Allmenningens tragedie

[larka]

Tankevekkende artikkel om miljøvern av Erik Tunstad på forskning.no

 

 

 

http://forskning.no/meninger/kommentar/2014/09/allmenningens-tragedie

[martin.m]

Hei larka.

Jeg satt også å leste denne i morges rett etter den ble publisert. Innlegget hans i debatten er godt skrevet og poengtert, etter min mening.

[Rismyhr]

"Vi mennesker gnager oss over kloden, som soldatmaur gjennom nevnte Amazonas."

 

Husker godt den gangen jeg så et program på TV2 Globus som liten gutt som handlet om disse maurene, og hvordan de spiste seg gjennom enorme skogsområder. Skogbunnen ble helt bar og mange dyr og planter gikk med. Ganske utrolig at den livsformen med størst intelligens her på jorden følger den samme modellen over hele planeten.

 

Samtidig er det veldig forståelig at det skjer, i et samfunn hvor lykke forstås gjennom aktiviteter, penger og ting. I streben etter å finne ro og glede leter vi rundt oss etter noe som kan gi oss følelsen av å være komplett. Men som Heyerdahl konkluderte med etter oppholdet på Fatuhiva; Paradis er ikke et geografisk sted, du finner det i deg selv. Det er det som Buddha, Jesus og Yogis har prøvd å formidle gjennom tusener av år, men som gjennom vår logiske tilnærming har blitt misforstått.

 

Utrolig stor del av verdens befolkning forstår nå, på et intellektuelt nivå, at jorden vi lever på er under et enormt press. Men forandringer vil ikke komme før vi kjenner på og opplever at vi er naturen. Det er slik som det har blitt med helse, alle snakker om det som om det var et enormt stort problem. Men hvis du er i kontakt med deg selv, naturen, så burde helse være vår siste bekymring. Vi skal forske på alt mulig rart, og professorer skal uttale seg om det meste. Du trenger ikke lese en bok for å forstå hva som gjør deg godt, kroppen din vet best hva den trenger hvis du bare lytter til den. Slik er det også med naturen. Bare se på urfolk verden over som har levd i og med naturen gjennom generasjoner, de har en forståelse og respekt for økosystemet som vi sjeldent finner i det moderne samfunnet.

 

Ved å distansere oss fra det vi er og kommer fra har vi skapt illusjonen om at naturen er noe annet enn oss, men vi er ikke to forskjellige enheter. Må vi virkelig få katastrofene på døra før ord blir til handling? Bare når vi forstår at vi er er naturen vil vi ta vare på den. Uten den, intet liv.  

[Vrimmel]

Vi har det egentlig ganske greit i Norge. RIP verden.

 

http://www.theguardian.com/environment/2014/sep/29/earth-lost-50-wildlife-in-40-years-wwf

[cornix]

Må si meg enig med Tunstad.

 

Det første jeg tenkte på når jeg så overskiften var en spesiell bygdealmenning som plutselig fant ut at de hadde så mye gammel skog de måtte hugge. De avvirket store mengder, bygde veier, sag, tørkeannlegg, ansatte folk og kjøpte all slags utstyr. Men plutselig var det ikke mer skogen igjen. Og da satt de kun igjen med masse investeringer som ikke ga noen avkastning. Men så begynte de visst å selge hyttetomter i store mengder.

 

Sterk befolkningsvekst og golbalisering sprer den kredittbaserte økonomien til alle verdens kriker og kroker. Penger må stadig innvesteres i nye ting for at de skal forrentes. Og da trengs det stadig mer resursser. Pengene i seg selv er jo bare papir. Uten "verdiskapning" ingen pengeverdi.

 

Så langt tilbake man kan se i historien så har kulterer vokst frem og gått til grunne. Årsakene kan være klima -og naturkatastrofer, politisk kaos, epidemier, kriger, overbefolkning og råvdrift på naturresursser. Både ut fra logikk og statistikk tror jeg verden beveger seg mot noe slikt igjen. Før kunne kulturer vokse og gå til grunne hver for seg. Men nå vil teknologi og den globale økonomien antagelig dra alt med seg. Men som alltid vil noen overleve. F.eks "preppersene".

 

Vurderer å bli preppers  

[REs]

Mennesket er vel den mest vellykkede arten, utenom insektene, som har levd på jorda, men vi har etter vert blitt så spesialiserte at vi tåler svært lite før vi får problemer. 

En plutselig stor klimaendring eller f.eks. at energien vår plutselig forsvinner så ville de som ble igjen kanskje levd i Afrika, Amazonas og på noen øyer nord for Australia. 

En skikkelig solstorm som slår ut telenettet og strømforsyningen i noen uker eller måneder i store deler av den nordlige halvkule kunne få katastrofale følger for oss.

Vi distanserer oss mer og mer fra naturen. Det vises tydelig når vi leser om slike inngrep og hvilke holdninger en del mennesker med makt og myndighet har til naturen.