Gå til innhold
  • Bli medlem

Langstrakt tinderangling på Hardangervidda - før turen


Grimner

Anbefalte innlegg

Da er det endelig tid for en tur på fjellet, denne gangen med anledning til å stikke innom to topper jeg har hatt i synsranden tidligere.

Årets første tur starter på Finse med en sving rundt til Rembedalsseter og litt lengre før kvelden.
Ferden går sørover til Hårteigen, Litlos og Hellevassbu.
Ukjente stier for meg, men det er ved Hellevassbu det blir interessant.
Svinger øst over Urevassbekken og følger Songavassdraget ned til Våjordsvollen.
Derfra kommer det an på været om jeg følger Bitdalen eller går over fjellet til Sveigen.
Uten å vasse for mye i myr er det videre mot Lifjell og Grotvatni.
Hatteskard og Gaustadtoppen neste.

På det tidspunktet har jeg antagelig gått i ni dager og kan med noenlunde god samvittighet tusle ned til Rjukan og bussen.
Men ferden kan også gå videre til Tinnoset, Selsli og Kongsberg.
På Kongsberg er det tid for tog... eller proviantering og noen mil videre til Drammen.


I avdeling for utstyr er det noen få nyheter.
- først er at i år blir det sko i steden for støvler. Inova-8 295 m/gamasjer. Så langt har de vært fine på føttene med og uten last. Dette blir den første lengre turen med sko.

 

- gåstaver i form av et par Locus Gear CP3 med GG håndtak. Ser for meg at disse blir hengende på sekken på flatene og kommer frem i bakkene og når teltet skal opp.

 

- regntøy i form av poncho og kilt fra Zpacks. Vanntett og en god del mer behagelig å gå med enn Jerven Orginal. En tredjedel av vekten også.
 

- garderoben har et par endringer.

En ulltrøye fra Brynje har lenge ligget gjemt nederst i tøyposen. Den blir nå hovedplagg og T-skjorta i syntetisk utgår. I og med at ulltrøya har armer som lar seg brette opp, samt hette og tommelhull og heller ikke stinker etter en dag, så er det et greit valg. Blir det uhorvelig varmt får jeg ta sjansen på følge og bruke nettingtrøya.

Stilongsen i syntetisk har fulgt meg lenge, men erstattes av en i merinoull som er skarve 20 gr tyngre og... går an å gå i.

Ja, også en Montane Terra bukse - gitt all luftingen og det tynne, vindtette stoffet tror jeg den er omtrent ideel for gåing til fjells.

 

Utstyrsliste finnes her. Bortsett fra litt lunsjmat og noen små sjokolader som nok sniker seg med på togturen til Finnes, er den komplett.

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AvAcONQs8mcAdDZta25pdUh2Q09TN2VMZ1dhSHk5R3c&usp=sharing

 

 

 

...fortsettelse følger når turen er vel i havn.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Solkrem? Det er lang bukse og vindjakke midt på dagen, det. Litt mer alvorlig: hatt med brem hele veien rundt er tingen for sola, brente ører og svidd nesetipp er et minne etter at at jeg møtte me wee boonie :)

 

@Larsdx: Notert i listen over norsk/svensk fjellheim jeg har til gode å gå i. Det er et glass som er langt over halvfullt :)

 

 

Billett til Finse bestilt til den nette sum av kr 250 hvilket betyr at jeg setter danseskoene på perrongen på Finse litt før tolv torsdag. Det skal bli deilig å puste noe annet enn ertesuppa her nede i øst.

 

Pakkingen ferdig og det vanskeligste var å finne riktig kniv - jeg må skrive en eller annen betrakning om emnet kniv og lettpakking...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Men solbrent ble jeg likevel. Skylder på all snøen. Billig togbillett betyr at  NSB stiller med god, gammeldags vogn hvor kjølingen skjer ved hjelp av vinduer... nede igjen:

 

 

 

Ruta ble fra Finse til Rjukan og med litt justeringer ble den omtrent som tidligere beskrevet.

1 Finse - leirplass (siste flate flekken før toppen rett ved stien mellom to bekker), med god utsikt over Rembedalsseter, Rembedalskråka og Tresnuten

2 Leirplass - Liseth

3 Liseth - leirplass oppe i bakken fra Rjoto (rett før stien krysser en bekk under Hallaskarhalsen)

4 Leirplass - Litlos via Hårteigen

5 Litlos - leirplass et sted mellom Uravassbekken og Urdeggi

6 Leirplass - leirplass i vik ved Songavatnet før Smerheller

7 Leirplass - leirplass på Storhaug ved Bitdalsvatn

8 Leirplass - Rauland høyfjellshotell

9 Rauland høyfjellshotell

10 Rauland høyfjellshotell - leirplass øst for Vrangetjønn

11 Leirplass - leirplass ved Fikstjønn

12 Leirplass - Rjukan

 

 

 

Justeringer

1 Omtrent halvveis kom jeg over en kar med sålehavari på sine M77. Siden han ikke var forberedt på overnatting, fant jeg det best å slå følge frem til Rembedalsseter. Min uselviske handling kostet minst to timers gange, men sånt gjør man for sine medmennesker.

Skal heller ikke sees på som umulig at steinrøysa og oppstigningen fra Rembedalsseter kom som en hard overraskelse på slutten av dagen.

 

2 Varmt, så varmt frem til Liseth.

 

5 Noe stressende å finne ut at kartbladet for overgangen mellom Hellevasshytta og Uravassbekken ikke har blitt med. Det gikk med kompasskurs og hva jeg husket, men jeg gikk over to Uravassbekker og så to hytter jeg ikke husket før jeg vadet over rette bekken. Selv da var det først litt ut på formiddagen neste dag at jeg fikk sjekket med Songavannet og fjellene forut.

 

6 Fulgte lukten av grillede pølser til nordenden av Songavatnet, traff to gjestfrie fiskere og deres tre barn og fikk to av verdens beste pølser med brød. Valget var enten å gå i steinrøysa oppe i fjellet eller følge steinrøysa langs bredden av vannet. Gikk for det siste siden antallet båter gjorde sjansene for redning ved brukket bein ganske mye større.

Fiskerne kunne også råde om ruta videre som viste seg å stemme godt med mine egne planer. Gå mellom toppen av fjellet og stranda? Vel, der var steinrøysa delvis dekket av inngrodd bjørk.

 

7 Det går en sti på vestsiden av Austmannspranget. Nesten overgrodd, men den er der ennå. Jeg skal vedde på at den har fulgt draget inn til Ivarsbui.

Noen ganger hender det at det ligger en bukt bak bretten i kartet, hvilket er litt surt når du ser veien sørøst strekke seg bortover bare for å få en kraftig sving til nordvest...

 

8 & 9 Jeg har gått i åtte dager. Her er mørkt øl fra fjellbryggeriet.no og en myk seng.

 

10 Vrangetjønn etter en dag med mye gåing på stier som bare kartet viser… og et bad i Veisfitåi med skrubbsår og lett forstuet kne som resultat.

 

12 Varmt i går og like varmt i dag. Null vind. 1 km stigning på vestsiden av Gaustatoppen, kneet går ikke like lett og jeg vet ikke om stiene jeg hadde tenkt å bruke på østsiden av Gaustatoppen finnes lenger. Det er maks to timer til Rjukan, så gårkveldens beslutning står ved lag.

 

 

Observasjoner

Nei, jeg kom ikke opp på turens to topper. Hårteigen så for meg ikke ut som noe jeg burde gi meg ut på med hjelp fra stedets sauer og Gaustatoppen ble for langt opp i varmen i vestsida i stein uten skygge. Begge steinhaugene ligger der fortsatt, så jeg skal alltids nå toppen en annen gang.

 

På vei ned fra Nedre Berudalen tråkket jeg nesten på en stor, brun huggorm. Den ble liggende i sola og jeg tok en sving utenom etter en kort fotosession.

 

Rypemor på tampen av Bitdalen arbeidet hardt for å passe på ungene. Først med advarende klukking som sendte to av kyllingene på ustøe vinger inn i skogen. Så løp hun opp på siden av meg innen to meter og fikk av gårde en unge til. Mens jeg pent og forsiktig fortsetter på stien tar tre unger av rett foran føttene mine og rypemor gir seg nå til å lede meg bortover stien. Med hodet trukket helt inn, kroppen flat mot bakken og lav beinføring er hun under lyngen på begge sider av den grunne stien. Regelmessig stopp for å strekke på halsen og se at jeg følger etter henne og ikke ungene. Etter fire slike stopp er vi kommet femti meter unna og etter en sjekk går halsen ned, jeg hører det rasler i lyngen og borte er hun.

 

To fiskere pakket sammen sakene sine ved Hatteskartjønn på en ypperlig leirplass. Jeg så nok litt sulten ut, så jeg fikk en pakke kjeks. Mange takk, det var tomt for småmat og sjokolade, så det var et velkomment bidrag. Fire kjeks ble feiringen i Hatteskar.

Hatteskar er ikke allverdens topp der det ligger mellom to topper, men her fikk jeg følelsen av å ha gjennomført turen. Tidsplanen røk, men ruta ble stort sett fulgt og der er Gaustadtoppen og vel… ting stemte i Hatteskar.

 

Av en eller annen grunn fant jeg to ubrukte tamponger; en i Bitdalen og en rett øst for Hatteskar.

 

Setervoller ved vann betyr kondens i teltet.


 

Utstyr

Nesten alt virket! Unntaket var DG gamasjene som bruker biter av borrelås til å feste gamasjene bak på hælen. Limet/festet holder på Inova-8 295 så lenge det er tørt, men faller av i vått terreng. Prøv med bedre lim eller en fast løsning.

 

Poncho og kilt fra Zpacks var innertier. Fikk regn og vind rett i mot på det høyeste partiet mellom Lufsjo og Hellevassbu. Hva mer kan du si om en poncho når den er behagelig å gå i? Lang nok til å dekke til halvveis på lårene (når jeg går med sekk med underlaget utenpå og Ribz vesker foran), kort nok til ikke å være i veien. Hette, armer og justering var midt i blinken. Litt trøbbel med å få den på siden den hekter seg i underlaget bak på sekken, men hvilken poncho gjør vel ikke det?

- Må finne på noe med underlaget.

Kilten var grei. Jeg skulle gjerne hatt den litt lengre, siden den rekker bare litt nedenfor knærne, men merkbar forskjell da det stod på som verst.

 

Posen til X-Frame er kanskje vanntett, men åpningen er ikke det. Legg den i posen til dunteppet, det er nå likevel der den hører hjemme.

 

Et par ekstra teltplugger av typen kort gjeterstav skal med for fremtidige turer. De er vel verdt vekten når bakken er hard.

 

Bør oppgradere teltet. SMD Skyscape Trekker er svært mye telt for pengene, men:

- trenger to staver for at det skal stå - hva skjer den dagen jeg knekker en stav?

 - se etter telt som bare trenger en stav

- festet for stavene i toppen er en løs del som kan forsvinne

 - se etter telt som har færrest mulig løse deler

- ikke veldig romslig i dårlig vær eller når bakken er klumpete

 - litt mer plass?

 

GG Mariposa blir med til den er utslitt og jeg må ha en ny. Synes som om den liker sovepose under, de tunge ting oppå og klær øverst.

 

Spyderco Dragonfly gjorde jobbene som trengtes - som ikke er så mange. Jeg bruker snorer, ikke rep. Kvist, ikke tømmer. Osv.

 

Et halvt sko nummer større. Dagens passer utmerket til venstre fot, men høyre godt kunne hatt mer plass.

Nå har jeg gått i fjellet i ti dager dager i alt av terreng, på snø, rullestein, grus, sand og myr. Med litt robuste småsko og selv om føttene er klare for ullsokker og null belastning på kvelden, så er de klare til dyst dagen etter. Ingen gnagsår eller vannblemmer, snarere godt grep og trygg gange hele veien.

 

Buksene var utrettelige og tørre på ti-femten minutter etter et bad. DWR-behandlingen er en dårlig vits, men siden de gjør en utmerket jobb ellers, lar jeg det passere. Man har da kilt/regnbukser/chaps/lange gamasjer for regnvær, må vite.

Varmen grei å forholde seg til så lenge det var et vindpust å spore, men i lange perioder var det sol og stille.

 

Nokia 5100 med ramme til mikro-SIM-kortet. Virket og jeg var ikke et øyeblikk redd for at den skulle få mer vann og juling enn den tålte. Ganske langt steg tilbake når man ser på brukervennlighet, men den gjorde det den skulle.

 

Et lett fiskesett frister. Småfisken i både Songa og Bitdalen ville nok ikke sagt nei til en pent presentert flue...

Gåstavene var gode å ha i oppoverbakker og på vei. Var forsiktig med å bruke dem i steinete terreng siden de holder teltet oppe.


 

Kart

Kartverket og jeg er i øyeblikket ikke gode venner. Ja, de har plassert fjelltoppene, elvene og dalene riktig og bekkene er sånn noenlunde på stell, men stiene?

 

Hvis en sti er litt utenfor allfarvei og går mellom tidligere setre, så bør du ta den informasjonen med en stor klype salt. Det skal ikke mer til enn at dagens hytteeiere er døde, bare bruker hytta om vinteren eller innbilder seg at båt er et alternativ til å traske en eller to mil, så gror stien igjen på få år. Men oppdaterer Kartverket kartene sine for det? Nei. Så “tydelig sti” kan være “uklar, stedvis borte” uten at kartet gjenspeiler det.

 

Jeg lar det gjerne gå sport i å finne stiene siden de gamle seterstiene følger terrenget på utmerket vis, men det blir litt kjedelig i lengden når du hadde regnet med å rusle på autopilot langs brukbare stier - ikke trampe rundt i dvergbjørk og vier.

 

Enda morsommere er stier som ikke finnes på kartet. Hvor går de, hvor kommer de fra? Gjerne fra nærmeste bilvei og til fiskevann, men hva og hvor er nå det. Merket og skiltet er noen av de også.

 

Men jeg har funnet ut at DNT pent må gi fra seg førsteplassen for å holde stier ved like. Den utrettelige, utskjelte (ofte av undertegnede), ulønnede sauen går dit det er godt gress og da følger den de gamle seterstiene. Etter å ha fulgt sauens spor og perler i timesvis og ytt mitt lille bidrag til å holde stiene oppe, vil jeg gjerne lage tittelen æressau. Kjennetegnes på en bit saueull bak på hatten/lua og en vilje til å gå på gjengrodde stier.

 

 

 

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for fin rapport med tilhørende bilder. Ser ut som du hadde en flott tur. Satte veldig pris på at du tok en utstyresoppsummering. Selv om jeg nok ikke deler din lidenskap for superlett utstyr er det artig og lese om hvordan utstyret faktisk fungerer i tursammenheng. Takker og bukker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.