Gå til innhold
  • Bli medlem

Monsen den store


Svandal

Anbefalte innlegg

Fjellbokken, for å sei det sånn så har egentlig  ikkje sauebøndene råd til å drive med sau. Difor er næringa subsidiert av skattebetalarane.

Eller kanskje lønnsnivået i Norge generelt er før høyt så forbrukeren kanskje ikke har råd til å kjøpe det produktet egentlig koster? Subsidier til matproduksjon kan sees som forbukerstøtte. Grunnlaget er disktriktspolitikk og et spørsmål om graden av selvforsynthet, blandt annet. 

 

Jeg tenker med sauehold som med andre subsidierte næringer (Subsidier:  økonomisk bidrag for å opprettholde et visst produksjonsnivå) ; et spørsmål om politisk vilje til å opprettholde næringen. 

 

Andre subsidierte næringer i Norge: Oljeindustrien, Hurtigruten, pressen/media, bokbransjen (ca 60 kroner pr utgitt bok), teater, filmproduksjon, kinoer - ja, listen kan fortsette. Det det er haugevis av næringer i Norge som mottar subsidier/statsstøtte både direkte og indirekte, og mange av disse befinner seg i byer, ikke i utkantstrøk. Men det kommer ikke like godt frem i debatter/media, subsidier er også er en del av hverdagen vår på veldig mange andre plan. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Eller kanskje lønnsnivået i Norge generelt er før høyt så forbrukeren kanskje ikke har råd til å kjøpe det produktet egentlig koster? Subsidier til matproduksjon kan sees som forbukerstøtte. Grunnlaget er disktriktspolitikk og et spørsmål om graden av selvforsynthet, blandt annet. 

 

Hææ....lønnsnivået i Norge er for høyt så forbrukeren har ikke råd til å betale det produktet egentlig koster?????????????? Mener du at om lønningene hadde vært lavere så hadde forbrukeren hatt råd til å betale det produktet egentlig koster? Forklar er du snill. Det flere her antyder er at bonden allerede tjener altfor lite. Folk i byene tjener mye mer. Om staten hadde sluttet å subsidiere sauedrifta så hadde prisen på sauekjøtt blitt dyrere. Vi hadde da ikke hatt bedre råd til å kjøpe sauekjøtt om lønningene hadde vært lavere.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

.......og når en bileier kjører på en sau, så skal bonden betale for dette også....

 

Selvfølgelig. Jeg synes det er arrogant av bønder å mene noe annet.

 

Det er og har i all min levetid vært et mysterium at bonden, for det første har lov til å slippe dyra sine på offentlig vei* med den risiko det medfører, og samtiditig ha rett til erstatning. Og ikke er det av staten han/hun får erstatning, men av den stakkars trafikanten - som i beste fall kommer fra sammenstøtet uten personskader (motorsyklist mot sau i tunnel har ikke alltid så heldig utfall).

 

*I områder hvor de kan eller vil vandre til og oppholde seg på/ ved offentlig vei

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er det et etisk spørsmål om vi skal ha matproduksjon i utmarka eller ikke. Jeg mener vi skal det. Dagens kjøttproduksjon er direkte skadelig for miljøet/klimaet. Storfe fores på kraftfor (for det meste korn) som ellers burde vært menneskemat. Et lam som slaktes på høsten har gått stort sett hele sommeren ute og spist av det som vokser naturlig. Det er særdeles økologisk, og ikke minst bærekraftig. Vi burde øke uttaket fra utmarka. Både i form av jakt og beite.

I dag blir utmarka sett som et rekreasjonslandskap, hvor bondens dyr er fremmedelementer. Det er de ikke. Dagens sauebeite er en del av en 5-6000 år lang tradisjon her til lands. Det har til alle tider vært en kamp mellom villdyr og bufe, og det har blitt drevet aktiv jakt på rovdyrene. Når vi i dag slipper rovdyrene tilbake i naturen, må vi være klar over at vi samtidig begrenser mulighetene for en bærekraftig og økologisk matproduksjon. Jeg vil herved slå et slag for å gjenreise synet på den norske utmarka som et produksjonslandskap!

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det en umulig tanke at det finnes sau samtidig med rovdyr? Er det vanskelig at holde hunden i bånd i saueområder? Kan saubonden likavel holde på rifla en stund og prøve noe alternativt likavel? (Noe mange sauebønder sikkert gjør). Jeg plages ikke med sau når jeg går tur. Liker sau, både i skogen og på tallerken. Liker tanken på at skogen er i livet med et økologisk mangfold. Jeg synes ikke at truede dyrarter skal bort på grunn av sau, men mener ikke at det må være et "enten eller spørsmål." Jeg synes at de store riksveiene skal være sauefrie og at dette er saueeierens ansvar. Sjelve påkjørseln er bilførerens ansvar.

for øvrig er vi langt fra Monsen nå. Tråden bærer jo hans navn...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidespor kanskje, men det har med hund og sau å gjøre.

 

En kollega har harehund og driver med harejakt. Hunden må være "saue ren" for å kunne slippes på jakt.

 

For å få hunden sertifisert må den trenes opp og dette gjøres hos lokale sauebønder. Hunden får på strøm-halsbånd og slippes sammen med sau i en innhegning. Hvis den "prøver" seg på sauen trykker man på en knapp og hunden får støt. Når den slutter å jage sau i innhegninga får den sau-ren-sertifikatet. Nå løper hunden etter alle sauer den ser i skogen, men er livredd for den gården hvor den har vært på trening..... :D

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjeting er vel neppe svaret for de sauene som dør etter angrep fra løshund eller rovdyr på innmark. Skal bonden sove ute i telt 50 m fra bolighuset vår og høst....

Eksempelet fra Ål og Hemsedal er bra, men man må ta med at i høyfjellet i Ål og Hemsedal er det svært lite rovdyr. Gaupe og bjørn er det flere av i skogsterreng. I Fødalen og andre lignende områder gjeter en person over store området. Der også tas sau av rovdyr. Gjeting fungerer som tidlig registrering av skadeomfang, men ikke for å hindre dyretap. Det er høyfjellsbeite kontra skogsbeite som bidrar til lavere tap.

Hei

 

Ja, Ål sankelag med ca. 120 medlemmer og ca. 16-20.000 sau på beite har lite rovdyrtap pgr. av høyfjellsterreng, men ble eksempel fordi jeg kjenner det bra. 

Det finnes en rapport for hele Hallingdal, hvor skogsterreng i bl.a. Flå har større tap - mest til gaupe - men ikke så høyt ca.ca. max. 8-10%.

 

Rapporter jeg referer til er fra blandet terreng i Ringebu med litt høyere taps% og bachelor opgaven fra Lier i Trøndelag med store tap til bjørn > 30 - 38 % også i blandet terreng!

 

I forsøksperiodene med gjeting med hund går tapet en del ned. I Lier selvfølge stadig relativt høyt. Så min konklusjon er at gjeting hjelper en del, men selvfølgelig minst i vanskelig tilgjengelig skogsterreng.Men mye menneskelig uro (gjerne med sekkpipe :D og annet bråk) sammen med hund presser rovdyrene.

 

Hilsen Elgen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rapporter jeg referer til er fra blandet terreng i Ringebu med litt høyere taps% og bachelor opgaven fra Lier i Trøndelag med store tap til bjørn > 30 - 38 % også i blandet terreng!

 

I forsøksperiodene med gjeting med hund går tapet en del ned. I Lier selvfølge stadig relativt høyt. Så min konklusjon er at gjeting hjelper en del, men selvfølgelig minst i vanskelig tilgjengelig skogsterreng.Men mye menneskelig uro (gjerne med sekkpipe :D og annet bråk) sammen med hund presser rovdyrene.

 

Ser du igjen nevner oppgaven til Otto Sandmo, som et forsvar til bruk av gjeter og vokterhund. Og jeg vet ikke om du kan like lite om bruk av statistikk som han gjør. Eller om begge forsøker, å gjøre gjeting mer gunstig enn den virkelig er. Jeg har mange ankepunkter mot oppgaven og måten den er utført på og bruk av tallmaterialet. Jeg ser også mangelfull beskrivelse og dokumentasjon på hvordan de har kommet frem til tallmaterialet. Men jeg skal likevel anta att tallene i tabell 1, er riktig. Tar for meg noen ankepunkter.

 

Jeg skal i første rekke kommentere O.M´s bruk av statistikk. Og litt om bruk av forhåndsdata (tapstall fra 8 foregående år), lite representativt antall sau og som i hovedsak beitet på snaufjellet. Selv om noen forsøker å beskrive resultatene, beiting i blandet terreng. Hjelper ikke om terrenget var blandet, når dyra oppholdt seg på snaufjellet neste hele tiden.

 

Alle som har lært om statistikk og bruk av dette, vet at en skal være kritisk til unormale resultater og bruk av slikt i statistikk. Tabell 1. viser unormalt høyt tapstall for 2001 og da å bruke dette i statistisk materiale (og tabell), da det vises til tallmateriale for KUN 8 år, er forkastelig! Hadde tallet vært som en del av materiale fra minst 30 – 50 år hadde det blitt noe annet. Da kan en også ta med unormale svingninger. Men ikke, når det dreier seg om så få år! Så tapstall fra 2001, skulle ikke vært tatt med i tabellen, eller i utregning av gjennomsnittstall. Og da faller hele fordelen med gjeting bort. Gjennomsnittstallet for de 7 andre årene, blir da 31,8 %. Tapstallet (prosent) for 2007 er 31 %.

 

Og de to neste årene ble gunstigere. Men som rapporten beskriver, så var det nok på grunn av kortere sesong på utmarksbeite. Og det var i begynnelsen og i slutten av sesongen tapstallene var høye. Da er det ikke lenger helt reelt, å sammenligne med tall fra før forsøkene startet. Forutsetningene ble endret! At seinere utplassering og tidligere innsankning, har hatt en betydning for tap, er riktig. Henholdsvis 8,8 % og 11,2 % gir et snitt på 10 % for de årene. Men det blir feil å bruke dette i statistikk, for å se betydning av gjeter/vokterhund, kontra tidligere år. Undrer likevel på hva som hadde skjedd på sikt, når bjørn (og andre predatorer) lærte at sauene var i området til andre tider. J

 

Nevner likevel at de tre siste år så var så var snittet på 17 %, mot mitt tall på 31 %. Men hadde man hatt kortere beitesesonger FØR forsøkene ble startet, så hadde nok også tallet 31 vært betydelig redusert. Selv om tall fra et år er tvilsomt, legg likevel merke til at tapstallet for år 2007, er sammenlignbart med snittet for tidligere år. Ingen bedring!  Så, dette er ganske tvilsom dokumentasjon og bruk av statistikk.

 

Vil også nevne at antall sauer som ble gjett, var veldig lite og lite representativt for næringen. Det kan være ganske tilfeldig om et lite område og en mini-besetting, får rovdyr problemer. Og jeg undrer på om disse hundene hadde forsvart sauer de ikke kjente. Det er vel også godt kjent at det er relativt lite tap på snaufjellet, hvis en ser bort fra områder med en del jerv. Det er i skogen, rovdyrtapene kommer! Og hva med de som kun har sauer/tamdyr i skogen?

 

Det er heller ingen lønnsomhets analyse, lønn til gjeter, investerings kostnader og kjøp og drift (for kostnader, veterinær, m.m. og kanskje kun 4 -5 års brukstid) av hundene, GPS, m.m. Bare lønn til gjeter ville i følge oppgaven til O.S., beløpe seg til ca 100 tusen kr. To hunder ca kanskje 30 – 40 tusen som valper og for/stell i 2 – 3 år før de kan brukes og brukstid kanskje 4 – 5 år. Og dette for en liten besetting på ca 100 sauer? Undrer på hva dette kjøttet skulle ha kostet.

 

Tror det skal mange gjetere og hunder til, for de som har 2 – 5 hundre sau på skauen. Og personlig så tror jeg det er håpløst, for i skogen så sprer sauen seg og det er uoversiktlig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hææ....lønnsnivået i Norge er for høyt så forbrukeren har ikke råd til å betale det produktet egentlig koster?????????????? Mener du at om lønningene hadde vært lavere så hadde forbrukeren hatt råd til å betale det produktet egentlig koster? Forklar er du snill. Det flere her antyder er at bonden allerede tjener altfor lite. Folk i byene tjener mye mer. Om staten hadde sluttet å subsidiere sauedrifta så hadde prisen på sauekjøtt blitt dyrere. Vi hadde da ikke hatt bedre råd til å kjøpe sauekjøtt om lønningene hadde vært lavere.

Ikke glem avgiftsnivået. Det er derfor folk vil ha MER penger... ;)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Dette er i grunnen en god tanke, men hvis det ikke er mulig å få ropt inn verken hunden eller hundeeieren, for å få kontroll på hunden som springer rundt og dreper flest mulig sauer, så må jo bonden ha lov til å skyte hunden."

 

Varselskudd er også en mulighet og da slipper i tillegg liv å gå tapt for folk som er litt vel lette på avtrekkeren. Et høyt skudd er nok for å få de fleste hunder til å snape ut av jaktmodus eller ihvertfall nok til at man får den lille oppmerksomheten som trengs for at hunden skal høre innkallingen. Personlig syns jeg det blir feil å skyte alle som "kommer i veien".

 

"Forskere og politikere må også i større grad begynne å høre på sauebøndene. De vet best."

 

Jeg mener også at de som forhandler lønn for meg vet best, arbeidsgiveren er ikke enig. Mye vet sauebøndene best, men det betyr ikke at man skal være helt ukritiske til det de sier, spesielt ikke når deres sannhet spriker så enormt fra forskningen.

Det jeg mener er at bonden skal ha lov til å skyte en hund. Det er ikke dermed sagt at bonden bør være lett på avtrekkeren. Absolutt ikke, men hver enkelt tilfelle bør vurderes. La oss ta et eksempel:

 

Bonden kommer til et området og ser en hund angripe sauene og flere ligger skadet/døde. Bonden skyter et varselskudd og hunden stikker av. Stikker av til hva? Springer den da til nabogården og fortsetter å drepe og skade sauer der eller springer den hjem? Kanskje var sauene til bonden mer fristende enn varselskuddet skremmende, slik at den kommer tilbake og fortsetter litt senere på kvelden eller natta?

 

Kanskje springer den hjem. Bonden vet ikke hvem som eier hunden, og eieren vet ikke hva hunden har holdt på med mens den var borte. Ved neste anledning stikker hunden av igjen og forsatter å skade/drepe sauer. Et spørsmål om varselskudd KAN i enkelte tilfeller være et spørsmål om hvor mange sauer skal drepes før det er lov å drepe en hund. Bønder får et forhold til sauene sine og hundeeiere får et forhold til hundene sine, slik er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du igjen nevner oppgaven til Otto Sandmo, som et forsvar til bruk av gjeter og vokterhund. Og jeg vet ikke om du kan like lite om bruk av statistikk som han gjør. Eller om begge forsøker, å gjøre gjeting mer gunstig enn den virkelig er. Jeg har mange ankepunkter mot oppgaven og måten den er utført på og bruk av tallmaterialet. Jeg ser også mangelfull beskrivelse og dokumentasjon på hvordan de har kommet frem til tallmaterialet. Men jeg skal likevel anta att tallene i tabell 1, er riktig. Tar for meg noen ankepunkter.

 

Jeg skal i første rekke kommentere O.M´s bruk av statistikk. Og litt om bruk av forhåndsdata (tapstall fra 8 foregående år), lite representativt antall sau og som i hovedsak beitet på snaufjellet. Selv om noen forsøker å beskrive resultatene, beiting i blandet terreng. Hjelper ikke om terrenget var blandet, når dyra oppholdt seg på snaufjellet neste hele tiden.

 

Alle som har lært om statistikk og bruk av dette, vet at en skal være kritisk til unormale resultater og bruk av slikt i statistikk. Tabell 1. viser unormalt høyt tapstall for 2001 og da å bruke dette i statistisk materiale (og tabell), da det vises til tallmateriale for KUN 8 år, er forkastelig! Hadde tallet vært som en del av materiale fra minst 30 – 50 år hadde det blitt noe annet. Da kan en også ta med unormale svingninger. Men ikke, når det dreier seg om så få år! Så tapstall fra 2001, skulle ikke vært tatt med i tabellen, eller i utregning av gjennomsnittstall. Og da faller hele fordelen med gjeting bort. Gjennomsnittstallet for de 7 andre årene, blir da 31,8 %. Tapstallet (prosent) for 2007 er 31 %.

 

Og de to neste årene ble gunstigere. Men som rapporten beskriver, så var det nok på grunn av kortere sesong på utmarksbeite. Og det var i begynnelsen og i slutten av sesongen tapstallene var høye. Da er det ikke lenger helt reelt, å sammenligne med tall fra før forsøkene startet. Forutsetningene ble endret! At seinere utplassering og tidligere innsankning, har hatt en betydning for tap, er riktig. Henholdsvis 8,8 % og 11,2 % gir et snitt på 10 % for de årene. Men det blir feil å bruke dette i statistikk, for å se betydning av gjeter/vokterhund, kontra tidligere år. Undrer likevel på hva som hadde skjedd på sikt, når bjørn (og andre predatorer) lærte at sauene var i området til andre tider. J

 

Nevner likevel at de tre siste år så var så var snittet på 17 %, mot mitt tall på 31 %. Men hadde man hatt kortere beitesesonger FØR forsøkene ble startet, så hadde nok også tallet 31 vært betydelig redusert. Selv om tall fra et år er tvilsomt, legg likevel merke til at tapstallet for år 2007, er sammenlignbart med snittet for tidligere år. Ingen bedring!  Så, dette er ganske tvilsom dokumentasjon og bruk av statistikk.

 

Vil også nevne at antall sauer som ble gjett, var veldig lite og lite representativt for næringen. Det kan være ganske tilfeldig om et lite område og en mini-besetting, får rovdyr problemer. Og jeg undrer på om disse hundene hadde forsvart sauer de ikke kjente. Det er vel også godt kjent at det er relativt lite tap på snaufjellet, hvis en ser bort fra områder med en del jerv. Det er i skogen, rovdyrtapene kommer! Og hva med de som kun har sauer/tamdyr i skogen?

 

Det er heller ingen lønnsomhets analyse, lønn til gjeter, investerings kostnader og kjøp og drift (for kostnader, veterinær, m.m. og kanskje kun 4 -5 års brukstid) av hundene, GPS, m.m. Bare lønn til gjeter ville i følge oppgaven til O.S., beløpe seg til ca 100 tusen kr. To hunder ca kanskje 30 – 40 tusen som valper og for/stell i 2 – 3 år før de kan brukes og brukstid kanskje 4 – 5 år. Og dette for en liten besetting på ca 100 sauer? Undrer på hva dette kjøttet skulle ha kostet.

 

Tror det skal mange gjetere og hunder til, for de som har 2 – 5 hundre sau på skauen. Og personlig så tror jeg det er håpløst, for i skogen så sprer sauen seg og det er uoversiktlig.

Godt innlegg! Helt enig, og gjeting i skogen er håpløst, ja.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Tiur3

 

Hei

Takk for påpeking mht statistikk. Jeg har på ingen måte gått grundig gjennom statistikk mm. i de nevnte rapporter og som du nevner kan man sikkert forholde sig kritisk til det.

Mitt poeng var at gjeting er forsøkt rapportert (flere andre rapporter på nett) og ikkeurpøvd, som det delvis fremgår i denne debatt og fra Monsen.

 

Helt enig i at det er i skogen de store problemer er og svært vanskelig å gjete/vokte effektivt der.

 

Hilsen Elgen

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg mener er at bonden skal ha lov til å skyte en hund. Det er ikke dermed sagt at bonden bør være lett på avtrekkeren. Absolutt ikke, men hver enkelt tilfelle bør vurderes. La oss ta et eksempel:

 

Bonden kommer til et området og ser en hund angripe sauene og flere ligger skadet/døde. Bonden skyter et varselskudd og hunden stikker av. Stikker av til hva? Springer den da til nabogården og fortsetter å drepe og skade sauer der eller springer den hjem? Kanskje var sauene til bonden mer fristende enn varselskuddet skremmende, slik at den kommer tilbake og fortsetter litt senere på kvelden eller natta?

 

Kanskje springer den hjem. Bonden vet ikke hvem som eier hunden, og eieren vet ikke hva hunden har holdt på med mens den var borte. Ved neste anledning stikker hunden av igjen og forsatter å skade/drepe sauer. Et spørsmål om varselskudd KAN i enkelte tilfeller være et spørsmål om hvor mange sauer skal drepes før det er lov å drepe en hund. Bønder får et forhold til sauene sine og hundeeiere får et forhold til hundene sine, slik er det.

 

Hvor sannsynlig er dette scenarioet egentlig? Du forklarer jo en eller annen monsterhund som jeg ærlig talt ikke tror finnes. Men det er greit. Ja, hva om hunden løper hjem. Da slapp et menneske å bli såret fordi noen skøyt hunden. I tilfellet som denne tråden faktisk handler om så hadde bonden en atv. Han kunne lett tatt igjen hunden og fått tak i den. Om så eieren ikke var til stede, så blir hunder nå utstyrt med en liten chip så bonden kunne faktisk da bare levert hunden hos nærmeste veterinær, hos viking eller politiet, så hadde de høyst sannsynlig funnet eieren. Du kan si hva du vil, men det du indirekte sier er at det beste bare er å drepe hunden med engang og bli kvitt problemet. Håper virkelig ikke jeg er så uheldig at hunden min gnager over langlina en gang til og møter på deg. Han syns sauer er litt skummelt, men kunne sikkert funnet det underholdende å løpe etter dem om de bestemte seg for å løpe når han kom. Han ville ikke på noen måte finne på å angripe dem, men det er jo tydeligvis ikke så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Hei

 

 Det er flere her inkl. meg selv som gjerne vil gjete for en billig pæng. Sauene er ut fra ca. st. Hans til nå - 1. okt avhengig av lokal sankepraksis. Det blir ca. 3 måneder a ?? kr. fordelt på kanskje 25 medlemmer av et sankelag.

 

Men @Fjellbokken sir at Det trengs 2-3 gjetere pr. gårdsbruk ?? Nå kan det vel gjetes på ulike måter. De fleste  sankelag fører noe tilsyn med sauene. Ofte en helgetur på skift/dugnad for medlemmer av sankelaget. Dette kan intensiveres voldsomt med en fast gjeter med hund som beveger sig rundt i det relevante terreng og viser "menneskelig aktivitet" - gjerne i de lyse sommernetter - for å skremme de nattaktive rovdyr.

Gjeteren kan for al del gjerne spille sekkepipe eller horn som de italienske alpejegere, for å gjøre så mye bråk som mulig. Samtidig registreres sauenes bevegelser og syke og døde sau rapporteres. Turister :getlost:  og løshunde avvises.

 

Dette kan etter min mening gjøres på sankelag nivå, hvor alle medlemmer bidrar økonomisk fx. etter antall sau på beite. Sådan ekstensiv gjeting må være innenfor økonomisk rekkevidde, men vil øke tilsynet voldsomt og formentlig nedsette rovdyrtapet en del.

 

Nord for Gyrinos vannet mellom Ål og Hemsedal er mange sau fra mange sauebønder ute hele sommeren under tilsyn av en gjeter muligens med en assistent og sauehunde. Og han får noe mer enn "billig pæng". Men det oppfattes altså som lønnsomt.

 

Intensiv gjeting med en gjeter med flokken rundt sig og et par hunde som ved Betlehem i jule evangeliet og i søreuropa er selvfølgelig mer mannskapskrevende og eksisterer kanskje der, fordi man også melker sauene (saueost!)

 

Det er utført flere (subsidierte) forsøk med gjeting bl.a:

 

PROSJEKT VOKTERHUND I OPPLAND 2006
Praktisk feltarbeid med vokterhund
i Ramshytta gjeterlag, Ringebu
Av Kjell Smestad, 2653 Vestre Gausdal
 
og
 
Bacheloroppgave: "Erfaringer med bruk av vokterhund i et rovdyrutsatt beiteområde for sau" Arne Otto Sandmo fra 2010
 
 
Så det finnes altså en del data om dette.
 
Hilsen
Elgen
 

 

I bygda jeg er oppvokst i har bøndene store beiteområder. Det betyr at hvis sauene ikke gjetes 24 timer (2-3 gjetere i døgnet) i døgnet vil de spres over hele området i løpet av kort tid. Lurer på hvor mange av sauene som hadde fått jevnlig tilsyn...Det er mye skog i beiteområdet, så hvis du tror at noen gjetere med hunder skal kunne holde kontroll på alle sauene i sankelaget, så må du tro om igjen. Det er å tro på julenissen - i voksen alder.  

 

I det samme beiteområdet ble flere lam tatt av gaupe. Det ble gjort tilsyn flere ganger i døgnet, satt ut mange radioer med volumet på fullt, men gaupa kom tilbake og drap likevel. Tilsyn og radiobråk hjalp kanskje, men ikke nok.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ett spørsmål, som er litt på siden av det som diskuteres her, men som også er en del av konflikten sau/hund.

I fjor var jeg i Trollheimen, og hadde med bikkja (i bånd). På en sti møtte vi en 5-6 sauer som lå på stien.

Da vi kom helt opp til dem, reiste de seg og løp litt fremover, før hele flokken snudde og løp rett mot bikkja mi (en golden).

Bikkja mi surra seg fast i noe kratt, og da jeg skulle få løs tauet blei han stanga kraftig i sida av ei søye, så han fikk seg en real luftetur!

Det var ett litt komisk syn, men jeg kom til å tenke på etterpå, at han kunne jo briste ett ribbein e.l.

Og hva da? Kanskje måtte jeg bært bikkja hjem? Kunne jeg evt krevd erstatning av sauebonden for dyrlegeregning?

Hadde jeg hatt noen rettigheter i det hele tatt?

Jeg har også opplevd flere ganger i fjellet at bikkja har stått i bånd utenfor hytter, og sauene har kommet helt inntil ham, og da gir han fra seg ett bjeff. Ellers er han en veldig rolig gutt :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor sannsynlig er dette scenarioet egentlig? Du forklarer jo en eller annen monsterhund som jeg ærlig talt ikke tror finnes. Men det er greit. Ja, hva om hunden løper hjem. Da slapp et menneske å bli såret fordi noen skøyt hunden. I tilfellet som denne tråden faktisk handler om så hadde bonden en atv. Han kunne lett tatt igjen hunden og fått tak i den. Om så eieren ikke var til stede, så blir hunder nå utstyrt med en liten chip så bonden kunne faktisk da bare levert hunden hos nærmeste veterinær, hos viking eller politiet, så hadde de høyst sannsynlig funnet eieren. Du kan si hva du vil, men det du indirekte sier er at det beste bare er å drepe hunden med engang og bli kvitt problemet. Håper virkelig ikke jeg er så uheldig at hunden min gnager over langlina en gang til og møter på deg. Han syns sauer er litt skummelt, men kunne sikkert funnet det underholdende å løpe etter dem om de bestemte seg for å løpe når han kom. Han ville ikke på noen måte finne på å angripe dem, men det er jo tydeligvis ikke så viktig.

Jeg kjenner bønder som har opplevd å komme til et område der løshunder har drept flere av sauene deres. Så, ja. scenarioet er veldig sannsynlig det, og ja, at det finnes slike "monsterhunder" er det dessverre flere eksempler på. Og hvem klarer å følge en hund i skogen uten skogsvei? Ikke en ATV, hvis man i det hele tatt hadde hatt en ATV...lett tilgjengelig...med nøklene i... Det jeg indirekte sier er at man bør tenke seg godt om før man skyter en hund, men bonden bør ha lov til å skyte en hund. Prøv å se saken også fra bonden sin side...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare ett spørsmål, som er litt på siden av det som diskuteres her, men som også er en del av konflikten sau/hund.

I fjor var jeg i Trollheimen, og hadde med bikkja (i bånd). På en sti møtte vi en 5-6 sauer som lå på stien.

Da vi kom helt opp til dem, reiste de seg og løp litt fremover, før hele flokken snudde og løp rett mot bikkja mi (en golden).

Bikkja mi surra seg fast i noe kratt, og da jeg skulle få løs tauet blei han stanga kraftig i sida av ei søye, så han fikk seg en real luftetur!

Det var ett litt komisk syn, men jeg kom til å tenke på etterpå, at han kunne jo briste ett ribbein e.l.

Og hva da? Kanskje måtte jeg bært bikkja hjem? Kunne jeg evt krevd erstatning av sauebonden for dyrlegeregning?

Hadde jeg hatt noen rettigheter i det hele tatt?

Jeg har også opplevd flere ganger i fjellet at bikkja har stått i bånd utenfor hytter, og sauene har kommet helt inntil ham, og da gir han fra seg ett bjeff. Ellers er han en veldig rolig gutt :)

Ja, du burde absolutt fått erstatning. Sauen eide jo ikke folkeskikk! Snakk om dårlig oppdragelse! Forsiden på VG: Bonde siktet for dårlig saueoppdragelse! Du får forsvare hunden din neste gang. Springer en sau mot deg, så svar med å springe mot den, veiv med hendene og rop. Da vinner du og hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sidespor kanskje, men det har med hund og sau å gjøre.

 

En kollega har harehund og driver med harejakt. Hunden må være "saue ren" for å kunne slippes på jakt.

 

For å få hunden sertifisert må den trenes opp og dette gjøres hos lokale sauebønder. Hunden får på strøm-halsbånd og slippes sammen med sau i en innhegning. Hvis den "prøver" seg på sauen trykker man på en knapp og hunden får støt. Når den slutter å jage sau i innhegninga får den sau-ren-sertifikatet. Nå løper hunden etter alle sauer den ser i skogen, men er livredd for den gården hvor den har vært på trening..... :D

Ja, her skal man vite hva man holder på med, og strømstøtet skal gis i rett sekund. Kjenner til en historie der hunden sprang bak en stein for å tisse, mens det ble trudd at hunden var på tur å springe etter sauene. Strømstøttet ble gitt og hunden nektet å tisse etter det og måtte avlives. Det er også tilfeller der hundeeierne har benyttet seg av strøm i det private. En hund som gjødde uten lyd ble et av resultatene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Jeg synes det er arrogant av bønder å mene noe annet.

 

Det er og har i all min levetid vært et mysterium at bonden, for det første har lov til å slippe dyra sine på offentlig vei* med den risiko det medfører, og samtiditig ha rett til erstatning. Og ikke er det av staten han/hun får erstatning, men av den stakkars trafikanten - som i beste fall kommer fra sammenstøtet uten personskader (motorsyklist mot sau i tunnel har ikke alltid så heldig utfall).

 

*I områder hvor de kan eller vil vandre til og oppholde seg på/ ved offentlig vei

Enn så lenge har ikke bonden noe valg. Bonden må slippe dyrene på beite med mangellfull gjeting og mangelfulle gjerder, og klarer dermed ikke å holde sauene unna offentlig vei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, du burde absolutt fått erstatning. Sauen eide jo ikke folkeskikk! Snakk om dårlig oppdragelse! Forsiden på VG: Bonde siktet for dårlig saueoppdragelse! Du får forsvare hunden din neste gang. Springer en sau mot deg, så svar med å springe mot den, veiv med hendene og rop. Da vinner du og hunden.

Jeg forventer ikke folkeskikk fra dyr ;)

Men jeg forventer ikke at hunden min blir angrepet av sauer.

Som sagt hender det han står i bånd og sauer kommer helt bort til ham også. Eier ikke sauer instinkt i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Fjellbokken Det er veldig mange mennesker som ser det de vil se og det er veldig mange mennesker som elsker å tro på røverhistorier. Hvordan kan de være så sikre på at det var en løshund. Stadig tror folk de har sett ulv også viser det seg at det var en hund. Når man vet hvor mange sauer bøndene mener rovdyra tar og hvor mange som faktisk rovdyra tar så er det jo ingen tvil om at sauebøndene sier det de må si for å få det de vil. Men jeg har ikke tenkt til å prøve å overtale deg til noe som helst. Jeg bare vet at hunder blir beskyldt for mye fordi folk som uttaler seg ikke kan noe om hund. Hvor ofte mener du det skjer, at løshunder angriper og dreper masse sau?

 

Videre sier du (mulig jeg tolker feil) ironisk at @Ugla så klart burde få erstatning, sauen hadde jo ikke folkeskikk. Igjen bekrefter du at du ikke kan en pøkk om hunder eller deres verdi. Altså en sau kan skade eller ta livet av en hund og det er humoristisk, mens om det er motsatt så er det full oppstandelse med engang. Jeg har også opplevd, fordi det var båndtvang, at min hund fort kunne blitt skadet da han fikk panikk fordi sauene absolutt skulle bort til han og han ikke hadde noen mulighet til å flykte. To ganger, med to forskjellige hunder, har jeg opplevd dette. Men det er liksom helt greit. Vi kan jo ikke ha sauene i bånd. Hvis jeg sier at jeg ikke kan ha hunden min i bånd så får jeg garantert til svar at da kan jeg ikke ha hund. Om sauebonden ikke kan passe på sauene sine så bør han kanskje heller ikke ha sau?

 

Og til slutt, en hund gjør ikke uten lyd. Å gjø er å bjeffe, bjeffing bråker. Og med hunden som nektet å tisse. Igjen, ikke tro alt du hører. Mulig hunden ble avlivet, men ikke fordi den ikke tisset. Antageligvis fordi den ble engstelig eller fordi eieren ikke tok seg bryet med å dempe adferden som kom etter strømstøtet. Det finnes medisiner som gjør at man tisser om man vil eller ei. Men uansett, det er nok tilfeller av feil bruk av strømhalsbånd at det er latterlig at det fortsatt er lov å bruke det for å få jakthunder sauerene. Og at det faktisk er den metoden som benyttes. De får finne opp en bedre metode før de pålegger sauetest, noe som ikke involverer dyremishandling. Det er en grunn til at slike halsbånd er forbudt i alle andre setinger.

 

@Ugla Tror sauer har fint lite instinkter igjen. Ikke så rart når alt fokuset ligger på ull og kjøttkvalitet og overlevelsesevne ikke lenger er noe som blir prioritert i avl. Villsauen klarer seg langt bedre enn den sauen som er avlet opp i dag

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn så lenge har ikke bonden noe valg. Bonden må slippe dyrene på beite med mangellfull gjeting og mangelfulle gjerder, og klarer dermed ikke å holde sauene unna offentlig vei.

Tja.. nå er jeg litt uenig med deg. :) Sauene har i alle fall ikke noe på europa-/riks- og fylkesveger å gjøre. Burde vel også gjelde kommunale veger også. Da må noe gjøres med gjerdene.

 

Så langt har det ikke skapt problemer dyrene, eller meg på nevnte veger. Men her jeg bor oppstår det stadig farlige siuasjoner, da sauer løper ut og på og i en fylkesveg. Undrer på hvor mange ganger jeg (og andre) har varslet samme eier, om sauer på vidvanke. Og jeg har mer enn en gang, hjulpet til med å fange dem. Her er det gjerdeplikt! Nå har jeg misstanke om at det er ei "utbryter dronning", som er på ferde og at den burde vært avlivet. Det er lovet, men den har ofte 3 lam, så problemet fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.