Havkajakk ?

[cornix]

Jeg støtter også forslaget om å gå for LV foran HV. HV er en stor båt. Når den er ulastet, er den tung å ta egenredning på fordi bakdekket blir liggende veldig høyt. Størrelsen gir også stort vindfang.

 

Er faktisk usikker på betydningen av økt "vindfang". Det økte tversnittet er kanskje så mye som en tredjedel av arealet på et åreblad? Fra siden har økt areale mindre å si. Særlig fordi kajakken har ror.

 

Interessant å lese at ganske mange har andre erfaringer enn meg. Det jeg vektlegger mest ved slik bruk som jeg tror trådstarter beskrev er hvor lett det er å komme ut på vannet og inn på land igjen. Og hvis jeg skal ballansere på gamle trestammer, stake meg gjennom gjørme, balansere på steiner eller strekke meg ut fra en gyngende myr osv, kanskje mens det samtidig er litt vind og bølger, så er stødige kajakker med litt volum det jeg ønsker meg. De vipper ikke så fort rundt og glir lettere i gjørma fordi de ikke stikker så dypt.

 

Med årene har jeg faktisk blitt usikker på fordelene ved minst mulige kajakker. 

 

På spørsmålet om egenreddning uten årepose, "cowboyreddning", så tror jeg ikke det er kajakkens volum som har mest og bety. Det som faktisk kan ha mest å si er hva slags reddningsvest man har. Enkelte vester bygger mye forran, og hvis man i tillegg f.eks har bukser og joggesko på seg i vannet kan dette gjøre cowboyreddning nesten umulig.

[Vea]

Er faktisk usikker på betydningen av økt "vindfang". Det økte tversnittet er kanskje så mye som en tredjedel av arealet på et åreblad? Fra siden har økt areale mindre å si. Særlig fordi kajakken har ror.

 

Det spørs nok om du har blitt god til å padle og glemt hvordan det var å være nybegynner i vind. En båt i marsjfart er nok grei å snu, men en båt med stort vindfang som du skal snu med nesa mot vinden, må du jobbe litt med. Ja, det er bare å padle og svinge i fart. Men det er enklere sagt enn gjort når du er fersk padler og ligger i et smalt sund eller på et avlangt vann hvor vinden presses gjennom. Og apropos åreblad: Har du ikke prøvd å padle i vindkast hvor du virkelig kjenner at vinden tar tak i årebladet? I så fall har du ikke padlet så mye i vind.

 

 

Interessant å lese at ganske mange har andre erfaringer enn meg. Det jeg vektlegger mest ved slik bruk som jeg tror trådstarter beskrev er hvor lett det er å komme ut på vannet og inn på land igjen. Og hvis jeg skal ballansere på gamle trestammer, stake meg gjennom gjørme, balansere på steiner eller strekke meg ut fra en gyngende myr osv, kanskje mens det samtidig er litt vind og bølger, så er stødige kajakker med litt volum det jeg ønsker meg. De vipper ikke så fort rundt og glir lettere i gjørma fordi de ikke stikker så dypt.

 

Med årene har jeg faktisk blitt usikker på fordelene ved minst mulige kajakker. 

At en kajakk er liten betyr ikke at den ikke er stødig. Sebird Expedition LV er smalere enn HV, men fortsatt en svært stabil kajakk. Men hvis jeg primært skulle ballansere på gamle trestammer, stake meg gjennom gjørme, balansere på steiner eller strekke meg ut fra en gyngende myr, ville jeg vurdert å kjøpe en pacraft, ikke en havkajakk.

 

 

På spørsmålet om egenreddning uten årepose, "cowboyreddning", så tror jeg ikke det er kajakkens volum som har mest og bety. Det som faktisk kan ha mest å si er hva slags reddningsvest man har. Enkelte vester bygger mye forran, og hvis man i tillegg f.eks har bukser og joggesko på seg i vannet kan dette gjøre cowboyreddning nesten umulig.

 

Ja og nei. Jeg har prøvd egenredning med en tom expedition HV med det samme utstyret som jeg bruker til vanlig når jeg padler, og det var for meg åpenbart vanskeligere å komme opp på det høye bakdekket på exploreren enn andre båter jeg har prøvd. Jeg opplever normalt ikke problemer med cowboyredning med de vestene jeg har prøvd.

[Hokus]

Du bør absolutt prøvesitte en kajakk før du kjøper. Enormt mye forskjellig der ute, og comfort er nesten det viktigste med en kajakk.

[cornix]

Vea:

Hv-utgaven er ingen spesiellt stor kajakk. Ikke spesiellt lang heller. Dessuten tar jeg utgangspunkt i at trådstarter gir inntrykk av å være ganske sprek. Tror sikkert han vil kunne tilegne seg kunnskap om å f.eks balansere kajakken med litt vekt hvis den skulle være le, eller lo-gjerrig.

 

Og hvis det skulle blåse opp så mye som du nevner så er det enda en ting jeg synes går i favør av en kajakk med litt større volum. Hvis man f.eks tvinges til å lande et sted hvor det er mye stor stein i strandsonen, så vil det etter min mening være lettere å gjøre dette i en større kajakk, særlig hvis det er litt bølger. Dette kan være et veldig realistisk senarie på høyfjellet hvor vinden kan øke raskt.

[Vea]

Vi kan enes om at kajakken ikke er veldig lang. Jeg vil dog fortsatt sette den i kategorien "stor kajakk".

 

Ut over det tror jeg vi kan være enig i at vi er uenig både i hvilke utfordringer som bør prioriteres, samt måten å løse problemene på.

 

Mitt råd er uansett at Dag på 73 kilo med lett baggasje bør prøve flere modeller enn Expedition HV i de forhold han skal padle under, og gjøre seg opp en formening om hva som passer best. Lykke til

 

[Dag G - Evje]

Takk for mange gode råd.

Har en Tahe Marine Wind Solo til låns denne helga.

Men med sine 54 cm i bredde som synes noe smalt for meg.

Ellers en kjempegod kajakk.

Det går nok mot en HV.

59 cm bredde vil nok hjelpe.

Vannene her nede er alt fra 300 meter til 30 km.

Byglandsfjorden, Kilefjorde og Årdalsfjorden er alle over 30 km.

Dessuten mange heievann som er forbundet med bekker.

 

[+Bugten]

Høyr på Vea !  Det han skriv er rett .

 

Eg er 180, 80 kg og normalt byggd, har prøvd LV-varianten og må seie eg sat godt.

Men vi er ulike, og hadde ikkje sittestillinga passa meg hadde eg ikkje kunne justert noko særleg. Men du er noko mindre ser eg.

 

Med hensyn til kva for ein som er mest stabil av HV (518 og 345 liter)  og LV (480 cm og 265 liter) er svaret klart LV . Punktum !

Dette gjeld dersom du har kun deg sjølv som last . 

Grunnen er at med 73 kg vil du utgjere ein større prosentandel av lastekapasiteten i LV-en ; du lastar den meir  ned. 

Men dersom du lastar HV-en full er den sjølvsagt kanonstødig .

 

 

Ser 2 grunnar  for å velgje Hv   ;  1 :Du vil ha med meir last .  2: Den er litt raskare (fart heng ihop med lengde) , men ikkje mykje.

Men sia du "pakkar lett" ser ikkje pk. 1 gyldig ut. Om du padlar mest åleine fell og pk. 2 ut.

 

Dette designet er eit kompromiss av maks last, bra fart og stabilitet. Og dei har lukkast godt ! 

Det tyder at dersom du padlar dei tomme er dei ikkje trimma optimalt. Spesiellt gjeld dette dei større.

Har sjølv fibervarianten som er 527 og 360 liter.  (10 cm/15 liter meir enn HV)

Den har vindfang  !  

Og du sit og litt bak om midten, noko som gjer at baugen ligg høgt utan last, den vil og stampe litt i motsjø.

Dette treng ikkje være noko problem .

 

Men eg har sett uærfarne (og litt lettare) padlara som har streva med å komme opp imot vinden og på grunn av dette.

Som sagt ; når eg har lasta den, pløyer den sjøane som ein fryd, og siget gjer at ein ikkje misser so mykje fart i motsjø heller.

Om eg padlar han tom, legg eg to vassposar på 3 liter  kvar bakerst i forre rom (antiskli under, fyller med bobleplast over) , då oppfører den seg rolegare.

 

Konklusjon ?   LV

Store sjangsar for at du passar betre i LV-en.

Den er og lettare å bære, og snauare å manøvrere. Det er gode pluss !

[cornix]

 

Med hensyn til kva for ein som er mest stabil av HV (518 og 345 liter)  og LV (480 cm og 265 liter) er svaret klart LV . Punktum !

Dette gjeld dersom du har kun deg sjølv som last . 

Grunnen er at med 73 kg vil du utgjere ein større prosentandel av lastekapasiteten i LV-en ; du lastar den meir  ned. 

Men dersom du lastar HV-en full er den sjølvsagt kanonstødig .

-----------------------

 

 

Dette designet er eit kompromiss av maks last, bra fart og stabilitet. Og dei har lukkast godt ! 

Det tyder at dersom du padlar dei tomme er dei ikkje trimma optimalt. Spesiellt gjeld dette dei større.

Har sjølv fibervarianten som er 527 og 360 liter.  (10 cm/15 liter meir enn HV)

Den har vindfang  !  

Og du sit og litt bak om midten, noko som gjer at baugen ligg høgt utan last, den vil og stampe litt i motsjø.

Dette treng ikkje være noko problem .

 

Men eg har sett uærfarne (og litt lettare) padlara som har streva med å komme opp imot vinden og på grunn av dette.

Som sagt ; når eg har lasta den, pløyer den sjøane som ein fryd, og siget gjer at ein ikkje misser so mykje fart i motsjø heller.

Om eg padlar han tom, legg eg to vassposar på 3 liter  kvar bakerst i forre rom (antiskli under, fyller med bobleplast over) , då oppfører den seg rolegare.

 

 

Tror aldri jeg har sett noen kantret i en vanlig kajakk når de først har kommet oppi den. Begge disse kajakken er til overmål stabile da. Det er når man skal ut og inn under vanskelige forhold at folk får problemer. Et av mange typiske eksempler kan f.eks være når man legger ut sidelengs fra land i bølger. Noe man ofte må. Da vil bølgene lett plaske inn i kockpiten før man får på spruttrekket. Men jo større volum kajakken har, jo mindre vil dette problemet bli.

 

Når det gjelder å komme opp mot vinden kan man bare legge litt vekt helt forrest i kajakken. Det skal ofte ikke mere til en en liten sten. Hvis man så heiser opp roret tror jeg ikke dette vil være noe problem å vende en så kort kajakk opp mot vinden. Spesiellt ikke hvis man setter årebladet så langt frem som mulig og tar et halvt sveipetak.

 

Synes ellers at veldig mye kunnskap om padling i norge preges av "våttkortkulturen". Den bygger på at det de fleste egentlig kunne lært seg veldig fort i stedet skal pasjoneres ut i svært små mengder. Det som er ganske enkelt SKAL liksom være veldig vanskelig fordi det liksom hører til på "et høyt nivå på våttkortstigen". Slik kan man lure folk til å ta veldig mange dyre kurs. Men dette siste var visst en digresjon

[Vea]

Tror aldri jeg har sett noen kantret i en vanlig kajakk når de først har kommet oppi den. Begge disse kajakken er til overmål stabile da. Det er når man skal ut og inn under vanskelige forhold at folk får problemer. Et av mange typiske eksempler kan f.eks være når man legger ut sidelengs fra land i bølger. Noe man ofte må. Da vil bølgene lett plaske inn i kockpiten før man får på spruttrekket. Men jo større volum kajakken har, jo mindre vil dette problemet bli.

Hvis du er en stødig og god padler som stort sett padler alene, er det ikke så rart om du ikke har sett så mange velt. Selv har jeg imidlertid sett flere av dem, ofte i situasjoner der det ikke var forventet. Jo mer erfarne padlere, jo sjeldnere velt, men det skjer også med mer erfarne padlere. Jeg har forøvrig tidligere eid en Tiderace Xplore X. Dette er den største kajakken til Tiderace med en bredde på over 60 cm og et stort volum. Stort volum og stor bredde er ikke det samme som stødig kajakk, og en liten erfaring jeg hadde med Tideracen uten last kan du lese her.

 

 

Når det gjelder å komme opp mot vinden kan man bare legge litt vekt helt forrest i kajakken. Det skal ofte ikke mere til en en liten sten. Hvis man så heiser opp roret tror jeg ikke dette vil være noe problem å vende en så kort kajakk opp mot vinden. Spesiellt ikke hvis man setter årebladet så langt frem som mulig og tar et halvt sveipetak.

 

Personlig hadde jeg jog nok fått snudd båten både med og uten stein i båten om jeg skulle padlet i dag. Som nybegynner slet jeg imidlertid selv med å snu en Dagger Exodus i litt vind. Jeg trodde på det tidspunktet at jeg var verdensmester, men innså fort mine begrensninger.

 

Synes ellers at veldig mye kunnskap om padling i norge preges av "våttkortkulturen". Den bygger på at det de fleste egentlig kunne lært seg veldig fort i stedet skal pasjoneres ut i svært små mengder. Det som er ganske enkelt SKAL liksom være veldig vanskelig fordi det liksom hører til på "et høyt nivå på våttkortstigen". Slik kan man lure folk til å ta veldig mange dyre kurs. Men dette siste var visst en digresjon

 

Veldig mange kurs? De tekniske enkeltmannsferdighetene lærer man i all hovedsak på Grunnkurs og Teknikkurs. Er to synonymt med mange?  Padleforbundets anbefaling er å ta begge kursene i løpet av én sesong. Ta også en kikk på hva hvert kurs inneholder. Mener du innholdet i disse kursene passer i definisjonen "små mengder"? Har du gjennomført kursene selv?

 

Og når det gjelder digresjonen din: Hvem er "man" som mener lurer folk til å ta kurs? Og hva tjener i så fall "man" på det?

[cornix]

Hvis du er en stødig og god padler som stort sett padler alene, er det ikke så rart om du ikke har sett så mange velt. Selv har jeg imidlertid sett flere av dem, ofte i situasjoner der det ikke var forventet. Jo mer erfarne padlere, jo sjeldnere velt, men det skjer også med mer erfarne padlere. Jeg har forøvrig tidligere eid en Tiderace Xplore X. Dette er den største kajakken til Tiderace med en bredde på over 60 cm og et stort volum. Stort volum og stor bredde er ikke det samme som stødig kajakk, og en liten erfaring jeg hadde med Tideracen uten last kan du lese her.

 

 

Jeg vil vel kalle meg en ganske gjennomsnittlig padler. Og som jeg anbefalte trådstarter, jeg mener det er veldig viktig å ha et realistisk forhold til hva som skjer hvis man velter. Greier man ikke egenreddning må man være klar over at man må kunne svømme til land. Har man dette i bakhodet vil man ikke så lett havne i en slik situasjon som den du linket til. Faktisk mener jeg at din opplevelse nettopp er en konsekvens av at folks forhold til kajakkpadling i norge er litt umodent. Litt som "dansker på ski til fjelles".

 

Tiderace xplore er en typisk "ekspedisjonskajakk" som er bygget for å padles med last. Tror ikke denne er direkte sammenlignbar med de aktuelle kajakkene.

 

"Man" er NPF.

 

NPF skal ha hundre kroner for hvert våttkort og en "npf-instruktør" kan typisk tjene tyve tusen på et par dager med lek og morro.

 

Og NPF's motiver kan være så mange. De som kjenner NPF innenifra forstår nok det.

Selv har jeg lært mye mer av venner enn jeg kunne ha lært på "introkurs", "nybegynnerkurs" og "teknikkurs". Som det stod i noe av det du linket til, man lærer egentlig ikke stort på et kurs. Det er i praksis bare èn enket "treningsøkt". Og slike øvelser kan man like gjerne lære på youtube og av venner. Men jo større inflytelse NPF greier å skaffe seg, jo mere fokus blir det på at man må ta disse kursene.

 

Jeg mener egentlig at de som ønsker å satse på kajakkpadling burde lære de viktigste tingene helt fra begynnelsen. F.eks padleteknikk, rulling, og det meste som handler om sikkerhet. Og dette kan være ting man ikke engang lærer på et såkalt "teknikkurs".

 

At NPF nå anbefaler at folk tar alle kursene på en sommer er forresten noe nytt. Det var ikke slik før. Men om det kommer av at flere instruktører skal få mer å gjøre, eller om de har innsett at en nybegynnerkurs er utilstrekkelig for sikker padling eller noe annet, det vet jeg ikke.

[Lompa]

Nå har stødigheten hovedsakelig med skrogform å gjøre. Forskjellen på HV og LV er litt på lengde og volum, men de har samme skrogform. Det blir nyanser. (Lastekapasiteten er uansett mer enn nok på begge modellene. Man får i alle fall med det dobbelte av en stor ryggsekk.) Dette er en kajakk som er bygget for padling med ror, og er derfor relativt tung å svinge.

 

Kajakkene er lette å entre, siden mannhullet er så stort (langt). At det skal være noe sikkerhetsmessig fordel med HV-modellen kan ikke jeg begripe. Det er heller motsatt, siden tyngdepunktet vil være en tanke høyere pga større oppdrift, samt noe mer vindfang. Helt enig med Bugten lenger opp.

[cornix]

Kajakkene er lette å entre, siden mannhullet er så stort (langt). At det skal være noe sikkerhetsmessig fordel med HV-modellen kan ikke jeg begripe. Det er heller motsatt, siden tyngdepunktet vil være en tanke høyere pga større oppdrift, samt noe mer vindfang. Helt enig med Bugten lenger opp.

 

Jeg tror heller ikke at valget har så mye å bety for sikkerheten når man først er på vannet. Men som sagt, min erfaring er at en kajakk med lite volum kan være vanskeligere og komme seg ut og inn av når man skal ut på vannet eller gå i land under vanskelige forhold. Og på innenlandsvann synes jeg det ofte kan være vanskelige forhold med myr og fjell og steiner osv langs land.

[Lompa]

Jeg tror heller ikke at valget har så mye å bety for sikkerheten når man først er på vannet. Men som sagt, min erfaring er at en kajakk med lite volum kan være vanskeligere og komme seg ut og inn av når man skal ut på vannet eller gå i land under vanskelige forhold. Og på innenlandsvann synes jeg det ofte kan være vanskelige forhold med myr og fjell og steiner osv langs land.

Det avhenger vel av hva slags teknikk man bruker når man entrer? Selv padler jeg alltid med grønlandsåre, og kan derfor sette meg på den med full vekt. Da har jeg aldri problemer med å komme meg ut og inn (og min kajakk er trang).

[cornix]

Det avhenger vel av hva slags teknikk man bruker når man entrer? Selv padler jeg alltid med grønlandsåre, og kan derfor sette meg på den med full vekt. Da har jeg aldri problemer med å komme meg ut og inn (og min kajakk er trang).

 

Mjoo.. sikkert en fordel med grønnlandsåre til dette. Men har du f.eks prøvd dette i tyve centimeters bløger mot skrånende fjell? 

Men min egen erfaring er som sagt at forholdene langs land i mange innenlandsvann kan være svært varierende og noen ganger vanskelige.

 

For å sette det på spissen. Jeg har en rundbunnet kajakk som er 47 centimeter i vannlinja og som nesten ikke veier  noen ting. Den gir praktisk talt ingen hjelp når man skal ut i den. Hadde den vært dobbelt så tung og mye bredere og flatere i bunnen ville den vært som en flåte i forhold.

[Lompa]

Mjoo.. sikkert en fordel med grønnlandsåre til dette. Men har du f.eks prøvd dette i tyve centimeters bløger mot skrånende fjell? 

Men min egen erfaring er som sagt at forholdene langs land i mange innenlandsvann kan være svært varierende og noen ganger vanskelige.

 

For å sette det på spissen. Jeg har en rundbunnet kajakk som er 47 centimeter i vannlinja og som nesten ikke veier  noen ting. Den gir praktisk talt ingen hjelp når man skal ut i den. Hadde den vært dobbelt så tung og mye bredere og flatere i bunnen ville den vært som en flåte i forhold.

Jeg har padlet både i Jotunheimen (Bygdin og Gjende) og på Hardangervidda (Kallhovd, Mår mfl). Det går helt fint. Er enig med deg i at bølger på innlandsvann er annerledes enn i havet. De er kortere og brattere. Jeg skjønner du kan få problemer med en rundbunnet smal kajakk og ei skjør åre, men den Expeditionmodellen det er snakk om her er relativt flat i bunnen. I tillegg er den i hardplast, noe som gjør at den tåler masse juling.

[Vea]

Jeg vil vel kalle meg en ganske gjennomsnittlig padler. Og som jeg anbefalte trådstarter, jeg mener det er veldig viktig å ha et realistisk forhold til hva som skjer hvis man velter. Greier man ikke egenreddning må man være klar over at man må kunne svømme til land. Har man dette i bakhodet vil man ikke så lett havne i en slik situasjon som den du linket til. Faktisk mener jeg at din opplevelse nettopp er en konsekvens av at folks forhold til kajakkpadling i norge er litt umodent. Litt som "dansker på ski til fjelles".

Jeg er vel ikke helt enig i sammenligningene her. Jeg vil heller gi følgende sammenligning: Når du drar på skitur på høyfjellet, putter du en spade og ekstra tøy i sekken. Hvorfor? Fordi du kan risikere at været blir annerledes enn du hadde sett for deg, og at du ikke kan håndtere situasjonen på annen måte enn å skaffe nød-ly. Og noen ganger er det behov for nettopp dette, også selv om du ikke snakker dansk. I mitt tilfelle var jeg svært godt kledd fordi jeg var klar over potensiell risiko (selv om jeg ikke var god nok til å vurdere forholdene), og kunne både svømt og drevet til land med vinden. Men nå var det heller ikke dette som var poenget, men at bred og stor kajakk ikke nødvendigvis betyr stabilitet når du trenger det. 

 

 

Tiderace xplore er en typisk "ekspedisjonskajakk" som er bygget for å padles med last. Tror ikke denne er direkte sammenlignbar med de aktuelle kajakkene.

I motsetning til Seabird Expedition? 

 

 

"Man" er NPF.

 

NPF skal ha hundre kroner for hvert våttkort og en "npf-instruktør" kan typisk tjene tyve tusen på et par dager med lek og morro.

 

Og NPF's motiver kan være så mange. De som kjenner NPF innenifra forstår nok det.

Du kjenner kanskje NPF fra innsiden og vil forklare motivene de lugubre motivene som jeg tolker at du mistenker dem for? 

 

Jeg kjenner litt til NPF og våttkortsystemet og kan gi et par innspill i sammenhengen: 

 

NPF holder svært få kurs selv, med unntak av kursene på de to høyeste nivåene på kursstigen. Det er med andre ord kun hundrelappen for hvert kort som tilfaller NPF. Dette skal dekke innkjøpet av kortene, kostnadene til utviklingen av kursstigen og kostnadene til å drifte våttkortbasen. 

 

NPF som paraplyorganisasjon får ikke noe av kaka forøvrig når kurs holdes. NPFs medlemsorganisasjoner kan imidlertid tjene penger på kurs, og det kan selvfølgelig private aktører også. I padleklubbene tilbys ofte kursene billigere enn hos de kommersielle aktørene, og overskuddet pløyes tilbake i padleklubbens drift. I min klubb, får instruktøren 4-6000 kroner for et helgekurs (ca 20 timer jobbing). Når det gjelder de kommersielle aktørene, må du ta med litt mer i regnestykket også. Det er nok riktig at inntektssiden kan komme opp i 20000 kr, men du må også ta med flere ting i regnestykket: Moms, skatt og investeringer/avskrivinger i utstyr. At du fortsatt sitter igjen med en grei lønn som instruktør skal jeg ikke benekte, men har det blitt forbudt å tjene penger i denne verden? Etterspørselen etter kurs er, på tross av tilgangen til youtube, svært stort. Og da kan de kommersielle aktørene også ta seg godt betalt. 

 

 

Selv har jeg lært mye mer av venner enn jeg kunne ha lært på "introkurs", "nybegynnerkurs" og "teknikkurs". Som det stod i noe av det du linket til, man lærer egentlig ikke stort på et kurs. Det er i praksis bare èn enket "treningsøkt". Og slike øvelser kan man like gjerne lære på youtube og av venner. Men jo større inflytelse NPF greier å skaffe seg, jo mere fokus blir det på at man må ta disse kursene.

Hvordan skaffer NPF seg innflytelse? Ved at det er en stor gruppe mennesker som har gått kurs og som mener at dette er smart. 

 

Om man har flinke venner, er jeg helt enig at det ikke er noe problem å lære det samme som man lærer på kursene. Men det er ikke alle som vil begynne med padling som har en venn som både er flink til å padle og flink til å lære bort alt man trenger.

 

Jeg har også brukt youtube mye, men dette er et supplement til læring sammen med andre, på eller utenfor kurs. Jeg tror jeg kan stå rimelig rakrygget når jeg tør påstå at de aller fleste vil ha langt mer læringseffekt av et kurs enn å surfe på youtube etter videoer av varierende kvalitet når de starter med blanke ark. 

 

 

Jeg mener egentlig at de som ønsker å satse på kajakkpadling burde lære de viktigste tingene helt fra begynnelsen. F.eks padleteknikk, rulling, og det meste som handler om sikkerhet. Og dette kan være ting man ikke engang lærer på et såkalt "teknikkurs".

Vi er helt enige her. Og det er også Teknisk komité Hav i NPF. Derfor er det du ramser opp med i grunnkurs og teknikk-kurs. Men alt du skal lære er såpass mye at NPF (i likhet med BCU, og de fleste andre nasjonale padleforbund som har laget kurs)  har sett det som hensiktsmessig å dele det opp i flere kurs hvor du får tid til å øve på det du har lært mellom kursene. Men er det noe spesielt du tenker på som ikke er dekket av kursene?

 

 

At NPF nå anbefaler at folk tar alle kursene på en sommer er forresten noe nytt. Det var ikke slik før. Men om det kommer av at flere instruktører skal få mer å gjøre, eller om de har innsett at en nybegynnerkurs er utilstrekkelig for sikker padling eller noe annet, det vet jeg ikke.

Det spørs litt når "før" var. Denne progresjonsbeskrivelsen har ligget der siden 2008. (Se denne siden fra 11. oktober 2008). Før 2008 var det ikke krav om rekkefølge på kursene, så da var det vel heller ikke noe behov for å beskrive progresjonen. Man kunne med andre ord hoppe rett til teknikk-kurs uten å ta grunnkurs først. 

[cornix]

 

 

Vi er helt enige her. Og det er også Teknisk komité Hav i NPF. Derfor er det du ramser opp med i grunnkurs og teknikk-kurs. Men alt du skal lære er såpass mye at NPF (i likhet med BCU, og de fleste andre nasjonale padleforbund som har laget kurs)  har sett det som hensiktsmessig å dele det opp i flere kurs hvor du får tid til å øve på det du har lært mellom kursene. Men er det noe spesielt du tenker på som ikke er dekket av kursene?

 

 

 

Nivåforskjellene på de forskjellige kursstigene er riktig nok store men mange mener at det aller laveste fagelige nivået finnes i "våttkort hav". Illustrerende at de byttet navn fra "nybegynnerkurs" til "Grunnkurs Hav" forresten. Høres imponerende ut, men i praksis er vel dette fremdeles bare et svært enkelt nybegynnerkurs for padling i skjermet farevann. Spørsmålet er om folk hvet hva de betaler for?

 

Folk med ganske lite erfaring, kunnskap og ferdigheter kan bli "autorisert" av npf til og holde slike kurs som folk ofte må betale tusenvis av kroner for å være med på. Med bare noen få timers "utdanning" kan de tjene mer en håndtverker med fire års skolegang.

 

Av de som tar et slikt "kurs" kan enkelte av de som fullfører ha vært mye bedre padlere før de tok kurset enn andre blir etter at de har fullført kurset. Noen ganger kanskje bedre enn kursholderen også? Men ingen trenger å bli informert slik at de forstår dette på forhånd, og ingen av dem trenger å ha blitt noe særlig bedre padlere. De har bare lært hvordan de skal gjennomføre en ganske enkel treningsøkt. Håpløsheten i dette "kurssystemet" blir veldig tydelig for meg når eldre menn strever hjelpeløst med selvreddning sammen unge folk som spretter opp i kajakken på et blunk på ett og samme kurs. Og dette kurset skal bringe dem alle opp på det samme "opphyde nivå" på "stigen".

 

Slike kurs burde i mye større grad sikte seg inn på forskjellige grupper etter alder, fysikk og erfaring og tilpasses dette.

 

Tror ikke et "Teknikkurs" trenger å være så mye mer avansert. Det kan gjerne bli holdt på nesten flatt vann hvis folk bare betaler.

 

Så fort man kommer over nybegynnernivå så dreier npf-kursene seg mer og mer om at eleven selv skal bli NPF-kursholder og knyttes opp mot NPF og npf-klubber. Det burde informeres mye mer om slikt. De fleste ønsker å unngå npf og npf-klubbene.

 

Jeg er ingen motstander av særforbundet NPF eller for såvidt at noen holder kurs. Men jeg tror en god del kursholdere, de som har reell kompetanse, kunne brukes til mer nyttige ting. Til ting folk virkelig kunne trenge hjelp til. Til å lære litt mer krevende teknikker og til å takle vanskelige værforhold f.eks.

[lystpåtur]

Min erfaring er at jeg kjøpte en current designe storm, den er 518 lang og 61 bredde..trodde jeg måtte ha en brei stabil farkost som nybegynner..

etter en tid kjøpte jeg en Arrow Play den er 516 lang og 54 bredde...da fant jeg ut at den var dobbelt så stødig som

den gamle..har gått grunnkurs og teknikkurs nylig og min konklusjon er at hvis jeg hadde gått kurs før jeg kjøpte meg kajakk hadde jeg spart meg mye penger på utstyr..

[cornix]

Dette med å finne akkurat den kajakken man ønsker seg er i grunn et ganske interessant fenomen. Ikke skjelden møter man entusiastiske padlere som har funnet den nesten perfekte kajakk. Men neste år kan den være til salgs. Jeg kjenner folk som har hatt veldig mange forskjellige kajakker. Og stadig dukker de opp med nye varianter. Men aldri finner de en som de er 100% fornøyd med. Den som er rask, stødig, lett, solid, lett og surfe, god i bølger, rettningsstabil men lett og svinge, lett og kante osv osv osv.

 

Mitt inntrykk er at mennesketype, fysikk, vekt, alder, erfaring og type bruk skaper nærmest uendelig mange dårlige å gode mulige kombinasjoner i forhold til alle de kajakkene som selges. Det er vel derfor alle disse forskjellige kajakktypene kan selges år etter år.

 

Vanligvis vil de fleste ikke vite hva som passer dem best før de har padlet en stund og prøvd noen forskjellige kajakker. Det er i hvert fall min erfaring. Som helt uerfaren vil man ikke ha forutsettninger for å mene så mye om en kajakk. Og som litt erfaren vil man ofte vektlegge andre ting enn når man blir litt mer erfaren. Ikke så enkelt.

[Eskimonica]

Har Boreal Design Baffin P2, og er svært fornøyd. Masse lasteplass, stabil nok til mitt bruk og best av alt - den er i plast! Har også både grunnkurs og teknikkurs hav, og er ikke mindre fornøyd etter å ha gått kurs.

[Yokon]

Kajakk kan diskuteres i det vide og breie. Som tidligere konkurranse padler vil jeg aldri ofre stabilitet for fart, slettes ikke på en turbåt

som skal brukes på elv, fjellvann eller innlands. For egen del er det trygghet og padleglede som gjelder, det å kunne legge fra seg åra 

og bruke fotoapparatet eller spise nista uten og tenke på balanse, eller det og kunne ha god kontroll på båten i mot eller medstrøm.

Egen følelse er det viktigste ved kjøp av kajakk.. ikke glem ei god åre,,, og en ting til.. Hyttepadlere uten vest burde hatt juling.