Gå til innhold
  • Bli medlem

Vil tillate blyhagl ved jakt


Anbefalte innlegg

Annonse
Skrevet

Piggdekkgebyrene funket som bare det. Når Trondheim tok vekk gebyret så kjøpte folk piggdekk igjen.

 

Etter å ha kjørt elbil med piggfritt i tre år så skjønner jeg ikke lenger fasinasjonen med pigger.

 

http://www.dinside.no/913456/dramatisk-nedgang-i-piggfriandelen

 

 

 

Dramatisk nedgang i piggfriandelen

Etter at Trondheim fjernet piggdekkgebyret har piggfriandelen vært i fritt fall. Nå er myndighetene bekymret.

 

 

Blyhaglforbudet... Tja. Bly er giftig, og det er ikke bra for noen av oss. Jeg skjønner godt hvorfor det i sin tid ble forbudt. Spørsmålet som hele tiden har vært er jo om de giftige alternativene overhodet gjorde saken noe bedre.

Skrevet

Piggdekkgebyrene funket som bare det. Når Trondheim tok vekk gebyret så kjøpte folk piggdekk igjen.

 

Etter å ha kjørt elbil med piggfritt i tre år så skjønner jeg ikke lenger fasinasjonen med pigger.

 

http://www.dinside.no/913456/dramatisk-nedgang-i-piggfriandelen

 

 

 

Blyhaglforbudet... Tja. Bly er giftig, og det er ikke bra for noen av oss. Jeg skjønner godt hvorfor det i sin tid ble forbudt. Spørsmålet som hele tiden har vært er jo om de giftige alternativene overhodet gjorde saken noe bedre.

 

:D

Nå skal jeg ikke starte noen krig her, men når det kommer til piggdekk og avgift er det forskjellige innfallsvinkler. Jeg har selv kjørt piggfritt i 15 år og det jeg merket da gebyret ble innført var hvor mye glattere det ble da det var glatt føre. På barføre er selvsagt piggfritt best. Grunnen til at det blir glattere er jo naturligvis at langt de fleste gikk over til piggfritt hvilket reduserte den totale friksjonen mot underlaget og resulterte i blankpolerte veier, spesiellt inn mot og etter gangfelt/ rundkjøring og kryss. Ulykkestallene fra Stockholm var alarmerende til den grad at gebyrer fort ble avviklet igjen etter få sesonger.

 

Er luftkvaliteten i Oslo blitt bedre av piggdekk-gebyret ? Er det derfor de har nedsatt hastighet på alle veiene på vinteren med underskilt (miljøfartsgrense) ? Eller er det alle dieselbilene som kom etter diesel-avgift-stuntet ?

 

Bismut hagl, annet enn å være 3-4 ganger så dyrt som stål, har samme masse som bly og oppfører seg noe annerledes ved sammenstøt, så er det vel ingen som kjenner evt langtids effekt av dets bruk.

Stålhagl blir liggende og ruste i trær og i naturen ellers og ikke minst i skadeskutt vilt, hvilket det er mer av med stål enn bly, rett og slett fordi stål ikke ekspanderer ved sammenstøt. Derfor er det også 90% mer rikosjetter med stål enn med bly. Flaks at det er lite stein i norsk natur..... :fear::D

  • Liker 1
Skrevet

Bra at arbeiderpartiet har snudd, så vi får tilbake blyhagl. :) Det er mye mer effektivt og vi får vesentlig billigere patroner. Litt synd at de opprettholder blyforbudet på skytterbanene (billig trening), men det er ennå noe at vi får bruke bly på jakt.

 

Det er kun i våtmarksområder i Nederland og Danmark, at det er funnet noe forekomster av forgiftning i fugl. Så forbudet skulle aldri vært innført. Kan nevne at det er funnet bly i krås og magesekk (kun få individer) i sjøfugler både i Norge og Sverige, uten at det er påvist forgiftning.

Skrevet

Piggdekkgebyrene funket som bare det. Når Trondheim tok vekk gebyret så kjøpte folk piggdekk igjen.

Det beste er at en viss andel av trafikken kjører med pigg, og ikke at alle kjører piggfritt. I Trondheim gikk det alt for langt, så at det kom en kraftig motreaksjon når avgiften ble fjernet var veldig lett å forutse.
  • Liker 1
Skrevet

Det beste er at en viss andel av trafikken kjører med pigg, og ikke at alle kjører piggfritt. I Trondheim gikk det alt for langt, så at det kom en kraftig motreaksjon når avgiften ble fjernet var veldig lett å forutse.

 

Hvem har sagt at det gikk for langt?

 

 

Artikkel fra 2010:

 

med Bergen med 86,5 prosent knepent foran Oslo med 86,4 prosent. I Trondheim kjører 81,9 prosent av bilistene piggfritt, viser tellinger gjort av Statens vegvesen.

 

http://www.bilnorge.no/artikkel.php?aid=35486

 

 

Kommunen selv sier jo også at piggdekkene er et problem.

 

http://www.trondheim.kommune.no/piggfritt/

 

Grunnen til at avgiften ble avskaffet var nok heller politisk, snarere enn samfunnsmessig fordelaktig.

Skrevet

:D

Nå skal jeg ikke starte noen krig her, men når det kommer til piggdekk og avgift er det forskjellige innfallsvinkler. Jeg har selv kjørt piggfritt i 15 år og det jeg merket da gebyret ble innført var hvor mye glattere det ble da det var glatt føre. På barføre er selvsagt piggfritt best. Grunnen til at det blir glattere er jo naturligvis at langt de fleste gikk over til piggfritt hvilket reduserte den totale friksjonen mot underlaget og resulterte i blankpolerte veier, spesiellt inn mot og etter gangfelt/ rundkjøring og kryss. Ulykkestallene fra Stockholm var alarmerende til den grad at gebyrer fort ble avviklet igjen etter få sesonger.

 

Er luftkvaliteten i Oslo blitt bedre av piggdekk-gebyret ? Er det derfor de har nedsatt hastighet på alle veiene på vinteren med underskilt (miljøfartsgrense) ? Eller er det alle dieselbilene som kom etter diesel-avgift-stuntet ?

 

Bismut hagl, annet enn å være 3-4 ganger så dyrt som stål, har samme masse som bly og oppfører seg noe annerledes ved sammenstøt, så er det vel ingen som kjenner evt langtids effekt av dets bruk.

Stålhagl blir liggende og ruste i trær og i naturen ellers og ikke minst i skadeskutt vilt, hvilket det er mer av med stål enn bly, rett og slett fordi stål ikke ekspanderer ved sammenstøt. Derfor er det også 90% mer rikosjetter med stål enn med bly. Flaks at det er lite stein i norsk natur..... :fear::D

 

Det er ingen krig. Dokumentasjonen på emnet er ganske enstydende.

 

Forsikringsselskapene holder også oversikt med skadefrekvensen. Herfra meldes det om ingen påviselige forskjeller mellom dem som bruker piggdekk og de som ikke gjør det. Noen ganger kan det forsvares å bruke piggdekk: På steder med mye glatt føre eller i brattlendte områder, kan det være en fordel å bruke pigger. Dette må den enkelte sjåfør selv ta stilling til. 

 

 

http://samferdsel.toi.no/nr-10-desember-2005/ikke-flere-ulykker-med-piggfrie-vinterdekk-article18830-938.html

Skrevet

...

Stålhagl blir liggende og ruste i trær og i naturen ellers og ikke minst i skadeskutt vilt, hvilket det er mer av med stål enn bly, rett og slett fordi stål ikke ekspanderer ved sammenstøt. ...

Stål består for det meste av Fe3C. Mao jern og karbon. Jern er noe vi trenger og det samme gjelder karbon. Hvorfor du nevner at det blir liggende å ruste uten i naturen skjønner jeg ikke helt i denne sammehengen. Resten av de tingene du nevner har med jakt å gjøre som jeg ikke driver noe med (mao at jeg ikke vet hvor store problemer blyforbudet skaper).

 

Blyforgiftning kan opptre akutt, men det er nå mer sannsynlig at den vil være snikende (kronisk) med uklare symptomer på forstoppelse, magesmerter, blodmangel og muskelsvakhet, først i de muskler som strekker i håndleddet.

 

Bly (i form av blyioner) bindes lett til blodets eggehvitestoffer (proteiner) og andre kroppsvæsker og blir derfor lett tatt opp i sirkulasjonen og transportert videre. Hos svangre kvinner kan bly på denne måten bli ført over til fosteret, og den normale utvikling av hjernen kan bli forstyrret. Barns nervesystem er mer følsomt for tungmetaller enn voksnes, men man er usikker på hvor lavt ned nivået må komme for at påvirkning på fosterets og spedbarnets hjerne helt skal unngås. Det er derfor ønskelig at gravide ikke arbeider med bly.

 

Vanligvis blir mesteparten av det bly som tas opp i kroppen, lagret i skjelettet hvor det tar plassen til kalk (kalsium). Dette kan føre til at blyet frigjøres igjen og kan føre til forgiftning når benvevet nedbrytes raskt i høyere alder eller ved langvarig sengeleie, for eksempel som følge av bruddskade, eller ved forhøyet kalkstoffskifte, for eksempel under behandling med visse hormoner.

 

Akutt blyforgiftning som følge av inntak av en stor mengde blyforbindelser, er nå svært sjelden. Derimot er lett grad av kronisk blyforgiftning fortsatt aktuelt.

Skrevet

Blyhagl er billig og med bra egenskaper til jakt. Alternativene er enten billige / middelspris og dårligere egenskaper. Eller gode egenskaper og høy pris. Enkelte typer er faktisk bedre enn bly.

Men til jakt hvor det går med en del skudd, F.eks duejakt og rypejakt (når / om det blir mye ryper igjen.),er bly klart best når du ser på både pris og kvalitet.

  • Liker 2
Skrevet

Blyhagl er billig og med bra egenskaper til jakt. Alternativene er enten billige / middelspris og dårligere egenskaper. Eller gode egenskaper og høy pris. Enkelte typer er faktisk bedre enn bly.

Men til jakt hvor det går med en del skudd, F.eks duejakt og rypejakt (når / om det blir mye ryper igjen.),er bly klart best når du ser på både pris og kvalitet.

Min utheving. Hvis det stemmer at det finnes alternativer som har like gode/bedre egenskaper, men koster mer, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal tillate bly igjen.

Skrevet

Stål består for det meste av Fe3C. Mao jern og karbon. Jern er noe vi trenger og det samme gjelder karbon. Hvorfor du nevner at det blir liggende å ruste uten i naturen skjønner jeg ikke helt i denne sammehengen. Resten av de tingene du nevner har med jakt å gjøre som jeg ikke driver noe med (mao at jeg ikke vet hvor store problemer blyforbudet skaper).

 

Nei si det, hvis du var en hare eller tiur, og "gud forby" ble skadeskutt - vil du helst dø i løpet av kort tid pga skaden du fikk av å bli truffet av blyhaglene, som selv om de ikke gjorde nok skade til å drepe momentant tross alt gjorde nok skade til at du dør rimelig fort, innen en time, eller gå rundt med ett eller fem stålhagl i bryst, vinge, nakke, lår som lagde små hull, men ikke var nok til å drepe deg, så ligger de der og ruster i flere år istedet? Jeg tenker egentlig bare høyt. Kanksje det ikke er noen forskjell.

 

Jeg er ikke biolog, men jeg tenkte kanskje at trærne ikke har så godt av å ha rustende stål langt inne i veden. Bly ville mest sannsynlig bli presset flat og falt ned på bakken, evt laget hull i barken. Kommer selvsagt på holdet det skytes på.

 

At det er jern i naturen er jeg klar over. Men det er vel skjelden i så konsentrert form som hagl ? Jeg er ikke geolog heller så det kan godt være jeg tar feil her også.

Skrevet

Min utheving. Hvis det stemmer at det finnes alternativer som har like gode/bedre egenskaper, men koster mer, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal tillate bly igjen.

Sikkert fordi de fleste veldger de billige variantene som også er tilgjengelige, og disse er mye dårligere.

Skrevet

Nei si det, hvis du var en hare eller tiur, og "gud forby" ble skadeskutt - vil du helst dø i løpet av kort tid pga skaden du fikk av å bli truffet av blyhaglene, som selv om de ikke gjorde nok skade til å drepe momentant tross alt gjorde nok skade til at du dør rimelig fort, innen en time, eller gå rundt med ett eller fem stålhagl i bryst, vinge, nakke, lår som lagde små hull, men ikke var nok til å drepe deg, så ligger de der og ruster i flere år istedet? Jeg tenker egentlig bare høyt. Kanksje det ikke er noen forskjell.

 

Jeg er ikke biolog, men jeg tenkte kanskje at trærne ikke har så godt av å ha rustende stål langt inne i veden. Bly ville mest sannsynlig bli presset flat og falt ned på bakken, evt laget hull i barken. Kommer selvsagt på holdet det skytes på.

 

At det er jern i naturen er jeg klar over. Men det er vel skjelden i så konsentrert form som hagl ? Jeg er ikke geolog heller så det kan godt være jeg tar feil her også.

Hva synes du er verst: dyr som blir skadeskutt i voksen alder, eller dyr som vokser opp med hjerneskader pga bly de fikk i seg under oppveksten? Det tar kanskje 40-70 år før halvparten av blyet fra blyhaggel har gått over til andre forbindelser, men det gjør ikke saken noe bedre. Blyet blir ikke borte.

 

Det er en grunn til at gravide ikke er anbefalt å jobbe med bly i det hele tatt.

 

Du finner jern i relativt høye konsentrasjoner ute i naturen (opptil noe sånt som 30-40% Fe). Jeg har ihvertfall sett trær med plenty av spiker i seg som ser ut som de klarer seg helt fint. Du tenker kanskje på kobber, som dreper trær? Hvis du har gått i myrer/bekker hvor steinene er rustrøde, så er det fordi det er nettopp rust. Mao, det finnes plenty av jern fritt tilgjengelig i naturen. Hvis du lurer på hvorfor blodet ditt er rødt, så er det pga jern. Jernet er det som får blodet vårt til å transportere oksygen. (Jern kan forsåvidt være dødelig i store mengder, men det gjelder vann også...) Bly derimot, stiller i en helt annen liga når det kommer til giftighet.

 

Btw, angående jakt, så er det noe jeg er for. Det må da være mye bedre som dyr å få gå fritt ute i naturen til du i voksen alder støter på en jeger, sammenlignet med å stå på bås (e.l.) hele livet.

  • Liker 1
Skrevet

Når de gjelder de patronene som er bedre enn bly koster disse gjerne 30-40 kroner smellet. Treffer du på et godt duetrekk snakker vi da om 4-sifra beløp i ammunisjon på en ettermiddag. Da sier det seg selv at det ikke blir noe alternativ.

Det er påvist lite skadevirkninger når det gjelder bruk av blyhagl på jakt utenom våtmarksområder. En ting jeg ikke har hørt noe om er blyinnholdet i kjøttet fra vilt skutt med blyhagl. I storvilt skutt med blyholdige kuler er det påvist tildels betydelige mengder.

Skrevet

Når de gjelder de patronene som er bedre enn bly koster disse gjerne 30-40 kroner smellet. Treffer du på et godt duetrekk snakker vi da om 4-sifra beløp i ammunisjon på en ettermiddag. Da sier det seg selv at det ikke blir noe alternativ.

Det er påvist lite skadevirkninger når det gjelder bruk av blyhagl på jakt utenom våtmarksområder. En ting jeg ikke har hørt noe om er blyinnholdet i kjøttet fra vilt skutt med blyhagl. I storvilt skutt med blyholdige kuler er det påvist tildels betydelige mengder.

Det samme gjelder nok småvilt: http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100531082601.htm

Ett måltid med 200g fuglekjøtt skutt med blyammunisjon fører til at en person på 80kg er over toleransegrensen for inntak over en uke (oversatt fra artikkelen...).

Mao, ikke noe man burde gi til barn, og gravide (som har vesentlig lavere toleranse og større bivirkninger).

  • Liker 1
Skrevet

Min utheving. Hvis det stemmer at det finnes alternativer som har like gode/bedre egenskaper, men koster mer, så skjønner jeg ikke hvorfor man skal tillate bly igjen.

For det første, så finnes det IKKE alternativer som er like gode som blyhagel! Og det kan "gå på" flere områder. Kan nevne noen her. Først noen kommentarer om stålhagl. Bly er ca 45 % tyngere enn stålhagel, noe som påvirker inntrenging og "drepe evne i vilt. De er harde og ekspanderer ikke (noe bly gjør), som også påvirker foranstående. De har en stor rikosjettfare. Og hagl i trestammer, ødelegger sagblad/kjede for skogsarbeidere og sagblad/høver, på sagbrukene. For å bruke stål, må en øke haglstørrelse og redusere skuddavstand betraktelig. Stålhagl bør ikke brukes i eldre hagler, så mange kan ikke bruke stål. Eller kan stål brukes, spessielt på bane. Prisen er vel ca 2 - 2,5 ganger bly.

 

Vismut (bismut) er noe bedre enn stål i vekt og ca 10 % lettere enn bly. Men har lett for å splintere seg ved treff, selv i fjærdrakta. Jeg og bekjente jegere synes effekten er for dårlig fugl. Skuddavstand bør reduseres. Selv om jeg har lest om brukbare resultater, så er dette i beste fall et dårlig alternativ. Relativt dyre patroner.

 

Hagl av tinn og sink, er begge ennå lettere enn stål, mykhet som bly, men har dårlig "inntrengingsevne" grunnet vekt. Og sink er like giftig som bly. Dårlig alternativ.

 

Tungsten- Matrix. Wolframpulver blandet med plastmateriale. Samme vekt som fornikklede blyhagl og og tilfredstillende inntrengingsevne. Men hagel av denne typen har en tendens til å "klumpe seg" og gir dårlig skuddbilde. Du må ha litt flaks for å drepe, på akseptabel skuddavstand, da haglene sprer seg ugjevnt. Men et brukbart alternativ, som jeg har brukt en del, etter blyforbudet. Disse er også ganske dyre.

 

Beste alternativet er nok Wolfram. Det finnes forskjellige wolframhagl (div. legeringer) eks. Hevi-Shot (wolfram/nikkel/jern), Nittedal Tungsten (wolfram/jern). Dette er gode patroner, nesten på høyde med blyhagel. Men de er så harde at det er noe rikosjettfare og ikke minst de er ca 5 - 6 ganger dyrere enn bly. Grunnet liten produksjon.  

 

Vil nevne at det er to grunner til at de to siste alternativene jeg har nevnt, er meget dyre. Først så går det på mengde (lite volum). Disse patronene er nesten utelukkende brukt i Nederland, Danmark, Sverige og Norge. Mens resten av verden bruker bly, så jeg gjetter på at produksjonen er 1000 ganger større med bly, kanskje mer. Den andre årsaken er en kombinasjon av dyrt materiale og type produksjon. En fuglejeger bør trene fluktskyting hvert år før jakta og noen hundre skudd bør skytes på bane. Med slike priser som det har vært på den dyre amunisjonen, begrenser de fleste jegere treningen. Selv på jakt kan det gå 100 - 300 skudd og da er pris et viktig moment for mange mennesker. Ellers blir det bare rikfolk som har råd og det er vel ikke meningen. Det er i alle fall ikke 200 tusen rike jegere. Det finnes andre patroner, men dette har vært de mest vanlige.

Skrevet

Det samme gjelder nok småvilt: http://www.sciencedaily.com/releases/2010/05/100531082601.htm

Ett måltid med 200g fuglekjøtt skutt med blyammunisjon fører til at en person på 80kg er over toleransegrensen for inntak over en uke (oversatt fra artikkelen...).

Mao, ikke noe man burde gi til barn, og gravide (som har vesentlig lavere toleranse og større bivirkninger).

Det er mye rart å finne på "nettet" og jeg ser du har funnet noe av det. :) Hadde dette vært riktig, så hadde jegere og deres familier "dødd som fluer". Det er mange som bruker 60  -  90 % viltkjøtt, av totalen.

 

De eneste jeg vet om, som har hatt for høye blykonsentrasjoner i blod/kropp, er konkuranseskyttere som bruker blyprosjektiler. Spessielt de som har støpt egne blykuler og skutt mye. Så der kjenner jeg flere, med høye verdier. Og jeg burde sikkert sjekket meg selv også. Da jeg var mest aktiv, så satt jeg 2 - 3 økter (a 2,5 time), pr uke, bøyd over ei smeltegryte (med flytende bly) og støpte blykuler. Var oppe i ca 24 tusen a 10,2 gram, pr år., dvs. ca 250 kg. I tilegg til det jeg støpte, så skjøt jeg annen ammo (mantlet) og en del tusen kal 22 LR, hvert år. Værst var kanskje innendørs skyting i tilfluktsrom, uten ventilasjon. (Men vi viste ikke bedre dengang) Bly partikkler i luften (ved munningen/våpnet) og gennerelt i luften, etter anslag mot kulefanger i stål. 

 

Kan også nevne at i "tidligere tider", så ble rent bly brukt i vannrør! Bl.a. i Romer riket. De ble kanskje ikke 100 år gamle, men det sier kanskje litt om dagens hysreri. Skullle dette vært så ille, ville ikke det blitt født barn. Og folk hadde krepert få år, etter at de tok i bruk vannrør i bly!

Skrevet

Det er mye rart å finne på "nettet" og jeg ser du har funnet noe av det. :) Hadde dette vært riktig, så hadde jegere og deres familier "dødd som fluer". Det er mange som bruker 60  -  90 % viltkjøtt, av totalen.

 

Kan også nevne at i "tidligere tider", så ble rent bly brukt i vannrør! Bl.a. i Romer riket. De ble kanskje ikke 100 år gamle, men det sier kanskje litt om dagens hysreri. Skullle dette vært så ille, ville ikke det blitt født barn. Og folk hadde krepert få år, etter at de tok i bruk vannrør i bly!

 

Noen mener at blyforgiftning var en av årsakene til at hele romerriket gikk under. Ble ikke polarforskeren Scott og kompaniet hans blyforgiftet også tro. Mener å ha lest at de forseglet hermetikken med blylodding. 

 

Folk får så mange rare sykdommer. Ikke godt å se om slike ting som bly kan ha betydning.

  • Liker 1
Skrevet

Noen mener at blyforgiftning var en av årsakene til at hele romerriket gikk under. Ble ikke polarforskeren Scott og kompaniet hans blyforgiftet også tro. Mener å ha lest at de forseglet hermetikken med blylodding. 

 

Dette er for dumt! Les litt historie. :)

Skrevet

Ble ikke polarforskeren Scott og kompaniet hans blyforgiftet også tro. Mener å ha lest at de forseglet hermetikken med blylodding. 

 

Vet ikke om Scott og følget ble det, tror ikke det, men en gjeng svensker som skulle blir først til Nordpolen døde av blyforgiftning etter bly-forseglet hermetikk har jeg sett i et slikt historisk pol-program. Husker ikke om det var de som skulle fly luftballong og styrtet eller om det var en "til beins" ekspedisjon.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.