REs Skrevet 5. september 2014 Del Skrevet 5. september 2014 Jeg har planlagt en tur til helgen. Kanotur med min danske venn som har et stort ønske om å dra ut for å fange fisk, hente sopp og tilberede maten ute på bål eller primus. For å safe litt så tenkte jeg å ta en tur i kveld og sette ut et par ørretgarn. Det er sikkert 30 år siden jeg fikk tillatelse av grunneieren til å fiske med garn her, men han er borte for lenge lenge siden og nå er det hans barnebarn som er "konge på haugen". Hun har satt opp skilt med "salg av fiskekort", men det har jeg aldri sett. Er det riktig av meg å bare gjøre "pene miner til slett spill" og fortsette å fiske eller burde jeg prate med henne og risikere at fisketillatelsen blir inndratt? Jeg fisker jo på "gudegitte gaver". Ingen har lagt to pinner i kors for å gjøre noe som helst verken for fisken eller fiskerne, og ingen driver lenger fiske som næring eller attåtnæring i dette området. Gamlefar fisket røye hver høst som han solgte til en fiskehandler, men nå er det visst ingen som vil ha denne fisken lenger. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
borgern Skrevet 5. september 2014 Del Skrevet 5. september 2014 Vil vel tenke som så at det er dagens eier som er grunneier og som må gi tillatelse. Mend mindre du har noe skriftlig fra 30 år tilbake som sier at du har lov å fiske med garn der i f.eks 50 år fra da. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
iggymoto Skrevet 5. september 2014 Del Skrevet 5. september 2014 Jeg ville tatt kontakt med ny grunneier. Er vel stor sjanse for at du fortsatt får lov å drive der, ettersom det er hennes tidligere generasjon som har gitt deg lov. Dersom du fisker der uten å spørre og blir tatt for det så har du to scenarioer: 1. Hun synes det er helt greit, og lar det fortsette. 2. Hun liker det ikke, og det blir dårlig stemning. Hadde du spurt først, så er sannsynligheten stor for at du også hadde fått et positivt svar i forkant av scenario 2. Jeg hadde vertfall følt meg bedre selv. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 5. september 2014 Forfatter Del Skrevet 5. september 2014 Ingen ting er skriftlig. "En mann er en mann og et ord er et ord". Jeg kjenner ikke denne jenta så godt, husker henne bare fra hun var liten. Jeg har to kanoer liggende i naustet som tidligere tilhørte hennes bestefar, nå tror jeg det er hennes far som eier det hvis hun ikke har overtatt det fra ham. Han er pensjonist og jeg slår ofte av en prat med ham når jeg skal ut på tur eller har vert ute. Kanskje jeg skulle nevne det for ham? Hvorfor tenkte jeg ikke på det? Han sier sikkert ja uten å nøle. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 5. september 2014 Forfatter Del Skrevet 5. september 2014 Det er sikkert regler for slikt fiske, og i den forbindelsen kom jeg på en liten historie fra en svunnen tid: Det var en bonde som var på bytur og så traff hen en dame som han ble veldig godt kjent med. Ja så godt at forholdet endte med farskapssak. Damen viste seg å være gift med en fisker som heldig vis var av den litt rause typen som ikke hadde problemer med at konen hadde hatt et eventyr og var villig til å beholde både kona og ungen. Men han mente nå at bonden burde betale bidrag til avkommet sitt og til slutt så havnet saken i retten. Bonden viste da til jordlovens § 36, annet ledd punkt D som sier følgende: "Hvis en del av bondens frø faller på annen manns grunn, så skal avlingen tilfalle grunneieren". Fiskeren mente da at hvis jordloven skulle gjelde så ville han også gjøre loven om fiske gjeldende. I §16 i lov om fiske og fangst heter det: "Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen på en annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet som mulig, for dermed å hindre at ny skade oppnås". 5 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.