Til topps i Sandnes 6. april

[REJOHN]

Vårtur

I en del år, har jeg satset på første turen til Bynuten i påsken, men i år har det blitt noen turer oppover. Det kunne passe med en tur denne helga.

Nå var ikke værmeldingen så veldig oppløftende, men i forhold til det været jeg har hatt på disse turene, burde det være fullt gjennomførbart.

Det var regn på bilruta oppover mot Seldalsheia. På parkeringsplassen var det surt. Men nå er det stort sett alltid surt om det blåser og regner – før turen kommer skikkelig i gang.

Men ikke langt oppe i bakken, måtte det tas et valg. Skulle jeg bli våt av svette eller av yr/regn. Det ble jakke av. Og ikke lenge etter, ble det opphold og brukbare forhold. Det ble å gå i skjortearmene omtrent til topps.

Det er selvsagt adskillig mindre behagelig helt øverst. Ikke er det skog, og det er tross alt opp mot 700moh. Men det er da ikke nødvendig å hive regn og vind i hode på uskyldige vandrere for det?

Dagens dårligste vær kom på toppen. 

Nedover roet det seg fort, og jakken kom igjen av, og nede på parkeringsplassen var det helt uproblematisk å hive av seg på overkroppen for å få på tørt tøy.

Det er vår.

Jeg gikk og kikket på bjørka. På de luneste plassene, var det tydelige knopper, og nede i lavlandet var det mulig å finne bjørk som var helt utsprunget. I opphold og nedoverbakke er det mulig å reflektere over verdens viderverdigheter. Og det er en egen stemning disse ukene før det igjen er sommer. Turåret er så vidt kommet i gang. Påsken venter, og etter det er det bare den siste snøsmeltingen som skal til før det – igjen – er mulig å komme opp i heia. Og selv om det omtrent er en måned for tidlig, gikk det på «kom mai du skjønne milde» nedover stien. Oppover bakkene blir pusten brukt til annet. For å strekke det ennå lenger, så gikk jeg og lyttet etter gjøken, omtrent to måneder for tidlig.

Med andre ord, skikkelig vårstemning. 

Det var en del folk og biler på parkeringsplassen, og det var andre som skulle til topps denne dagen.

Det ser ut som om rundturen blir mer og mer populær. Det var to partier foran oppover, og de hadde alle fortsatt videre da jeg endelig nådde opp.

På nedturen møtte jeg en gjeng. De kunne se toppen, men var ikke helt klar over hvor langt det egentlig var opp. De ble noe overrasket da jeg kunne fortelle at det ikke helt var havveis.

Og det var enda en grunn til å være i godt humør, Av erfaring vet jeg at det ofte går fort når jeg må holde igjen fra start. Ikke ta ut i full fart, men prøve å holde jamnt tempo oppover. Det gir litt krefter til den siste bakken, og det er også lettere å justere farten slik at puls og pust holder seg på lite under topp.

Og nede kunne jeg se at tempoet hadde vært brukbart.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

[Dag G - Evje]

Du er god som finner vårtegn i en så høstfarget natur.

Nesten bra du ikke hørte Gjøken for det kan vel enda komme ei snøsleppe på de kantene.

Flott varde på Bynuten, ja.

[REJOHN]

Du er god som finner vårtegn i en så høstfarget natur.

Nesten bra du ikke hørte Gjøken for det kan vel enda komme ei snøsleppe på de kantene.

Flott varde på Bynuten, ja.

Når det gjelder vårtegn, så bruker jeg tid....

Nå er det ikke lenge igjen til tursesongen. 

 

Og ja varden er fin, men den har minket de siste årene. Noen får ned en del stein. (Vi kunne jo nesten håpe at de fikk steinen på tåa.)