DNT "folk" - Runde og sosiale?

[Fridtjof N.]

Min "forfar" - den godeste Nansen, uttalte en gang at "Byfolk, de er så rund og sosiale, men samtidig så kjedelige og flate eller noe sånt".

Sitter en kveld på en DNT hytte. Observerer en gjeng. Utvetydig østlandsdialekt. 8-10 stk. Godt humør. 2 vinflasker på bordet. Samtalen går. Om fjellet. Med lange ører kan man fastslå at kunnskapsnivået er omtrent på nivå med mine kunnskaper om Oslo's nattklubber?

Er dette en stor del av DNTs medlemsmasse? Skaper DNT en egen type fjellfolk? Kan folk som har et nært og omfattende forhold til fjellet identifisere seg med DNT anno 2003?

Jobber DNT litt for mye utifra samme målsettinger som våre politiske partier? (les: bøye og tøye på opprinnelige prinsipper og å tilpasse seg kortsiktig for å få flest mulig stemmer til enhver tid)

Jeg synes DNT er en bra organisasjon. Men den kunne vært så mye bedre, men kanskje med en del titusen færre medlemmer som resultat?

Hilsen en som ikke klarer å identifisere seg med DNT, den eneste organisasjonen for fjellfolk.

[Kim]

Dette livet i byene

er nu engang unatur,

og det var sandelig ikke vor bestemmelse

fra naturens haand av.

Byen gjør menneskene runde og sosiale,

men sliper av personlighetens kanter,

slik at en blir glatt og kjedelig.

Fridtjof Nansen

[Lars]

Dette livet i byene

er nu engang unatur,

og det var sandelig ikke vor bestemmelse

fra naturens haand av.

Byen gjør menneskene runde og sosiale,

men sliper av personlighetens kanter,

slik at en blir glatt og kjedelig.

Fridtjof Nansen

Hele diktet finner du på:

http://www.adrenaline.no/vandre/2002/dikt/ibsen_paa_vidderne.htm

-lars

[Kim]

Dette er jo Ibsen Lars, hvor er sammenhengen? Forøvrig et fantastisk dikt!

[Lars]

Dette er jo Ibsen Lars, hvor er sammenhengen? Forøvrig et fantastisk dikt!

Ooos - her gikk det litt fort. Men, det var godt ment!

-lars

[Gjest Anonymous]

I utgangspunktet er det jo skandaløst at en organisasjon får lov til å male fjellet rødt og legge til rette for absolutt alle mulige mennesker.

[Bjørn S.]

Jeg kan forstå at enkelte ergrer seg over festfaktoren hos noen, men dette gjelder da i hovedsak enkelte lett tilgjengelige hytter. Det kan da ikke være noe mål at alle områdene i fjellet skal være forbeholdt de som ikke ønsker å se eller høre andre mennesker. Det har vært servering av alkohol på Gjendesheim siden "3 i Norge" var på tur På den andre siden kan godt betjeningen på hyttene innimellom be enkelte grupper om å dempe seg. Det har med normal folkeskikk å gjøre.

Angående kunnskaper om fjellet: Et sted må man begynne, og diskusjon er i utgangspunktet engasjerende og derigjennom kunnskapsfremmende.

Til slutt: De som reiser på fjellet bare for å drikke er de samme som sliter seg over Besseggen og sverger aldri å komme tilbake

(I fjor så jeg forøvrig ei dame gå av båten på Memurubu med trillekoffert! Jeg tror ikke hun hadde tenkt seg over Besseggen engang )

[Gjest Anonymous]

I utgangspunktet er det jo skandaløst at en organisasjon får lov til å male fjellet rødt og legge til rette for absolutt alle mulige mennesker.

Hva om vi såkalte "heldige friske" ble funksjonshemmet av en ulykke en dag... ville vi ikke da satt pris på at noen gjorde naturen tilgjengelig på en lettere måte?

Alt med måte når en kritiserer rødmaling av naturen og motorisert ferdsel som nevnt i et annet innlegg... antar at det siktes til selvforskyldte sofaslaver i benevnelsen "absolutt alle mennesker"...

Hilsen en som er frisk og rask!

[morten]

Hva om vi såkalte "heldige friske" ble funksjonshemmet av en ulykke en dag... ville vi ikke da satt pris på at noen gjorde naturen tilgjengelig på en lettere måte?

Alt med måte når en kritiserer rødmaling av naturen og motorisert ferdsel som nevnt i et annet innlegg... antar at det siktes til selvforskyldte sofaslaver i benevnelsen "absolutt alle mennesker"...

Hilsen en som er frisk og rask!

Vanskelig tema, men jeg tror ikke jeg som funksjonshemmet ville ha klart å glede meg over å kunne transporteres i beltebil til Galdhøpiggen eller på tvers av Hardangervidda i påska med scooter.

Jeg tror en medvirkende årsak er at jeg har opplevd naturen som funksjonsfrisk uten tilrettelegging og vet hvor mye det betyr for meg og mange andre.

Det er kanskje større forståelse for dette blant folk som har vært funksjonsfriske og nytt uberørt natur enn bl.a. funksjonshemmede som ikke kjenner dette.

Det er fortsatt mange muligheter for funksjonshemmede til å ta del i naturen og å puste frisk fjelluft og til en viss grad bevege seg i naturen. Men for all del, la oss ikke ødelegge naturen i en misforstått solidaritet med funksjonshemmede. Når det gjelder de andre, de som DNT i første rekke tilrettelegger for, mer eller mindre bekveme mennesker anno 2003 som enten ikke har tid eller lyst til å oppleve naturen på mindre tilrettelagte premisser. La dem holde seg unna! Det er ingen eller få som vil ha naturen for seg selv, men de som skal oppleve naturen bør gjøre det på naturens premisser. Det er allerede gjennomført så mye tilrettelegging som aldri vil bli reversert. Kunne ønske DNT kunne sette naturen på førsteplass og antall medlemmer på andreplass.

Slik som det er i dag, er jeg ikke alltid sikker på om det er antall medlemmer, økonomi eller naturen som er viktigst for DNT. Det er nok forstatt naturen, men av og til virker det på meg som om de selv ikke er helt sikre

[eaa]

Bakgrunnen for enhver forening er fellesskapet og det sosiale i det å utøve samme interesse/aktivitet. Det urbane mennesket er et flokkdyr, avhengig av å styrke sin egen identitet ved å være sammen med andre flokkdyr av samme type, avhengig av selv å bli sett. Jfr. bare den selvopptatte hovedtrenden i dagens reklameverden.

At folk likevel søker fjellet er i seg selv positivt, selv om dette for mange forblir en felles og sosial aktivitet innenfor sfæren i et foreningsliv. Mange tør kanskje ikke helt å slippe seg ut i det ukjente alene, være seg sosialt eller i terrenget. Av den grunn trenger nok DNT sine røde T'er, stukne løyper og fellesmåltider. Dette er helt OK, men rettferdiggjør ikke tilrettelegging inn gjennom øde, avsidesliggende og urørt landskap. De som følger stiene søker (når alt kommer til alt) egentlig ikke ødet likevel. Derfor bør sti- og hyttenettene holdes langs randsonene i våre største uberørte områder, og ikke ytterligere fragmentere det lille som er igjen av slikt i Norge. Vi har ikke mange områder tilbake hvor avstanden til veg er særlig stor.

Men selv vi ensomme ulver kan vel skjønne litt av denne sosiale tilhørigheten vi også. Vi søker da tross alt tidvis sammen vi óg - fx i dette forumet

[morten]

Men selv vi ensomme ulver kan vel skjønne litt av denne sosiale tilhørigheten vi også. Vi søker da tross alt tidvis sammen vi óg - fx i dette forumet

Interessant tema! Vet ikke om det bare er ensomme ulver som setter pris på roen, følelsen av uberørt natur, en deilig følelse av stillhet (selv om vinden suser og heiloen piper)... Kanskje er det også en del tilnærmet sosiale mennesker som setter pris på å komme bort fra dette.

Det er også et spørsmål i hvilke element den sosiale aktiviteten foregår?! Å diskutere. "Sosialiseres" etc, f.eks. i et forum som her har i svært liten grad evnen til å gå ut over noe.

En sterk tilrettelegging og til dels markedsføring som bidrar til at sosiale happenings finner sted på samme arena, nesten den eneste arena, som andre søker til for å finne fred, ro, naturopplevelser og ikke minst avkopling og et alternativ til alt dette som det finnes plenty av der en kommer fra.

Det er også et langt sprang fra den ensomme ulvs vandringer til 40 høyst ulikt kledde mennesker på "team building tur" i et eller annet ungt og hektiskt firma...

Personlig setter jeg stor pris på turfølge og det sosiale aspektet ved turlivet. Man omgås hverandre på en annen måte out there. Mange samtaler oppstår som ikke ellers ville funnet sted i sivilisasjonen, eller de ville i hvertfall funnet sted med en annen vinkling.

Det er jo ikke noe mål at man skal tusle for seg selv, liste seg stilt på tå, og ikke vekke så mye som et vierkratt så snart man krysser nasjonalparkgrensene, men det er liksom noe med tilretteleggingen som i enkelte tilfeller kan få folk som ikke "hører hjemme der" til å oppsøke fjellet.. Med fare for å provosere lar jeg den setningen bli stående.. Det gjelder uansett de færreste, for uansett hva som er drivkraften eller årsaken til fjellturen - noe av fjellet og naturen når inn, bevisst eller ubevisst til de aller fleste.

Men det er klart det kan oppstå konflikter. De er ofte ensidige, dvs. det er en gruppe eller en part som "plager" den andre uten at det er gjensidig....

Jeg tror det er svært viktig at f.eks. DNT er seg bevisst disse potensielle konfliktene, og ikke nødvendigvis tar parti med flertallet, for som regel er det store sammensveisede grupper som skaper uhygge for enkeltindivider.

Det er veldig fort og enkelt å overse enkeltindividene til fordel for gruppene, men det begynner å bli en del historier etterhvert, både som innlegg i Fjell og Vidde og andre steder. Hvis dette er toppen av et isfjell så kan det tyde på at det er i ferd med å bygges opp en kultur som regelmessig fremkaller hendelser som er egnet til å skape uhygge og mistrivsel hos enkelte. Dette blir ofte beklaget fra DNT sin side som uheldige enkeltepisoder. Mye kan tyde på at dette er litt mer enn bare enkeltepisoder. Det kan tyde på at det er faktorer både hos DNT som organisasjon og samfunnet for øvrig som er med på å gjøre dette til en voksende trend.

Vanskelig tema, men hadde ikke økonomi og penger fått lov til å være med som aktør også i fjellet ville nok problemet knapt vært der...

Ønsketenkning

[trygveh]

Tror kanskje dette med å gå i fjellet er blitt litt trendy etterhvert, masse tøft utstyr, for mange er det jo inn å gå med norøna klatredress nersakt overalt, da må en jo ta en tur på fjellet om ikke annet så må en jo leve opp til imaget, bare så synd att en ser jo om en jakke/bukse er slitt på de rette stedene eller ikke.

Ellers ser jeg ikke på denne gruppen som noe problem de er jo stortsett berre å ungå de hytten som ligger nermest veien

verre for de med barn som ikke har muligheten til å gå så langt.

Men er enig i att det er nokk hytter og røde stier, eller kanskje for mange i noen områder.

[mayday]

Folk som de du beskriver har vi vel alle vært i nærheten av, både til fjells og andre steder, tullinger finnes det over alt.

Jeg har ikke noen oversikt over hva slags folk som utgjør hovedtyngden i DNT, men som hyttevakt for DNT både sommer og påske på Hardangervidda har jeg sett og møtt mange DNT-medlemmer. Der har jeg møtt svært få tulinger, men det er gjerne fler av dem på de litt hippere rutene/stedene enn der jeg går. Min erfaring er at jo lenger unna vei/sjøfy man kommer, jo færre er det av dem, tullingene altså, og takk og lov for det.

Gjenger på 8-10 stykker blir som regel et overveldende flertall på DNT-hytter av vanlig størrelse, og det er _utrolig_ hvor høy steming det blir når ti stykker deler to flasker vin i sånne sammenhenger. Jeg har også sittet med lange ører og hørt

på folk som forklarer hverandre og resten av gjestene hvordan det er å være ute en regnværsdag i flau bris eller stiv kuling, men som regel tenker jeg at disse menneskene hadde neppe gjort det samme, hadde de bare vært to eller aleine, og det viser seg som regel å stemme.

De blir tøffe i gjeng, der er dynamikken akkurat den samme som på utesteder i Oslo (altså, ikke Tømtehytta eller Kobberhaughytta, men in-utesteder), det er bare temaet som tilpasses stedet, med mer eller mindre heldig resultat.

[trygveh]

Engang prøvde jeg å forklare noen stigåere att det var mye enklere å ta seg frem lenger oppe i fjellet, kortere vei mindre blautmyr enn i stien osv nydeligge små platåer som går på langs bortetter dere hvet sikkert hva jeg mener., viste på kartet og forklarte hvor enkelt det var, men nei de var redde for å gå seg bort på en solfylt sommerdag max 500 meter fra stien.

Hvorfor er det så mange turfolk som går å ser ned i bakken hele tiden, de legger ikke merke til terenget runt seg de ser jo berre en sørpete sti, prøvd å spørre noen av og til hva de har sett på sin vei men det er som regel ganske så lite, nå kanskje ikke så rart egentlig.

[Torgeir]

... men nei de var redde for å gå seg bort på en solfylt sommerdag ...

Jeg mener det er greit at de holder seg på stiene.. Da får vi andre ha de fine og mindre tilgjengelige områdene for oss selv Litt egoistisk kanskje, men jeg har ikke noe ønske om å møte det "trendy" stifolket oppe på toppene, der de kommer med vandrestavene sine i steinrøysa... 'klikk-klakk, klikk-klakk..'

Nei, la dem vandre på stiene, sånn at vi vet hvor vi har dem. Det er rikelig med plass til alle i fjellet, men jeg håper de jeg møter oppe i høyden har en viss innsikt og erfaring med fjell og friluftsliv.

[Stuttjukken]

For å vri litt på uttrykket, "DNT-folk, runde og sosiale, og bruka det på meg sjølv. Det eg ikkje er så altfor mykje av, er å vera sosial, sjølv om ikkje går av vegen for ein real fjellprat med folk eg treffer på hytter, stiar og utanfor allfarveg. Samstundes kan eg vera åleine i fjellet, opptil fleire dagar på det meste utan å sjå folk, og nyter det fullt ut. Elles er eg medlem i DNT og har vore det lenge. Rund, jau, skikkeleg rund er eg óg, matglad som eg er, og rundare vart eg etter at eg byrja i det fysisk rolege arbeidet som bussjåfør.

Helsing Stuttjukken.

[Yngve]

Synes det er greit at folk bruker stiene jeg(merkede),for der går jeg sjelden sjøl.

Dnt rommer veldig mye rart synes jeg,og organisasjonen har ikke min tilit m.h.t

i miljøspørsmål.

M.h.t funksjonhemming så har jeg for egen del avgjort at hvis jeg ikke blir i stand til å ta meg ut i naturen for egen maskin,så får jeg leve med det,hvilket vel forteller hva jeg synes om tilrettelegging.

[Svein]

M.h.t funksjonhemming så har jeg for egen del avgjort at hvis jeg ikke blir i stand til å ta meg ut i naturen for egen maskin,så får jeg leve med det,hvilket vel forteller hva jeg synes om tilrettelegging.

Det kan du si nå. Hva du gjør hvis du skulle være så ulykksalig å komme i en slik situasjon, er noe annet. Det er enkelt å ha prinsipper når man selv ikke er berørt.

[cral]

Jøss, her var ikke takhøyden høy (Men hva kan man forvente av folk som ikke liker hytter?)

Noen som kan anbefalle et forum for DNT'ere?

Vi som synes utsikten fra stiene ofte er god nok, som syntes at hyttene vi kommer til er greiere enn å dra på 6-7 kilo ekstra for å få med telt og det andre som trengs for den typen tur?

Vi litt runde bymennesker.

[Yngve]

Ja,du Svein,det kan jeg nok si,jeg har vært hardt skadd,og under rekonvalensen som føltes som en evighet,fant jeg ut at kom jeg ikke ut ved egen hjelp,så fikk det være.

Qg det gjelder ennå.(men det kunne ikke du vite utifra formulering).

Variasjon og meningsforskjeller styrker bare forumet som jeg ser det m.h.t til takhøyde,og noen av oss har kansje mer ekstreme meninger enn gjengs,hvilket bare avspeiler det vide spekter av oppfattninger blant fjellmennesker.

[Svein]

Jeg kunne ikke vite at du har vært hardt skadd nei. Men med varig handicap blir det likevel noe annet. Avskåret fra å få oppleve norsk natur slik den bør oppleves. På nært hold. Minner meg om en dårlig vits jeg hørte en gang: En voksen sa til lille Ole, du på gjerne ta deg kake og godteri du også! Ja men, sa lille Ole, jeg har da ingen hender.... -ingen hender, ingen kake sa den voksne. Bad joke, men meningsløsheten er lik.

[Yngve]

Du har en fin og menneskelig holdning Svein,undertegnende har sære meninger(og vet det selv).

[morten]

Cral: Takhøyden består vel i at slike meninger som til dels fremkommer i denne tråden errtillatt like så mye som helt motsatte meninger. Hvis du ønsker et forum hvor alt som fremkommer, diskuteres og sies skal være innenfor "DNT-charteret", så deg om det, men jeg tror ikke det finnes før DNT selv innfører et eget diskusjonsforum med streng sensur.

Svein / Yngve:

Jeg har aldri vært funksjonshemmet e.l., men jeg VET at jeg aldri ville gått inn for bygging av rullestolveier i Jotunheimen eller ønsket å herje med terrenget i en terrengående 4-hjuling, ei heller hengt i et helikopter over Besseggen. Ikke ville jeg ønsket å kjørt beltebil til Galdhøpiggen likevel.

Det betyr ikke at jeg ikke ville drevet friluftsliv, men det er mange former for friluftsliv en med de fleste bevegelseshemminger kan bedrive. Naturen er rikelig utbygd og mange steder kommer man til med bil og rullestol. Er man ikke fullstendig bevegelseshemmet finnes det også mange former for mer skånsomt friluftsliv man kan benytte:

Padle, skipigging, hundekjøring...Det er mange flotte eksponenter på de utroligste ting funksjonshemmede kan få til, men de mest ekstreme tilrettelegginstiltakene og de som i sterkest grad går på bekostning av andre, nei de ville jeg ikke selv benyttet om jeg var i den situasjonen. Det handler rett og slett om overbevisning og ideologi.

[Svein]

Mangler man ei hand eller to har man handikapp, samme hvis man er lam fra nakken og ned. Hvilket friluftsaktiviteter man kan bedrive er så forskjellig som det går an (Nå har vel Cato Zahl Pedersen vist at mangel av (brukbare-) hender ikke trenger å bety noe...). Bruk av snøscooter, helikopter/småfly mv. gir muligheter til denne gruppen, uten at det går nevneverdig på miljøet. For omfanget blir lite. Men funksjonsfriskes behov for stillhet var et sterkt moment mot slik utfoldelse i en annen tråd. Jeg syns det også handler om forståelse for andres fortvilte situasjon.

[morten]

Bruk av snøscooter, helikopter/småfly mv. gir muligheter til denne gruppen, uten at det går nevneverdig på miljøet. For omfanget blir lite.

Kanskje, kanskje ikke ? Det har med grensesetting å gjøre. Dersom kravene settes relativt lavt, er det ikke umulig med en 3-4 små beltebiler innover Smørstabbreen på finværsdager i mai. Direkte skadelig for skiløperne er det neppe, så da er man over i en verdidebatt. Jeg har mine meninger, du dine