verdens flotteste fjell

[Lyngve]

Det finnes mange ulike oppfatninger om hvilket fjell i verden som er det flotteste og mest majestetiske. I Norge falt jo valget på Stetind.

Derfor utfordrer jeg dere:

Hva er verdens flottest fjell?

Mitt valg: Machapuchare (fishtail) i Nepal

Hvorfor: Fjellet er så uimotståelig vakkert sett fra Pokhara-innsjøen. Dessuten er fjellet omgitt av en mystikk, og det er fremdeles ubesteget !!!!

[Tom]

Dei gamle fjell i syningom, dei er så eins å sjå.

Utlandske fjell har jeg ingen følelser for. Men når jeg sitter i hytteveggen en mild sommerkveld, hører elven i det fjerne og ser aftenrøden bak Jotunheimens snøkledte tinderad, da begynner jeg nesten å gråte... Synet av Jotunheimen er det vakreste for meg.

[Kjell-Erik]

Sikkert utrolig mange flotte fjell i verden. Problemet er vel at de fleste ikke har vært så mange steder, så det blir enten å bedømme ut fra bilder tatt av andre eller å bygge på egen begrenset erfaring. Selv har jeg bare fått med meg norske fjell + en bitte liten del av de italienske alpene. Et annet punkt er at en opplevelse og bedømmelse sjelden bare har med fjellet selv å gjøre, men også ting som vær og lysforhold og kanskje er egen stemning også temmelig viktig?

Av Alpene er det jo særlig Matterhorn som avbildes til stadighet. Kanskje litt flaut sånn sett som kandidat, men det ser virkelig flott ut fra nesten alle kanter. Selv har jeg sett det fra Haute Cime (Dents du Midi) i nordvest og sydfra fra bl.a. Punta Rossa di Grivola. Et klassisk fjell som virker nokså fryktinngytende på småklatrere som meg selv. Også Grivola er forresten et flott fjell.

I Jotunheimen er det jo mange flotte fjell, men kanskje ikke så mange som ser like fine ut fra flere kanter. Falketind f.eks. ser jo veldig flott ut sydfra, men ikke på langt nær så interessant østfra. Store og Midtre Hellstugutind liker jeg også godt sett østfra over breen. Store Veotind nord og nordøstfra. Store Knutsholstind ser forresten fin ut fra alle kanter jeg til nå har sett.

Nei, jeg gir opp. Det er atskillig lettere å si hvilke fjell jeg synes er kjedelige: det er for mange som er flotte.

For meg er forresten et av de viktigste punktene ved opplevelsen av fjellene i Jotunheimen at hver ny tur til nå har gitt nye perspektiver på fjellene. Jeg får stadig nye inntrykk av fjellene og bekymrer meg ærlig talt ikke så veldig med å kategorisere opplevelsen. Jeg bare nyter synet, tar alt for mange bilder og merker hver gang at et bilde (mine i hvert fall) ikke klarer å fastlegge mer enn 10% av opplevelsen. Derfor må jeg komme tilbake igjen og igjen og igjen....

For å sammenfatte mitt forhold til fjellverdenen benytter jeg en uttalelse fra en annen fjell-elsker jeg traff i Alpene sist sommer:

"Av fjellturer blir jeg fysisk utslitt, men mentalt rik"

Enkel og grei, sikkert sagt tusen ganger i dette fjellforumet på forskjellige måter, men for meg i hvertfall sant.

Kjell-Erik

[Julia]

Verdens vakreste fjell - dette er et ganske utfordrende tema. I tillegg dette er vel ganske subjektiv? Hvordan måler man forøvrig skjønnheten av et fjell?

I boka "Mountains of the world" blir forøvrig også Shivling sagt å bli regnet som verdens vakreste av mange (den "perfekte", bredekte grantitt-tannen), men Fishtail blir selvsagt også nevnt mye.

Personlig har jeg tre "yndlingsfjell" (gjelder bare utseende, jeg har ikke vært på noen av dem og det gjenstår også for meg å se 2 av dem i natura og ikke bare på bilder: Mt. Rainier og Mt. Fitz Roy), og det som kjenntegner alle tre er at de på en måte ruver godt over landskapet de står i og ikke har "konkurranse" fra nabofjell. Jeg foretrekker fjell med en "personlig note" og ikke den "perfekte" formen.

Mine valg ville vært:

1) Mt Rainier - ikke spesielt høyt, ikke spesielt bratt og heller ikke spesielt utfordrende, men med sine fem topbreer og i de omgivelsene (barskog, blikkstille fjellvann, blomsterenger), hvor den ruver 2000 m over resten av North Cascades, er det DET billedbokfjellet

2) Mt Fitz Roy - denne er rett og slett sinnsykt å se på med sine vanvittig spisse nålene som ruver som et eventyrslott over pampaen i Patagonia

3) Mt Cook - en spiss, bratt og ikke minst ganske så utfordrende toppegg (og dette uten en gang å nå opp til 4000-merket) - også et veldig, veldig flott fjell som blir lett glemt blant alle de andre berømte fjell.

Matterhorn synes jeg personlig for uoriginellt og slett alt for "kitschig" - det samme gjelder kanskje til en viss grad også Fishtail. Dessuten mangler Fishtail og Shivling den "bilderammen" som landskapet rundt danner som for eks. for Mt. Rainier (de er bare spisse snøfjell blant andre like høye snøfjell i et landskap av bare fjell, snø og is, mens alle de 3 overnevnte er på en måte meget selvstendige og skiller seg ut i de store omgivelsene).

Når det gjelder Stetind som Norges nasjonalfjell, så er den vanvittig flott (jeg har vært med båt innunder den da den var dekket av et syltynnt nysnøpudderlag), men som nasjonalfjell synes jeg var dette et uheldig valg siden den for de allerfleste er rett og slett uoppnåelig. Et nasjonalfjell bør kunne oppleves av de fleste (ikke bare med å se på, men med å gå på), og da hadde Snøhetta eller Glittertind passet bedre. Ikke at jeg ikke unner Nordnorge dette (som ikke har noen 2000er), men det er bare min mening.

Kveldshilsen fra Skrautvål

[Lyngve]

Hei Julia

Med all respekt for dine meninger om Fishtail. Men du kan da vel ikke mene at Fishtail mangler noe av de grønne og lanskaplige omgivelsene som Rainier har. Har du noengang stått ved innsjøen i Pokhara og sett opp på Fishtail. Se dette bildet:

http://world-discoverer.com/photo/top10/pokhara91.jpg

Jeg kan forstå dine synspunkter om at fjellet "drukner" blant alle andre høye fjell, i motsetning til Rainier. Men fra de fleste vinkler står faktisk Fishtail ganske så ensomt og dominerende i landskapet. Den har ihvertfall vesentlig større primærfaktor enn de mange 10-metrene vi samler på i Jotunheimen. Se dette bildet:

http://www.sunrockice.co.nz/Nepal-the-Fish's-Tail-peak.jpg

[Julia]

Hei Lyngve,

jeg skrevt et svar før, men forumet tullet med meg og ville ikke legge inn innlegget . Prøver på nytt...

Dessverre kommer jeg ikke inn på bildelinkene du oppga, men jeg har sett bilder av Fishtail. Jeg er helt enig med deg at den er et fantastisk flott fjell, og det taler for seg at den er fremdeles ubesteget, men for meg går den likevel litt under blant naboene, selv om den står fritt og flott.

Som jeg skrev tidlige et dette et veldig subjektiv tema, og en kan vel knapt forklare hvorfor man akkurat faller for et spesielt fjell og ikke et annet som andre kanskje synes er enda finere.

For meg blir Fishtail til tross for (eller bedre sagt pga) all dens skjønnhet altfor perfekt, slik at den i mine øyne mister litt av tiltrekningkraften. Og så har det kanskje også med det å gjøre at den er i Himalaya - bare fordi Himalaya er høyest betyr ikke det det at den må ha det fineste fjellet også (jeg sier ikke at den ikke har fine fjell).

Og til slutt tror jeg det kan forklares med at jeg personlig ikke hører blant de tøffeste tinderanglere - alt som er utsatt, spiss og eksponert er ikke noe for meg. Kanskje det er derfor jeg søker skjønnheten i fjell etter andre aspekter enn en perfekt og spiss form

Jeg mente i hvert fall ikke å fornærme deg Det er bare godt at det finnes forskjellige meninger her i verden.

Men de som mener at bare Norge har fine fjell bør kanskje ta seg en tur til andre strøk også... (hint hint, Tom ). Det er uten tvil at Jotunheimen har mye flott å by på, men verden er da så stor... Kan godt hende man kommer tilbake og har fått bekreftet at borte fint, hjemme finest...

[Tom]

God morgen, Julia.

At det finnes flotte fjell utenfor Norge har jeg fått med meg. Jeg har vært i Alpene, pluss at jeg selvsagt har sett bilder fra de fleste andre fjellkjeder. "Problemet" er bare at det er kun norske fjell jeg er glad i. Det hadde antakelig ikke gitt meg så mye å gå opp på en 3000-meter i Sveits, rett og slett fordi jeg ikke har noe forhold til verken den eller toppene rundt. Jeg har vokst opp med hytte i Valdres, og sett på Jotunheimen med ærefrykt og fascinerte barneøyne. Jeg har litt etter litt nærmet meg høyfjellet, og etterhvert nådd enkelte toppvarder.

Dette har faktisk mye med følelser å gjøre for meg. Derfor kommer jeg for eksempel bare til å bestige toppene i Rondane fordi jeg er en samler. Det er Jotunheimen som er mitt hjem, min lekegrind, mitt paradis, dama mi! Jeg kommer antakelig til å oppleve flotte turer andre steder, kanskje i Lofoten, kanskje på Sunnmøre, kanskje på de syv fjell rundt Bergen. Men det er ingen tvil om hvor jeg hører hjemme og hvor jeg lengter til.

Jeg har reist mye rundt på Vestlandet med bil for å nyte naturen der. Hvert år gjør jeg dette. Likevel er det ingenting som slår synet som møter en på fjellveien mellom Aurland og Lærdal når Jotunheimen plutselig dukker opp i det fjerne, med Hurrungane nærmest. Jotunheimen er min venn. De andre områdene er fiender som vil ta meg

Å si til meg at jeg bør åpne øynene for andre land og områder blir det samme som å si at jeg skal lete etter en ny mamma. Joda, det finnes sikkert mange flotte mødre, men det hjelper ikke med rasjonell argumentasjon. Min er best. Om du så kommer med tusen vanntette argumenter for at Jotunheimen er kun et gjennomsnittlig fjellområde, så vil det aldri nytte. Jotunheimen er best.

Vennlig hilsen Tom,

den eneste på fjellforum med den ekte autografen (ikke kopi eller trykt) til Emanuel Mohn i stua.

[morten]

Tom:

Jeg forstår deg, samtidig som jeg ikke forstår deg...

Kjærlighet kan også trekkes for langt. Du gir ikke slipp på din kjærlighet til Jotunheimen fordi om du flørter litt med andre fjell. Kanskje blir kjærligheten din til Jotunheimen enda sterkere når du gir deg i kast med andre fjellområder uten å være følelsesmessig utro, kanskje blir du bare enda gladere i Jotunheimen av det. Jeg tror man må se en del annet for å kunne manifistere et ekte kjærlighetsforhold til et fjell eller område.

Arne Næss sr. harsin livslange romanse med Hallingskarvet, men han har da hatt utrolig mye gøy og flørting med andre fjell...

Du må ikke sitte på kammerset med dama di hele livet, litt andre opplevelser og impulser er bra for kjærligheten, og dessuten: nå drives du ganske hardt av en samlemotivasjon, når samlingen er komplett?

[Tom]

Morten

Som sagt har jeg opplevd andre områder, om enn som oneday-stands. Jeg frykter at Jotunheimen vil bli sjalu og straffe meg når jeg kommer tilbake. Kanskje den vil sende en løs stein over meg eller la et brått vindkast feie meg nedfor stupet? Hvorfor skal man ta unødige sjanser? Man vet hva man har, men ikke hva man får. De fjellområder som ser forlokkende ut på avstand og kanskje er billedskjønne, kan i virkeligheten være lumske og kranglevordne.

Jeg tror rett og slett ikke på at gresset er så mye grønnere på den andre siden av Gudbrandsdalen.

Når jeg er ferdig med å samle 2000-metere? Da skal jeg samle på topper i Jotunheimen over 1900 meter. Deretter topper i Jotunheimen over 1800 meter. Deretter topper i Jotunheimen over 1700-meter osv. Når jeg er 80 år kommer Fjell og Vidde på døren og ber om å få et portrettintervju. Da er sirkelen fullendt.

[Julia]

Uff, Tom,

jeg ville jo bare erte deg litt

Jeg har vokst opp litt anderledes (foreldrene mine hadde dessverre ikke hytte i eller ved Jotunheimen). Jeg har vokst opp i en fengsel (dvs DDR) hvor det eneste fine feriemålet var strendene til Østersjøen siden alt annet var forbudt. Etter at foreldrene mine tok et veldig modig skritt og sa farewell til dette en gang for alle da jeg var 11 begynte vi å reise. Vi var faktisk ikke klar over hvor deilig det var å kunne reise - og så komme tilbake. Og jo mer man ser av verden jo mer kan man verdsette det man har hjemme. Noen ganger blir det også omvendt, slik som det gikk med meg, at jeg på mine reiser fant mitt drømmeland (med sine flotte fjell) som jeg har blitt mest glad i, som jeg vendte tilbake til så ofte jeg kunne og som nå har blitt mitt hjem.

Men selv om jeg er så glad i Norge slutter jeg aldri å reise, og jeg slutter aldri å føle fjernlengsel. En gang iblant er det deilig å komme seg ut, oppdage nye horisonter. Og noen steder ønsker man alltid å vende tilbake til (for meg er dette først og fremst Australia), andre steder har man sett en gang for alle, og igjen andre steder drømmer man om uten å ha vært der enda (i mitt tilfelle først og fremst Patagonia og Alaska/Washington state - Mt. Rainier kaller).

Jeg må vedgå at jeg har vært veldig få steder som kan måle seg med Norge, men når jeg sier Norge, så mener jeg ikke bare Jotunheimen. Jotunheimen er vårt nærområde og det hvor vi naturligvis legger de fleste av turene våre til (litt også fordi de fleste 2000-m-toppene hvor Morten skal opp er her), men jeg har også blitt spesielt glad i Rondane. Det er et lite område med runde former istedet for kvasse egg og tinder, men fargene har jeg vel aldri sett maken til. Og selv om Rondane prøvde å ta livet av meg den første gangen jeg våget meg dit, har ikke jeg latt meg avskrekke og har vendt tilbake - og har blitt belønnet. Men også Dovrefjell og Tafjordfjella venter på flere besøk, samt mange andre fjellområder venter på det første. Det er dette med at Norge har så mange flotte områder som venter på å bli oppdaget at man ikke har tid til å reise utenlands hvor det venter så mye mer... Det er godt at livet forhåpentligvis varer en god del år enda.

Men du skal bare kose deg med dama di, du, så mye du vil, men ikke bli sentimental for det, og aldri glem at det finnes mange andre flotte damer i verden hvis den ene en gang skulle slå seg vrang Og det med Rondanes Besseggen, det har jeg tilgitt deg

[Lyngve]

Morten

Når jeg er ferdig med å samle 2000-metere? Da skal jeg samle på topper i Jotunheimen over 1900 meter. Deretter topper i Jotunheimen over 1800 meter. Deretter topper i Jotunheimen over 1700-meter osv. Når jeg er 80 år kommer Fjell og Vidde på døren og ber om å få et portrettintervju. Da er sirkelen fullendt.

Og hvis du likevel skulle "gå tom" for topper, kan du jo alltids ta sikte på de med primærmfaktor >9, deretter >8 osv og helt ned til 1 meter. Da har du nærmest besøkt alle steiner i Jotunheimen

Og en utfordring til: Repeter alle topper over 2000. Finnes det noen som har gjort dette? I Colorado vet jeg at flere entusiaster har besteget alle fourteen'ers både 4 og 5 ganger.......Så hvorfor ikke gjøre noe tilsvarende i Norge?

[500fjell]

Dette var en interressant tråd.

Har nettopp blitt interessert i Himalayas topper som K2 og Kangchenjunga, må si disse er blant de mest spektakulære fjellene jeg har sett. Men som Tom sier, det er ikke disse fjellene jeg har hjertet nær. Tom har Jotunheimen, jeg har et spesielt forhold til Vestlandsfjella fordi vi er oppvokst med dem. Selvfølgelig synes jeg det finnes mange andre flotte topper, har vært på Kleine Matterhorn i Alpene, El Teide, Pyrineene, Lofoten etc. men det er fjellene jeg har hytte ved jeg har mest kjærlighet til. Tror jeg hadde blitt mer rasende om noen hadde sprengt disse fjellene kontra Himalaya tror jeg Jeg blir rørt når jeg hører Tom sine ord, kjenner meg igjen. Synes han burde komme tilbake på FF Jeg er uenig i noe, selv om jeg har min indre kjærlighet til Vestlandet så betyr det ikke at jeg bare vil gå i disse trakter. Drømmen hadde vært K2, Kilimanjaro og Denali, og elsker å se nye steder i verden.

Så kan en komme tilbake til vestlandet og gå noen rolige mimringsturer, etter eventyr i andre strøk

[Torodd]

Et helt umulig spørsmål å besvare. Men........ det gir dagesvis med filosofi og mimring.

Her er min lille liste i en ikke-kronologisk rekkefølge:

A. Bleia sett fra Kaupanger/Amlabukta. 1800 meter troner den over Sognefjorden mellom Lærdal, Frønningen og Aurland. Mektig !

B. Storen sett fra alle kanter. Unødvendig å si noe mer.............

C. The Cuillins på Isle Of Skye sett fra Elgol/syd. Vanvittig flotte fjell som beviser at Skottland har endel å by på. Fjellene er forøvrig til salgs for £ 10 000 000 og jeg regner med å fullføre kjøpet tidlig neste måned*

D. Stetinden. Unødvendig å si noe mer.

E. Goatfell og de andre fjellene på Isle Of Arran. Ikke spesielt høye, men du verden så imponerende de ser ut når man kommer inn med ferga fra Ardrossan eller man står ved klubbhuset på Millport Golf Course eller når man ser dem fra Kintyre halvøya. Noen virkelige alpine fjell i Skottland som slår en over og i bakken.

F. Lyngsalpene når man kommer over E6 fra Storslett og fra alle andre kanter. Lyngsalpene er kort og godt av en annen verden og det spesielt i midnattsol. Det fineste fjell-landskapet i Norge, tror jeg.

G. Ben Lomond sett fra Luss Pier, Loch Lomond, Skottland. Mektig og storslått.

H. Fjellene i Sogndalsdalen på veien mellom Sogndal og Fjærland. En skjult perle, muligens steeeeeerkt farget av at jeg har brukt mye tid der. Derfor diskvalifisert kandidat............

I. K2 fra Broad Peak BC.

J. Mount Everest sett fra britenes gamle BC fra nord. Ingen kan si at Mount Everest er stygg fra den siden, uansett om man som meg (snobb som jeg er) skulle ønske K2 var høyere enn Mount Everest.

K. Trango Towers. Hvis fjell = fjellvegger, er disse fjellene flotte.

L. Fjellveggene i Patagonia. Se over.

M. Matterhorn. Introduksjon overflødig..........

Det er det jeg husker i farten.

Kritiser

Kritiser

Kritiser.................

(*spøk til side)

[500fjell]

Legger også til Gaustatoppen, synes den er fin. Sør-Norges mektigste fjell! Selv om den er proppa med turister og en stygg tele-mast. Får frysninger når jeg ser gaustatoppen i kveldsrøden på kvelden.

[coni]

Liertoppen når du kommer østfra er min favoritt

[500fjell]

Liertoppen når du kommer østfra er min favoritt

Ja Liertoppen tar kaka, blir mer sliten av å rusle rundt der enn å løpe på en fjelltopp faktisk

[Bjarne Lindholdt]

Har nettopp blitt interessert i Himalayas topper som K2 og Kangchenjunga, må si disse er blant de mest spektakulære fjellene jeg har sett. Men som Tom sier, det er ikke disse fjellene jeg har hjertet nær. Tom har Jotunheimen, jeg har et spesielt forhold til Vestlandsfjella fordi vi er oppvokst med dem. Selvfølgelig synes jeg det finnes mange andre flotte topper, har vært på Kleine Matterhorn i Alpene, El Teide, Pyrineene, Lofoten etc. men det er fjellene jeg har hytte ved jeg har mest kjærlighet til.

Jeg har det på samme vis. Møre- Romsdalsfjellene var det første jeg ble kjent med, og det har blitt til mange ture i Trolltindene,

Bispen, Kongen, Romsdalshornet, Vengetindane, Kvanndalstind og Juratind, for å nevne noe av dem.

Men da jeg ikke lenger har bil, er det blitt Jotunheimen

[Torodd]

Ja Liertoppen tar kaka, blir mer sliten av å rusle rundt der enn å løpe på en fjelltopp faktisk

Gjellebekk Skysstasjon synes jeg var penere enn den bygningen som overtok plassen. Litt mer køntri med Gjellebekk......... Jeg undres over hvorfor de skiftet ut Gjellebekk med Liertoppen navnet..............

La meg legge til at Dhauligari i Himalaya også er et gyselig godt fjell.

[500fjell]

Ja, Gjellebekk og Kjenner er bedre enn Liertoppen. Men kanskje lettere å huske og legge merke til sistnevnte navn.

[Haakon]

Mnt. Foraker i Alaska er også et vanvittig nydelig fjell, da....

[coni]

Langkofel (Sass Long) i Dolomitene

Königspitze (Gran Zebru) i Südtirol

Austabotntind i Norge

Artisonraju i Peru

ok, Matterhorn må være med

det finnes like mange pene fjell som det finnes pene damer

[Busken]

Kanskje dere kan være så elskverdige å legge ut bilder av disse verdens flotteste fjell?

(trenger ikke bilde av Liertoppen)

Selv klarer jeg ikke å bestemme meg for hva som er finest av de jeg har vært på, men av de bildene jeg har sett har Stetinden vært det jeg har fått mest lyst til å komme opp på.

[500fjell]

Uansett synes jeg Gaustatoppen er veldig fin Her er bildene jeg har tatt, men ingen skikkelige fine Gaustatoppbilder jeg har sett andre har tatt

[Nils]

Uansett synes jeg Gaustatoppen er veldig fin Her er bildene jeg har tatt, men ingen skikkelige fine Gaustatoppbilder jeg har sett andre har tatt

Du hadde ikke med Gaustatoppen sett fra nede i Vestfjorddalen "500fjell" , slik veldig mange ser den fra bilveien:

[500fjell]

Nettop den jeg mangla, Nils