Du ser en bjørn - ville du varslet?

[Imp]

Det kommer jo an på hvor det var. Jeg ville nok varslet hvis jeg så bjørnen i min egen hage

[Dag G - Evje]

Bjørnen kan gå i fred for meg. Men graver og driter'n i hagen tror jeg frua hadde blitt forbannet..

[Bjørja]

Nå blir dette et veldig hypotetisk spørsmål da jeg bor svært langt unna den sonen våre politikere har vedtatt at det skal være bjørn. Det har vel heller ikke vært bjørn på mine kanter siden 1850-årene, Når det er sagt så har vi et Rovdyrforlik, som knapt noen er fornøyd med, men det er vel det beste vi kan få til. Det betyr at på mine kanter skal det visstnok ikke være bjørn. 

 

For min del så er jo dette forsåvidt veldig behagelig. Man kan være for rovdyr i norsk natur, uten av man opplever noen av de negative sidene. Jeg har venner som driver med beitedyr, og det er jo lagelig at det er i Rendalen og deromkring at sauene ryker, mens man her kan være for rovdyr og samtidig slippe å ta konsekvensene.

 

Jeg er ikke sikker på om jeg ville meldt fra. Hjertet sier nei, mens fornuften sier ja. Dersom vi har en rovdyrpolitikk, så får vi forsøke å følge den. Iallefall til noe annet vedtas. Ellers blir det bare svart/hvitt og en polarisert debatt, med mye rare lokale handlinger.

[Hermansen]

får vi heller slutte med tamdyr på utmarksbeite og la landet gro igjen.

Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau.

Om jeg ville sagt fra? Hadde registrert det når jeg hadde kommet hjem, som jeg gjør med det meste jeg ser av dyr i naturen

[The Lone Wolf]

Gror landet igjen eller tar naturen bare tilbake det som en gang var sitt? Mange steder er fjellbjørkeskauen fortrengt pga vedhogst ifm setring og beitetrykk av ku og geit, når dette opphører så tar naturen det som en gang var sitt tilbake. Det framstilles som om det er noe unaturlig at naturen/landskapet endrer seg, men naturen er levende og ikke en konstant ting. Men selvsagt skal en være obs på div naturtyper som trenger en viss skjøtsel som feks slåttemyrer og enger som er avhengig av dette. Detta ble kanskje litt på sida av tråden riktignok, men sia det ble dratt opp..

[Gjest Landsem]

Ville hilst og gått videre. 

[Heriks]

Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau.

 

 

Vi har eller, rettere sagt broderen som har gården har tatt i bruk en del gammel beitemark han har leid og vi har vel hatt storfe på den ene og sau på det andre. Sauen er langt mer effektiv på å fjerne kratt enn det kua er, jeg skal ikke si at det er en generell regel .. men sånn har det i alle fall vært hos oss. Nå er det gammelnorsk spælsau vi har og ikke "norsk kjøttsau" men vet ikke om det har så stor betydning. Vi gjerdet også inn en del gammel hage en stund, men det ble kortvarig sauebeite, de ringbarket frukttrærne og spiste bladene av bærbuskene lenge før de startet på gresset, så det ble hestebeite.

 

 

Gror landet igjen eller tar naturen bare tilbake det som en gang var sitt? Mange steder er fjellbjørkeskauen fortrengt pga vedhogst ifm setring og beitetrykk av ku og geit, når dette opphører så tar naturen det som en gang var sitt tilbake. Det framstilles som om det er noe unaturlig at naturen/landskapet endrer seg, men naturen er levende og ikke en konstant ting. Men selvsagt skal en være obs på div naturtyper som trenger en viss skjøtsel som feks slåttemyrer og enger som er avhengig av dette. Detta ble kanskje litt på sida av tråden riktignok, men sia det ble dratt opp..

Er ikke dette ganske motstridene? mens naturen tar tilbake det som var sitt når det gjelder gammel beitemark skal man være obs på naturtyper som trenger skjøtsel som slåttemyrer? Hadde ikke vært ei eneste slåttemyr/slåtteeng om ikke man trengte vinterfòr til beitedyr, naturen tar vel bare tilbake det som er sitt der også. 

så .. det var helt på siden av tema for tråden ... 

Hadde jeg sett rovdyr/spor etter rovdyr og vært sikker på hva jeg så hadde jeg meldt fra, hver gang. Til tross for at ingen er fornøyd med rovdyrforliket ser jeg det slik at skal man ha både rovdyr og beitedyr her i landet er man avhengig av en skikkelig forvaltning og da er riktig tallmateriale viktig. 

[smgj]

Hadde sett og rapportert til skandobs eller liknende - men vet ikke om jeg hadde stresset med det. Det kommer nok an på tid, sted og annet. Hadde det vært kjente rovdyrskader på husdyr i området hadde jeg nok rapportert med en gang. Men her jeg bor er det f.eks stor ulvemotstand, men ikke rapportert ulveskader på husdyr (ut over en løstgående, revet hund) og da hadde jeg nok ikke stresset i det hele tatt. Ikke pga myndighetene, men pga de (unnskyld uttrykket) radikale rovviltmotstandere som det dessverre er nok av.

Jeg synes rovdyr er en berikelse i naturen, men ikke for enhver pris. Rovdyrforliket er en dårlig løsning, men det er nå den vi har og om ikke annet gir det plass til både rov- og beitedyr.

 

Dere som ikke vil rapportere "fordi rovdyret da blir skutt"... har dere tenkt over risikoen for at feil dyr kan bli skutt pga manglende rapportering?

[Hermansen]

 

Vi har eller, rettere sagt broderen som har gården har tatt i bruk en del gammel beitemark han har leid og vi har vel hatt storfe på den ene og sau på det andre. Sauen er langt mer effektiv på å fjerne kratt enn det kua er, jeg skal ikke si at det er en generell regel .. men sånn har det i alle fall vært hos oss. Nå er det gammelnorsk spælsau vi har og ikke "norsk kjøttsau" men vet ikke om det har så stor betydning. Vi gjerdet også inn en del gammel hage en stund, men det ble kortvarig sauebeite, de ringbarket frukttrærne og spiste bladene av bærbuskene lenge før de startet på gresset, så det ble hestebeite.

 

 

Mulig spælsau er litt mer effektive når det gjelder beiting, man må nok også skille mellom utmarksbeinte og innmarksbeite. Når det beste er borte på innmarksbeite går de nok over på annen kost. Det er klart det finnes en del busker etc som sau syns er godt, men de beiter minimalt på vier, einer, bjørk og annet som gjør at norge gror igjen. Men gå å se i terrenget der det er norsk hvit sau (kjøttsauen) kontra områder det går geit i utmarksbeite. Så vil du se en enorm stor forskjell. https://www.facebook.com/seterliakasjmir/posts/294442407384597er bilde fra et sted det går geit på beite. Fordelen med storfe er tyngden og at de tråkker ned en del ting, ikke nødvendigvis beitemessig det beste. Så geit + storfe på samme utmarksbeite er muligens det beste  

 

 

Gror landet igjen eller tar naturen bare tilbake det som en gang var sitt? Mange steder er fjellbjørkeskauen fortrengt pga vedhogst ifm setring og beitetrykk av ku og geit, når dette opphører så tar naturen det som en gang var sitt tilbake. Det framstilles som om det er noe unaturlig at naturen/landskapet endrer seg, men naturen er levende og ikke en konstant ting. Men selvsagt skal en være obs på div naturtyper som trenger en viss skjøtsel som feks slåttemyrer og enger som er avhengig av dette. Detta ble kanskje litt på sida av tråden riktignok, men sia det ble dratt opp..

 

Nå har vi hatt slåttemarker og kulturlandskap i dette landet i så mange hundre år at det må beregnes som en del av vår natur. Så dette er naturtyper vi bør ta vare på. 

[The Lone Wolf]

@Heriks Joda, kan virke litt motstridende. Ang slåttemyrer og enger så inneholder det ofte endel sjeldne plantearter som krever en viss skjøtsel for å leve. I våre dager blir blomsterenger enda viktigere å ta vare på pga reduksjon i bie- og humlebestanden, egentlig noe å tenke på for folk i byen også før en går amok med grasskleppern og meiter ned det som måtte være av blomster på plenen. En velstelt hage er ikke alltid bare positivt, ikke for bier og humler eller pinnsvin.

Det er jo det som gjør naturforvaltning såpass krevende fordi det er mange hensyn å ta. Ofte må det bli endel middelveier å ta; må prøve å ta vare på åpne setervoller men også akseptere at fjellbjørkeskauen kryper rundt de(altså prøve å holde vollene rundt bygga åpne). Elller anna skau. I en tid hvor gammalskauen er i fare så er det også viktig å ta vare på den også, en mengde sårbare arter i den. Vi kan ikke bare ha kulturlandskap overalt uten at det går på bekostning av opprinnelig natur eller naturlige prosesser, naturen har endel trusler mot seg som også blir debattert her innimellom.

Trur nesten vi får gi oss med akkurat dette temaet sia det er så på sida av tråden

[Heriks]

Mulig spælsau er litt mer effektive når det gjelder beiting, man må nok også skille mellom utmarksbeinte og innmarksbeite. Når det beste er borte på innmarksbeite går de nok over på annen kost. Det er klart det finnes en del busker etc som sau syns er godt, men de beiter minimalt på vier, einer, bjørk og annet som gjør at norge gror igjen. Men gå å se i terrenget der det er norsk hvit sau (kjøttsauen) kontra områder det går geit i utmarksbeite. Så vil du se en enorm stor forskjell. https://www.facebook.com/seterliakasjmir/posts/294442407384597er bilde fra et sted det går geit på beite. Fordelen med storfe er tyngden og at de tråkker ned en del ting, ikke nødvendigvis beitemessig det beste. Så geit + storfe på samme utmarksbeite er muligens det beste

Det er klart at beitetrykket har mye å si, at geiter spiser alt (inkludert blikkbokser og gummilister) er jo velkjent, og at storfe tramper ned mer enn sau sier seg vel selv. Men tror til og med vanlig "norsk kjøttsau" er bedre enn ingen beitedyr i det hele tatt og det er vel stort sett det som er alternativet. Bilde av beite fra geitene lignet forøvrig veldig på sauebeite, men ikke riktig så høyt.  

@The Lone Wolf, vi får nok avslutte tema ja, men joda ... masse sjeldne planter som er avhengig av slått og eller/beite .. og jeg er helt enig i at det er viktig å holde vollene åpne, men jeg mener dette bør være i drift og aktiv bruk. Men dette er vel såpass utenfor tema for tråden at jeg tenker ikke jeg skal lage flere innlegg om saken.

 

 

[The Lone Wolf]

@Hermansen Se svaret mitt til @Heriks.

[Gjest Landsem]

 

 

 

Nå har vi hatt slåttemarker og kulturlandskap i dette landet i så mange hundre år at det må beregnes som en del av vår natur. Så dette er naturtyper vi bør ta vare på. 

 

Litt avsporing fra bjønn. Men: Landskapet formes av driftsformene. Gamle landskap var resultat av næringsdrift og tilpasninger til de aktuelle økonomiske forholdene. Når gamle driftsformer bortfaller blir opprettholdelse av ladskapene ikke lenger inntekt, men utgift. Hvem skal rundt å slå med ljå når ingen bruker høyet? Storfe står på bås året rundt og spiser kraftfór fra industrien. Og bygda feter seg opp på kjøpesenter. Landet gror igjen og kun noen arketypiske, museale prosjekt vil det bevilges midler til å holde kunstig i live. Mye av den ekstensive driften som resulterte i kulturlandskapet mange vil bevare var også resultat av sosioøkonomiske forhold av den gamle skole, med store forkjeller mellom folk. Landskapet vi får i dag er resultat av det moderne, sosialdemokratiske velferdsamfunnet. Kulturmark blir mer og mer natur med fritidsboliger og merkede løyper. Høyfjellet bygges ned med hytter. Folk tar buss og bil fra byen og ser skekkfilm på storskjerm ved turisthytter. Atter andre vil sitte på snøskuter og drekke seg dritings i lavo. Felles for alle, unntatt dem som vil ha hundrevis av sau på fjellbeite uten tilsyn, er at de gjerne vil adspredes ved å se ville, eksotiske dyr i naturen. Med gjengroingen kan det bli flere av dem med tid og stunder. 

[Tiur3]

Er mest sau på utmarksbeite i Norge, og sauen har minimal innvirkning på om landet gror igjen eller ikke. Den spiser stort sett grass og uurter.. Storfe og geit hjelper til slik at landet ikke gror igjen. Og de er trolig ikke like utsatt for masseslakt av rovdyr som norsk kjøttsau.

 

Da har ikke du vært mye ute i naturen, her i Norge. Det er riktig, at det er flest individer av arten (artene) sau i utmark/skog og fjell. Men både kreatur, noe hest og geit er også på utmarksbeite. Selv konghuset har en betydelig mengde, med kreatur ute i skogen (Vestmarka) og jeg har sett kuer på oppe til 1100 m.o.h.

 

Av sau, så er det hovedsakelig to arter som det er mye av i Norge. Og det er Spælsau og NKS (Norsk Kvit Sau). Spælsauen blir regnet som en "kvistspiser" (30 - 50 % av dietten) og spiser mye lau og småkvist av bjørk, vier, bregner, i tilegge til div. typer gress. 

 

At NKS foretrekker gress, er så. Men også den spiser noe noe av lauvirke, som bl.a. vier (og andre bregner), samt noe bjørkeløv hvis det er lite annet.

 

Kreatur spiser også av lautrær, i tilegg til gress. Og er med på å holde lauskogen nede. Så all beiting i utmark, hjelper på igjengroing og gjelder både i rene skogsområder, tregrensen og på fjellet.

[Gjest Landsem]

Da har ikke du vært mye ute i naturen, her i Norge. Det er riktig, at det er flest individer av arten (artene) sau i utmark/skog og fjell. Men både kreatur, noe hest og geit er også på utmarksbeite. Selv konghuset har en betydelig mengde, med kreatur ute i skogen (Vestmarka) og jeg har sett kuer på oppe til 1100 m.o.h.

 

 

Men det er meget begrenset til enkelte store fellessetre med industriell drift i fjellet, der beitet kun er tilskudd i tillegg til kraftfór. Ellers kan det være oksekalver som går i inngjerda areal. Okser går stort sett på bås selv om de kunne gått på fri kost store deler av året ute, dette pga sikkerhetshysteri. Hester slippes på noen utvalgte områder i fjellet i avlsøyemed, men ellers ikke løst i utmark. Geit må melkes hver kveld, som kyra, og det har vært debatt om avkastningen på både melkeprodukter og manglende kultur for kjekjøttet. Stadig flere legger ned. Tror det er du som må ta en realitetssjekk jeg. Vokste selv opp på 70- og 80-tallet da omlegginga allerede var i gang. Og siden da har brakklegginga av stadig mer eldre kulturmark gått sin gang. Kongehuset er et pyntebruk og ikke noe barometer på tilstanden. Blir som slike kose-gårdsbruk med kaniner, ponnihest og hampåker, der folk skal få oppleve en eller annen overidealistisk treklemmers romantiske forestilling om "livet på landet i gamle dager". Kan også innbefatte det sydamerikanske dyret lama enkelte steder.

 

Det er noen få idealister som avler på gamle raser og disse driver mye på gamlemåten. Men dette er avhengig av at det gis støtte og at det er vedvarende politisk vilje til å holde det gående. Dette gjelder både for hest og kyr. 

[Tiur3]

Men det er meget begrenset til enkelte store fellessetre med industriell drift i fjellet, det beitet kun er tilskudd i tillegg til kraftfór. Ellers kan det være oksekalver som går i inngjerda areal.

 

Hvem har nevnt - store fellessætre i fjellet? Og hvem har nevnt - okser? Ikke jeg, jeg skrev kreatur.  

 

Årskalver av okser, kan slippes fritt på beite. Samme med kviger og kuer. Og jeg skriver om både utmark/skog og fjellet. Det er ingen forbud mot å slippe hest på utmraksbeite, men det krever normalt noe bedre gjerde enn sauegjerde. Kanske ikke så vanlig lenger, men det brukes fremdeles og hovedsakelig under tregrensen. Så, jeg tenkte ikke på område for "hesteslippet" i fjellet.

 

Ja, både kuer og voksne gjeiter, må melkes hver dag. Hva så, det gjøres jo på sætrer. Og de andre som jeg har nevnt, melkes ikke!

 

Kongehuset et pyntebruk! Tja... kanskje det.  Men de er (har vært) blandt de største melkebønnene her i landet og det er ikke få ungdyr de har på skauen. Kanske du skulle sjekke litt.

[Gjest Landsem]

Jeg regner med at dronning Sonja har med seg noen av kyra på kongsseteren da, eller er hun opp på den forblåste høyde av 1100 m.o.h. og melker dem hver morgen? Det er ikke noe poeng å prøve å diskutere hvorvidt landet gror igjen, det er et ubestridelig, objektivt faktum. Det handler om mye mer enn beite. Og som ulven fra Buskerud nevner over her, så kan det muligens bety mer spillerom for rovviltet etterhvert. 

[REs]

Jeg regner med at dronning Sonja har med seg noen av kyra på kongsseteren da, eller er hun opp på den forblåste høyde av 1100 m.o.h. og melker dem hver morgen? Det er ikke noe poeng å prøve å diskutere hvorvidt landet gror igjen, det er et ubestridelig, objektivt faktum. Det handler om mye mer enn beite. Og som ulven fra Buskerud nevner over her, så kan det muligens bety mer spillerom for rovviltet etterhvert. 

Igjengroing av kulturlandskapet er bare en naturlig følge av at vi ikke bruker dette landskapet mer. En gang kom noen mennesker her og ryddet land som de kunne leve av. Nå ligger dette landskapet her ubrukt og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at naturen tar det tilbake.

For oss har det ikke annen verdi enn den historiske verdien og da blir det som et museum for kommende generasjoner. Hvor mang museer av denne typen vi trenger får de avgjøre som skal betale regningen. For at det vil koste penger å opprettholde disse landskapstypene, som ikke lenger produserer noe, er helt sikkert.

 

Men tilbake til trådens tittel. Jeg tror at den store frykten for rovdyr som rår en del steder i dette landet har sin årsak i gamle historier og fortellinger som ble laget nettop med den hensikt å spre frykt i befolkningen. 

Ulven spiste bestemor og Rødhette. Skrubben spiste opp alle sauene, også "Tulla som var krulla i ulla".

Det har blitt mye mindre rovdyr siden våre forfedre kjempet for å overleve i en barsk nordisk natur og antallet bønder som fremdeles kjemper denne kampen er også blitt mye mindre 

Det koster å ha en rovdyrstamme og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at de som har bestemt at rovdyra skal være her også betaler regningen og ikke bare skyver kostnadene over på bonden.

I en del østeuropeiske land har de mye mer rovdyr enn det vi har uten at dette ser ut til å være et så stort problem som det er her hos oss.

Det er f.eks. også ganske mye ulv i mellomeuropa og nå driver Tyskland og setter ut både gaupe og visent (europeisk bison) i en del områder. 

Noen steder i øst- og mellomeuropa er det også startet tilbakeføring av tarpan (europeisk villhest), visent og noen antilopearter for å hindre igjengroing og for å gi de store rovdyra en naturlig matkilde. Da sparer de også en del sau og da blir det nok litt enklere for bøndene å passe på dyra sine.

 

Spørsmålet fra trådstarter var om jeg ville varslet hvis jeg så en bjørn. Det kommer helt an på hvor det var, men hvis det var i et område hvor bjørnen ikke er et naturlig innslag i naturen så hadde jeg nok publisert opplevelsen på en eller annen måte, men da det sannsynligvis ville ha vert et streifdyr så er det ikke sikkert at jeg hadde informert om hvor det var. Dette dyret ville sannsynligvis vandret ut av området og ville ha vert borte i løpet av kort tid.