Ennå suser villmarka.

[larka]

 

Jeg ser ofte forskjellige illustrasjoner bli brukt for å dokumentere hvor ille det er fatt med villmarkspregede områder i landet. Og riktig nok har det skjedd mye uvettig bruk av norsk natur. Men etter å ha fartet kongeriket på kryss og tvers i en mannsalder, mener jeg at situasjonen på ingen måte er så dyster.

I alle landsdeler kan en fremdeles nyte godt av den naturarven vi forvalter tålelig godt her på berget.

Og villmarkspreg finner en over alt, langt utenfor de områdene som er definert av norske myndigheter.

[Dag G - Evje]

Det er jeg helt enig i, Larka. Villmark finner en nesten overalt.

Har hatt mang en trasketur i skog og hei uten å ha sett spor etter hverken mennesker eller aktivitet.

Derfor har jeg aldri heller hatt sansen for å reise til definerte villmarksområder, f.eks Femundsmarka osv.

Der kan man førstens treffe horder.

Men vi bør fortsatt være på vakt mot nedbygging, skogsveier, vindmøller og annen forsøpling.

[Gal Krokfot]

Definisjonen på villmark er vel område som ligg minst fem kilometer frå større tekniske installasjonar, inkludert vegar. Dette er det nok lite att av i Norge. Men fem kilometer kan skjule mange perler sjølv om også mykje av det vi i dag oppfattar som urørt er kulturlandskap i forskjellige former.

[Blackbrrd]

Definisjonen på villmark er vel område som ligg minst fem kilometer frå større tekniske installasjonar, inkludert vegar. Dette er det nok lite att av i Norge. Men fem kilometer kan skjule mange perler sjølv om også mykje av det vi i dag oppfattar som urørt er kulturlandskap i forskjellige former.

Jepp, 5km fra utgangsdøra, i skogen, midt på vinteren i -15 grader og det er litt over en time med dagslys igjen, så begynte jeg virkelig å tenke på hvor liten jeg var i denne verden og hvor lite det skulle til før naturen hadde tatt knekken på meg. Kanskje på tide å ta med bittelitt basic overlevelsesutstyr. F.eks fyrstikker eller en sånn reflektorpose.

 

Må si jeg trives vesentlig bedre utenfor kjente "naturperler" som f.eks Beseggen eller Gaustadtoppen. Horder av mennesker gjør at naturopplevelsen får lide ganske kraftig. De kraftigste naturopplevelsene gjør jeg på turer hvor jeg kanskje møter en håndfull personer i løpet av hele turen. Skal på en tur til Jøronnatten i morgen. Det er bare 5km fra parkeringsplassen til toppen, men jeg tipper det kommer til å føles som villmark ganske kjapt.

[cornix]

Enig i at det finnes en del villmark, men jeg synes kanskje "susen" varierer endel. Villmarkssusen er ganske psykologisk betinget fenomen for min del. Jeg må rett og slett kunne gå et stykke med følelsen av å "gå innover i villmarka". Og jo mer åpent terrenget er, jo større må det være. Noen ganger går jeg i ring for å lure meg selv.

 

Det som er skummelt er jo at det bygges nye veier, hugges gammel skog og annlegges stadig nye hyttefelt osv hele tiden. Og jo mindre urørt natur det er igjen og ta av, jo fortere vil denne forsvinne. Og jo stadig større blir presset på det lille som blir igjen. I enkelte områder som jeg har kjent godt har denne utviklingen vært dramatisk de siste tiårene.

 

Det ser f.eks ut til å være en tendens til at "fattige utkantkommuner" spekulerer i at det skal selges hyttetomter nærmest mulig de fineste naturområdene. Sikkert dels for å drive opp prisene, og som følge av dette lokke til seg de rikeste menneskene, (som kan loppes for mest mulig avgifter og skatt). Og så legges det kanskje ut stadig nye hyttetomter på innsiden de gamle hele tiden. Muligens er dette en av de få måtene alle de kommuneansatte kan sikres gode lønninger og høye pensjoner. Spesiellt skummel med tanke på det som kanskje kan synes å være holdningen i den nye regjeringen.

[BrumBrum]

Selv om "Villmark" må sies å være en subjektiv følelse er det lett å være enig i at trykket på marka og fjellet har økt mye bare det siste tiåret. Jeg merker at jeg må reise lenger og gå lenger for å få gofølelsen. I lia der jeg for 15 år siden bygde hytte langt fra allfarvei popper det nå opp mange hyttetun godt over tregrensa. Det bygges stadig nye stikkveier helt inn i de beste turområdene. De fleste barnefamilier på tur i dette området bygger minst én ny varde og lager én ny bålplass i løpet av en helgtur. Med spor etter mennesker overalt forsvinner "susen". I hvert fall for meg.

 

I marka, rett ved der jeg bor, blir det mer og mer "sus". Men ikke av den rette sorten:

 

Hundeglam, barneskrik, "løype" og "holdt! hvem der?"

En helt vanlig søndagstur i Follomarka

 

[+Fjellfilmeren]

Prøv å planlegg teltturer med flere overnattinger hvor målet er å gå en viss distanse uten å ende opp på utgangspunktet.

 

Legg turen bort fra alle anleggsveier, strømlinjer, demninger, hyttefelt, grusveier/stier og lignende menneskelige inngrep.

 

Først da ser man hvor riktig villmarkskartet egentlig er...

[larka]

Derfor har jeg aldri heller hatt sansen for å reise til definerte villmarksområder, f.eks Femundsmarka osv.

Der kan man førstens treffe horder.

 

 

Nåja, de hordene du treffer i Femundsmarka heter som regel mygg eller klegg. Det har slått meg mange ganger at hvis du beveger deg litt utenfor allfarvei, så har du landet for deg sjøl. Dette kan f.eks. gjelde et så hyppig frekventert sted som T6 over Besseggen. Hundre meter fra stien, så er du alene. Vet ikke hvordan det er i områdene rundt Prekestolen, Norges turmål nr. 1. Hva Femundsmarka angår tror jeg det har festet seg en del myter. Allerede på 1980-tallet husker jeg at Fjell og vidde hadde en artikkel med overskriften: "Sliter vi ut Femundsmarka?" Jeg har vandret i denne marka flere ganger hvert år i mange år, men aldri vært plaget av for mye folk. Noen treffer du, og det er hyggelig.

Forøvrig kan du godt tipse meg litt om Setesdalsheiene. Det er et område jeg har lyst til å besøke.

[Dag G - Evje]

Nåja, de hordene du treffer i Femundsmarka heter som regel mygg eller klegg. Det har slått meg mange ganger at hvis du beveger deg litt utenfor allfarvei, så har du landet for deg sjøl. Dette kan f.eks. gjelde et så hyppig frekventert sted som T6 over Besseggen. Hundre meter fra stien, så er du alene. Vet ikke hvordan det er i områdene rundt Prekestolen, Norges turmål nr. 1. Hva Femundsmarka angår tror jeg det har festet seg en del myter. Allerede på 1980-tallet husker jeg at Fjell og vidde hadde en artikkel med overskriften: "Sliter vi ut Femundsmarka?" Jeg har vandret i denne marka flere ganger hvert år i mange år, men aldri vært plaget av for mye folk. Noen treffer du, og det er hyggelig.

Forøvrig kan du godt tipse meg litt om Setesdalsheiene. Det er et område jeg har lyst til å besøke.

Skal se om vi kan få kjørt en egen tråd senere om Setesdalsheiene, Larka.

Store uberørte områder, men også storleverandør av el-kraft til alt fra mobilladning til kraftkrevende industri.

Noen av fjellområdene er nesten så gjennomhullet som en sveitserost, så der får en styre unna.

[Blackbrrd]

Litt off-topic, men gikk på østsiden av Setesdalen for ca 20 år siden og området virket svært øde. Gikk i 3-4 dager og pratet med fire personer totalt før vi var nede i Setesdalen igjen. Gikk en hytte-til-hytte tur i selvbetjente DNT-hytter. Når jeg tenker meg om, så lå den ene hytta langs en vei, men du fikk villmarksfølelsen så snart du snudde ryggen til veien.

[REJOHN]

. Hundre meter fra stien, så er du alene. Vet ikke hvordan det er i områdene rundt Prekestolen, Norges turmål nr. 1.

Fra samme sted som stien til Prekestolen starter, går det også en sti opp til Moslivarden. Turen opp der er egentlig,like fin som ut til Prekestolen, og utsikten er god, men utover mot havet.

Og nesten ikke et menneske.

Det samme gjelder i ennå større grad utenfor merket sti, her er det bare ihuga friluftsmennesker som beveger seg, og det ikke ofte.

[Blackbrrd]

Fra samme sted som stien til Prekestolen starter, går det også en sti opp til Moslivarden. Turen opp der er egentlig,like fin som ut til Prekestolen, og utsikten er god, men utover mot havet.

Og nesten ikke et menneske.

Det samme gjelder i ennå større grad utenfor merket sti, her er det bare ihuga friluftsmennesker som beveger seg, og det ikke ofte.

Gikk en tur på den nordøstre delen av Blefjell i sommer, litt utenfor stiene, og det er jo ganske klart hvorfor man følger stier. Det er %"#&%"# tungt å labbe gjennom myr og kratt når man ikke følger en sti som har funnet den beste veien. Gikk en tur på Blåtjønnfjell nord for Lifjell som også beveget seg utenfor oppmerkede stier, men det var sti der (mye pga sauene tenker jeg). Traff ikke på en eneste person. Startpunktet var da litt over to timers kjøring fra Oslo.

 

Kjæresten min trives særdeles dårlig med folk rundt seg når vi er ute på tur, så har egentlig avskrevet vanlige turer i Jotunheimen. Har sett litt på turer til steder som Surtningsui da. En drøy tur, men jeg tror opplevelsen blir vesentlig bedre. http://www.nettavisen.no/438556.html