Breendringar 2005

[ørjan]

Breane her vest fortset å gå tilbake, men det er på langt nær så ille som i fjor. Ikkje overraskande med tanke på at 2004 hadde ein snøfattig vinter og varm sommar.

Tilbakegang:

Kjenndalsbreen: 6,5 meter

Briksdalsbreen: 12 meter (tilbake 130 meter i 2004!)

Bødalsbreen: 14,5 meter

Brenndalsbreen: 23 meter

Snømengdene i fjellet i år burde gjere seg gjeldande om eit par år på Briksdalsbreen, så då er det vel håp for breføringa der (føringa kan vere i fare frå neste år grunna tilbaketrekkinga).

[Gjest Anonymous]

Breane her vest fortset å gå tilbake, men det er på langt nær så ille som i fjor. Ikkje overraskande med tanke på at 2004 hadde ein snøfattig vinter og varm sommar.

Så enkelt er det vel ikke, ørjan. Breene oppfører seg langt tregere enn som så. Fremgang og tilbakegang skyldes vel som regel det som skjedde for 10år og senere siden.

[Stuttjukken]

Kor fort snørike og snøfattige periodar verkar i enden av brearmane varierer frå brearm til brearm. Bretjukna, trykket og farten avgjer. På ein slakk brearm som t.d. Nigardsbreen, vil det gå mange år før verknaden når brefronten. Austdalsbreen innanfor Styggevatnet (kraftig regulert) i Jostedalen er så flat at det kan vera snakk om over eit halvt århundre for verknadane når brefronten. I ein bratt brearm går det langt snarare, kanskje berre nokre få år. Briksdalsbreen er ein slik bratt brearm.

Helsing Stuttjukken.

[Gjest Anonymous]

Ja, men du vil jo ikke merke vinterens snøfall, og sommerens temperatur om høsten uansett om du er på vestlandet eller på Gråsubreen.

[ozzi]

Ja, men du vil jo ikke merke vinterens snøfall, og sommerens temperatur om høsten uansett om du er på vestlandet eller på Gråsubreen.

Det var fjorårets snøfall og temperatur ørjan mente, men jeg syntes også det var vel rask reaksjon fra såpass store brearmer. Men ørjan har nok sikkert bedre greie på dette enn meg.

[Gjest Anonymous]

Det var fjorårets snøfall og temperatur ørjan mente, men jeg syntes også det var vel rask reaksjon fra såpass store brearmer. Men ørjan har nok sikkert bedre greie på dette enn meg.

Jeje, men breene reagerer uansett ikke så fort.

[lph]

NVE måler massebalansen, dvs. den reelle endringen i masse, på endel breer hvert år, og publiserer resultatene i en årlig rapport. Du kan bestille den, ev. laste ned gamle rapporter, her:

http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=8577