Inngjerding av store områder som umuliggjør telting.

[Tiur3]

For meg som bor relativt sentralt (likevel på bygda) på Østlandet, er det utenkelig å campe rundt gårdsbruk. Det er da nok av steder utenfor dyrket mark, å campe. Må også si at for meg har det (i voksen alder) vært lite interessant å campe, i nærområdet. Der går jeg dagsturer, sykler og går på ski. Skal jeg campe, reiser jeg nok en del mil avgådrde og da velger jeg ikke innmark.

Det finnes veier her som sperret, eller delvis sperret. Men dat finnes da andre veger/stier. Da bruker jeg dem! Samme er det de steder jag har besøkt andre steder i landet.

Men et springende punkt her i denne diskusjonen er kanskje, hva er dyrket mark/innmark. Slik jeg forstår det, er det nå et område som enten dyrkes (mat, frukt, bær, korn, grass, o.l., men også plantefalt), eller mark hvor grass blir slått. Er det kun beite, er det lovlig å ferdes og campe.

At grunneiere (og beitelag) har rett til inngjerding, er vel klart. Det er vel også noe som heter gjerdeplikt. Men det er forskjell på inngjerding og "sperring" av veg/sti, eller område. Sperring er kun lovlig i enkelte tilfeller. At noen gjør det likevel, er noe annet. Det må vi bekjempe.

[josteink]

Da må grunneieger regne med at gjerdene trampes ned av folk som har ferdselsrett. Jeg vil tro at de fleste ordener med port eller annen mulighet til å åpne gjerdet på veier og større stier gjennom området. Desuten ville jo manglende port også sperre han selv og traktoren ute fra disse områdene...

 

Såpass vett har de ia lle fall hatt her da de satte opp utmarksgjerdet rundt hele Harstad for å holde sauene unna boligfelt og veier.

 

Friluftsloven opnar ikkje for å trampe ned gjerder eller øydelegge for landbruksdrifta. Spørsmålet til trådstarter var om grunneigar har nokre rammer å rette seg etter når det gjeld inngjerding av innmark og utmark.

[Lompa]

Sånn delvis tilbake til utgangspunktet for diskusjonen, nemlig dette med inngjerding av større områder for beiting. Samme hva bøndene gjør så er det noen som ikke er enige. Lar de sauene gå fritt på fjellet er det mange som hyler om dyremishandling, og gjerder de inn større områder i lavlandet så er det galt for allmenhetens fremkommelighet.

 

Bøndene er en yrkesgruppe som forvalter enormt store areal i dette landet, og i det store og hele gjør de det på en veldig god måte innenfor de rammene som de er gitt. Legges de små gårdsbrukene ned og vi får store enheter, slik Listhaug vil, så kommer vi til å se store endringer i kulturlandskapet.

[Tiur3]

Friluftsloven opnar ikkje for å trampe ned gjerder eller øydelegge for landbruksdrifta. Spørsmålet til trådstarter var om grunneigar har nokre rammer å rette seg etter når det gjeld inngjerding av innmark og utmark.

Inngjerding av privat område, er opp til hver enkelt. Jeg har kun 3,5 mål tomt og ikke husdyr. Men det er opp til meg, om jeg gjerder inn min eiendom. Men jeg har ikke lov til å sperre en tursti, eller en sti det er hevd på. I tilegg har beitelag, visse rettigheter. Til og med på statlig grunn.

Inngjerding har nok med flere lover å gjøre, en kun Friluftsloven. Men for turfolk så er det i første rekke Friluftsloven vi må forholde oss til.

Editt: Vi har selvfølgelig ikke rett til, å "trampe ned" gjerder. Er det et sted det bør vær en port/le, o.l., går det ofte bedre å prate med grunneier og komme til en løsning.

[Tiur3]

Akkurat slik er det her jeg bor, rett utenfor Harstad. Boligfeltet jeg bor i var en gang ei gammel jordbruksbygd med åpne jorder, nå er det stort sett et gjengrodd villniss. Men jeg foretrekker det slik. Lengre opp i fjellsida er det større trær med gammel bjørkeskog og ei og anna furu. Og der er faktisk skogen mer åpen og det er ikke så gjengrodd. Det ser gjerne veldig gjengrodd ut langs stiene. Men forlater man stien og går gjennom beltet av bjørkekratt, kommer man ut i åpnere lende med veldig lite underskog, og mye blåbærlyng mellom trærne.

 

Ja også har vi noen sår av noen sitkagranfelt da, men det svineriet er en helt annen historie...

Greit at du like villniss, der det var dyrket mark. Undrer på hvor mange andre kjentfolk som like det.

I Harstad-området er vel tregrensen ganske lav og da begynner det å bli dårlige vekstforhold, bare "litt oppe i fjellsida". Men det er vel ikke "oppe i fjellsida", denne tråden dreier seg om. Det er vel lite dyrka mark der. Men gjerder kan det likevel være, hvis gårdbrukerene (som fremdeles driver) har husdyr.

[Humle]

Friluftsloven opnar ikkje for å trampe ned gjerder eller øydelegge for landbruksdrifta. Spørsmålet til trådstarter var om grunneigar har nokre rammer å rette seg etter når det gjeld inngjerding av innmark og utmark.

 

Det er riktig. Men det blir uvegerlig resulatet hvis alle veier og stier stenges uten port. har ikke tid til å slå det opp nå, men tror også det er ulovlig å hindre lovlig ferdsel.

[Humle]

Greit at du like villniss, der det var dyrket mark. Undrer på hvor mange andre kjentfolk som like det.

I Harstad-området er vel tregrensen ganske lav og da begynner det å bli dårlige vekstforhold, bare "litt oppe i fjellsida". Men det er vel ikke "oppe i fjellsida", denne tråden dreier seg om. Det er vel lite dyrka mark der. Men gjerder kan det likevel være, hvis gårdbrukerene (som fremdeles driver) har husdyr.

 

Er du ikke i fjellsida heromkring så er du i havet...he he

[LeneG]

På Vestlandet er det og dei seinare åra sett opp ein del hjortegjerde. Altså for å halde dyr UTE frå eit område. 

 

http://hjortevilt.no/arealbrukskonfliktar-hjorteviltet-kontra-mennesket/#.U7qOj_l_s3k

 

Med både fagleg og økonomisk støtte frå "storsamfunnet". At det gjev ulemper for friluftsliv kan eg sjå, men eg personleg støttar dei som bur, driv og produserar på heiltid framfor dei som skal på ein tur gjennom i ferien. 

[7homas]

1Er en liten avsporing, men har lyst til å kommentere litt. Tror du at hvis vi la ned alle gårdsbruk her i landet i et tusen år, ville få ÅPEN gammelskog? For det første, ville kulturlandskapet vært borte! (les selv, hva kulturlandskap er) Alle steder det kunne vokse trær, ville grodd igjen i løpet av få 10-år. De fleste steder, med ugjenomtrengelig skog. Spessielt der det er løvskog. Selv på fjellet ville gradvis mer og mer go igjen. Beiting, lyngbrenning og kultivering (hogst av fjellbjørk), er viktig selv på fjellet. Og under tregrensa, ennå mer viktig. Der tar det ikke lang tid før løvtrær, har overtatt og blitt til kratt.

 

2Norge har ikke lenger vekstforhold for gammel edeltreskog (ser bort fra noen mindre områder, bl.a. i vestfold), med høye trær og tette kroner. Barskogen er på tilbakegang, så det ville bli mye kratt av vanlig løvtrær. Og de vokser tett. Selvfølgelig ville noen hardtresorter presse seg frem. Men for at de skal få noe ovetak i enkelte områder, kan det gå mange hundre år, før mindre og mer hurtigvoksende trær dør ut. I barskog (gode vekstvilkår) går det kanskje noe raskere, men her vil det også ta lang tid, før det stabliserer seg og undervegtasjon dør ut i enkelte områder. Og i hele denne tiden, ville friluftsliv være nesten umulig fordi det ville vært ufremkommelig de fleste steder. Turisme og matproduksjon nedlagt.

 

3Kan nevne at her jeg bor tar det 2 - 3 år, før små løvtrær har vokst seg høyere enn vanlig grass. (Gjelder i første rekke et belte på 0  til ca 4 - 7 m, fra tett løvskog) Og deretter går det raskt, hvis ikke området blir slått, går det bare 10 år før trærne er 5 - 8 meter høye.

1. Ja, jeg trodde det. Det er iallefall det jeg har lest skjer. Kan hende jeg tar feil med tanke på "bare" tusen år, men etter tid vil de store trærne kvele vilnisset på bakkenivå. Det er jo dette som kjennetegner gammelskog. Og sånn ser det ut mange steder jeg har gått på østlandet, Finnskogen, Femund og Finnmark.

 

2. Ok ? Jeg er av den oppfatning at vi mennesker har veldig høye tanker om oss selv som tror at jorda ikke tar tilbake det vi ødelagt over tid.

 

3. Hva er poenget med å prate om 2-10 års perspektiv ? Sånn du beskriver er det jo overalt - jeg prater om 1000 år eller mer. Ref svaret mitt til pkt 1.

 

Hva så, det er utenkelig så lenge det finnes mennesker i Norge?

 

Editt: Kanskje vi skulle komme oss tilbake, til gjerder og allemannsretten.

Nei, det er klart, men det er heller ikke noe poeng i å diskutere gjerder så lenge det er bønder og private som står oppført som eiere av landområder i Norge. Jeg spurte fordi jeg ikke har intim kjennskap til områdene rundt elveleier i vestlandske daler. Der jeg er oppvokst på Romerike (her på østlandet) er det ofte tett buskes rett ned mot elva, men 10 meter opp i skogen kan det godt være åpent og fint med høye trær og lite bakkevegetasjon om området ikke har blitt brukt av bøndene (de har gjerne jorder som stopper 50-100 meter før elvebredden). I dette beltet langs elven er det omtrent bare løvtrær og det meste er nok Osp vil jeg tro, uten at jeg har tatt telling.

 

Akkurat slik er det her jeg bor, rett utenfor Harstad. Boligfeltet jeg bor i var en gang ei gammel jordbruksbygd med åpne jorder, nå er det stort sett et gjengrodd villniss. Men jeg foretrekker det slik. Lengre opp i fjellsida er det større trær med gammel bjørkeskog og ei og anna furu. Og der er faktisk skogen mer åpen og det er ikke så gjengrodd. Det ser gjerne veldig gjengrodd ut langs stiene. Men forlater man stien og går gjennom beltet av bjørkekratt, kommer man ut i åpnere lende med veldig lite underskog, og mye blåbærlyng mellom trærne.

Det er tydlig stor forskjell på hva man kaller gammelskog i forskjellige områder for det er slike beskrivelser jeg kjenner meg igjen i også.

[7homas]

[snip].....Men et springende punkt her i denne diskusjonen er kanskje, hva er dyrket mark/innmark. Slik jeg forstår det, er det nå et område som enten dyrkes (mat, frukt, bær, korn, grass, o.l., men også plantefalt), eller mark hvor grass blir slått.....[snip]

En jeg jobber med har gård og dyr. Han fortalte at han var så lei at småviltjegerne i området jaktet i skogen hans og at de noen ganger havnet på tunet hans at han kjøpte inn noen kilometer gjerde og gjerdet inn hele greia. Så slapp han et par kyr inn der og da var det automatisk innmark så han slapp mer besøk fordi folk ikke hadde lov til å ferdes i skogen hans.

 

Jeg trodde innmark var et inngjerdet jorde (med korn, gress, dyr, grønsaker = driftet jord) og at gjerder i skogen var noe bøndene satt opp for å prøve å ha litt kontroll på buskapen sin og at det ikke automatisk ble innmark, men det var det han sa.

[Tiur3]

En jeg jobber med har gård og dyr. Han fortalte at han var så lei at småviltjegerne i området jaktet i skogen hans og at de noen ganger havnet på tunet hans at han kjøpte inn noen kilometer gjerde og gjerdet inn hele greia. Så slapp han et par kyr inn der og da var det automatisk innmark så han slapp mer besøk fordi folk ikke hadde lov til å ferdes i skogen hans.

Den bonden var nok "langt ute på jordet". Hvis jegere jakter i hans skog/mark uten tilatelse, er det ulovlig jakt, uansett gjerder eller buskap. Og de fleste steder jeg jakter, er det buskap (sommerhalvåret), eller rein.

Angående det andre du har kommentert. Jeg synes jeg en diskusjon om hvordan det kan bli her, om det ikke fantes menesker i Norge og eventuelt om et tusen år, hører hjemme i en annen tråd. Men kan opplyse, at i Norge så er en "gammelskog", en skog som har vært urørt av mennesker i mer enn et hundre år.

Jeg forsøkte kun å formidle, hvor raskt det blir kratt hvis det ikke beites, eller at gresset slåes.

[7homas]

Tror han enten har skog som ligger inntill det skogområdet som er med på jaktkortet eller også at hans skog var med i det utleide terrenget, men at jegere og los noen ganger endte opp på tunet hans. Det var ikke snakk om tjuvjakt

 

Ellers tror jeg (som ofte skjer i forum/ epost) at mangelen på face-to-face forårsaker misforståelser og skaper unødig diskusjoner    

[Gal Krokfot]

1. men etter tid vil de store trærne kvele vilnisset på bakkenivå. Det er jo dette som kjennetegner gammelskog. Og sånn ser det ut mange steder jeg har gått på østlandet, Finnskogen, Femund og Finnmark.

 

Feil. Ein ekte urskog vil ha ei solid blanding av yngre trær og villniss under kronene på storskogen. I tillegg kjem daude, velta trær i forskjellige storleiker, noko som gjer ekte urskog svært uframkomeleg for folk. For mange planter, insekt og fuglearter er den derimot eit eldorado.  

Har du gått i gamalskog der alle trea har jamn høgde har du gått i skog som er påverka av folk. Enten ved skogskjøtsel eller husdyrbeiting.

Uansett er det truleg ein gardbrukar du kan takke for at det er fint å gå der.

 

 

En jeg jobber med har gård og dyr. Han fortalte at han var så lei at småviltjegerne i området jaktet i skogen hans og at de noen ganger havnet på tunet hans at han kjøpte inn noen kilometer gjerde og gjerdet inn hele greia. Så slapp han et par kyr inn der og da var det automatisk innmark så han slapp mer besøk fordi folk ikke hadde lov til å ferdes i skogen hans.

 

Som andre har poengtert, dette er ikkje mogleg. Enten har han brukt ein svært merkeleg framgangsmåte for å få gjennomført noko han ikkje har rett til, elles så har han slått ei skrøne i deg.

[Thoreau]

På Vestlandet er det og dei seinare åra sett opp ein del hjortegjerde. Altså for å halde dyr UTE frå eit område. 

 

http://hjortevilt.no/arealbrukskonfliktar-hjorteviltet-kontra-mennesket/#.U7qOj_l_s3k

 

Med både fagleg og økonomisk støtte frå "storsamfunnet". At det gjev ulemper for friluftsliv kan eg sjå, men eg personleg støttar dei som bur, driv og produserar på heiltid framfor dei som skal på ein tur gjennom i ferien. 

 

Nei, de turene er faktisk viktige for svært mange og en rettighet.

 

Som nevnt over her så kan det virke som det å slippe noen villsau inn et sted er nok til å holde folk ute. At det kan være hele poenget med dyreholdet, særlig ned mot havet?