Saksi via Ø1

[Jobru]

Siden det via et annet tema på dette forum diskuteres om det et er mulig å nå Kniven uten brepassering, lurer jeg på om det er mulig å komme opp til Saksi via Ø1.

Jeg stod på Ø1 i fjor sommer og hadde ikke tid til å prøve. For meg så det ut som at det skulle være mulig å klatre direkte opp mellom hornene, eventuelt å gå rundt på sydøst siden å gå opp normalveien. Er det noen som har erfaring?

For øvrig var Saksi Ø1 fra Geiti (2002m) en morsom topp med klyving/klatring som jeg vil anslå til grad 2-3. Jeg gikk opp en renne litt på sydsiden av ryggen. Var skeptisk da jeg skulle gå ned igjen da jeg ikke hadde med sikringsutstyr. Heldigvis fant jeg en litt lettere retur på nordsiden av ryggen.

[Nils]

For øvrig var Saksi Ø1 fra Geiti (2002m) en morsom topp med klyving/klatring som jeg vil anslå til grad 2-3. Jeg gikk opp en renne litt på sydsiden av ryggen. Var skeptisk da jeg skulle gå ned igjen da jeg ikke hadde med sikringsutstyr. Heldigvis fant jeg en litt lettere retur på nordsiden av ryggen.

Lurer på om du da gikk opp samme sted som meg. Vi prøvde først hammeren rett på, men det fristet lite. Rundet så til venstre (sydsiden) noen meter og kløv/klatret opp 4-5 meter i et stort riss/kløft i fjellet med gode tak. God friksjon også. Lette aldri etter noen retur på nordsiden, men der er det altså en greiere mulighet ser jeg.

Forøvrig kan sikkert Morten fortelle noe om passasjen mellom Ø1 og Saksi. Han har lekt seg der så vidt jeg husker.

[morten]

Ryggen videre fra Geiteryggen (Ø1 er fortsatt tvilsom hvorvidt er topp eller ei, har målt den til hhv. 9, 10 og 11 meter p.f.) er en flott tur. Først på en stadig smalnende egg som til slutt ender i en kort knivskarp passasje som er helt trygg å gå under tørre forhold, men som likevel er såpass luftig at mange vil føle seg komfortable med sikring (vi sikret her, men følte etterpå at vi strengt tatt kunne klart oss meget vel uten).

Videre følges ryggen, eller stedvis til venstre (om ønskelig, ikke nødvendig) i en skrå"sva" flanke og så inn til foten av selve toppkronen med de to hornene. Hvis man er ute etter enkleste vei, føler jeg denne gir seg selv. Først litt på skrå opp til høyre. En del løst, og gjerne i skyggen før man etter hvert klatrer opp et drag litt mot venstre og avslutter litt ut til høyre igjen der man kommer opp i skaret mellom de to klørne. Klatringen oversteg aldri grad 3, men vi gikk der nokså tidlig på sommeren med en del smeltevann som rant nedover fjellet og gjorde det sleipt og glatt - det føltes derfor litt ekkelt og utsatt. Under helt tørr forhold vil nok enkelte gå denne veien (i alle fall opp) uten sikring, uten at jeg vil anbefale det. Mer direkte varianter rett opp på Sokse virket å være mer utfordrende klatretknisk og stod aldri på programmet for oss den dagen siden vi skulle langt videre.

Anbefaler på det sterkeste Sokse fra øst via Geiteryggen - det er en fin og lite gått passasje som byr på spennende og luftige passasjer uten at den er spesielt vanskelig. Har man litt høydeskrekk, er det vel psyken som får den største utfordringen. Vel og merke gjelder dette under gode forhold. Ved snø og is blir turen med en gang langt mer seriøs. Ved denne atkomsten slipper man brevandringen.

Videre til Kniven: Ved enkleste veivalg er ikke nordryggen på Sokse så galen, og har man allerede utført østeggen på Sokse, fremstår nordryggen grei, selv om man nå går nedover. Over Sauen (2077) er det for så vidt også greit, selv om jeg neppe kan hevde og kjenne letteste vei ned nordsiden på denne (vi gikk en kort omvei (10 meter) ut mot øst og så vidt innom breen), men direkte ruten ned på nordsiden virket bratt sett ovenfra, men det er helt sikkert en grei klyvevei opp / ned her, men helst litt ut på østsiden?

Veien videre til Kniven fra sør er vel å betrakte som normalveien til denne og er uten vanskeligheter bortsett fra et kort bratt(!) punkt på 2-3 meter gradert til 2.

Hvis man vil unngå brepassasjer og gjerne tar litt enkle klatreutfordringer på turen, er dette en veldig fin måte å bestige Sokse og Kniven på.

[Gjest Anonymous]

Komentar til den knivskarpe eggen på veg mot saksi.

Vi hadde ikke med også tau og syntes den såg vel utsatt ut så vi valgte å gå litt ned på venstre side og traversete forbi den. Hugser ikke at det bøy på noen store problemer.

Ellers gikk vi ruta som er beskrevt over på opp og ned uten tau ( under tøre og gode forhold). Klatring/klyving utsatt men med mange gode tak.

[Jobru]

Takk for meget interessant svar. Kjenner at det kribler, og at lysten på fjelltur kommer frem selv om det blir noen måneder til neste tur. Det spørs om ikke det blir en tur opp Geitryggen

Ser at Morten bruker navnet Sauen på topp 2077. Det har jeg ikke sett før. Det er et godt navn når man ser på navn på nabotoppene. Har stusset over at en så markert topp har vært navnløs. Har hørt at det var A. O. Vinje som ga navn til topper rundt Smørstabbreen. Glemte han Sauen?

Ser også at Morten bruker navnet "Sokse". Jeg har sett mange måter å skrive navnet på. Hva er det riktige navnet.

[morten]

Sauen er et navn som ble foreslått i en debatt her på fjellforum, tror det var Alek som foreslo det. Vi valgte å bruke dette uautoriserte navnet i boka i stedet for 2077, og bør i alle fall prøve å bruke det selv så lenge vi har tatt en sjans og brukt det i boka.

Sokse er et navn som skurrer i mine ører, men er visst det som kartverket nå bruker etter den lokale dialekta i Lom. Personlig liker jeg Saksi best, men har blitt litt preget etter å ha jobbet med de lokale "kartverksnavnene" så lenge gjennom bokprosjektet.

[Jobru]

Et lite innspill ang. navn i området. Jeg har aldri forstått hvorfor Store Smørstabbtind har det navnet. Det er på en måte en logisk brist. Fjellet ligger ikke blandt Smørstabbtindene. Det ligger heller ikke ved Smørstabbreen, men ved Leirbreen. Det er heller ikke det største fjellet i området siden det er lavere enn Storebjørn.

[Alek]

Det er vel sånn for mange at alle toppene fra Store Smørstabbtind til Gravdalstind (med andre ord alle toppene som ligger i tilknytning til Smørstabbreen) er Smørstabbtinder uansett om de måtte ha andre navn. Når man i eldre tid ikke viste hvilken av toppene som var høyest ,er det jo ikke så vanskelig å forstå at Store smørstabbtind fikk nettopp dette navnet da den ruver voldsomt og kan virke både større og høyere enn Storebjørn sett fra Sognefjellet.

[Gjest Anonymous]

Et lite innspill ang. navn i området. Jeg har aldri forstått hvorfor Store Smørstabbtind har det navnet. Det er på en måte en logisk brist. Fjellet ligger ikke blandt Smørstabbtindene. Det ligger heller ikke ved Smørstabbreen, men ved Leirbreen. Det er heller ikke det største fjellet i området siden det er lavere enn Storebjørn.

Håper bare ikke folk i kartverket begynner å herje enda mer enn de har gjort.

[ods]

Har hørt at det var A. O. Vinje som ga navn til topper rundt Smørstabbreen. Glemte han Sauen?

Ser også at Morten bruker navnet "Sokse". Jeg har sett mange måter å skrive navnet på. Hva er det riktige navnet.

Det var Emanuel Mohn som ga navn til Smørstabbtindene. Ettersom han var bergenser, blir det enda mer unaturlig å kalle Saksa for Sokse.

[Gjest]

Jeg legger ut et bilde som jeg tok fra Stetind i fjor.

Jeg har tegnet på to piler.

Går det an på forsvarlig vis å ta seg fra Ø1 til Saksa som vist med den korte pilen?

Går det an å ta seg ned igjen fra ryggen som vist med den lange pilen så man slipper å gå helt tilbake til høyde 2002?

Og hvor mellom Ø2 og Ø1 er det det er vanskeligheter?

[Nils]

Jeg legger ut et bilde som jeg tok fra Stetind i fjor.

Og hvor mellom Ø2 og Ø1 er det det er vanskeligheter?

Opp fra skaret mellom Ø2 (2002) og Ø1 er det en hammer som er litt vrien når du går mot Ø1. Midt på bildet ditt El Gringo, ser du skaret/laveste punkt mellom Ø2 og Ø1. Til venstre for skaret går det nokså bratt opp. Der er denne hammeren.

[Gjest Anonymous]

Takk for opplysningen.

Jeg får se om det blir en tur opp dit til sommeren.

[Jobru]

Jeg legger ved bilde fra Ø1. Ut fra beskrivelsen til Morten tror jeg jeg ser hvor ruten til toppen går.

Er det mulig å runde rundt til venstre for å komme opp normalveien?

[Skijenta90]

Ser også at Morten bruker navnet "Sokse". Jeg har sett mange måter å skrive navnet på. Hva er det riktige navnet.

Sokse er lomsdialekt. Vi sier helst "såkse", men saksi er det rette navnet. Evt. saksa.

Det lokale fjellfolket bruker andre navn på enkelt fjell enn det turistene gjør. Jeg vet ikke hvorfor, men flere av navnene passer ikke til vår dialekt, eller vi har egne navn på alle de der V-2, Ø-1 osv.

[morten]

Sokse uttales da også på samme måte som sokker uttales uten at man skriver såkker av den grunn. Sokse er offentlige myndigheters påfunn basert på Lomsdialekta. Hva som er mest riktig er vel et definisjonsspørsmål. Skulle man kanskje tatt utgangspunkt i Bergensdialekten til Emanuel Mohn som i sin tid fant på navnet?

For øvrig hadde det vært artik å høre om navn dere har på V1,2,3 og Ø1,2,3 osv. Skijenta. Dere har sikkert et artig navn på noe av det, men de færreste har vel mye til navn, nettopp fordi de er så anonyme.

[Tom]

For meg heter toppen Saksa. Jeg har for lengst gitt opp å følge med på alle disse unødvendige navneendringene vi får servert fra myndighetene.

[Alek]

Bra skijenta har blitt medlem av fjellforum. Jeg er interessert høre mer om hvordan lokale uttaler navn i sin egen kommune.

En uttale jeg lenge har lurt på, er om dere sier sætri eller sætre

[Skijenta90]

Morten: jeg mente ikke nødvendigvis navnet på Ø1 for saksi, men at vi har navn for sånne topper som blir kalt f.eks. da Ø1 for en eller annen topp. Jeg kan ikke noe for at lomværene kaller fjellene i kommunen sin med lokale navn.

[morten]

Jeg sjønte at det var generelt, og det var nettopp det jeg ønsket å høre noen eksempler på. Skjønte at det ikke var Saksi Ø1 som du mente. Grunnen til at jeg spør er ikke annet enn fordi jeg er nysgjerrig og interessert.

[Skijenta90]

Eksempel på navn er bl.a. Leirdalsgeita, smørkniven, bakre skagsnebb.... Leste i boken Norges fjelltopper over 2000 m.o.h., og så at flere av de lokale navnene er brukt der.

[morten]

Bakarste Skagsnebb er greit, men hva er Sør...kniven og Leirdalsgeite? Er det den som heter Geite i boka vår?? (og på kartet)

[Skijenta90]

Bakarste Skagsnebb er greit, men hva er Sør...kniven og Leirdalsgeite? Er det den som heter Geite i boka vår?? (og på kartet)

Om jeg ikke husker helt feil er et annet navn på Leirdalsgeita Ø-2 for Saksi, men jeg er ikke sikker. Tror den er 2002 m.o.h. Grunnen til at den heter Leirdalsgeita, er at den opprinnelig het geita, men etterhvert begynte folk å kalle den lille toppen ved kniven på Smørstabb-breen for Geita, og da gikk det i surr, derfor heter denne Leirdalsgeita. Folk i Krossbu mener at Geita på Smørstabb-breen er den "ekte" Geita, folket på Leirvassbu mener detmotsatte - at det er Leirdalsgeita som er en opprinnelige.

Smørkniven er et annet navn på kniven.

[morten]

Kartverker har bestemt seg for Leirdalsgeite som den egentlige Geite.

Etter det ble Sauen navnløs. Etter en debatt døpte vi derfor 2077 moh for Sauen i forbindelse med bokprosjektet vårt.

[Skijenta90]

Kartverker har bestemt seg for Leirdalsgeite som den egentlige Geite.

Etter det ble Sauen navnløs. Etter en debatt døpte vi derfor 2077 moh for Sauen i forbindelse med bokprosjektet vårt.

Morsomt å vite Sauen var et fint navn