker på at @Walle er litt misunnelig på fisken. Jeg er i hvert fall det, men tok meg ikke bryet med å drasse med fiskestanga.

Tusen takk:) Været var topp, da går det som en drøm over steinura. Hvor gikk ruten deres? Og fikk dere (han) ikke fisk?

Gleder meg til turrapporten. Bare å få ræva i gir:)

[Anders Eriksen]

Syntes pludselig det er længe siden jeg havde ferie og var i Norge( først i september) Jeg savner det allerede.

Tak for en fantastisk tur beretning

Tusen takk. Det var kjekt å høre:)

[+Walle]

Tusen takk:) Været var topp, da går det som en drøm over steinura. Hvor gikk ruten deres? Og fikk dere (han) ikke fisk?

Gleder meg til turrapporten. Bare å få ræva i gir:)

 

Misunnelig?  Ikke i det hele tatt!     

 

Nå fisket ikke jeg så mye som dere gjorde, så det har nok litt å si for at det ikke ble ørretmiddag på meg og @tronn -   i tillegg er jeg litt utålmodig, noe som kanskje også gir utslag på fangstresultatet    

 

 

Flott rapport som vanlig. Digger Bilde/Tekst forholdet i rapportene dine.       

[Anders Eriksen]

Takk for det.

 

Tålmodighet er viktig:) Men har ikke all verden av den selv heller.

[Jan Erik Hansen]

Fin historie Anders, og det frister med tur i fjellene der etter å ha lest dette. En trenger ikke å reise helt til nord for stor fisk. 

 

Legger også merke til at du har satset på varmejakke. 

[Anders Eriksen]

Fin historie Anders, og det frister med tur i fjellene der etter å ha lest dette. En trenger ikke å reise helt til nord for stor fisk. 

 

Legger også merke til at du har satset på varmejakke.

Kjekt å endelig passere kilosgrensa i hjemtraktene. Det hadde jeg ikke trodd.

Kjøpte Primaloft jakka til Norrøna, meget fornøyd. Jaggu vekt spart også. Har blitt helt frelst, den blir med på mine turer fremover. Eneste negative er fargen:)