Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

En uttale jeg lenge har lurt på, er om dere sier sætri eller sætre

Vi seier "sætre"

Vi brukar ikkje "i - ending" på noko såvidt eg kjem på nå. (T.d seier vi -høe og -eggje, ikkje høi eller eggen/eggi)

Svein

Annonse
Skrevet

Vi seier "sætre"

Vi brukar ikkje "i - ending" på noko såvidt eg kjem på nå. (T.d seier vi -høe og -eggje, ikkje høi eller eggen/eggi)

Svein

Ja, jeg kjenner ingen som bruker i-ending ihvertfall.

Skrevet

Det var det jeg tenkte. Eldre kart bruker i ending både i Nord-Gudbrandsdalen og i Valdres selv om ingen med lokaldialekten der uttaler dette.

Skrevet
Det var det jeg tenkte. Eldre kart bruker i ending både i Nord-Gudbrandsdalen og i Valdres selv om ingen med lokaldialekten der uttaler dette.

Hmm, hvor stammer så i-endingen fra på de eldre kartene, som f.eks Skeii, Saksi, Besshøi? Hvor uttaler man den endingen?

Kartverker har bestemt seg for Leirdalsgeite som den egentlige Geite.

Etter det ble Sauen navnløs. Etter en debatt døpte vi derfor 2077 moh for Sauen i forbindelse med bokprosjektet vårt.

Ser forøvrig på den nyeste utgaven av Norgesglasset: http://ngis2.statkart.no/norgesglasset/default.html

at kartverket fortsatt ikke har plassert "Geite" på 2002-toppen øst for Sokse. Den står fremdeles på 2077 mellom Kniven og Sokse.

Skrevet
Hmm, hvor stammer så i-endingen fra på de eldre kartene, som f.eks Skeii, Saksi, Besshøi? Hvor uttaler man den endingen?

I Sogn og Fjordane? Bare a guess. To av dem ligger jo på SOGNEfjellet. Det var enkelte friheter i navnesettingen tidligere regner jeg med.

Skrevet

Nils skrev:

Hmm, hvor stammer så i-endingen fra på de eldre kartene, som f.eks Skeii, Saksi, Besshøi? Hvor uttaler man den endingen?

Kan det ha noe med hovedformene i nynorsk å gjøre? Nynorsken har også sin "geriljabevelge" gjennom Høgnorskringen http://www.hognorsk.no/ som ivrer for i-målet.

Har ikke funnet ut hvilke distrikt som sogner til dette målet, men i-målet var vel i utgangspunktet Ivar Aasens valg også.

Skrevet
Har ikke funnet ut hvilke distrikt som sogner til dette målet, men i-målet var vel i utgangspunktet Ivar Aasens valg også.

Sikker kommentar: Aasen opererte med to ulike endingar i hokjønnsord, anten -a eller -i, alt etter om hokjønnsorda slutta på vokal eller ikkje. Han skreiv "ei sol - soli", men "ei vise - visa".

Usikker kommentar: Lom-dialekten har e-ending, slik Vårdøl skriv over. Samsvarar dette med orda der Aasen hadde i? Dersom eg ikkje er heilt på villspor, kan det tenkjast at sidan Aasens nynorsk berre godtok to endingar (i og a), vart e-endinga i lokale ord skrive med i?

E

Skrevet

I-endingane på Sognefjellet kjem sikkert frå Sogn. Men det er ingen grunn til at sogningar skulle ha gjeve namn til Besshøi. Eller elva Hindi ved Hindsæter. Eller Veolii. Eller Sandbusetri. Eller Blackwellbui. Eller Nautgardsoksli. Eller Arne Brimi.

I Thommesen/Skogheim: Turguide Vågåvatnet-Gjende har Ivar Aars ein artikkel om stadnamn, "Namn mellom Vågåvatnet og Gjende". Han skriv mellom anna: "Dialektane i Lom og Vågå har skapt dei fleste namna i området vårt. Eitt særpreg ved talemålet er i-ending i sterke hokjønnsord, t.d. Besseggi (uttala med trong e, -eggé)."

E

Skrevet

Ivar Aars er kjent som en merkelig kar som mener mye som ofte flertallet ikke mener. Han mener bestemt at det skal være i ending i Valdres siden det var det som var det opprinnelige for leeenge siden. Det er helt klart e ending som er gjeldende her i Valdres.

Ellers virker det som nye kart begynner å nærme seg mer og mer uttaleformen som faktisk brukes i de forskjellige kommunene og disktriktene. Har fått bekreftet en god del, men er usikker på visse nyoppdaterte uttaler. Som en Sogning var inne på tidligere på forum så var han i tvil om uttalemåten Aust og Nørdre er riktig for Hurrungane sin del.

Skrevet

Du kjenner sikkert Aars betre enn meg, sidan han er frå Valdres, og eg har ingen merknader til di vurdering av han. Stadnamna eg snakka om ligg ikkje akkurat i Valdres, men det kan henda at han er like oppteken av å bruka i-ending i stadnamn også andre stader?

Eg blar meg vidare gjennom bokhylla (sjølv om eg eigentleg burde skrive ferdig ein altfor lang artikkel eg burde hatt ferdig for altfor lenge sidan). I Ola Stemshaug: Namn i Noreg (1985) er det teke med "Føresegner om skrivemåten om stadnamn". Desse er frå 1957, og for alt eg veit har dei vore reviderte sidan, men dei er i alle fall skrivne etter at i-endinga gjekk ut av bruk i nynorsk. I punkt A3 står det:

Bunde eintal av sterke hokjønnsord får endinga -a der målføret har -a; endinga -i (i serhøve også -a) der målføret har -i, -e eller .

E

Skrevet

Ang. det med endinger. Norsklæreren min (som også er en skikkelig "fjellkar") mente følgende:

Disse endingene kommer fra nynorsk, og da i hovedsak fra Vestlandet, siden Ivar Aasen samlet inn ord i hovedsak fra Vestlandet. I nynorsken på 1800 tallet var det mye i-endinger, og dette ble overført videre til kartet. Han nevnte det at Lom kommune faktisk har klaget på det at navnene på fjellene skrives feil, altså da med i-ending, eller evt. andre ruskefeil. F.eks. Sjogholstinden. På et kart står det Snøhuletinden, og det høres jo helt tullerusk ut for de som snakker denne dialekten. Ifølge læreren min vil flere av disse feilene bli rettet opp snart.

Skrevet

Folk kan like det eller ikke , men ser ut som Snøhøltinden blir det gjeldende navnet på nye kart da toppen ligger noe inn i Vang kommune. De nye navnevedtakene er ment å slavisk følge kommunegrensene.

Skrevet
Folk kan like det eller ikke , men ser ut som Snøhøltinden blir det gjeldende navnet på nye kart da toppen ligger noe inn i Vang kommune. De nye navnevedtakene er ment å slavisk følge kommunegrensene.

Jasså. Jeg kommer aldri til å kalle den det ihvertfall.

Skrevet
  • 3 uker senere...
Gjest Anonymous
Skrevet
Jeg legger ut et bilde som jeg tok fra Stetind i fjor.

Jeg har tegnet på to piler.

Går det an på forsvarlig vis å ta seg fra Ø1 til Saksa som vist med den korte pilen?

Går det an å ta seg ned igjen fra ryggen som vist med den lange pilen så man slipper å gå helt tilbake til høyde 2002?

Og hvor mellom Ø2 og Ø1 er det det er vanskeligheter?

El Gringo, du har tegnet returpilen konsekvent for langt mot venstre (vest) sett nedenfra. Sett ovenfra: Begynn å gå ned like til venstre (oven)for pinnakkelen du ser ned på, i et bratt sva dieder. Om det er bregleppe (eller nysnø på breen) nedenfor pinnakkelen er det best å gå til høyre (vest) for pinnakkelen på utsatte løsmasser i renne og klyve lett opp på svaet syd for pinnakkelen. Så bratt sva noen få meter nedover mot flatere terreng og mot breen. Herfra er det grei glissade i brekanten nedover... mot stien nederst i dalen.

Under trygge snøforhold på breen kan man hive seg utfor bratt! glissade ned fra sadelen bak pinnakkelen mot venstre rett ned på breen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.