Identitet og merkevarebygging - Nasjonalparker

[Kjell Iver]

Leste i dag en artikkel i vår lokale avis om hvordan arkitektene i Snøhetta skal "styrke Lomsdal Visten nasjonalpark" og en rekke andre nasjonalparker i Norge.

Sitater som: 

 

 

– Det er for tidlig å konkludere. Men den kunne blant annet blitt mer tilgjengelig for de som kjører bil eller er i byen, sier Aas.

Dette mener jeg strider i mot formålet med et nasjonalparkvern - altså sikre det mot tekniske inngrep.

 

Verdien av en nasjonalpark er nettopp det uberørte og Arvid Sveli sine ord om området som ofte blir kalt "Det gjemte landet" mener jeg er merkevarebygging godt nok:

 

 

 

"Det ligger i Norge et sted. Du kan finne det mellom Velfjorden i sør og Vistenfjorden i nord, mellom Høyholmstidene i vest og Jennamengoutel i øst. Det har ingen klare grenser dette landet, for naturen lager ikke slike gjerder. Likevel ligger det en slags usynlig linje omkring det, en grense du bare kan føle når du passerer den, et kaffekok eller to bakom strøk derfolk ennå bygger og bor. Bortenfor denne linje vil du sjelden møte men­nesker." (Arvid Sveli)

 

Det kan meget godt hende at jeg har misforstått dette - og at de tekniske inngrepene skal foretas utenom Nasjonalparken. Slik som nytt nasjonalparksenter og lokale arbeidsplasser og brosjyrer og kart osv. Men allikevel stiller jeg meg spørrende til om våre nasjonalparker trenger slik markedsføring. Om det er fornuftig bruk av penger rett og slett. 

Får områdene en større verdi om flere ferdes der? 

 

 

[Gal Krokfot]

Det kan meget godt hende at jeg har misforstått dette - og at de tekniske inngrepene skal foretas utenom Nasjonalparken. Slik som nytt nasjonalparksenter og lokale arbeidsplasser og brosjyrer og kart osv.

 

Dette er ein del av ein større diskusjon men det visar seg jo at nasjonalparkstatusen ofte genererer større trafikk, noko som førar til større slitasje/belastning som dermed strid mot hensikta med nasjonalpark.

Som ein digresjon kan det nemnast at "vi" er ein del av problemet (eksempel i forhold til rein i Rondane/Dovrefjell), spesielt om "vi" skal oppsøke dei mest aude og folketome områda og deretter reklamerar for det på ymse måtar.

 

 

 

Får områdene en større verdi om flere ferdes der? 

 

Mange har jo berre ein måte å rekne verdi på og det er i kroner og ører. Så svaret på spørsmålet er for så vidt ja.

[7homas]

Kan hende det menes tilrettelegging for de som ikke allerede bruker parkene. Jeg har vært en del rundt i USA og Australia hvor de etter min mening har en mye mer tilgjengelig natur enn oss, mye pga tilrettelegging for de som ikke kan ferdes i ulent terreng eller også de som ikke har svære utstyrboder fulle av friluftsutstyr, men jeg tviler på at vår villmark er hverken villere eller mer spektakulær av den grunn - bare mindre tilgjengelig.

 

Jeg synes det er rart det ikke allerede er tilrettelagte parkeringsplasser for besøkende til nasjonalparkene våre. Store (gratis) plasser hvor det faktisk er plass til de som ønsker seg innover og at en og annen ås har bilvei til toppen så rullestolbrukere og andre også kan få nyte utsikten eller se/ oppleve noe spektakulært - det tar ikke livet av friluftsinteresserte. I Australia kostet det ofte penger å  kjøre innover i Nasjonalparkene, det var snakk om noen dollar, og pengene gikk til konserveringarbeid og finansiering av parkvesenet som passer på at folk følger reglene om telting, forsøpling etc og hjelper dem som trenger det. De står ofte for informasjon og sentre også.

 

Mitt avatarbilde f eks er fra Grampians National Park i Victoria Australia. Bilvei til toppen, gratis parkering og 1500m hardpakket jord/grus vei (ca 2m bred) langs åsryggen bort til de berømte "Balconies" steinformasjonene. Jeg klatret riktignok over gjerdet og ned og ut på selve balkongen (en av dem), men ifølge kompisen min, som hadde vært der tidligere, var gjerdet "nytt", iallefall nyere enn da han var der sist.

 

https://www.google.no/maps/place/Grampians+National+Park/@-37.2782667,142.5587496,10z/data=!4m2!3m1!1s0x6acde191539cb8b3:0xf0579a51442dfc0

 

http://parkweb.vic.gov.au/explore/parks/grampians-national-park

 

Vi hadde aldri kommet oss hit hvis det ikke gikk vei til toppen, jeg reiste rundt på motorsykkel og hadde ikke med utstyr til å gå i skogen og fjellet med. Jeg bodde riktignok 8 måneder i telt, men det teller sikkert ikke for puristene

 

[Gal Krokfot]

Jeg synes det er rart det ikke allerede er tilrettelagte parkeringsplasser for besøkende til nasjonalparkene våre. Store (gratis) plasser hvor det faktisk er plass til de som ønsker seg innover og at en og annen ås har bilvei til toppen så rullestolbrukere og andre også kan få nyte utsikten eller se/ oppleve noe spektakulært - det tar ikke livet av friluftsinteresserte.

 

 

Det er ein allemannsrett å ferdast i naturen, ikkje ein menneskerett. Vegar penetrerar allereie store delar av fjellheimen. Dei som av forskjellige årsakar ikkje har moglegheita til å gå sjølv har nok av alternativ. Til og med topper som Dalsnibba, Jetta og Tron kan vitjast med bil. Utsikt og spektakulære opplevingar er per dags dato allereie fullt moglege for alle med bil.

Hensikta med nasjonalparkar er å beskytte dyr, planter, fuglar, geologi og liknande mot folk. Ikkje å lage ein turistpark.

[7homas]

Hensikta med nasjonalparkar er å beskytte dyr, planter, fuglar, geologi og liknande mot folk. Ikkje å lage ein turistpark.

Da burde man jo fjerne alle tonnene med rødmaling og alle turisthyttene først som sist.

Også ble jeg ganske overasket da jeg møtte på hundrevis av sau i Jotunheimen, men snaubeiting og nedtramping av fuglereir er kansje untatt naturvernet.

[Gal Krokfot]

Beiting av sau er også med på å oppretthalde mange artspopulasjoner og nedtrakking (faktisk også spising...) av fugleegg er nok eit marginalt problem. Når sauen vert slept i fjellet er som regel fyrste kullet allereie klekt.

[afe]

 

Hensikta med nasjonalparkar er å beskytte dyr, planter, fuglar, geologi og liknande mot folk.

 

Eg har etterkvart kome fram til at dyrelivet (men ikkje fuglelivet) har betre av høgspentlinjer enn av nasjonalpark. Nettopp fordi høgspentlinjer også gjer at det vert mindre trafikk av folk.

[Gal Krokfot]

Einig i påstanden sjølv om heller ikkje eg vil ha høgspentlinar rundt omkring.
Kan føye til at monstermastene bortsett frå for fuglelive i stor grad er visuell forureining. Undersjøiske og nedgrove kablar som var kravet til miljøvernbevegelsen ville nok vært eit mykje større naturinngrep. 

[Larsdx]

For en tullete bruk av offentlige midler.

[Kjell Iver]

Jeg ser at dette nå er utviklet videre og det er lansert i bloggen http://miljoblikk.no/2015/04/nasjonalparker-til-salgs/

(likte forøvrig et par av kommentarene under det blogginnlegget veldig godt)

 

Slik vi har hatt det med våre flotte nasjonalparker skal vi ikke ha det fremover - derfor inn med et nytt ord: "Museumsnatur". Usikker på om dette fører noe godt med seg og om naturverdien blir høyere om trafikken blir høyere.

[Lompa]

Eksempelet Viewpoint Snøhetta trekkes frem her, og det synes jeg er et helt strålende tiltak. Det ligger under Norsk villreinsenter på Hjerkinn. Her er det laget informasjonssenter om natur og kultur i nasjonalparken. Det er laget på og rundt forsvarets gamle fraflyttede anlegg, og ikke inni nasjonalparken. Det bringer tusenvis av folk opp til kanten av nasjonalparken. De som vil inn til Snøheim må ta oppsatte busser, slik at trafikken nå har blitt svært begrenset i et svært viktig habitat for reinen. Senteret fremmer friluftslivet på naturens premisser. Det samme kan sies om Hardangerviddasenteret på Skinnarbu. 

 

Jeg tror ikke trafikken vil bli høyere av disse tiltakene, men jeg har håp om at den kan bli mer på naturens premisser.

[Ståle Sæther]

Ut fra mitt eget ståsted hadde det vært bedre jo mindre "tilrettelegging" det eksisterte. Det er en nytelse for meg å få gå noen dager uten å møte en sjel i mest mulig urørt natur. De få møtene man har med andre mennesker underveis blir bare mer minneverdige av det. For min del kunne rødmerkingen til DNT og ikke minst hyttene bare blitt fjernet også. Jeg har uansett aldri satt min fot på ei DNT-hytte og har heller ingen planer om å gjøre det. For meg blir det derfor bare tull å bruke ressurser på å forringe naturen med nybygg som viewpoint snøhetta, drive "merkevarebygging" og å reklamere i alle retninger. Jeg tolerer av nødvendighet at man har en og annen oppsynsperson som surrer rundt men det får holde etter min mening.

[Bjørja]

Jeg tror nok det har en hensikt at noen områder er litt tilrettelagt. Kona er fra Canada, og vi farter rundt i nasjonalparkene der når vi er over. De har et bredt utvalg parker og noe som tilsvarer våre landskapsvernområder. Noen har rullestolstier, utlagt ved på tilrettelagte teltplasser etc etc Andre kan kun nås med fly eller lengre kanoruter. 

 

Nå er det jo mer plass i Canada enn her, men det er liten tvil om at et av formålene ved å verne natur er å gjøre flere bevisste på egenverdien til natur. Da må folk komme seg dit. Det blir for enkelt å si at mennesker med funksjonshindringer ikke har "en menneskerett å oppleve natur", for å sette det på spissen. 

 

Men man trenger ikke gjøre alle områder til et tilrettelagt parkmiljø heller. Dette er jo ikke nye tanker. Deler av Hardangervidda er jo uten DNT merking, noe som DNT selv innså på 30-tallet at var klokt. Børgefjell har ikke noen merkede stier i det hele tatt.

 

Det må være mulig å få til begge deler.

[Gjest Björn]

Verdien av en nasjonalpark er nettopp det uberørte og Arvid Sveli sine ord om området som ofte blir kalt "Det gjemte landet" mener jeg er merkevarebygging godt nok:

 

Får områdene en større verdi om flere ferdes der? 

Några citat från ditt första inlägg i tråden. Du har någon liknade formulering i ditt sista inlägg också.

 

Om nationalparken förblir orörd eller inte beror väl mest på hur besökarna uppför sig när de är där? Att det blir ett högt markslitage där många går är självklart, men det sker på en ytterst liten del av nationalparken. Den stora massan kommer att vara där alla andra är. Är exempelvis naturvärdet på Besseggen mindre idag då det är många som går där? Vill man bibehålla orördheten så borde man jobba på att få in ett mer osjälviskt beteende hos besökarna, mer av "Lämna inga spår" förhållningssätt.

 

Det är hur de uppför sig när de inte går som är det största problemet. Titta bara på hur mycket skräp som finns i nationalparkerna (blev bestört då jag var i Femund för två år sedan) eller hur många bålplasser du hittar (ser ofta bilder här från folks turer där man har bål trots bålförbud). Hur man går åt växtligheten när man skaffar ved. Kan tänka mig många tillfällen där jag mött personer som hade behövt ett besök inom ett nationalparkssenter och där tagit till sig information om vad som är tillåtet i nationalparken.

Enligt mitt sätt att se det så måste man ha mycket mer tillsyn om man med nuvarande sätt att uppträda i naturen skall behålla den orörd. Det vill säga öka risken för att få böter när man gör något fel.

 

Att flera människor i en nationalpark skulle vara något negativt håller jag inte med om (förutsatt att man uppträder på ett korrekt sätt). De allra flesta kommer inte att ta sig längre in i nationalparken än till själva sentret. Varför skydda någon natur som människor kan (får) besöka om det är väldigt få som gör det? Fler besökare ger mer värde per spenderad krona, något som rättfärdigar bruken av pengarna!

 

Dessutom så kommer personer som bor i området att få jobb och den allmänna acceptansen för att naturen skall skyddas kommer att öka lokalt. Människor som bor i områdena vi vill besöka måste leva av något också...

[Ståle Sæther]

Min mening er at naturverdien i Besseggen er ganske liten nettopp fordi det er alt for mange mennesker der. Derfor har jeg heller ingen ønsker om å dra dit.

[Vrimmel]

Det er nok tilrettelegging av naturområdene i Norge. Vi har knapt noen øde villmark der man kan være tilnærmet fullstendig borte fra sivilisasjonen.

[Dag G - Evje]

Vås å sette navnet "nasjonalpark" på et naturområde.

En park er noe menneskeskapt og har med landskapspleie å gjøre.

Kall det naturvernområde og gi faen i disse moderne glassbetonginfohelvetene som settes opp i randsonene.