Fjelltur og bagasjetransport med håndkjerre/trillevogn

[Philipp]

Hei på forumet!

 

 

Jeg lurer på en telttur med barna våre (4 & 6) i Norden. Barna er gode til fots men det er klart at de ikke kan bære mye. Jeg og konen min kan ikke kompensere helt for det lille bæreevne av barna og derfor bruker vi en slags trillevogn (håndkjerre, sulky, pilegrimsvogn, careta) for telturer her hjemme. Slike vogner brukes også av ørkenvandrere, pilegrimer og folk som ikke lenger kan bære store og tunge sekker.

Men jeg vil endelig gå på turer igjen i Norge (eller Sverige) og ikke vente til barna er blitt eldre og kan bære tyngre sekker.

Den nåværende håndkjerren er basert på hjul av en barnevogn som gir nok bakkeklaring for de meste av turene våre. For turer med sterkere fjellkarakter en håndkjerre med mere bakkeklaring burde konstrueres (med 16” eller 20” hjul).

Mitt spørsmål til forumet her: har noen av dere erfaring med bruk av håndkjerrer eller lignende for bagasjetransport på teltturer i Norden? Hvilke områder kunne være egnet for bruk av en håndkjerre? Pilegrimsleden ville sikkert være en mulighet, men den går litt for mye langs store veier, bebyggelse osv. og kunne derfor kanskje bli litt kjedelig. Jeg kunne også tenke meg Rallarvegen, den østlige Hardangervidda eller forskjellige steder i Rondane, men det var i et annet liv jeg var der sist, så hukommelsen min er sikkert blitt litt grumsete etterhvert.

Jeg ville glede meg over alle slags tips, ideer (og advarsler).

 

Tusen takk & hilsen

Philipp

[fjellrypa]

Jeg har ingen erfaring med tralletransport på fottur, og tenker at denne bør brukes på vei/kjerrevei og ikke på sti. Mest pga bredden, hvis den er for bred vil den dunke borti steiner og busker. Hva slags erfaring har du selv med å bruke trallen på sti?

Når du sier f.eks østlige Hardangervidda er det mange steder å gå, men kanskje ikke alle som er egnet? På et godt kart kan du muligens se om ønsket trase er en kjerrevei eller sti.

[famjsv]

Rallarvegen er vel grei nok.

[7homas]

Hva med en monotralle ?

 

https://www.google.no/search?q=hiking+trailer&client=firefox-a&hs=18q&rls=org.mozilla:nb-NO:official&channel=sb&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ei=8vVxU_WZL4GqyAPWv4HABA&ved=0CAgQ_AUoAQ&biw=1680&bih=896

 

http://www.monowalker.com/hiking_trailer.html

http://littlegreentracs.typepad.com/my_weblog/2011/05/long-distance-hikers-trolleys.html

https://www.radicaldesign.nl/en/products/walking-trailers

http://www.trendhunter.com/trends/monowalker-hiking-trailer

[Philipp]

Takk for tipsene! „Tralle“ – det var begrepet jeg manglet – takk!

 

@fjellrypa:

 

Hva slags erfaring har du selv med å bruke trallen på sti?

Jeg bor i Tyskland, hvor det meste av vandringen foregår på grus-/kjerreveier, skogsti e.l. som ikke kan sammenlignes med sti i (høy)fjellet. Men jeg var forundret over hvor mye av turen trallen kunne brukes og hvor lite og kort den måtte bæres.

@7homas: Monotraller som Monowalker er sikkert bedre å bruke i terrenget, men lasten veier mye tyngre på grunn av geometrien (ingen last over eller bak akselen). Dessuten må en monotralle festes på to punkter av kroppen (som en pulk) og kan ikke føres med bare en hånd. Det gjør en meget uflexibel.

 

Som sagt, det dreier seg om telttur med små barn. Bare for meg alene ville jeg aldri tenke på å bruek en tralle i terrenget (unntatt ørkener e.l.)

Jeg er alltid glad over deres videre erfaring eller vurdering med bruk av traller i norsk fjell.

 

Hilsen, Philipp

[Tiur3]

Philipp. Etter min erfaring, er det nok få steder du kan bruke en vogn/tralle, i den norske fjellheimen. Så, du bør nok bassere deg på bæring av alt utstyr. 

[Philipp]

Hei!

Vi er tilbake fra Norge og jeg skal gi noen opplysninger om turen vår i Hardangervidda med den selvbygde trallen.

Vi startet på Solheimstulen og gikk traktorveien til den krysser turstien Rauhelleren-Mårbu. Dette gikk helt bra, trallen med ca. 30 kg (mat for 4 personer og for > 8 dager, telt, kjøkken osv.) kunne spille ut sin stor fordel ovenfor en veldig (for) tung ryggsekk og var ganske lett å trekke.

 

 

Siden svingte vi inn på turstien til Rauhelleren som først gikk bra og så, vel, ikke lenger så bra. Spesielt selve stien var tung å gå siden de store steinene er preparert ut av turgjengerne og gjør det vanskelig å komme seg frem – som ventet…Ifølge den tørre sommeren var det ofte lurt og godt mulig å unnvike over myra som var ganske tørre.

 

 

 

 

Ned til Lågen og et stykke opp igjen videre mot Rauhelleren var jeg ganske fortvilet og ville helst kaste hele bagasjen i elven...men lot heldigvis være. Hengeren veltet ofte men bare ett sted og over brua måtte jeg bære.

 

 

 

 

Videre over myra til Hansbu ved Rauhelleren gikk det igjen bra bortsett fra noen veldig gjørmete sted hvor hengeren sank inn helt til bagasjeplattformen.

 

 

Fra Hansbu ved Rauhelleren gikk vi tilbake til Solheimstulen på stien via Dagfiskehyttun og fra bruen over Lågen ved innsjøen Hølen på den gamle traktorveien (som er i betraktelig verre tilstand her, altså ikke kjedelig å gå) over Høljabrotet til Ulvelilægret.

 

 

Jeg er overbevist at vi kunne ha fortsett til Dyranut gjennom de sentrale og flate delene av Hardangervidda, men siden denne turen ikke ville by på stort andre opplevelser lot vi det være og snudde.

 

I de steinete områdene ble hengeren meget sterkt belastet, hjulene ble punktert flere ganger og stavene bøyet, men vi kunne alltid fortsette.

 

 

Noen ting ved trallen vil jeg endre, flere ting ville være fine å forbedre, men jeg frykter at jeg er litt for lat for det. Det ville være kult å ha en tralle med større, fjærete og litt skjevt stilte hjul og en bagasjeplattform som ligger dypere enn akselen, men en sånn konstruksjon er bortenfor mine ferdigheter…

 

Fasitten for oss: i lett terreng, på store stier og på kjerre-/traktorveier kan en tralle godt brukes for bagasjetransport. Er du på tur med små barn og vil du ha med mat for mer enn noen få dager så er en tralle kanskje uunngåelig dersom du ikke er en Herkules (som jeg er ihvertfall ikke). Med spesiell tanke på Hardangervidda er jeg overbevist om at den kan krysses med en sånn tralle via traktorveiene og de stiene som er lettere å gå fra t. eks. Solheimstulen eller Imingfjell via Lågaros til Dyranut hvis man er villig å slite litt på noen steder og å gå delvis på kryss og tvers gjennom myra og buskaset.

 

Da vi senere tok oss en tur fra Hjelle i Utladalen til Stølsmaradalen i Hurrungane NP med barna lot vi trallen selvfølgelig i bilen J. Siden det var bare noen få dager gikk det også bra med all maten i – den tunge - sekken.

 

Hilsen, Philipp