Inngjerding av store områder som umuliggjør telting.

[Thoreau]

På vestlandet er mange idylliske daler med elver som er helt inngjerdet. Ofte er det ikke dyr der, men bare grovforproduksjon. Kan man gjerde inn en hel elv flere kilometer oppover? Var på sykkeltur og syntes alt var inngjerdet som beite.

[Gal Krokfot]

Om du var litt meir konkret på kor dette var kan kanskje lokalkjente svare betre. Men generelt må gardbrukarane få gjerde inn innmarka si for å halde folk og dyr borte. Allemannsretten er ikkje gyldig på innmark i beite/fordyrkingssesong.
Ser du er busett på Austlandet. også dei store elvane her (eksempelvis Gudbrandsdalslaugen) er inngjerda over fleire kilometersstrekk der det er innmark. Men det er likevel fullt mogleg å gå langs elvekanten.

[Thoreau]

Vil ikke henge ut folk i et visst område. La oss si dalfører uten bebyggelse der kyr beiter og alt er gjerdet inn. En annen sak er at de må jo ha vann om de skal beite og da må elva være innenfor gjerdet.

 

Burde kanskje vært et krav om visse soner uten landbruk?

[Humle]

  Gal Krokfot skrev (På 5.7.2014 den 9.55):

Om du var litt meir konkret på kor dette var kan kanskje lokalkjente svare betre. Men generelt må gardbrukarane få gjerde inn innmarka si for å halde folk og dyr borte. Allemannsretten er ikkje gyldig på innmark i beite/fordyrkingssesong.

Ser du er busett på Austlandet. også dei store elvane her (eksempelvis Gudbrandsdalslaugen) er inngjerda over fleire kilometersstrekk der det er innmark. Men det er likevel fullt mogleg å gå langs elvekanten.

 

Går det en vei eller sti gjennom området har man likvel rett til å ferdes på innmark.

 

Fra Miljødirektortatets hjemmeside. "Det er også ferdselsrett til fots på private veier som ligger i innmark. Unntaket er private veier som går gjennom hus- eller hyttetomter, det vil si innmarksdelen av tomten, og gårdstun.

Syklende, ryttere, eller andre som utøver liknende ferdsel, har med gyldighet fra 1. januar 2012 ferdselsrett på private veier som går gjennom innmark når veien fører til utmark. "

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Hvor-gjelder-allemannsretten/

Bare lukke portene etter deg....

[Gal Krokfot]

Det stemmer. Burde presisert dyrkamark.

 

Angåande kravet om soner utan landbruk så er det landbruket som har skapt det meste av kulturlandskap vi har i dag. Utan landbruk får vi gjengroing og klager på det. Eg vil anta det er betre å la ein bonde tene pengar på utmarksforvaltning enn å måtte betale ein person for rydding så det vert framkommeleg?
Dessutan så er innmarka privat eigedom. Ein del av fjellområda er også privat og der det ikkje er privat har gardbrukarane lovfesta rettigheitar i form av beiterett og andre allmenningsrettar.

 

Utmarksbeite er ein viktig økonomisk faktor for gardbrukarane i tillegg til at det har eit stort miljøperspektiv.

Beklagar, men eg må innrømme eg har svært liten sans og forståing for eit krav om landbruksfrie sonar.

 

[Humle]

  Gal Krokfot skrev (På 5.7.2014 den 18.12):

Det stemmer. Burde presisert dyrkamark.

 

Allemannsretten gjelder der også hvis det går en vei/ sti gjennom området som leder til utmark. Man kan selvsagt sett opp gjerder. Det gjør bøndene her også. Men hver enste vei og sti større enn sauetråkk har en port, slik at man kommer seg forbi uten å skade gjerdet. Det gjelder bare å ha portvett og stenge etter seg. 

[Gal Krokfot]

Skal vi kverulere på småplukk kan eg godt være med på den leiken.

 

Om det går ein veg eller sti over dyrka mark er det ein veg (eller sti) med dyrka mark på kvar side, eventuelt om vegen (eller stien) går i utkanten av dyrka mark (eksempelvis ved ei elv) er det ein veg (eller sti) med dyrka mark på eine sida. På vegen (eller stien) gjeld da allemannsretten om vegen (eller stien) leiar til utmark. Dyrka mark er dyrka mark (kjem innunder innmark) og her har allmennheita kun lov til å ferdast vinterstid mens marka er tela.  

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Allemannsretten

http://no.wikipedia.org/wiki/Dyrket_mark

 

[Humle]

Poenget er at går det en vei/sti gjennom området kan trådstarter ferdes der uansett hvor inngjerdet og privat bonden mener det er, så lenge han ikke vaser seg ut på jordene og ellers følger reglene...

[7homas]

  Humle skrev (På 5.7.2014 den 15.13):

Går det en vei eller sti gjennom området har man likvel rett til å ferdes på innmark.

 

Fra Miljødirektortatets hjemmeside. "Det er også ferdselsrett til fots på private veier som ligger i innmark. Unntaket er private veier som går gjennom hus- eller hyttetomter, det vil si innmarksdelen av tomten, og gårdstun.

Syklende, ryttere, eller andre som utøver liknende ferdsel, har med gyldighet fra 1. januar 2012 ferdselsrett på private veier som går gjennom innmark når veien fører til utmark. "

http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Friluftsliv/Allemannsretten/Hvor-gjelder-allemannsretten/

Bare lukke portene etter deg....

 

Hmm.... her ute på Jeløya er det  masse skilting med "Privat gårdsvei. All ferdsel forbudt" også henvisning til en eller annen paragraf i en eller annen lov. Det er også skiltet sykling forbudt på enkelte stier.

 

Jeg har ikke slått det opp da jeg heller går rundt enn tvers over tunet på en gård, men skiltingen er ganske aggresiv. Kanskje de er gamle (fra før 1/1-12) og at de ikke har fjernet dem siden de holder fremmede unna gården. Skal sies at det er MYE turister/ fotgjengere på Jeløya sør, rundt Albi, så jeg har full forståelse for skiltingen.

 

[7homas]

  Gal Krokfot skrev (På 5.7.2014 den 18.12):

 Utan landbruk får vi gjengroing og klager på det. Eg vil anta det er betre å la ein bonde tene pengar på utmarksforvaltning enn å måtte betale ein person for rydding så det vert framkommeleg?

 

Ønsker ikke å starte noen større debatt, men nå er det vel sånn at gammelskog/ utskog ikke er gjengrodd nettopp pga av at det er gammel skog som skygger/ ikke tillater gjengroing på bakkeplan. Lar man kulturlandskapet stå i fred i 1000 år er dette også blitt til åpen gammelskog. Sånn som det var før det ble hogd og gjort om til åker for 10.000 år siden.

[Humle]

  7homas skrev (På 6.7.2014 den 9.10):

 

 

Jeg har ikke slått det opp da jeg heller går rundt enn tvers over tunet på en gård, men skiltingen er ganske aggresiv. Kanskje de er gamle (fra før 1/1-12) og at de ikke har fjernet dem siden de holder fremmede unna gården. Skal sies at det er MYE turister/ fotgjengere på Jeløya sør, rundt Albi, så jeg har full forståelse for skiltingen.

 

 

 

Det er også ferdselsrett til fots på private veier som ligger i innmark. Unntaket er private veier som går gjennom hus- eller hyttetomter, det vil si innmarksdelen av tomten, og gårdstun.

[Arcticpeak]

Ofte setter man opp ett gjerde mot elva for at dyrene ikke skal havne i elven. Dersom det er ett utmarksbeite er det sjelden noe problem å telte der. Det må man vurdere fra sted til sted. 

  Thoreau skrev (På 5.7.2014 den 9.04):

På vestlandet er mange idylliske daler med elver som er helt inngjerdet. Ofte er det ikke dyr der, men bare grovforproduksjon. Kan man gjerde inn en hel elv flere kilometer oppover? Var på sykkeltur og syntes alt var inngjerdet som beite.

[Holm]

  Thoreau skrev (På 5.7.2014 den 9.04):

På vestlandet er mange idylliske daler med elver som er helt inngjerdet. Ofte er det ikke dyr der, men bare grovforproduksjon. Kan man gjerde inn en hel elv flere kilometer oppover? Var på sykkeltur og syntes alt var inngjerdet som beite.

 

hva mener du med grovforproduksjon ?  er dette en eng/åker der det kjøres med maskiner og foret blir høstet ( silo evt rundballer ) ?

 

Du må ellers skille på utmarksbeite og innmarksbeite, det finnes mye gjerder også i utmark

[josteink]

Grunniegar har ingen krav til å sikre gjennomgang eller ferdsel i utmark så lenge det er snakk om sikring av beiteområde.

[josteink]

  Humle skrev (På 6.7.2014 den 23.49):

Det er også ferdselsrett til fots på private veier som ligger i innmark. Unntaket er private veier som går gjennom hus- eller hyttetomter, det vil si innmarksdelen av tomten, og gårdstun.

 

Dette er veldig viktig, privat veg er i dei fleste tilfeller ikkje å rekna som innmark, sjå friluftslova

§ 3 a.(Ferdsel på vei eller sti i innmark)

 

eller

 

http://allemannsretten.no/2012/04/21/ferdsel-pa-privat-vei/

[Lompa]

  7homas skrev (På 6.7.2014 den 9.18):

 Lar man kulturlandskapet stå i fred i 1000 år er dette også blitt til åpen gammelskog.

Men da er det ikke kulturlandskap lenger..

[Humle]

  josteink skrev (På 7.7.2014 den 7.10):

Grunniegar har ingen krav til å sikre gjennomgang eller ferdsel i utmark så lenge det er snakk om sikring av beiteområde.

 

 

Da må grunneieger regne med at gjerdene trampes ned av folk som har ferdselsrett. Jeg vil tro at de fleste ordener med port eller annen mulighet til å åpne gjerdet på veier og større stier gjennom området. Desuten ville jo manglende port også sperre han selv og traktoren ute fra disse områdene...

 

Såpass vett har de ia lle fall hatt her da de satte opp utmarksgjerdet rundt hele Harstad for å holde sauene unna boligfelt og veier.

[7homas]

  Lompa skrev (På 7.7.2014 den 7.51):

Men da er det ikke kulturlandskap lenger..

Flott måte å ta noe ut av sammenheng

Poenget var at problemet med gjengroing er menneskeskapt. Hadde man ikke i utgangspunktet ryddet skogen ville man ikke hatt problem med gjengroing når man slutter å kultivere. Venter man lenge nok er også det problemet borte.

[Lompa]

  7homas skrev (På 7.7.2014 den 8.32):

Flott måte å ta noe ut av sammenheng

Poenget var at problemet med gjengroing er menneskeskapt. Hadde man ikke i utgangspunktet ryddet skogen ville man ikke hatt problem med gjengroing når man slutter å kultivere. Venter man lenge nok er også det problemet borte.

Jepp, jeg skjønte det, men mitt poeng (om enn noe utydelig) var at det å bevege seg i et kulturlandskap har en stor verdi.

 

I en elvedal på Vestlandet, som det vel var snakk om her, blir det ikke grov gammelskog med furu og reinlav i bunnen, men det blir et villniss av store trær, nedfalne trær, kratt og ungskog innimellom.

[7homas]

Ok, da skal jeg ikke uttale meg om lokale forhold sånn som jeg ikke kjenner til. Men er det sånn selv etter lang tid uten menneskelig påvirkning ?

[Tiur3]

  Humle skrev (På 5.7.2014 den 22.47):

Poenget er at går det en vei/sti gjennom området kan trådstarter ferdes der uansett hvor inngjerdet og privat bonden mener det er, så lenge han ikke vaser seg ut på jordene og ellers følger reglene...

Ja, men det er en del forbehold. Bl.a. går veien kun til bolig, eller igjennon gårdstun (eller nær), m.m. kan også gående/syklende nektes adgang.

 

Men noe dere ikke har nevnt og det er gammel "hevd" på veien/stien. Men så er det noen krav der også som må være tilstede for at hevd, fortsatt skal gjelde. Groft sett regelmessig bruk gjennom "lang" tid. Er det slik hevd, bør folk hevde dette og ikke la grunneiere sperre ved/sti.

[Arcticpeak]

  7homas skrev (På 7.7.2014 den 9.19):

Ok, da skal jeg ikke uttale meg om lokale forhold sånn som jeg ikke kjenner til. Men er det sånn selv etter lang tid uten menneskelig påvirkning ?

Typisk uberørt vestlandsk urskog er fullstendig overgrodd og ufremkommelig. 

[Tiur3]

  7homas skrev (På 6.7.2014 den 9.18):

Ønsker ikke å starte noen større debatt, men nå er det vel sånn at gammelskog/ utskog ikke er gjengrodd nettopp pga av at det er gammel skog som skygger/ ikke tillater gjengroing på bakkeplan. Lar man kulturlandskapet stå i fred i 1000 år er dette også blitt til åpen gammelskog. Sånn som det var før det ble hogd og gjort om til åker for 10.000 år siden.

Er en liten avsporing, men har lyst til å kommentere litt. Tror du at hvis vi la ned alle gårdsbruk her i landet i et tusen år, ville få ÅPEN gammelskog? For det første, ville kulturlandskapet vært borte! (les selv, hva kulturlandskap er) Alle steder det kunne vokse trær, ville grodd igjen i løpet av få 10-år. De fleste steder, med ugjenomtrengelig skog. Spessielt der det er løvskog. Selv på fjellet ville gradvis mer og mer go igjen. Beiting, lyngbrenning og kultivering (hogst av fjellbjørk), er viktig selv på fjellet. Og under tregrensa, ennå mer viktig. Der tar det ikke lang tid før løvtrær, har overtatt og blitt til kratt.

 

Norge har ikke lenger vekstforhold for gammel edeltreskog (ser bort fra noen mindre områder, bl.a. i vestfold), med høye trær og tette kroner. Barskogen er på tilbakegang, så det ville bli mye kratt av vanlig løvtrær. Og de vokser tett. Selvfølgelig ville noen hardtresorter presse seg frem. Men for at de skal få noe ovetak i enkelte områder, kan det gå mange hundre år, før mindre og mer hurtigvoksende trær dør ut. I barskog (gode vekstvilkår) går det kanskje noe raskere, men her vil det også ta lang tid, før det stabliserer seg og undervegtasjon dør ut i enkelte områder. Og i hele denne tiden, ville friluftsliv være nesten umulig fordi det ville vært ufremkommelig de fleste steder. Turisme og matproduksjon nedlagt.

 

Kan nevne at her jeg bor tar det 2 - 3 år, før små løvtrær har vokst seg høyere enn vanlig grass. (Gjelder i første rekke et belte på 0  til ca 4 - 7 m, fra tett løvskog) Og deretter går det raskt, hvis ikke området blir slått, går det bare 10 år før trærne er 5 - 8 meter høye.

[Tiur3]

  7homas skrev (På 7.7.2014 den 9.19):

Ok, da skal jeg ikke uttale meg om lokale forhold sånn som jeg ikke kjenner til. Men er det sånn selv etter lang tid uten menneskelig påvirkning ?

Hva så, det er utenkelig så lenge det finnes mennesker i Norge?

 

Editt: Kanskje vi skulle komme oss tilbake, til gjerder og allemannsretten.

[Humle]

  Tiur3 skrev (På 7.7.2014 den 10.09):

Er en liten avsporing, men har lyst til å kommentere litt. Tror du at hvis vi la ned alle gårdsbruk her i landet i et tusen år, ville få ÅPEN gammelskog? For det første, ville kulturlandskapet vært borte! (les selv, hva kulturlandskap er) Alle steder det kunne vokse trær, ville grodd igjen i løpet av få 10-år. De fleste steder, med ugjenomtrengelig skog. Spessielt der det er løvskog. Selv på fjellet ville gradvis mer og mer go igjen. Beiting, lyngbrenning og kultivering (hogst av fjellbjørk), er viktig selv på fjellet. Og under tregrensa, ennå mer viktig. Der tar det ikke lang tid før løvtrær, har overtatt og blitt til kratt.

 

Norge har ikke lenger vekstforhold for gammel edeltreskog (ser bort fra noen mindre områder, bl.a. i vestfold), med høye trær og tette kroner. Barskogen er på tilbakegang, så det ville bli mye kratt av vanlig løvtrær. Og de vokser tett. Selvfølgelig ville noen hardtresorter presse seg frem. Men for at de skal få noe ovetak i enkelte områder, kan det gå mange hundre år, før mindre og mer hurtigvoksende trær dør ut. I barskog (gode vekstvilkår) går det kanskje noe raskere, men her vil det også ta lang tid, før det stabliserer seg og undervegtasjon dør ut i enkelte områder. Og i hele denne tiden, ville friluftsliv være nesten umulig fordi det ville vært ufremkommelig de fleste steder. Turisme og matproduksjon nedlagt.

 

Kan nevne at her jeg bor tar det 2 - 3 år, før små løvtrær har vokst seg høyere enn vanlig grass. (Gjelder i første rekke et belte på 0  til ca 4 - 7 m, fra tett løvskog) Og deretter går det raskt, hvis ikke området blir slått, går det bare 10 år før trærne er 5 - 8 meter høye.

 

 

Akkurat slik er det her jeg bor, rett utenfor Harstad. Boligfeltet jeg bor i var en gang ei gammel jordbruksbygd med åpne jorder, nå er det stort sett et gjengrodd villniss. Men jeg foretrekker det slik. Lengre opp i fjellsida er det større trær med gammel bjørkeskog og ei og anna furu. Og der er faktisk skogen mer åpen og det er ikke så gjengrodd. Det ser gjerne veldig gjengrodd ut langs stiene. Men forlater man stien og går gjennom beltet av bjørkekratt, kommer man ut i åpnere lende med veldig lite underskog, og mye blåbærlyng mellom trærne.

 

Ja også har vi noen sår av noen sitkagranfelt da, men det svineriet er en helt annen historie...