Kjært barn, mange navn

[Gjest Anonymous]

Såvidt jeg vet betyr Varre fjell mens Gaiss er et spisst fjell (Rastagaissa)

[eaa]

E itj tvil om at -våttan e toppbetegnels. -våttan betegne en topp der de har vært en varslingsvarde/vardebrenning. De skuill tilsi at de e rimelig god utsikt fra en slik topp. Kan brukes både foranstilt og etterstilst; Hangervåttan e en høyde ytterst på Byneset og e slik beskreve i Trondheim Byleksikon: "Hangervåttan, fjell lengst vest på Byneset: 272 m o.h ---" og Våttåsen: "Våttåsen, fjell i Tiller, på grensen mot Klæbu kommune, øst for Torgard; 336 m o.h."

Greit - tillagt lista, som da teller 98 høydebetegnelser.

Tenk det, vi mangler altså bare to betegnelser, så har hundre navn for slikt! Skjønner at det kupert i Norge...

Aksla

Berget

Borgen

Brenn

Brink

Eggen

Fingeren

Fjellet

Flaka

Hammeren

Hatten

Haugen

Heia

Hesten

Hetta

Hogna

Horgi

Hornet

Hovden

Humpen

Høe

Høgda

Kallen

Kammen

Kampen

Keipen

Kinnet

Kirka

Kjølen

Kletten

Klumpen

Knappen

Knatten

Knausen

Knipa

Knollen

Kollen

Kringla

Krona

Kulen

Kuven

Lia

Loftet

Låven

Mellen

Muen

Måna

Nakken

Nasen

Natten

Nebbet

Nibba

Nipa

Nosi

Novi

Nubben

Nupen

Nuten

Nykjen

Nåla

Piggen

Piken

Pinnakkelen

Rabb

Ryggen

Sida

Skaftet

Skallen

Skarven

Skolten

Skrymten

Skåla

Slottet

Spiret

Stabben

Staken

Staven

Suen

Svukua

Svulten

Sylen

Synet

Sølen

Såte

Taket

Takk

Tanna

Tinden

Toppen

Tran

Tunga

Tuva

Tårnet

Varden

Vola

Vollen

Våttan

Åsen

[Pelle]

På Hovden er det mange "rister", Maurliristi, Halseristi, Breineristi, Mjåvassristi. Alle disse er relativt smale egger med en topp. Dette må derfor være et toppnavn. Tøtta, som er nevnt tidligere kan vel heller ikke utelates, se for eksempel Rombakstøtta i Narvik.

Andre topper i Bykle er:

Hort eller Hart, ref Auråhorten (1193 m, PF 280 m) og Sandvasshorten. Hartevatn er vannet ved Hovden, som betyr vannet med de mange øyer/holmer.

Grein, Svolhusgreini (1420 m, pf 170 m)

Skurv, Sletteskurven og Skreppeskurven m.fl.

Kulter, Nobber og Tanger finnes det også. Særlig interessant er Soksetangen, som altså er benevnelsen på en topp, ikke noe annet.

For øvrig har vi en Syni her også...

Mitt forslag er å inkludere følgende på lista:

Tøtt

Rist

Hort

Grein

Skurv

[eaa]

Pelle:

Risti er fremmed for meg, men hvis du er sikker, bør den vel inn...

Rombakstøtta - er det ikke "støtta", og ikke "tøtta", som er andrestavelsen der?

Hort bør nok inn, jeg har smakt på den allerede, vi har en topp "Horta" i nærheten av Rena/Hedmark også.

Grein er vel mer sjelden, og er dette et "høydeord" i det hele tatt, mon tro?

Skurv er nok en variant av Skarv, som er på lista allerede.

En tange assosieres mer med ei halvøy enn ei høgde, men det kan jo være en slags høyderygg også, så den tas inn.

Nobb ansees som variant av Nabb/Nubb, der sistnevnte er på lista.

Syni er variant av Synet, altså inne.

Konklusjon:

Risti bør inn (hvis du/noen kan verifisere betydningen)

Hort(a) tas inn.

Tange tas inn. (nr. 100!)

Bør Søyle også inn kanskje?

Noen som har meninger eller eksempler på den...?

[Kjell Iver]

Hva med "Kne"?

Vi har Store og Lille Finnkne som to prominente fjellknauser..

Kjell Iver

[Pelle]

Risti bør inn (hvis du/noen kan verifisere betydningen)

Hort(a) tas inn.

Tange tas inn. (nr. 100!)

Bør Søyle også inn kanskje?

Noen som har meninger eller eksempler på den...?

Hort er inne. Rist og tange må verifiseres på en annen dialekt, eller et annet sted i landet.

Rombakstøtta er ei tøtt, som BeisfjordTøtta og er, etter det jeg husker betyr det kjerring/kone?

Tøtt må inn!

[Kjell Iver]

Hvis Tøtta og Piken skal være med må Kjerringa ogv Mannen også være med.

Vistmannen, Dønnamannen, Vistkjerringa,... men det er kanskje å dra det litt langt?

[Yngve]

I Ljørdalen,ved svenskegrensa ligger Grundforsgnollen,en av de første topp punktene på Kjølen(norsk side),kansje en variant av knoll!

[eaa]

Mann og Kjerring er i seg selv ikke høgdebeskrivende ord, selv om de brukes i fjellnavn flere steder.

Ei tøtt kommer vel også i klasse med disse, mer et dialektord for kjerring altså, enn et høydebeskrivende substantiv.

Ei hort, en pik og en tange er derimot slike ord.

Likeledes er det som Yngve skriver flere gnoller mot svenskegrensa, samt flere i Trysil.

Sjøl har jeg faktisk jaktet skogsfugl på Volgnollen, hvilket jo er et høydebeskrivende navn dobbelt opp!

Men gnollen er nok en dialektisk variant av knollen, og er dermed allerede inne på lista.

Et kne deromot, bør nok med. Dette er i bruk på knauser og koller flere steder, og dessuten har vi jo fra før

med både Aksla og Skallen, så da er vel kne også kvalifisert.

Kne tas dermed inn.

Et annet ord jeg kom på:

Ra

Dette brukes ihvertfall på moreneformasjoner, gjerne på grusrygger av noe størrelse...

Helt klart et "høydeord" - som legges i lista.

[eaa]

Synes å stilne med forslag her nå, så da sammenfatter jeg lista fram til nå.

Vi har samlet 102 ord, som alle kan være del av terrengnavn, og samtidig har en høydebeskrivende betydning.

Skikkelig mangfold dette!

Man har jo hørt at samene har et stort antall ord for snø, som i stor varians beskriver snøens type og beskaffenhet.

Den som er mye ute om vinteren, vet at dette er nødvendig for en dekkende beskrivelse, snø er ikke bare snø...

Det samme behovet har vi for å beskrive terreng og topografi.

Dette sammen med et stort dialektisk mangfold, resulterer altså hele 102 høydebeskrivende ord

Utvalget vil alltid i en viss grad måtte bli noe skjønnsmessig - influert av duplikater, dialekter og ikke minst tolkninger.

Ingen fasit dette, men lista gir jo en pekepinn om ordtilfanget man har til disp. ved navning og omtale av norske fjell.

(Og fortsatt er det åpent for innspill...)

Aksla

Berget

Borgen

Brenn

Brink

Eggen

Fingeren

Fjellet

Flaka

Hammeren

Hatten

Haugen

Heia

Hesten

Hetta

Hogna

Horgi

Hornet

Horta

Hovden

Humpen

Høe

Høgda

Kallen

Kammen

Kampen

Keipen

Kinnet

Kirka

Kjølen

Kletten

Klumpen

Knappen

Knatten

Knausen

Kne

Knipa

Knollen

Kollen

Kringla

Krona

Kulen

Kuven

Lia

Loftet

Låven

Mellen

Muen

Måna

Nakken

Nasen

Natten

Nebbet

Nibba

Nipa

Nosi

Novi

Nubben

Nupen

Nuten

Nykjen

Nåla

Piggen

Piken

Pinnakkelen

Ra

Rabb

Ryggen

Sida

Skaftet

Skallen

Skarven

Skolten

Skrymten

Skåla

Slottet

Spiret

Stabben

Staken

Staven

Suen

Svukua

Svulten

Sylen

Synet

Sølen

Såte

Taket

Takk

Tangen

Tanna

Tinden

Toppen

Tran

Tunga

Tuva

Tårnet

Varden

Vola

Vollen

Våttan

Åsen

[Stig]

Morsom tråd. Reagerte imidlertid negativt på disse ordene:

Lia Jeg tror 100 av 100 norskspråklige ikke assosierer dette med et høydepunkt av noe slag. Dette ordet stiller i samme klasse som bakken, dalsiden, veggen, stupet, svaet.

Tangen Dette refererer ikke noe mer til høyder enn det f.eks. halvøy, odde eller nes gjør.

Flaka Panda påpeker at dette er navn på topper i Nordmarka, men først og fremst er vel flaka betegnelse på et flatt, høytliggende og gjerne myrete skogsområde? Jeg må se mange toppnavn på formen "x-flaka" før jeg blir overbevist om noe annet.

[eaa]

Morsom tråd. Reagerte imidlertid negativt på disse ordene:

Lia Jeg tror 100 av 100 norskspråklige ikke assosierer dette med et høydepunkt av noe slag. Dette ordet stiller i samme klasse som bakken, dalsiden, veggen, stupet, svaet.

Tangen Dette refererer ikke noe mer til høyder enn det f.eks. halvøy, odde eller nes gjør.

Flaka Panda påpeker at dette er navn på topper i Nordmarka, men først og fremst er vel flaka betegnelse på et flatt, høytliggende og gjerne myrete skogsområde? Jeg må se mange toppnavn på formen "x-flaka" før jeg blir overbevist om noe annet.

Lia er tatt med da det nok finnes flere høgder kalt "...lia", og som faktisk har et toppunkt.

Men jeg ser også poenget ditt...

En tange er en slags høyderygg, og som absolutt kan ha et eller flere toppunkter...

Ellers foreslo Panda dette:

Flere topper i Nordmarka heter "Flaka" og "Brenna"

Jeg mente da det samme om dette som deg, og svarte Panda slik:

Panda:

Brenna er normalt mer en mo enn en topp. Typisk navn på skogsområder/flater/furumoer Trysil bla.

Flaka kan bety noe liknende - flak - altså en slags flate/område det også?

Foreløpig ikke typisk nok til å tas med her disse?

Men jeg ble senere overbevist av Panda's flertallige eksempler med Flaka fra Nordmarka.

[Stig]

En tange er en slags høyderygg, og som absolutt kan ha et eller flere toppunkter...

Min påstand:

En tange er ikke "en slags høyderygg". En tange er et stykke avlangt land som stikker ut i vann. Alternativ definisjon kunne være smal halvøy. Den kan kanskje tilfeldigvis ha en høyderygg også, akkurat som en øy også kan være en vulkantopp.

Nynorskordbokas påstand (min utheving):

tange tange m1 (norr tangi)

1 låg, smal odde; nes

2 spiss del av ein reiskap (kniv, fil o l) som sit i skaftet knivt-

Men du er sjef og listeeier, så du bestemmer.

[Gjest Anonymous]

Her er noen flere som burde holde:

Atkakuppelen,

Hålisrimen, Skavlrimen, Gandrimen

Domen, Valkyrjedomen

Henriksenskjera, Sørensenskjera (nunataker)

Wohltatmassivet, Borgmassivet

[Alek]

Så en tur til valdres der vi har Kogsli-KNUPPEN og valdresuttalen for Nos som er NØS. Nøs finner i i navn som Belgjinøse og Børrenøse. Vi finner i Valdres flere HØDN som for eksempel Bitihødn og Synshødn. Vi har KAMBEN i stedet for kampen. Som for eksempel Raubergkamben og Valakamben. Vi har EGGE i toppnavn som Slettningsegge og Målegge. HØVD finner vi i navn som Kvithøvd og Reinshøvd. Mellen står oppgitt i lista. Er det andre steder enn i Valdres som har Meller? I Valdres heter det Mellin og ikke Mellen. Sånn sett er det lett å glemme andre dialekters uttale av navn med samme betydning. Men dette er navn som er for viktige til å bli utelatt av lista. I så måte må vi heller ikke glemme Eggje i Lom og Eggi i Sogn.

Har foresten en kamerat som var en tur i lyngen for et par år siden. Han kunne frortelle at det var en tind som hadde et heller potent ord i seg. Husker ikke hvordan navnet var. Barna på skolen der oppe lærte vist ett annet navn for å bli skånet fra den harde virkelighet

Dette må jeg finne ut av.

[eaa]

Stig:

En tange er i min dialekt (og definisjon) en ryggliknende terrengformasjon som ikke nødvendigvis må stikke ut i vann, men også kan strekke seg ut i myr eller annet omliggende flatlende, også fjellvidde for den del. I en slik oppfattelse beskriver derved "en tange" et terrengelement med en viss høyde over omlandet (låg -javel, men dog høyere...). Dette er en vidt utbredt forståelse av ordet i daglig språkbruk blant terrengfarende folk, så jeg velger å tro at dette er riktigere enn hva en nynorsk-lingvist måtte finne på å "oversette" dette til i ei gramatisk ordbok . Velger derfor å la "tange" forbli i lista.

ST:

Kuppelen er grei - tas inn.

Rimen vet jeg ikke hva betyr, har stavelsen noen selvstendig betydning som du (eller andre) vet om? Avventer denne...

Domen tas inn (vi har jo Kyrkja fra før, men Domen er et annet ord, selv om de forsåvidt kan bety det samme).

Skjera er samme som skjær. Ordet i seg selv i grenseland, synes jeg. Assosieres lite til høyde, så denne må tygges litt på...

Massivet tas inn.

Alek:

Mange dialektvarianter er representert på lista via "nominatformen", og variantene nevnes derfor ikke spesielt.

Knuppen er inne via Knappen.

Nøs er inne via Nosi.

Hødn er inne via Hornet.

Kamben er inne via Kampen.

Egge og Eggje er inne via Egga.

Mellen er inne, men den er nok litt tynn kanskje? Burde muligens verifiseres som "høydeord"?

Piken er på lista (jfr. engelsk "peak"?), og uttales med trykket på i'en.

Denne finnes da også med annen skrivemåte i Lyngen, skjønner jeg...

Hvis hissig uenig, så si bare ifra. I min selvgestaltede rolle som "listesjef", er jeg som vanlig både mild og dumsnill...

[Alek]

Melladn er definitift kjente som topper så den er nok mer en god etter min mening. Jeg synes nok at man bør få med de forskjellige dialektutalene ellers blir det jo litt feil. Om de betyr det samme kunne jo de forskjellige uttalene skrives etterhverandre. Da blir ikke lista lengre, men man får med det flotte mangfoldet.

For eksempel

Hovd/Hovden, Høvd

Nos/Nosa/Nosi, Nøs/Nøse

Horn, Hødn

osv osv.

Og når det gjelder den tinden i nord eg tror nok det var mere Store Hæstkuken eller noe i den dur

Jeg skal komme tilbake til det når jeg eventuelt finner det ut helt sikkert.

[Kjell Iver]

Hamarøykuken sikkert.. Lokalt navn for - skaftet

De var vel der på 71 ° nord

[Alek]

Ja men da er det tydligvis flere kuker i Nord. Så kuk må nok inn på lista mr.eaa

Ikke glem Teigen som i Hårteigen

eller Jøkulen som i Hardangerjøkulen

[Gjest Anonymous]

Rimene: Ifølge nynorskordboka betyr rime (eller rinde) et "langt (skogvakse) høgdedrag, jordrygg".

Det der med skogvakse er kanskje litt pussig i og med at de 3 nevnte rimene befinner seg i Dronning Maud Land...

[thrill]

Det treng ikkje vera skog inne i biletet; eg syner til Rygh:

"...rindi m. (Indl. S. 70), som kun er kjendt fra Dialekterne: Rinde m.,

Jordryg, Bjergryg, høi Banke, især om en opadgaaende Forhøining mellem to

Bækkeløb, en Bjergside (Aasen)."

[thrill]

Ja men da er det tydligvis flere kuker i Nord.

Ikkje berre i nord, men i heile Europa. I følgje Lomheim er kuk eit av dei eldste orda me har, ei levning av eit indoeuropeisk ord for haug eller knaus. Eg veit ikkje kor mange han har med seg på denne teorien.

[eaa]

Rimene: Ifølge nynorskordboka betyr rime (eller rinde) et "langt (skogvakse) høgdedrag, jordrygg".

Rimen tas inn.

Det treng ikkje vera skog inne i biletet; eg syner til Rygh:

"...rindi m. (Indl. S. 70), som kun er kjendt fra Dialekterne: Rinde m., Jordryg, Bjergryg, høi Banke,

især om en opadgaaende Forhøining mellem to Bækkeløb, en Bjergside (Aasen)."

Rinden tas inn.

Kuken lar jeg bero litt. Få assosierer vel dette med en høyde (kan jo være en bul på buksa riktignok... ),

og ikke er navnet særlig utbredt heller.

Teigen vet jeg ikke om betegner noe høydemessig. Kanskje ordet betyr noe annet? (og da tenker jeg ikke på fx en skogteig...)

Jøkulen betyr bre, og tas ikke inn her.

Lista har nå 107 ord. Legger den ut igjen om litt, for ikke å ramse den opp for ofte...

[Gjest]

Kuken? Jøyemeg!

Men om du beveger deg sørøstover fra Meråker finner du helt ved svenskegrensen et fjell som heter Storkluken. Med en l inni altså.

Antageligvis finnes dette navnet bare her, da det er en dal like ved som heter Kluksdalen.

[ozzi]

Ser at TrondE har med laup i lista si. Hvorfor er ikke den med da?

Vi har jo Skridulaupen på Strynefjellet, og Lauparen på Ørskogfjellet. Har disse to navnene samme betydning, og hva betyr det?