Redd for bjørn

[seibiff]

Jeg er veldig glad i å være på tur og fiske ørret, men jeg sliter med at jeg er fryktelig redd for bjørn og det ødelegger ofte mye for turgleden.

Har vært på tur i Femundsområdet flere ganger og det er en av de fineste stedene jeg er på tur, men når det hele tiden kverner i hodet at bamsen er ute og lusker blir det veldig slitsomt.

 

Til helgen skal jeg på telttur vest for Trondheim, ikke så langt fra Snillfjord og der har det ifølge lokalkjente ikke vært bjørn på 40 år+ men jeg sliter fortsatt med tanken på at et streifdyr kan plutselig dukke opp utenfor teltduken.

Jeg vet med meg selv at frykten er mye større enn faren for bjørn, vi har jo så og si ikke ulykker med bjørn her til lands og vi går jo MYE på tur.

 

Og det er den her frykten jeg trenger litt hjelp med å mestre, fordi jeg trives så godt i skog og fjell at jeg vil ikke la den ødelegge mer for meg.

Så jeg lurer på om dere har noen gode råd, tips og erfaringer som kan være til hjelp?

 

 

[Stig Erik Olsen]

Reis en plass der det er mye bjørn og sov der. møt bjørn og se den løpe vekk fra deg, bli trygg.

[arcticboots]

Møtte en gammel finsk dame i de norske skoger, hun hadde en liten pinne på sekken med ei bjelle. Noe hun alltid brukte i de bjørnetette skogene i Finland når hun var ute og plukket bær. Tror generelt at det er små sjanser for at en treffer bjørn her til lands så en er trygg. Og for å være sånn der sikker kan du alltid ha maten adskilt fra der du sover, et stykke unna og gjerne heist opp i et tre.

 

 

Her kan du lese litt om bjørn, sjøl om det er skrevet for jeger så er det noe som sikkert kan gi deg mer informasjon:

http://www.njff.no/portal/pls/portal/docs/1/74423046.PDF

[+ost]

Det er et bra spørsmål du tar opp. Jeg kan også kjenne på frykten for det ukjente når jeg er på tur. For bjørn og ulv som jeg ikke kjenner til og aldri har møtt er det lett at barnefortellingene og skremselspropagandaen gjør seg gjeldende. 

 

Min gamle mor går i skogen og synger salmer slik at alle dyr skal høre henne og holde seg unna. 

 

Jeg har forstått det slik at både bjørn og ulv helst ikke vil møte deg, du er ikke et naturlig bytte. Så lenge du da ikke smyger deg frem er vel også sannsynligheten for å støte på dem forsvinnende liten. 

[Eskimonica]

Vi kan godt dra på tur ilag! Jeg er redd elg også, så gjett om vi blir å kave opp hverandre og ha farlig høy puls!

[Fjellgeitå]

Jeg hadde vel en oldefar (eller noe i den dur) som gikk rundt i Kvam med trekkspill for å holde bjørnen unna Men ja, putt en liten bjelle på sekken og syng (A-ha - Take on me er nok et hett tips!) så gir du nok forvarsel til det som er av bjørn så den kommer seg unna. Å bli kvitt skrekken derimot, der er det nok bare trening, trening, trening. Gå inn for å lære litt om bjørnen å la deg fasinere heller enn å skremme om du skulle være så heldig å møte en

[Bjørn J]

Reis en plass der det er mye bjørn og sov der. møt bjørn og se den løpe vekk fra deg, bli trygg.

 

Det minner meg om tipset mot høydeskrekk jeg fikk en gang: Gå opp på et fjell, still deg på kanten av et høyt stup og stirr ned i avgrunnen til høydeskrekken er borte

 

Jeg er vel ikke så fryktelig redd for å møte bjørn, men lager likevel ekstra lyd når jeg er i områder med bjørn. Kommer man uforvarende på en bjørn som har funnet mat kan det hende den vil jage deg bort. Og ser du en liten bjørnunge skal du være forsiktig - da er det en binne med en mors forsvarsinstinkt i nærheten.

[Susa84]

Jeg har aldri hvert i områder der det er bjørn. Men lyst til å dra opp til femundsmarka. Tanken på Bjørner skremmer meg en del. Men det jeg er mest redd for som jeg fort kan møte i gårdsplassen her, er hoggorm og grevling. Og dem finnes overalt. Er nok bare en måte å komme seg unna skrekken for ting, uansett hva det er. Er å face det, og finne ut at redselen er energi man egentlig ikke trenger å bruke . Jeg hadde også flyskrekk helt til jeg flydde første gangen.

[+Grimner]

Å lære mer om bjørnen høres lurt ut. Svenskene har praktiske råd. Vet ikke om det hjelper, men bjørnen er meget nærsynt og trenger briller. Store, rosa Elton John-briller med glitter og vinger...

 

Hva som kanskje kan hjelpe litt på selvtilliten er en solid vandrestav, en dugelig kniv, pepperspray og trening i å bruke dem. Etterhvert legger du disse igjen hjemme.

[seibiff]

Takk for mange gode råd, jeg skal absolutt lære meg mer om bjørnen, det skrivet som @articboots postet var veldig bra, det blir vell å lese mer i det kaliberet.

@Grimmer, det med selvtilliten er nok veldig viktig, jeg følte meg veldig liten og sårbar når jeg var oppe i Femundstraktene. Kanskje slipe opp storkniven hadde vært en idé...Vet lillesøster harn en fin liten forsvarsspray når hun er ute på byen, kanskje jeg får låne den. Det med "bjørnestav" har jeg faktisk hørt om før, kanskje det var i et Lars Monsen program, var vertfall fra Finnmark. Der var det en gubbe som gikk med stav for nærgående bjørn.

 

Jeg skal nå uansett på tur til helga, så får nå angsten bare gå sin gang, så kommer jeg hjem forhåpentligvis litt mindre redd

[Elisabeth-81]

Hva med å ta med en hund på tur. En litt tøff en som gjerne varsler farer lenge før du kan se dem. Hunden min legger merke til alt lenge før jeg gjør det. Problemet blir jo da om du tror den værer en bjørn hver gang den er litt på vakt Uansett, man får ikke så mange rare blikk om man går og prater med hunden sin som når man prater med seg selv, så da kan man lage lyd uten å bli sett på som gal, om noen skulle se det.

Oldefar ble slått av en bjørn en gang, han kom ut av det med kun et ganske tøfft arr i panna. Men dette var i en dyrepark, i villmarka velger de nok heller å stikke av fremfor å slå. Tror det er et godt råd å lære deg litt om bjørn. Vi frykter det ukjente. Lykke til på tur og husk å nyt friheten

[BrumBrum]

Enn så lenge er bjørnen veldig sky her hjemme. Etter 10 år med småviltjakt i områder med mye Bjørn (Sverige) har jeg aldri sett Bjørn, men vi har merket at den er like i nærheten noen ganger (på hundene våre). I områder der folk lager forplasser for Bjørn opplever man at den blir mer nærgående, oppsøker bebyggelse/søppelplasser. Ikke bra. A fed bear is a dead bear, står det på skilt i Canada - mao erfaringen er at hvis den får mat av folk må den til slutt skytes, fordi den blir for nærgående. Problemet er ikke stort her hjemme men verdt å ta med i planlegging av turer i jämtland og dalarne.

[Lompa]

Var en tur i Yukon for et par år siden. Da fikk jeg kjenne på bjørneskrekken. Det er grizzly der, og den er ganske så mye mer agressiv enn vår brunbjørn, som helst stikker så fort den kan. Snakket med en del lokale som hadde gode råd. De gikk og ropte "hey bear" når de gikk inn i tett kratt og områder der de var utsatt. Jeg hang ei gryte med noe noen småstein oppi, utenpå sekken. Det skrangler og bråker, og varsler dyret slik at det stikker av. Der borte hadde jeg bjørnespray, men den selges ikke her til lands. Synd egentlig, for det kunne fått flere til å føle seg trygge.

 

De svært få angrepene som har skjedd i Skandinavia, er stort sett på jegere. Enten slike som smyger seg frem så stille som mulig, eller slike som har sluppet elgbikkja. Når bikkja skjeller på bjørnen hender det at den blir irritert, og bikkja løper tilbake til eieren med en sinna bjørn på slep… Det fins så vidt jeg vet ingen rapporter på at bjørnen har angrepet noen som har ligget i teltet sitt. 

[Gal Krokfot]

Var en tur i Yukon for et par år siden. Det er grizzly der, og den er ganske så mye mer agressiv enn vår brunbjørn, som helst stikker så fort den kan. Snakket med en del lokale som hadde gode råd. 

 

Når vi var i Alaska vart vi fortalt at svartbjørnen var farlegast. Grizzlyen er stor og stolar på si eiga styrke, svartbjørnen er liten og usikker og da er angrep beste forsvar...

 

Men til trådstartar: som andre har presisert vil nok bjørnen i Norge stikke av før du får gleda av å sjå den.

[jsk]

min erfaring er at om du møter på en ungbjørn er at de kan være noe nysgjerrig. Men om du lager litt lyd som flere har nevnt her så holder de seg unna. Metalliske lyder er unaturlig i naturen og dermed en lyd de trekker seg vekk fra. Det er mengde trening som alt annet. Våknet av at det var moskus som tråkket utenfor teltet en gang, det var mildt sagt skremmende og fascinerende opplevelse. Det var helt ukjent for meg og dermed litt skummelt. God tur.

[Lompa]

Vel heldigvis har vi overlevd begge to -Som så godt som alle gjør, som møter bjørn.

 

Det er ikke meningen å skremme deg som har litt bjørneangst. Tenk på følgende: Det er utrolig få som har sett bjørn her til lands. Også folk som jobber eller bor i skogen. Og blant de få som har sett bjørn, så skjer det ikke noe med 99,9% av dem heller. 

 

Jeg har sett ulv, gaupe og jerv her til lands, men bjørnen mangler jeg dessverre.

[famjsv]

Vel heldigvis har vi overlevd begge to -Som så godt som alle gjør, som møter bjørn.

 

Det er ikke meningen å skremme deg som har litt bjørneangst. Tenk på følgende: Det er utrolig få som har sett bjørn her til lands. Også folk som jobber eller bor i skogen. Og blant de få som har sett bjørn, så skjer det ikke noe med 99,9% av dem heller. 

 

Jeg har sett ulv, gaupe og jerv her til lands, men bjørnen mangler jeg dessverre.

Og jeg har bare sett bjørn ... mangler ulv, gaupe og jerv, hehe

[Anders_80]

Det er ikke så vanskelig å forstå at du syns bjørnen er skummel. Den er stor og sterk, og har potensiale til å gjøre virkelig stor skade. I værste fall drepe et menneske. Men du kan ikke være bevisstløs når du er på tur. Går du i skog, der du ikke har god sikt, er du nødt om å lage lyd. Spesielt hvis du går mot vinden. Kommer du overraskende på en bjørn, kan du få problemer. Når du fisker ved ei støyende elv, kan det være en god idé å gå et par hundre meter i begge retninger av hvor du står å tisse litt. Faktisk om du slår leier på en plass du tror det er bjørn ute å går, kan det også være greit å tisse på forskjellige plasser rundt leieren. De aller fleste ville dyr på det norske fastlandet skyr den lukta som pesten har du med deg hund på tur, vil du fort oppdage at den blir med å markere på de samme plassene som du gjør.

En helt annen ting er at etter min erfaring, er ikke rovdyrene vi møter på her farlig for oss mennesker. Jeg har møtt både ulv, gaupe og bjørn, men har aldri følt meg truet av dem. Men du må som sagt følge med så du ikke kommer brått på noen. Ellers er det bare å nyte evt møter med bjørnen. Den er faktisk ganske sjarmerende

[7homas]

Jeg har aldri møtt rovdyr i skogen annet enn rev og mink og sånt, men jeg har som alle andre sett masse naturprogram på tv.

Jeg tror det er viktig å skille mellom våre små populasjoner i grisglente strøk og de store i Nord Amerika hvor det er helt andre forhold, lover og regler.

Min oppfatning er at en del av problemene de har er at de har veldig strikte regler for camping. Tilrettelagte plasser hvor det "alltid" er folk - i alle fall hver torsdag til mandag hele sommeren. Folk som ikke nødvendigvis er bjørnesmarte og legger igjen mat utilsiktet. Svartbjørnene er vel også mye mer opportunistisk enn brunbjørnen og blir lettere "tam". Jeg har inntrykk av at 99 av 100 bjørner tar beina på nakken lenge før du har sett eller hørt den. Og om du ser nr. 100 tror jeg du har maks uflaks.

 

Bjørnene virker ellers nysjerrige av natur og jeg vil tro de i utgangspunktet ikke ønsker en konfrontasjon, men tar en om de føler seg truet. Her er et veldig godt eksempel på at det kan lønne seg (å prøve) å holde seg i ro..... http://youtu.be/8jRTrRxamxQ

[Skogogfjell]

Kjekt å få se en så utrolig bra og sjelden video!

Det siste en kan tenke på er å få møte/ se bjørn i de traktene som nevnes på noen hundretalls.. turer..

Vil bare si at i tillegg skyr de skandinaviske bjørnene normalt menneskelukt som pesten og er svært lite nysgjerrige på folk. Litt nærmere mer bjørnetette områder langs svenskegrensen kan enkelte vandrende ungbjørner forlatt av moren selvfølgelig vise seg frem for folk og virke nysgjerrige og søkende.

[Larsdx]

Du nevner jo selv at dette er en irrasjonell frykt.

Det enkleste ville være å oppsøke en psykolog. En god terapeut vil sannsynligvis kunne hjelpe deg med å endre tankemønster med bare noen få timer.

[surre]

Og der kom stikkordet "tankemønster" . Mange ting som kan fryktes når vi er alene i villmarka. Er det en lang alene-periode, kjennes også ensomheten og savnet etter kjære.

 

Skal dette klares å hanskes med, må tankemønsteret kunne gjøres noe med. Kontrolleres på en eller annen måte.

Dette er forskjellig fra person til person vil jeg tro. Jeg lar tankene fare, når jeg flytter meg fra A til B. Eller konsentrerer meg om naturen rundt.

Når jeg er i leir, er det gjøremål, forberedelser til neste dag osv. Altså det å holde seg aktiv med en eller annen oppgave, eller finne tanker som får deg bort fra alt som kan eller kunne skje..

 

Selvfølgelig det å lage litt lyd er en grei ting hvis du ikke vil overaske noen.

 

Merker selv endringer i frykten, hvis det er lenge siden jeg var på tur. Så det å være mye ute er god trening for meg.

Men jeg plages lite selv, da mye av disse tingene er på auto etter mange års utøvelse av friluftsliv.

Men hvis jeg setter meg ned og begynner å tenke på alt det fæle som KAN skje, eller alle de skumle ting som finnes.

Da blir jeg jo redd til slutt...  Styring av måten eller hva en tenker, er et sted å begynne.

 

Åge

[evita]

Jeg har selv flyttet i et område med mye bjørn, og ulveflokker reker like utenfor inngangsdøren. 

Så jeg er litt skeptisk til å ligge i skogen kjenner jeg...

Pepperspray er nevnt. håper ikke jeg kommer på så nært hold..

Jeg tenkte på en alarm av noe slag. Vil det skremme rovdyr?    Hva med en sånn tute de bruker på fotballkamper O.l?

[Adler]

Den som er redd for Bjørn bør ikke gå alene i skogen.

 

.....gammelt indianer ordtak

[Trine RS]

Jeg tror at den beste måten å overvinne frykt er å oppsøke den .

Jeg frontkolliderte tidligere iår, i en tunnel . To dager senere fikk jeg noen til å kjøre meg gjennom denne tunnellen, nettopp for å overvinne frykten.

Alt handler også om sannsynlighetsberegning. Hvor trolig er det at du møter bjørn?

Og hvor mye vil du la redselen for noe som opp imot 100% sikkert ikke kommer til å skje,begrense livet ditt?

Ta med deg noen på tur, fortell at du er redd, og opplev at det går bra. For meg er det den beste måten å bearbeide frykt, uansett art.

Lykke til