Lyn og torden

[Jobru]

Hva gjør man hvis man blir overrasket av tordenvær i høyfjellet. Jeg har hørt at lynet ofte slår ned i høyeste punkt. Jeg er ikke sikker på hva jeg skal gjøre hvis jeg går langs en rygg eller er på en eller annen topp.

[Bjarne Lindholdt]

Da fjell er en dårlig leder av strøm, vil ett lyn der treffer toppen spredes ut til alle sider, slik du vil bli ramt uansett hvor du står.

Derfor er der bare ett å gjøre: at komme ned så hurtig som mulig.

[ThomasB]

Gi faen og søk ly for regnet.

[knut stabell]

Ingen tvil om at en er svært utsatt i tordenvær på topper og rygger. Det ser en jo blant annet ved at det ofte ser ut som om noen har drevet med sprengningsarbeid der.

Det er jo også en viktig grunn til at det i områder med mye tordenvær er svært viktig å starte tidlig slik at en er nede igjen når ettermiddagstordenbygene kommer.

Kommer en likevel ut for tordenvær på eller nær toppen, så er det viktig å komme seg ned fra selve topppunktet eller ryggen. Noen titalls meter kan da være avgjørende.

Når jeg selv har vært kommet opp i tordenvær på utsatte steder, så har jeg handlet litt ulikt:

Rondane, nesten oppe på Rondeslottet, svært utsatt:

Stoppet og gikk litt tilbake, satte meg på huk ved det laveste punktet jeg kunne finne, passet på at jeg hadde avstand til fjellet på alle sider, håpet at skosålene var lite ledende. Tilsvarende noe seinere på vei opp til Vinjeronden.

På rygg i Jotunheimen, så været komme, la om ruta ned på siden for å unngå ryggen, søkte svanker i terrenget. Ville stoppet og satt meg på huk et egnet sted dersom lynnedslagene hadde kommet nærmere

På vei til camp på 5300 meter på Aconcagua.

Ikke lynnedslag/torden, men et dramatisk luftelektrisk felt som gjorde at håret reiste seg i anorakkhetta og det spraket som stjernedryss på nyttårsaften. Lukten av sulfat fra bakken virket ikke direkte beroligende, selv om det kanskje skulle gitt håp om at vi var en mindre ettertraktet leder !.

Vi gikk videre, men passet på å følge så lavt i terrenget som mulig og holdt oss på snø der det var mulig, sjekket at vi ikke hadde noe ledende som stakk opp av sekken. (rein snø og reint vann er dårlige ledere)

knut

[snilen]

På Syd-Europas høyeste vulkan Etna er lynnedslag vanligste ulykkesårsak. Toppen er et hyppig besøkt turistmål sommerstid, og rager voldsomt opp over landskapet rundt. Kun noen få km til sjøkanten. Besøkte fjellet i november i fjor etter et kraftig snøfall og under utbrudd. Ikke mange andre turister å se da.

[Gjest Anonymous]

Det jeg lurer på, er;

hva er det vi typisk har i sekken (av dårlige ledere) som vi kan sitte på huk på,

slik at vi kan øke beskyttelsen mot lyn som sprer seg i fjellgrunnen?

Klær, sovepose, telt, osv.

Jeg har begynt å samle alt metall i en egen innersekk som jeg kan hive langt

unna dersom jeg kommer i en slik situasjon.

Jeg var ikke klar over at det bare var metall som *stakk opp* som var farlig?

Medfører dette riktighet?

Da vil jo svaret på mitt første spørsmål være: sekken.

Arnt.

[Parbat]

Mye bra som er sagt her.

Et par tips til;

- Om du klatrer; knyt deg ut av tauet ved første og beste anledning - våte tau leder godt

- Kvitt deg med rack/metallutstyr og ta av deg stegjern

- Søk inn på hyller e.l

- Sett deg på liggeunderlag/sekk(ikke metall), evnt på huk med beina samlet og øynene igjen

- Om dere er flere - ikke sitt rett i nærheten av hverandre

[ThomasB]

Sitte på noe?? Beste isolasjonen du har er gummisålene på skoa dine. Så lite kontakt med bakken som mulig er best. Hvis man får jording på begge sider av vitale organer dør man. Det sies at hvis et menneske står inne i en kuflokk når lynet slår ned så er det stor sannsynlighet for at mennesket overlever mens alle kuene dør. Dette fordi kuer (og andre dyr) får jording på begge sider av hjerte og lunger. Hos et menneske derimot sitter det ikke noe vitalt (ihvertfall ikke så veldig....) mellom de to jordingspunktene vi har når vi står oppreist. Lener man seg mot noe forandres dette (jeg så altfor mye på Discoverychannel da jeg knakk beinet...).

Sjansen for å dø av lynnedslag er uansett mindre enn sjansen for å bli drept i trafikken vå vei til fjellet, skli og slå seg ihjel når men sjokker ned av fjellet bare fordi det lyner eller å bli kvelt av maten under en pause.

[Langbein Rise]

Hadde en guffen opplevelse i sommer da jeg var på Store Urdadalstind. Oppe ved toppvarden begynte det å summe i hodet, fra steinene og voldsomt fra varden. Skjønte ikke hva det var med en gang, men da jeg prøvde å peke litt rundt med isøksa og det begynte å frese av den fikk vi det veldig travelt med å komme ned. Det kom ikke noe lyn eller torden, men langt unna kunne det ikke vært.

[Parbat]

Sitte på noe?? Beste isolasjonen du har er gummisålene på skoa dine. Så lite kontakt med bakken som mulig er best. Hvis man får jording på begge sider av vitale organer dør man. Det sies at hvis et menneske står inne i en kuflokk når lynet slår ned så er det stor sannsynlighet for at mennesket overlever mens alle kuene dør. Dette fordi kuer (og andre dyr) får jording på begge sider av hjerte og lunger. Hos et menneske derimot sitter det ikke noe vitalt (ihvertfall ikke så veldig....) mellom de to jordingspunktene vi har når vi står oppreist. Lener man seg mot noe forandres dette (jeg så altfor mye på Discoverychannel da jeg knakk beinet...).

Sjansen for å dø av lynnedslag er uansett mindre enn sjansen for å bli drept i trafikken vå vei til fjellet, skli og slå seg ihjel når men sjokker ned av fjellet bare fordi det lyner eller å bli kvelt av maten under en pause.

Mulig jeg formulerte meg uklart, men ved å sitte på huk på sekk/liggeunderlag vil du få ytterligere isolasjon mot fjellet i tillegg til støvlene. Mulig det ikke har mye å si, men for min egen subjektive trygghetsfølelse vil jeg ha mest mulig mellom meg og bakken om den lades med 30.000 ampere.

Forøvrig har du et poeng med hensyn til jording - det er IKKE lurt å ha hendene på bakken eller holde dem sammen.

Og angående sjansene for å treffes av lynet har du nok rett - men dette har nok også sammenheng med at de fleste som ferdes på topper vet en del om farene. Har til gode å se eller høre om folk som har blitt stående ubekymret på en tind i det et tordenvær passerer. Står du på toppen av en relativt isolert topp vil sjansen for å bli truffet av lyn være overhengende.

[Sola]

Dette skjedde naboen da han tok familien med på Prekestolen i Lysefjorden for noen år siden.

http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article107218.ece

[Gjest Anonymous]

Kom til å mimre over at jeg fikk et bilde på førstesiden av en Amerikansk avis for et par år siden.

Far og sønn var på Little Bear (et ille bratt fjell) og måtte rømme fra lynet. Det gikk dårlig for faren.

[Odin]

Mange synspunkter rundt lynneslag her.

Det tryggeste er å holde seg unna utsatte områder når det er elektriske utladninger i atmosfæren.

Men det er lett å bli overasket, særlig når man er på lengre fjell/ klatreturer. En god regel er bestandig å holde øye med været og skyene, noe de fleste gjør.

Lyn kommer ikke fra klar himmel:-)

Er returen såpass lang at man ikke rekker å komme ned før tordenværet setter inn, må man finne et egnet sted å finne dekning.

Som nevnt i tidligere innlegg er fjell dårlig "jord", derfor vil lynet ofte søke nedover fjellsider/rygger.

Det har lite innvirkning hvordan du isolerer deg mot bakken, det gjelder lyn som allerede har nådd bakken og er på vei for å finne beste mulig jordpotensiale. Lynet går da den letteste veien, og alt som er i veien blir truffet. Om du har "10" par gummistøvler på spiller ingen rolle.

Mot direkte nedslag har isolasjon fra jordpotesiale litt å si. Men plasseringen din i terrenget er det som avgjør om du er utsatt eller ikke. Som det står i forskjellig litteratur kan du foreksempel sette deg på sekken eller taukveilen, og huke deg sammen.

Hvis du ligger i telt i på et utsatt område, bør du innta samme stilling og unngå å berøre teltveggene.

Ned fjellsider kan lynet gå som et geværskudd, allså rett ned fjellveggen mot jordingspotensiale, da er det ikke noe særlig å sitte ute på hyller som kommer i veien for den linjen.

Men lynet kan oppføre seg som vann også, og kan finne på plutselig følge fjellformasjonen for å finne beste jordingspotensiale. Derfor er det heller ikke anbefalt å sitte inntil fjelveggen på en fin hylle.

Det finnes ikke noen 100% råd når det gjelder lyn, men unngå å stå på topper, rygger, ligg ikke i senkninger som ikke dekker kroppen fra bakkenivå, fjellhyller vurderes og finn et naturlig dekningsområde på midten, sitt ikke ved siden av enkeltstående tre, eller høye trær i en skog. Det samme gjelder steiner på fjellet.

Lyn slår ikke ned, det søker seg opp fra jord og opp mot ladede skyer. De som har følt hår som reiser seg, og klatreutstyr som skrangler har vært utsatt for første trinnet av en mulig statisk utladning.

"lynnedslag" måles ikke i amper, kraften som får et en lyn til å slå opp/ned er den høye spenningen. (Volt)

Det finnes ikke noen fast regel hvor høy spenningen er i et lynnedslag, det som er avgjørende for om det blir et nedslag er muligheten for å finne god jording. Men det er også riktig at et lynnedslag har Amper (strøm)

Det er strømmen som dreper............

Elektrikern

[Stuttjukken]

Når ein først er inne i fjellet, så er det ikkje like enkelt å vita korleis ein skal unngå å sikra seg mot lyn, når det først brakar laust. Ein gong eg var på ein rusletur til ein av stølane i Ikjefjordfjella, nordvest i Stølsheimen, byrja torevêret då eg var lengst unna bilen (som stod ved Øystrebøstølen på vestsida av Stølsvatnet i Ikjefjordfjella, på ein sideveg nordvest for fjellvegen Matre i Masfjorden - Stordalen - Bjordal i Sogn). Eg hadde vore ein stad som heiter Myrestølen, og var på veg rundt eit vatn, og skulle returnera. Det var berre det at eg visste at eg måtte over eit snautt høgdedrag i eit område der det elles er mest fjellskog. Turen over høgda gjekk rimeleg snart, og nett då slo lynet ned sjeldnare enn 1 gong pr. minutt. Så var det å koma seg ned i første og beste skråninga vidare, og småspringa mellom trea. Vel, det hende ikkje noko anna enn at det er ei lite triveleg oppleving, samt at håra reiser seg, såklart.

Ein annan gong rusla eg oppover i nær + 30°C til Dystingen (999 m.o.h.) ved Dale. Nær toppen forstod eg at det var torevêr på gong, og eg sette meg ei stund nede i ei renne i det rotete fjellet der oppe. Toppen er fyllt opp med installasjonar med ulikt formål (militært, tele, IT, og kanskje meir til. Fjellet er ein markert topp, som verkar som ein magnet på lynet.

Helsing Stuttjukken.

[Gjest Anonymous]

Heldigvis har det vært lite lyn og torden på mine turer i fjellet, men jeg glemmer aldri da jeg var på Diggerronden med storesøsteren min. jeg tror det var i 1995. Mens vi sto på toppen raste et tordenvær over Smiubelgen, og vi oppdaget at håret vårt sto rett opp.

Vi følte oss ikke særlig lure der vi sto, så vi droppet planene om å gå videre til Vestre Midtronden og kom oss ned igjen så fort vi kunne.

[The man]

prøv å finn et stort takoverheng,der vil du være skjermet for lynet.

[+PTG]

Det aller best er selvfølgelig å ha med seg et Faraday bur og sitte på rett sted (hvis det finnes), men som alternativ, hva med :

a) lynavleder festet til klatrehjelm/topplue, skikkelig kabel+isolasjon under ?

metallisk folieduk (nasa aluduk) brettet over med god kontakt mot jord ?

c) være helt sammekrøpet, slik at spenningen ledes via våte klær (rundt vitale kroppsdeler) og til jord ?

a) og vil sannsynligvis tiltrekke seg lyn, men samtidig kunne lede det mer effektivt vekk.

c) vil det fungere ?

Forslag/Mening om dette (bortsett fra at a) selvfølgelig er upraktisk og ser idiotisk) ?

[lph]

Jeg kan si en ting: det blir en kald dag i helvete før jeg begynner å rigge meg til på en fjelltopp med noe som TILTREKKER lyn, uansett!

Tror jeg holder meg til det gode gamle "krype-nedover-så-fort-man-kan-mens-man-babler-nervøst"-trikset. Brukte den på Store Knutsholstind ifjor sommer, med hell, da turmakker og jeg oppdaget at vi begge hadde sånn løvetannhår som sto rett opp.

[Odin]

Det aller best er selvfølgelig å ha med seg et Faraday bur og sitte på rett sted (hvis det finnes), men som alternativ, hva med :

a) lynavleder festet til klatrehjelm/topplue, skikkelig kabel+isolasjon under ?

metallisk folieduk (nasa aluduk) brettet over med god kontakt mot jord ?

c) være helt sammekrøpet, slik at spenningen ledes via våte klær (rundt vitale kroppsdeler) og til jord ?

a) og vil sannsynligvis tiltrekke seg lyn, men samtidig kunne lede det mer effektivt vekk.

c) vil det fungere ?

Forslag/Mening om dette (bortsett fra at a) selvfølgelig er upraktisk og ser idiotisk) ?

Morsomt innlegg

I teorien vil både a og b fungere, med en forutsetning er at det er lave spenninger. Hadde funket på statisk elektrisitet av samme størrelsesorden som noen ganger oppstår når man tar i bildøra.

Dessverre er effekten fra et lynnedslag enorm, og tar ikke hensyn til omgivelsene. Det er kraftige trykkbølger og den elektriske spenningen slår gjennom det meste.

For å ta et lite eksempel. På en 132KV (132000Volt ) kraftlinje henger det syv isolatorer for å hindre at spenningen går mot jord. Spenningen og strømmen som oppstår i et lynnedslag overstiger størrelsene som er på en høyspenningslinje.

Det er ganske nyttesløst å isolere seg mot lyn, lynavleder derimot er hensiktsmessig. Men å stå ved siden av en lynavleder når lynet treffer er ikke å anbefale.

Dette er temaet begynner å trekke god utenfor forumets hensikt nå.

Men kan fortelle en historie om noen av skadene av lynndeslag jeg har besiktiget.

Lynet slo ned i flaggstanga, koakskabel til parabol lå nedgravd ca en meter til side for flaggstang. Lynet hoppet deretter over på kabel og følger denne 10-12 meter inn i kjellerstue. Går gjennom tv og over på strømnettet på huset, føler kursen tv`en er plugget i og opp i sikringskap. Brer seg ut på flere kurser i sikringskapet, men føler først og frems jordingen som kommer inn i skapet, E-verketsjording og husets jording. Lynet tapte seg i kraft etterhvert på denne "vandringen" så skadene avtok etterhvert på lynets "sti".

Resultat av dette er:

En dyp grøft over plenen der koaksen har ligget.

En sprengt tv, som etterhvert tar fyr og gardiner rundt begynner etterhvert å brenne. Det står glass splinter i vegger og tak fra tvskjermen.

Alle stikkontakter og brytere i rommet er knust,og fant også splinter av disse som satt fast i veggene.

Mange kabler er synlig skadde, men alle kablene i huset må byttes grunnet evt skjulte skader.

Hele sikringskapet må fjernes og bygges opp på nytt.

Sikringene ute hos Everket er defekte.

Sot/brannskader.

Det var folk hjemme, men satt heldigvis ikke i samme rom som tv`en når det smalt.

Dem fikk slukket brannen som oppstod, hadde det ikke vært folk hjemme hadde huset brent ned.

Tenk på det neste gang du sitter foran tv`en og det lyner ute. hehe

Neida, nevnte tilfelle var ytterst skjeldent.

Fant forresten en fin side som sier litt om hvordan lyn oppfører seg. http://home.c2i.net/kaaby/hvaerlyn.htm

Jeg må trekke tilbake noen av påstandene jeg la frem i tidligere innlegg etter å ha lest dette.

[snilen]

Takk for informasjonen odin!

Jeg har seriøse planer om å få satt opp en flaggstang i haven. Planlagt plassering var nær en nedgravet hovedjordingskabel fra sikrings-skapet. Jeg bør nok velge et sted noen meter unna.

[Jobru]

Jeg forstår at mange av forumets medlemmer har mye høyere kompetanse enn meg innen fysikk og om naturens krefter.

For å oppsumere, så har jeg forstått at det er farlig å ferdes på fjellet når tordenværet passerer. Er man først uheldig bør man komme seg ned fra toppene eller fra ryggen.

Hvordan er det med tordenvær i forbindelse med snø og skigåing. Er det mer eller mindre farlig enn når man går til fots på bar mark?

[Gjest Anonymous]

Av alle totalt menigsløse, pengekrevende og arbeidskrevende installasjoner som finnes må vel flaggstang være den klart værste. Hva SKAL du med det ? Kjøp en flaske whisky i stedet eller reis på fjellet...

Enda godt lynet tar til fornuft iblant og slår ned i en flaggstang og sparer eieren for bryderiet med å heve og senke flagget hver dag.

[knut stabell]

Rein snø er i likhet med reint vann en dårlig leder.

Du vil derfor være tryggere på snødekket mark enn på fjell

knut

[kryk]

Apropos lyn på topper:

I fjor sommer var jeg en tur på Høgronden, været skiftet stadig, altfra styrtregn til sol. Halvvegs opp kom det ei skikkelig regnskur over toppen fra sør. Det lynte og braket voldsomt i området, spesielt nord i Folldal. Men jeg tok turen til topps likevel. Da jeg satte fra meg digitalkameraet på varden for å ta selvutløserbilde av meg selv, fikk jeg et lett strømsjokk idet kamera fikk kontakt med steinen/varden. Støtet var ikke all verdens, men kameraet spratt ut av hendene mine og ned på bakken. Jeg tok det opp å satte det opp igjen, men pånytt fikk jeg støtet. Det var omtrent som å ta på et strømgjerde. Og da fant jeg ut at jeg bare måtte komme meg ned fra toppen fort som f.... Tordenværet slo kraftig hele tiden like nord i Folldal.

Har tenkt på dette endel i ettertid og lurt litt på hvordan disse ladningene oppstår. Vart litt skremt ja, men ikke verre enn at eg jeg gikk over alle 3 toppene. Det hadde vel strengt tatt ikke noe med tordenværet i området og gjøre kanskje? Antagelig hadde jeg fått en annen ladning enn fjellet, og med vibram-såle som nok isolerer godt mot ladningen så ble det til et støt idet jeg fikk kontakt med fjellet. Men jeg fikk en liten støkk, og etter støt nr. 2 ble jeg redd for att det var ladninger i lufta som ville slå ned. Men det må ha vært spesielle forhold som utløste dette, for jeg har aldri noengang opplevd eller hørt om noe tilsvarende.

[Gjest Anonymous]

Dette var en veldig interessant diskusjon, med mye god informasjon.

Jeg har opplevd tordenvær et par ganger i fjellet, blant annet nede i Alpene, men det er en hendelse oppe i våre egne fjell som jeg nok kommer til å huske veldig godt, veldig lenge.

Vi var på vei opp på Høltanna, en pinakkel oppe i fjellen på Sunnmøre.

Vi så det kom uvær med nedbør og svarte skyer, men tenkte nok det gikk med høvelig margin, det var bare et par taulengder igjen, og det er greit terreng så det går nokså fort.

Dessuten så hadde jeg ikke tanke for at lyn og torden skulle utgjøre en reell risiko her oppe, det er jo så sjelden det er slikt vær her.

Uværet kom raskt nærmere innpå, og når jeg var på vei opp siste taulengden tenkte jeg vi må gi gass og komme oss ned igjen før regnet og et potensielt tordenvær kommer over oss.

Vel, når jeg kom opp på toppen, så knitret, summet og brommet det i hele fjellet, og man kunne kjenne håret reise seg.

Dette var veldig skremmende, for jeg hadde aldri opplevd noe lignende før, og følte at jeg manglet kunnskap om hvor farlig dette var, hva man skal gjøre, er vi fint ferdig nå, vel, absolutt ikke spesielt trivelig.

Nå gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen, og ikke gjøre noe dumt som forverrer det hele, og kommer til at det lønner seg nok å komme seg ned fra toppen, og unna tauet, som ligger nedover fjellet som en perfekt lynleder.

Jeg fikk kommunisert til de andre, men de haddde allerede skjønt tegninga, og hadde ingen planer om å komme etter.

Jeg kom meg et titalls meter ned under toppen og plasserte meg på en slags hylle der, og koblet fri alt tauverk og la tilside klatreutstyret.

Så var det igrunnen bare å vente. Enten så blir det smell, eller så går det bra.

Det verste er nok usikkerheten om hvor farlig det egentlig er, man sitter bare og venter.

Det gikk jo bra, det går som regel bra, men dette var ikke noen hyggelig opplevelse.

I etterkant av hendelsen prøvde jeg å finne informasjon om lyn og klatring og fjell.

Som med så mye annet så fins det tydeligvis ingen enkel, allmengyldig regel som løser alle problematiske situasjoner.