kajakk Blubb - blubb - det kan fort gå galt

[Kjell Iver]

Jeg leste i dag om den tragiske ulykken der nok en havkajakkpadler omkom - og kom på den gangen det nesten det samme skjedd meg.

Erfaring er summen av alle feil man har gjort - kanskje noen kan lære av min feil - derfor vil jeg fortelle denne historien om hva som berget meg - når ulykken først skjedde med meg for 6 år siden.

 

Havkajakkpadling var i en 5-6 års periode en viktig del av mitt friluftsliv. Både i ferskvann og i sjøen og i fjordene her på Helgeland - eller i Lofoten. Etter den hendelsen som jeg skal fortelle om - la jeg kajakken ubevisst på hylla. Ja - noen få turer har det blitt, men langt i fra på samme nivå som før. Nå har jeg fått tilbake padlegleden - hendelsen har kommet litt på avstand - og jeg bruker kajakken som før.

 

Dette var sommeren 2008. Værvarslene var ganske OK - litt nordavind. Jeg la ut herifra (Horn) og nordover - overnattet i telt på en holme i Tjøttfjorden - før jeg la ut på morningen - mot Igerøy. Målet var Igerøya - evt padle over til Ylvingen (Himmelblåøya) - og tilbake hit. Ganske åpne strekk.

 

Det var en del vind og noe bølger. Hvor høy er vanskelig å anslå. Jeg har aldri hatt problemer med å ferdes i høy sjø i kajakken, men denne gangen kom sjøen inn på låringen og det var veldig vanskelig å holde kursen, men jeg fikk ikke noe forvarsel på det som skulle skje. Plutselig kom en sjø som gjorde at kajakken veltet - støttetak fikk jeg ikke tatt og sekundet senere lå jeg i det svarte havet. Kajakken forsvant på et øyeblikk ut av syne og det var umulig å svømme bort til den. Åresnor! Jeg hadde glemt å feste åresnoren og kajakken for sin vei. Hva hjelper vel kurs og opplæring og åreposer og trening - når kajakken stikker sin vei!

 

Jeg så et skjær en kilometer til venstre for meg kanskje - men det var fåfengt å tenke på å svømme bort dit. Den vinddrevne sjøen var det ingen vits i å kjempe imot. Jeg kjente at vanntemperaturen var ganske OK - og jeg hadde heldigvis dobbelt lag med ull - med en fleecevest utenpå - og vanlige gore-tex fjellklær over det igjen (edit: og redningsvest). Jeg kjente umiddelbart at dette skulle gå bra. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde denne gode troen - for selv med en vanntemperatur på 14° ville jeg ikke ha en sjans i mange lange timer så langt til havs.

 

Det hadde ikke slått meg med en gang, men jeg hadde jo telefonen min hengende rundt halsen. En Nokia - pakket i en slik sak:

Hadde jeg tastene rett vei? Ja! Heldigvis hadde jeg lagt telefonen rett vei i hylsteret slik at jeg kunne slå på telefonen og ringe med den, og ikke i mot blåsiden.

Jeg ringte min samboer først og forklarte situasjonen. Hun mente (eller kanskje jeg selv) jeg måtte ringe Politiet - og jeg ringte 112. "Blubb Blubb - jeg ligger i sjøen 4 km Nord for Igerøya - kajakken har drevet i fra meg". Akkurat når jeg hadde snakket med Politiet slo det meg at jeg hadde en kjenning inne på Vega - kanskje han  kunne hjelpe meg. Min samboer fikk navnet hans og ringte til han. Han var hjemme - og han hadde en kjenning som hadde fiskebåt som akkurat var inne til kai.

 

Vi fikk koblet i hop slik at han ringte til meg. Da kom jeg på at jeg jo hadde GPS'en min rundt halsen! Posisjonen jeg hadde oppgitt var presis korrekt - 4000 meter nord for Igerøya.

Den hadde jeg også glemt. Den viste posisjonen selvsagt - og dette fikk jeg formidlet til fiskebåten som nå var lagt i fra kai på vega slik at de satte kursen i mot meg. Jeg fikk varslet politiet om at berging var underveis. De fortalte at de hadde varslet redningsskøyten - men at de da ville avvente den.

 

Jeg falt av og til ut - siden sjøene slo over meg og jeg mistet forbindelsen, men jeg klarte allikevel å dirrigere denne fiskebåten mot meg via telefonen. Det var direkte skremmende å se fiskebåten nærme seg meg - utan at de klarte å se meg i bølgene. Rød vest hjelper ikke så mye, men heldigvis så de meg til slutt, og jeg dirigerte de pr telefon. Å finne noen på det store havet er ikke så lett fikk jeg selv erfart.

 

Etter at jeg var plukket opp - gikk vi sørover for å se om vi kunne se kajakken. Den var drevet hele 1,6 km på de 45 minuttene jeg hadde ligget i sjøen så jeg på GPS'en etterpå! Jeg bestilte noen dyre edle dråper til de som berget meg - og tok ferja hjem igjen.

 

Jeg lærte mye av denne hendelsen. Først og fremst dette med padling i åpen sjø i rufsete vær - alene. Sikkert kritikkverdig - men føltes den gangen helt naturlig siden jeg padlet så mye. Likeledes var den manglende åresnoren en tabbe. Men det som berget meg var enkle ting som å ha vanntett mobil rundt halsen - samt at jeg var godt kledd.

Jeg har sporloggen for denne turen liggende et sted. Det var litt artig å studere hvordan jeg selv drev - og hvor langt kajakken hadde drevet på samme tidsperioden.

Bildet under viser hvordan ruten omtrent var til det skjedde.

[Lindap]

Du nevner ikke at du brukte redningsvest? Det bør være selvsagt i kajakk på åpent hav.

Men fint å høre at det gikk bra og du var heldig med vanntemperaturen.

Fungerer det å snakke i telefonen gjennom denne plastlommen eller måtte du ta den ut?

[Kjell Iver]

Du nevner ikke at du brukte redningsvest? Det bør være selvsagt i kajakk på åpent hav.

Men fint å høre at det gikk bra og du var heldig med vanntemperaturen.

Fungerer det å snakke i telefonen gjennom denne plastlommen eller måtte du ta den ut?

Jo brukte vest - det er den røde vesten min som jeg nevner så vidt. Uten den hadde jeg nok vært ille ute.

 

Det gikk veldig godt å snakke igjennom den saken uten å ta ut telefonen, men tror ikke en iphone ville fungert i den! Det ville ikke vært mulig å ta ut telefonen og snakke uten å ødelegge telefonen for enkelte sjøer slo over meg. Så også at GPS'en kun tok i mot signal når jeg løftet opp GPS'en fra vannet. Den hang i snor den også.

[steingrd]

Skremmende historie og det var godt det endte som det gjorde. Det kunne nok fort fått et annet utfall og jeg skjønner godt at du mistet padlegleden etter dette.

 

Takk for at du delte!

[Humle]

Jo brukte vest - det er den røde vesten min som jeg nevner så vidt. Uten den hadde jeg nok vært ille ute.

 

Det gikk veldig godt å snakke igjennom den saken uten å ta ut telefonen, men tror ikke en iphone ville fungert i den! Det ville ikke vært mulig å ta ut telefonen og snakke uten å ødelegge telefonen for enkelte sjøer slo over meg. Så også at GPS'en kun tok i mot signal når jeg løftet opp GPS'en fra vannet. Den hang i snor den også.

 

 

Du hadde bra med gullhår den dagen!

 

I dag er disse plastlommene laget slik at touch-skjermen fungerer gjennom plasten. Så iPhone eller android telefon er ikke noe problem. Bruker en slik selv når jeg er ute i gummibåten min

 

I 2008 var vel ikke touch telefonene kommet helt i siget enda...

[PI]

Takk for at du delte! Historier som dette er viktig å få ut, så vi alle husker å ha sunn respekt for naturkreftene på tur, og hvor viktig det er å ha sikkerhetsutstyret i orden!

[Timmey78]

Jaggu bra du kom deg i land og heller fikk dreisen på Fjellforum. Bra du deler slikt! Noe å lære for alle.. 

[+Grimner]

"Åresnor", mange takk, notert til den dagen jeg rusler rundt i en kajakk. Sagt det før, men det-gikk-nesten-galt-historiene er nyttigere enn solskinnshistoriene.

[Miamaria]

Bare vær obs på at åresnoren også kan gjøre en del ugagn. Forpurre egenredning for eksempel, ved at man vikler seg inn i den.

Fint illustrert for eksempel her: 

(Nuvel, det er flere ting illustrert der - generelt sett, hvor viktig det er å øve og faktisk teste kunnskaper og utstyr i praksis. I de forhold man skal ut i!)

Det var forøvrig vanntett telefon som (såvidt!) berget fiskepadleren utenfor Stø i vinter også. Likevel tok det farlig lang tid før de fant ham. Så ja, sånt er viktig å ha med - men man bør ikke basere seg på bare det, heller.

- Glemte å si, tusen takk for at du står fram med historien. Det kan få en eller annen til å tenke seg om to ganger i riktig øyeblikk.

[Larsdx]

Takk for fin rapport. Spennende og skremmende lesning.

[Lompa]

Takk for påminnelse om hvor farlig padling kan være.

 

Jeg padler alltid med ei reserveåre på fordekket.

[Kompis]

Det verste du mister er vel evnen til å tenke klart, og ta de riktige avgjørelsene. Det klarte du heldigvis veldig bra.

 

Kommer til å ommøbler litt i vesten etter dette. Bilnøkler i vanntett pose innerst,(brukes ikke på vannet, men må være med meg)

telefon festet til snor som rekker meg til hodet,  og kamera får ny snor i ytterrommet.

Nå er ikke "havet" mitt større en at jeg alltid ser land, men ferskvann har også vind/bølger som kan lage problemer.

Alenepadling som jeg driver med, bør vel også tilsi ekstra forsiktighet.

 

Takk for at du delte historien

[hilmersen]

Jeg har vært med i et par redningsaksjoner selv - ikke med kajakk men med vindsurfingsbrett.  Første gang var under en regatta der brett og seil skilte lag - jeg ble liggende med kun seilet.  Heldigvis fikk jeg hjelp av en annen seiler, før jeg ble plukket opp av kystpatruljen.   Selv om båten fra kystpatruljen ikke virker så stor, så var den veldig skremmende når den slo opp og ned ved siden av meg.  Hendelsen skjedde i opp mot liten storm og fralansvind.  Siden da har ikke seilt i fralandsvind i åpent hav.

 

Neste skremmende opplevelse var 2 ulykker i slutten av oktober - det samme skjedde to helger på rad.  Det var fin vind (20 m/s) og jeg seilte på Larkollen.  Vi var flere som seilte sammen.  Vi krysset et stykke opp mot vinden mot Sletter-øyene.  Da knekker masten.  Jeg klarer å holde meg fast i brettet, men kan ikke sitte på det, fordi masten har blitt fliset opp - og jeg ønsker ikke å få 30 cm karbon-kniver i meg...  Det relevante til denne saken, er at det var flere som prøvde å finne meg - inklusive min egen far.  På det nærmeste var de 10 meter unna...men ingen så meg.  Etter 4 timer i sjøen ble jeg skyldt på land på en holme utenfor en hytte.

 

Vedr. mobiltelefon så har jeg liten tro på iphone e.l. i slike situasjoner.  Batteri'et lades fort ut, og de er vanskelige å håndtere med en hånd.  Dette er forøvrig også et problem om vinteren. Da har jeg opplevd at smarttelefoner går fra fullladet til tomme på få minutter.

[Miamaria]

Hele tre kvarter hadde padleren utenfor Stø hjelpen på øret. Hadde batteriet flatet ut underveis i den samtalen, hadde mannen vært stein dau i dag, garantert. Viktig både å ha batteri til å alarmere, men også til å få gitt beskjeder og sånt, avklart hvor man er osv.

Jeg setter pris på å få lære av de som har erfart slike nestenopplevelser, så kan jeg slippe å gjøre alle sånne feil sjøl. Skal man gjøre alle feil sjøl så må det jo gå galt før eller siden…

[tonymakkaroni]

Absolutt noe å tenke på!

 

Blei litt overraske over at du ikke følte deg kald raskere, selv med ullunderlag. Du var kanskje ikke så lenge i vannet, men i kalde farvann vil jeg tro at det ikke går veldig lenge før man opplever en viss nedkjøling. Tørrdrakt derimot vil øke sikkerheten mye..

[Lompa]

Det er litt skremmende å lese om hvor vanskelig det er for båter å oppdage dere. Jeg må tenke på litt alternative måter å kunne signalisere når jeg ligger i vannet. Fløyte er kanskje en mulighet? Laserpenn i vesten? Hvis man fremdeles har tak i åra hjelper det å holde den opp, men det kan være slitsomt over litt tid.

 

Jeg padler som regel alene, så dette var tankevekkende.

[Kjell Iver]

Fint hvis min deling av denne dramatiske historien kan brukes til god læring.

Jeg ser at mange kajakker leveres med egne små rom for oppbevaring av mobil, nøkler etc - men det trenger ikke være så lurt alltid.

Dette med at kajakken kan forsvinne ved velt lærte ikke jeg på noe kurs...

 

Jeg trente selvberging en del - men aldri i grov sjø. Har lest en del blogger på folk som padler NPL, og mange av disse trener jevnlig selvberging nært land i grov sjø.

 

Jeg bruker for øvrig ikke årepose. I stedet brukte jeg den gangen en vanntett bag på kanskje 50 L, som jeg hadde liggeunderlagene i. Denne er fin som ryggstø - og ved uhell deler jeg åren som jeg fester i et gjennomgående hull i kajakken. Fungerer helt utmerket. Egentlig kan man sette flottører på begge sidene om man vil.

Mistet for øvrig DSLR'en som lå vanntett på dekket. Hadde en stund et håp om at den skulle dukke opp siden den fløt som en kork, men det skjedde ikke - heldigvis dekket reiseforsikringen det tapet.

[Morild]

Vedlig bra historie og flott du deler! I motsetning til på fjellet, der man kan sette seg ned og pakke seg inn i en vinduk om tåka/uværet kommer, er man på havet på en måte stuck i situasjonen. Knekker du foten på fjellet og ikke får kontaktet hjelp (dårlig dekning) stryker du ikke med før det har gått ei god stund. Letemannskap har tid på seg. Liggende i kaldt vann (15 + er ikke spesielt varmt) noen timer begynner musklene å svekkes, du tenker ikke lenger klart og det er bare et tidsspørsmål før du drukner. Konsekvensen av velt f.eks er vesentlig større langt fra land enn opp i fjæresteinene, sjøl om sansynligheten for å gå rundt (flatt hav f.eks) er like liten uansett hvor du måtte befinne deg. Med vind og bølger i tillegg er det plutselig vanvittig stor forskjell hva konsekvens angår ved velt, om man er nær land eller ikke, og forskjellen mellom padleerfaring i grov sjø eller ei kan være avgjørende. Og jo lenger ut fra land dess større sansynlighet for bølger og vind, som igjen øker sansynligheten for å gå rundt.

 

Men: Øvelse gjør mester, og å tøye grenser er nødvendig for å mestre stadig mer utfordrende forhold slik at man blir en tryggere padler. Men man må bare sikre seg at man har marginene på sin side og at konsenkvensene av de valg man tar om det utenkelige skjer (velt- "jeg har har aaaaaldri velta!!") ikke blir fatale.

[Lompa]

Jeg padler alltid med grønlandsåre (og har ei ekstra liggende på fordekket), og trenger dermed ikke årepose. Bare å sette årene ut i vinkel på kajakken. Grønlandskajakkene har en dekksrigg som er laget for dette. Har øvd i bølger opp til ca en meter, men bør sikkert dra ut i skikkelig fæl sjø også, for det er gjerne under slike forhold man går rundt. Har også erfart at ruller som vanligvis er enkle, er vanskelige i bølger.

 

Det blåser her i Oslofjorden. Ut å trene i ettermiddag..

[Miamaria]

Et av mine kontrollspørsmål før jeg tar avgjørelser når jeg padler alene er: "Er jeg minst rimelig god på egenredning i litt verre forhold enn disse?

Signalutstyr i vesten bør man også ha. Det kan vel være forskjellig - jeg har signalpenn og fløyte. Skal jeg på utsatte steder har jeg også Spot'n i vesten, så man i det minste finner liket…

Jeg snakket med mannskapet på Redningsskøyta her etter hendelsen utenfor Stø i vinter. Og vi hadde øvelse med dem på senvinteren. Det er én ting de er spesielt opptatt av hele, som blir nevnt i det uendelige :
"Dere vises UTROLIG dårlig på sjøen. Det er UTROLIG vanskelig å se dere."
(Jeg mistenker likevel at vi ikke helt innser HVOR dårlig vi vises, spesielt når vi ligger I sjøen.)

[Gabriel.mp]

Er enig med Grimmer, slike historier er nyttige og lærerike og kan berge liv i framtiden.

Jeg har selv lite erfaring med kajakkpadling, kun kano, men en ting jeg bet meg merke i.

Det er utstyr rundt halsen, for meg når jeg er på fjell og klatretur er dette fy-fy, skulle man ramle og hekte snora rundt halsen på noe skal det ikke så alt for mye til før blodtilførselen til topplokket er vesentlig svekket, eller verre...

Jeg vet ikke om dette i det heletatt er en problemstilling i kajakk, men jeg tenker på grom sjø og man prøver og heise seg oppi så hekter man noe som er rundt halsen og siden adrenalinet pumper kanskje man gjør feil man ikke regnet med, kaster redningsutstyret på sjøen for eksempel.

 

Det er flere padlevester som har lommer, dette gjør at man kan lage et system som pilotene i luftforsvaret har på sine vester.

Redningsutstyret ligger inni lommer sydd fast i tråd, så skulle man dra ut utstyret og man mister det på sjøen pga adrenalin og grom sjø så drar det ikke langt, det er alltid festet inne i lommen.

 

Som sagt så vet jeg ikke hvor nødvendig dette er i en kajakk, men tenker ofte på det selv når jeg er i kano, kritisk utstyr er festet med paracord. Og når jeg er i bratt terreng, bæres kartmappa ikke rundt halsen osv.

[Lindap]

Redningsvester på fly har ofte et blinkelys på skulderen. Det vil jeg tro kan hjelpe litt for synlighet. Det finnes blinkende hodelys eller sykkellys som kanskje kan brukes til dette? Kanskje kan du klipse et sykkelbaklys på skulderen?

Ellers kan muligens en lue i skrikfarge hjelpe? Og som nevnt fløyte, dette blir anbefalt å ha med seg på fottur også. Denne lyden bærer langt og du blir ikke så sliten av å blåse i fløyte enn å rope. Signalpenn høres også lurt ut, men blir muligens våt når du skal ta den ut av posen mens du ligger i store bølger. Jeg blir også en smule skeptisk å bære den på kroppen når du kan slå overbord og mot noe. Hvor mye skal til for at kruttet eksploderes?

[Miamaria]

Jada. I tillegg til signalpenn og fløyte har jeg forsåvidt også to blinkende lys fast i vesten.

 

Det man må være klar over, er at ingen av disse tingene hjelper spesielt mye, og i de fleste tilfeller betydelig mindre enn man tror. Man kan jo tro for eksempel at fløyte bærer langt og det gjør det jo i noen tilfeller også - men prøv den i sjø på yttersia, og se hvor langt den bærer da. For ikke å snakke om hvor "enkelt" det er å høre hvor hen lyden kommer fra…

Vi kan padle rundt med alt mulig av stæsj - saken er, en mann i det store havet er jævlig liten. Grelle farger og alskens greier hjelper LITT. Vi er likevel ifølge redningsskøyte "VELDIG vanskelig å se" når man leter.

Blinkende lys er forøvrig i skumring og mørke ikke lett å skille fra diverse lys som ellers finnes på sjøen.

- Det betyr jo ikke at det er dumt å ha med seg ting for å bli mer synlig. Tro bare ikke at det virkelig gjør susen.

[Kompis]

http://www.seatronic.no/sikkerhetsutstyr-diverse-c-239_6/takelur-liten-p-2085

Har denne festet på dekk, høres laaaaangt avgårde i moderat vind. Anvendelig både på land og til vanns.

Kan vel brukes av lettpakkerne, veier lite, tåler vann.

[Morild]

Alt tauverk kan potensielt skape problemer, også i kajakk. Derfor er gjerne en lett tilgjengelig kniv framme på vesten en ide. Personlig har jeg gått vekk fra åresnor nettop av den grunn- har opplevd å vikle meg inn i den samt at den lett tar seg en runde rundt kajakken også ved egenredning f.eks. Brukte vel ca ett års tid på å avlære meg uvanen med bare å slippe åra både når jeg skulle ta bilde og ved egenredning. ALDRI mist åre eller kajakk altså- øvelse gjør mester her og. Telefon i lomme- ikke rundt halsen. Det finnes vanntette lys man kan ha både på kajakk og vest både i rødt/grønt/hvitt. Vanntett hodelykt er også greitt å ha tilgjengelig. Hvis jeg ikke husker feil er det lanternepåbud også for kajakk i mørket. Refleks på kajakken er også smart, likeens på åre. Fløyte og signalpenn er nevnt.

 

Det skal ikke store bølgene til før en kajakkpadler blir nærmes usynlig. Er bølgene rundt  80-100 cm vil en padler forsvinne når han befinner seg i en bølgedal. Klart det hjelper med sterke farger, lys etc etc, men det har altså begrenset effekt.