Medkilaheia i Harstad

[kvitebjørnen]

Jeg trur stien opp Medkilaheia må være en av de mest brukte turstiene i Harstad. Og det er med god grunn, for dette 526 meter høye fjellet er en skikkelig godbit. Det er raskt å gå opp, det er fin natur, og man har god utsikt i mange retninger, ikke minst mot sentrum. Ellers er kanskje «Heia» mest kjent for den DNT-hytta som heter «Maistua». Når det er mørkt i jula tennes det lys her, og Maistua lyser som om den var ei julestjerne høyt oppe i lufta.

 

På vei opp Medkila

 

I går skulle jeg også bli en av de mange som brukte denne stien. Jeg suste oppover Medkila på sykkel, og tok av på sideveien inn til idrettsanlegget ved den såkalte «Krafthallen». Her er det en stor parkeringsplass om man kommer med bil, men med sykkel kunne jeg fortsette litt til.

 

Kraft-hallen

 

Stien starter rett over fotballbanen. Det er to stier her som begge for så vidt går opp til Heia, men stien til venstre er den korteste og mest populære. I starten er den flat og grei å sykle på, men da bakkene starta måtte jeg parkere sykkelen og gå videre til fots.

 

Parkert sykkel

 

Det er mange som pleier å gå her, så stien er ofte veldig gjørmete. Men denne dagen var det faktisk knuske tørt. Det meste av veien går stien under strømledningene som fører opp til Maistua. Her har man hogd en del trær for å få plass til stolpene, noe som har resultert i at man har god utsikt hele veien. Men sjøl ville jeg kanskje helst sett at trærne hadde vært der likevel, så hadde jeg følt meg nærmere naturen.

 

Man blir nok litt andpusten når man går oppover her, for det er relativt bratt. Men om ikke så altfor lenge kommer man fram til den hytta som er turens første mål: Maistua. Denne hytta ligger ved 310 meters høyde, like under skoggrensa. Opprinnelig var dette et radioanlegg, men nå er den overtatt av turlaget. Utsikta er flott herfra, men har man først gått hit opp, skal det godt gjøres å ikke gå helt opp til varden på toppen.

 

Maistua

 

Over Maistua er det endelig slutt på strømledningene, og man føler seg nærmere naturen igjen. Det er imidlertid minst like bratt som lenger ned. Rundt stien vokser det fortsatt en del bjørk, men her oppe er de små som busker.

 

Når man kommer helt opp på fjellplatået, ser man at det er bygd mange varder her. Ved den ene varden er det ei postkasse med gjestebok, der man gjerne kan skrive navnet sitt. Og samtidig kan man ta et par ekstra beundrende blikk på den fantastiske utsikta men får herfra. Men turen er ikke komplett ennå. Toppunktet ligger nemlig en halv kilometer lenger bak.

 

Postkasse med gjestebok

 

Nå er det imidlertid ikke bratt lenger, og man kan enkelt småløpe oppover de koselige bergene, myrene og lyngheiene som gjenstår. Til slutt står man endelig oppe på toppunktet, og kan da skue ut over alle de andre herlige fjellene i Middagsfjellområdet.

 

Harstad

 

Middagsfjellet

[Dag G - Evje]

Liker sånne små turrapporter fra områder rundt by og bygd.

Dersom en i en eller annen sammenheng skulle droppe innom et sted så har en i bakhodet at her er det turmuligheter.

Gjerne for bare noen timer på kveldstid.

Fin rapport, kvitebjørnen !