Fjellhjerte Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Hei! Jeg ønsker å komme i kontakt med noen som er mørkeredde og synes at dette til tider kan virke begrensende på friluftslivet. Gjelder en artikkel i et magasin. Send meg PM for kontakt og mer info. På forhånd takk 2 Siter
eborge Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Var mørkeredd i mangen år, men gikk vel bort som smått etter hvert som en til stadig befant seg i skogen om natta! Kan fortsatt komme noen gufs;P 3 Siter
Populært innlegg BjarteM Skrevet 3. september 2014 Populært innlegg Skrevet 3. september 2014 Ikke egentlig, men å dra på telttur alene rett etter jeg så Blair Witch Project står fremdeles som en idiotisk idé. 18 Siter
Mørkeblå Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Ja det er jeg. Dro alltid før på tur med en turkamerat før, men etter han flyttet begynte jeg å gå alene. En av de største utfordringen var faktisk når det begynte å mørkne ute. Skulle tro det gikk helt over men det har det ikke. Det er utrolig hva man kan innbille seg man ''ser og hører'' når man er såpass mørkeredd. Nå skal det sies jeg går kun i fjellet og ikke i skogene. Det hadde jeg nemlig aldri turt på denne tia... 3 Siter
Thoreau Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Er ikke mørkredd, men når man pusser tanna utenfor teltet i 23 tida og man synes man ser en silhuett bevege seg... Det er klart, det kan jo være den første bjørnen noensinne på Hardangervidda. Altså, hvem vet! 5 Siter
Fjellhjerte Skrevet 3. september 2014 Forfatter Skrevet 3. september 2014 Tusen takk for svar Om noen fortsatt har utfordringer forbundet med turliv og mørke, så send meg en PM. Siter
REs Skrevet 3. september 2014 Skrevet 3. september 2014 Jeg var litt redd for mørket, spesielt i kjelleren og på loftet hjemme da jeg var liten. Nå er jeg veldig trygg ute i naturen for der vet jeg at det ikke er noe som er farlig, Jeg har gått både i skog, fjell og inne blant hus i byggefelt og lett etter savnede personer og dette har nok bidratt til at jeg har opparbeidet en viss trygghet. Jeg er mer skeptisk til byen enn til fjellet etter mørkets frembrudd. Hvis man ikke er troende katolikk så burde man ikke være redd for mørket ute i naturen. (Katolikker tror jo på både djevler og demoner som farer rundt i mørket, men vanlige voksne opplyste nordmenn burde vite at dette bare er fantasier.) 1 Siter
Lindap Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Jeg tror det sitter dypt i våre menneskelige gener å være ekstra på vakt om natta utendørs. Som nevnt er byer i mørket mer reelt farlig enn skogen. Jeg synes at det å være ute i skogen på kvelden er ekstra spennende, spesielt om det virkelig er bekmørkt. På skiturer i en mørk skog er jeg spent på om jeg treffer på elg, noe som ikke frister mye i mørket. Men antagelig lager vi allikevel så mye lyd at elgen har løpt sin vei lenge før vi møter den. Siter
borgern Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Mennesker er jo en rase som ikke ser så godt i mørket kontra en del andre dyr, deriblant en del rovdyr. Kan være noe som ligger litt i genene fra tidligere tider. De fleste byttedyr er på vakt om natta når de hviler. Men det meste rundt det å være mørkeredd er jo ens egen fantasi og hvilke tanker man gjør seg om det. Tenker man at det kan være farlig når det mørkner så blir det ofte det. Såkalt spådomskunst er jo essensielt i fobier og angst. F.eks høydeskrekk. Det er ikke farlig å stå på en 5 meter høy stige, det farlige er å falle ned. Hvis man i forkant har fokus på at man kan falle ned så vil det virke skummelt. Altså egne tanker som forteller deg ting som ikke er sant. Men siden det er dine egne er det lett å tro på de Siter
Gnukk_og_ute Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Jeg sleit med helt ekstrem mørkeredsel som barn og noe av det henger absolutt igjen, derimot er høydeskrekken min mye verre og stopper friluftslivet mitt mye mer, mange turer her i Bergen jeg bare kan glemme siden jeg ikke takler å gå for nærme stup. I natt kjente jeg godt på mørkeredslen når bikkja boffa og bjeffa mange ganger i løpet av natta mens jeg lå inne i hammocken. Sikkert bare dyr i nærheten, men hjertepumpa gikk nå fort allikevel. Siter
REs Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Like ved der jeg bor er det en hule i fjellet. Hola ble trolig til under siste istid og er nærmere 9 m dyp, 5 m. bred og 3 m høy. De første menneskene slo seg til her omlag 6000 år f. Kr. Med ulike mellomrom bodde det folk her fram til folkevandringstida, omtrent 500 e. Kr. Når jeg har vert ute på tur så har jeg ofte forsøkt å forestille meg hvordan disse menneskene hadde det f.eks. i mørke høst og vinternetter når uværet raste. Regnet øste ned, vinden ulte, tordenskrallene rullet over himmelen og lynet slo ned i skogen og splintret store trær. Hva tenkte de, hva gjorde de for å beskytte seg og hvem var det som var deres verste fiender. Var det naturen med uvær, var det sult og nød, ville dyr eller andre mennesker? Jeg har lest et sted at man antar at disse menneskene brukte orådet rundt boplassen som toalett i den hensikt å markere sitt territorium for å unngå at fremmede kom uforvarende på dem. Hvem var sjefen? eller Hva visste vel de om lavtrykk og høytrykk som kom inn fra havet i vest, årsaken til tordenvær og hvorfor naturen var som den er med sine skiftende årstider. Er det rart at man finner tegn på dyrking av all verdens rare guder fra disse og også senere tider. De var kanskje ikke så forskjellige fra oss moderne mennesker. Vi har også en lei tendens til å tro at alt som vi ikke kan forklare har sin årsak hos en eller annen gud. Forskjellen er vel bare at de tingene som vi ikke har svar på etter hvert har blitt stadig ferre i forhold til tidligere tider. 5 Siter
REs Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Jeg sleit med helt ekstrem mørkeredsel som barn og noe av det henger absolutt igjen, derimot er høydeskrekken min mye verre og stopper friluftslivet mitt mye mer, mange turer her i Bergen jeg bare kan glemme siden jeg ikke takler å gå for nærme stup. I natt kjente jeg godt på mørkeredslen når bikkja boffa og bjeffa mange ganger i løpet av natta mens jeg lå inne i hammocken. Sikkert bare dyr i nærheten, men hjertepumpa gikk nå fort allikevel. Da jeg var liten var det flere av mine venner som var ekstremt mørkeredde. De trodde på all verdens rare ting som skulle bevege seg rundt, både inne og ute, i ly av mørket. Men disse hadde også ofte en måte å beskytte seg på. Jeg ble tidlig fortalt at man bare kunne be aftenbønn og så kom det en usynlig engel som stod vakt ved sengen. I mitt hjem og i min verden var det ingen slike ting. Huset vårt og sengen min var et trygt sted og mine foreldre passet på sine barn så ingen ting skjedde. Dette har fulgt meg hele livet og dette gjelder også hjemme hos meg. Jeg har aldri merket eller hørt at mine barn er redd for mørket, men så har det heller ikke vert lov å lure eller skremme våre barn da de var små. Siter
Gnukk_og_ute Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Da jeg var liten var det flere av mine venner som var ekstremt mørkeredde. De trodde på all verdens rare ting som skulle bevege seg rundt, både inne og ute, i ly av mørket. Men disse hadde også ofte en måte å beskytte seg på. Jeg ble tidlig fortalt at man bare kunne be aftenbønn og så kom det en usynlig engel som stod vakt ved sengen. I mitt hjem og i min verden var det ingen slike ting. Huset vårt og sengen min var et trygt sted og mine foreldre passet på sine barn så ingen ting skjedde. Dette har fulgt meg hele livet og dette gjelder også hjemme hos meg. Jeg har aldri merket eller hørt at mine barn er redd for mørket, men så har det heller ikke vert lov å lure eller skremme våre barn da de var små. Jeg så nok altfor mange skumle filmer altfor ung desverre. Troen på engler har akdri vært sterk hos meg, men monstre kunne jeg tro på I dag tror jeg vel like mye på begge deler, men det er noe med mørket allikevel. Siter
REs Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Ja forskjellige typer monster og drager kan nok få et barns fantasi i sving. For min del så var dinosaurer kanskje den største årsaken til at jeg av og til hadde mareritt om natten. Jeg leste det jeg kom over om dinosaurer i en tid da dette nærmest ble regnet som blasfemi. Mine barn hadde små dinosaurer som leketøy, men min yngste sønn var tidlig mer enn gjennomsnittet interessert i drager. Ut fra den litteraturen og de filmene som denne interessen har fremskaffet så kunne man lett tro at disse flotte skapningene har levd en gang. Gigantisk dragehoved dukker op på strand Siter
kivbyd Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Like ved der jeg bor er det en hule i fjellet. Hola ble trolig til under siste istid og er nærmere 9 m dyp, 5 m. bred og 3 m høy. De første menneskene slo seg til her omlag 6000 år f. Kr. Med ulike mellomrom bodde det folk her fram til folkevandringstida, omtrent 500 e. Kr. 3431.jpg Fint sted Hvor ligger denne hula? Hadde vært morro å sett litt mer av den. Siter
Lompa Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Google Vistehola. Ligger i Randaberg, utenfor Stavanger. Siter
kivbyd Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Aha Takker. Den har jeg lest om før. Tror det var et program på tv også om denne for en god stund siden i forbindelse med noe utbygging. Kan det stemme? Siden jeg bidrar til å trekke tema over på noe annet så skal jeg svare på det som det egentlig handler om også Ja, det er litt skummelt å være ute alene langt inne i skogen i mørket. Det er lett å innbille seg at man ser og hører skumle ting Siter
TL Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Mørket virker begrensende på friluftslivet i den forstand at jeg liker å gå om natta Liker å ha den friheten at jeg kan starte og avslutte en tur når jeg måtte ønske, og det varer ofte godt utpå ettermiddagen / kvelden før jeg omsider setter meg i bilen og kjører til et eller annet utgangspunkt. Slik har det i hvert fall vært de siste somrene. Det har hendt seg at augustmørket har gjort det uforsvarlig å bevege seg i berglendt fjellterreng, og at jeg dermed har måttet sette meg ned i steinura et par timer i påvente av lysere forhold. Men mørket er ikke bare til irritasjon, det kan også være vakkert med stjernehimmel, måneskinn og nordlys. 1 Siter
Ida Marie Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Jeg er ekstremt mørkredd, og det hindrer meg desverre i å gå lange turer i skogen og overnatte under åpen himmel alene. Får vel snart prøve bare for å kanskje overvinne frykten 3 Siter
krølla50lapp Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Ikke egentlig, men å dra på telttur alene rett etter jeg så Blair Witch Project står fremdeles som en idiotisk idé. jeg og noen kompiser så Blair Witch Project rett før vi skulle på øvelse i militæret, så og hørte mye rart de 2 timene på mg-post midt i svarteste skauen 1 Siter
Eirik78 Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Lyder blir veldig tydelige når en ligger alene i teltet, men er det ikke godt å høre at man ikke er alene da? Siter
Thoreau Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 Lyder blir veldig tydelige når en ligger alene i teltet, men er det ikke godt å høre at man ikke er alene da? Håper alltid på en UFO som dukker opp. "Take me to your leader!" Uhm...That would be me.. 1 Siter
elgen Skrevet 4. september 2014 Skrevet 4. september 2014 HO - HO Hvis du så hele filmen, så drar du aldri på kanotur, hvor der er hill-billies!! Hilsen elgen Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.