qwer993 Skrevet 26. mars 2014 Forfatter Del Skrevet 26. mars 2014 Vet ikke om du leste dette fra linken i første post. ------------------------------------------------ Marit Arnstad (Sp) [13:09:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «Statsråden sier til Nationen 1. november 2013 at 'alle godkjente skogsbilveier skal være søkegode for tilskudd'. Ifølge regjeringsplattformen skal Inngrepsfrie naturområder (INON) avvikles som verktøy i arealpolitikken. INON og praktiseringen av det vil være utfordrende for videre bygging av skogsbilveier. Vil statsråden endre forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket slik at alle søknader om tilskudd til skogsbilveier blir vurdert ved tildelingen av midler?» Statsråd Sylvi Listhaug [13:10:08]: Den forskriftsendringen som etterspørres av representanten Arnstad, er under arbeid i departementet og vil om kort tid bli sendt på høring sammen med høring om ny landbruksveiforskrift. Denne endringen vil gjøre det lettere å få til et hensiktsmessig skogsveinett som grunnlag for et aktivt og bærekraftig skogbruk Så svaret på spørsmålet fra representanten Arnstad er – ja. ------------------------------------------------------------------- 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dag G - Evje Skrevet 26. mars 2014 Del Skrevet 26. mars 2014 LANDSKAP MED GRAVEMASKINER. De spiser av skogene mine. Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine. Gud hjelpe meg for en skapning på dem. Hoder uten øyne og øynene i baken. De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene. De eter og spytter ut, spytter ut og eter, for de har ingen strupe mer, bare en diger kjeft og en rumlende mave. Er dette et slags helvete? For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner? De har blindede øyner og lenker om føttene. De skal arbeide i århundrer og tygge blåklokkene om til asfalt. Dekke dem med skyer av fet ekshaust og kald sol fra projektører. Uten struper, uten stemmebånd og uten klage. Rolf Jacobsen 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
qwer993 Skrevet 26. mars 2014 Forfatter Del Skrevet 26. mars 2014 Hei Dag, av dine 3 innlegg i denne tråden, er 2,5 off-topic. Edit: ser at det siste har en viss relevans, ja 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jakro Skrevet 26. mars 2014 Del Skrevet 26. mars 2014 Jo, jeg leste det. Men igjen: med min kjennskap til det utøvende skogbruket, dagens lave tømmerpriser og dårlig lønnsomhet er det få skogeiere som vil investere i en ny skogsbilvei selv med statstilskudd, da det som omtales som inon og villmarkspregete områder ofte er områder med bratt terreng og lav kubikkmasse/dekar hvor kostnaden ved å drive ut tømmeret overstiger inntekten. Husk at gjennomsnittsskogeiendommen i Norge er under 500 dekar, og kun et fåtall skogeiere har økonomisk inntjening fra eiendommen. Investeringsviljen er veldig lav. Den dagen vi får et statstilskudd som dekker tap ved hogst av 0-områder skal jeg gi deg rett i din bekymring. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
qwer993 Skrevet 26. mars 2014 Forfatter Del Skrevet 26. mars 2014 Mat- og landbruksministerens endrer forskrifter for å gi tilskudd til å lage skogsbilveier for å komme til på steder som tidligere ikke var aktuelle. Dette er etterspurt av Senterpartiet (se over), og antagelig ikke uten grunn. Senterpatiet huser nok mange som jobber i jordbruksnæringen. Priser og lønnsomhet forandrer seg. At skogbruksbransjen ikke er bekymret over dette er jo ikke så overraskende. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cornix Skrevet 26. mars 2014 Del Skrevet 26. mars 2014 Jeg tror det finnes mange eksempler på at på at penger som skogeiere har blitt pålagt og innvestere blir brukt på vei til "skogshusvære". I praksis grunneierens flotte hytte midt inne i de fineste områdene. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har kommet inn på slike veier og sagt at den sikkert ender opp ved en flott hytte. Og veldig ofte har jeg fått rett. Ofte over grensa for produktiv skog. Det er med veibygging som med allt annet. Det er ikke snakk om at man tar "et skritt" videre. Det er snakk om å øke hastighetene i ødeleggelsen av det lille som er igjen av urørt natur. Og etter hvert som veinettet utvider seg mer og mer hugges stadig mer skog som i praksis er svært lite verdt. Og på steder hvor det kan gå flere hundre år før skogen etablerer seg igjen. Husker et tilfelle hvor det ble hugget store mengder høyfjellskog i oppland i fantasktisk vakker natur. "Tømmret" ble skåret og solgt til England som kassebord med stort tap. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jakro Skrevet 26. mars 2014 Del Skrevet 26. mars 2014 Og på steder hvor det kan gå flere hundre år før skogen etablerer seg igjen. Liten nerdefakta: Skogeier er pliktig til å sørge for foryngelse (at det kommer ny skog) 3 år etter hogst. Den laveste boniteten som hogges i Norge er bonitetklasse 6. Da vil skogen bruke 140-160 år på å bli hogstmoden (voksen) igjen etter hogst. Men jeg tenker litt overordnet... Hvorfor kan vi ikke gjøre som svenskene når det gjelder vern? Hvorfor må vi ha denne debatten hvert år, når skogeierorganisasjonene, naturvernorganisasjonene og skogforskerne er enige om at minimum 5 % (helst 10) av Norges produktive skogareal bør vernes. I dag har vi vernet ca 2,5 %. Vi vet hvilke områder som er verdifulle gjennom biologisk kartlegging av landet. Og skogeierne har tilbudt sine arealer til frivillig vern med stor suksess, men pengesekken har dessverre gått tom og prosessen tar lang tid. Når storsamfunnet ønsker bevaring av villmarkspregete områder bør de legge til rette for dette gjennom vern og erstatning for tapt rettighet. Skogeierne gjør jo tross alt bare noe de har rett til. (Jeg vet jo svaret da. Store verneprosesser som Trillemarka-Rollag fører til lokal motstand, og politikerne tenker dessverre ikke lengre frem enn til neste stortingsvalg og frykter folkets vrede ved vern av områder). Vanskelig sak... 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Eirik78 Skrevet 26. mars 2014 Del Skrevet 26. mars 2014 Vet ikke om du leste dette fra linken i første post. ------------------------------------------------ Marit Arnstad (Sp) [13:09:27]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren: «Statsråden sier til Nationen 1. november 2013 at 'alle godkjente skogsbilveier skal være søkegode for tilskudd'. Ifølge regjeringsplattformen skal Inngrepsfrie naturområder (INON) avvikles som verktøy i arealpolitikken. INON og praktiseringen av det vil være utfordrende for videre bygging av skogsbilveier. Vil statsråden endre forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket slik at alle søknader om tilskudd til skogsbilveier blir vurdert ved tildelingen av midler?» Statsråd Sylvi Listhaug [13:10:08]: Den forskriftsendringen som etterspørres av representanten Arnstad, er under arbeid i departementet og vil om kort tid bli sendt på høring sammen med høring om ny landbruksveiforskrift. Denne endringen vil gjøre det lettere å få til et hensiktsmessig skogsveinett som grunnlag for et aktivt og bærekraftig skogbruk Så svaret på spørsmålet fra representanten Arnstad er – ja. ------------------------------------------------------------------- Svaret er jo overhodet ikke ja, det er kun din optimistiske tolkning. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
REs Skrevet 27. mars 2014 Del Skrevet 27. mars 2014 Og så jeg som trodde at Ola Borten Moe var den verste miljøverkebyllen i norsk politikk for tiden. Det er trist å se at vi skal ha politikkere som helt tydelig ikke har greie på de tingene de jobber med. Jeg hørte et intervju med henne på radioen og det var skremmende å høre, spesielt hvis man leser litt mellom linjene, hvor lite hun forstår av verdien av å ha uberørt natur. Norsk natur raseres gradvis av mennesker som sjuler seg bak vakre formuleringer om bærekraftig utvikling, arbeidsplasser og demokratiske prosesser, mens vi sitter tause og ser på. Den Norske likegyldigheten er skremmende og spesielt blant ungdommen. Dagens ungdom sitter bak pc skjermer eller på kaffebarer og løfter ikke en finger for å påvirke samfunnets ferd mot undergangen. De som husker studentopprørene på 1970 tallet vet sikkert hva jeg sikter til. Har vi det virkelig så godt at vi ikke gidder å bry oss om noen ting lenger. Husk at en dag kan det være for sent. Den tyske presten Martin Niemøller skrev en gang et dikt som heter LIKEGYLDIGHET. Først tok de kommunistene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke kommunist. Deretter tok de fagforeningsfolkene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke fagforeningsmann. Så tok de jødene men jeg brydde meg ikke for jeg var ikke jøde. Til slutt tok de meg. Men da var det ingen igjen til å bry seg. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cornix Skrevet 27. mars 2014 Del Skrevet 27. mars 2014 REs beskriver problemets kjerne. Dagens samfunnstilstand er nesten 100% et produkt av politikk. Utformingen av "Kulturen" vi lever i har i mange år vært den viktigste delen av politikken. For når politikerne kan prege folks tanker og livsstil slik de ønsker trenger ikke det såkalte "demokratiet" skape noen særlige begrensninger i deres maktutøvelse. Problemet er at politikernes "verden" og virkelighetsforståelse er ganske teoretisk og kunstig. Tror heller ikke de har evnen til å se de langsiktige konsekvensene av det de gjør. Rundt i hele verden ser man eksempler på dette. Snakket med en for noen år siden som fortalte at han drev hugst på gammel furuskog på vestlandet. Mange av trærne var over fem hundre år. Han skar "villmarkspanel" av stokkene og tjente mye penger. "Skogen vokser jo opp igjen" tenker politikerne. Men i praksis blir hugstflatene ofte villniss eller plantasjepregede monokulturer. Og når trærne blir store vil man sitte igjen med en helt annen biotop enn den opprinnelige. Men det gjør ingen ting, for da skal man jo hugge alt sammen ned igjen. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Johan2000 Skrevet 27. mars 2014 Del Skrevet 27. mars 2014 Alltså ett av grundproblemen är att det finns en möjlighet för skogsägare att få pengar av andra till att anlägga en väg för att hämta ut skog. Med andra ord: Skattebetalarna tvingas betala för ett skogsbruk som egentligen inte är lönsamt. En dålig idé i grunden. Men för politikerna passar det ju bra eftersom man samtidigt kan sysselsätta några tusen byråkrater, som annars skulle varit tvungna att jobba med något produktivt, och på sätt köpa röster och bättra på arbetslöshetstatestiken. Men samhället som helhet går inte framåt på det här sättet. Tvärtom. Och miljön blir lidande, men det spelar ju mindre roll för politikeradeln på Oslo väst. 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
cornix Skrevet 27. mars 2014 Del Skrevet 27. mars 2014 Et innlegg som kanskje sier noe lobbyistenes påvirkning av Listhaug?: http://www.aftenposten.no/viten/Skog_-bruk_-vern-og-klimanytte-7516561.html Det kan se ut som om co2 skal være en slags joker i dette spillet. I overnevnte innlegg kritiseres gammeldags drift med plukkhugst som lite "klimavennlig". Det spesielle med denne formen for drift var jo at den i mye større grad bevarte skogens opprinnelige preg og ikke krevde noen inngrep i naturen. Flatehugsten og annleggsdriften som begynte for noen tiår siden og som ødelegger mer og mer natur, den er derimot "klimavennlig". Co2 brukes ofte for å begrunne naturfiendtlig politikk. Alt fra enorme vindmøller, stygge kraftledinger, hennsynsløs skogsdrift og som nevnt over, kraftutbygging. Bare man sier "klimakrise", så skal liksom all videre disjusjon være uakseptabelt. Før FN's IPCC startet sin global-warming-kampanje, basert på en allerede vedtatt, men udokumentert koklusjon, var det ingen som tenkte på co2. På skolen lærte man at atmosfæren inneholdt ca 0,03% co2 eller noe slikt, og at dette bidro minimalt til drivhuseffekten. To-tre prosent hvis jeg ikke husker feil. I dag hevdes det i fullt alvor at en økning på 0,005% av atmosfærens innhold av co2 kan skape klimakatastrofe. Sprøtt? (de bruker "ppm", eller milliontedeler, i stedet for prosent slik at det skal høres mye mere ut enn det er. F.eks 400 ppm i stedet for 0,04%) Kan all propagandaen om co2 kan bli naturens største fiende? "Klimakrise" ser nesten ut til å ha blitt en verktøy for politisk hersketeknikk. Man hennviser bare til et regnestykke kalt "klimamodell", som IPCC har laget for å få det svaret de ønsker. I følge teorien deres skapes det som sant er, store mengder energi gjennom drivhuseffekten. Men alt vesentlig pga vanndamp. For å bøte på dette "missforholdet" sier de at den bitte lille andelen varme som skapes gjennom drivhuseffekten fra co2 av en eller annen grunn "hoper seg opp" i atmosfæren slik at det bare blir varmere og varmere. Slik gjør de co2 "farlig". Hvorfor varmen fra co2, og ikke den fra vanndampen skulle hope seg opp har ingen gitt noen god forklaring på. Man kobler ofte "klimakrise" og hensyn til naturen sammen. Men i praksis kan det like gjerne vise seg at det kan bli motsatt. 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
qwer993 Skrevet 27. mars 2014 Forfatter Del Skrevet 27. mars 2014 Ja, og elsertifikatene er vel det verste eksempelet på hvordan klimaargumenter blir brukt for å legetimere utbygging av norsk natur. Støttet av lobbyorganisasjoner som "miljøorganisasjonen" Zero. Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Eirik78 Skrevet 27. mars 2014 Del Skrevet 27. mars 2014 Stopp røverhistoriene om skogen: http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-roverhistoriene-om-skogen-7516371.html Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Phaser Skrevet 20. april 2014 Del Skrevet 20. april 2014 Har ikke lest tråden. Men noe å tenke på når det gjelder veier i "villmarka" er at uten disse veiene og skogsdrift så hadde det vært uframkommelig i store deler av landet. Det er helst i høyreliggende områder og områder med dårlige vekstvilkår at man vil finne den store åpne skogen. Store områder vil rett og slett bli ufremkommelig uten skogsdriften. Så kan man selvsagt stille spørsmålstegn ved hvor mye skog som er verdt å drive her til lands. En annen ting er det faktum at granskogbeltet er mye bedre til å ta opp og lagre co2 enn regnskogene, og at man ødelegger mye av disse egenskapene ved moderne drift. Prosessen er avhengig av forskjellige mikroorganismer som fører co2 nedover i grunnen. Disse eksisterer i alt for liten grad i en ung skog, dessuten vil man kunne frigjøre mye av co2 som er lagret ved flatehogst da man ødelegger denne mikrobiologien eller noe sånt. Er det da en fornuftig tanke å bruke noe av regnskogspengene her i Norge og faktisk betale for at det ikke blir hugget. Co2 regnskapsmessig er kommer man jo bedre ut med å bevare ett mål her enn der. Mulig man bevarer større område for samme pengene der ned da men likevel noe å tenke på, er det ikke? 1 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
HegeJohnsen Skrevet 20. april 2014 Del Skrevet 20. april 2014 Jeg registrerer at det er flere innlegg som ikke bidrar videre konstruktivt i denne tråden, og ber om at dere debatterer saken og ikke hvorfor dere -ikke- ønsker å bidra i diskusjonen. Videre bidrar det heller ikke i positivt retning å karakterisere medlemmer som besserwissere eller andre ting, og ber om at dere avholder dere fra slike personkarakteristikker. Mvh Hege/moderator 2 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Kjell Iver Skrevet 21. april 2014 Del Skrevet 21. april 2014 Jeg registrerer at det er flere innlegg som ikke bidrar videre konstruktivt i denne tråden, og ber om at dere debatterer saken og ikke hvorfor dere -ikke- ønsker å bidra i diskusjonen. Videre bidrar det heller ikke i positivt retning å karakterisere medlemmer som besserwissere eller andre ting, og ber om at dere avholder dere fra slike personkarakteristikker. Mvh Hege/moderator Jeg føyer nå til at jeg barberte bort 30 innlegg som ikke er relevante for trådens emne. Henstiller til å følge reglene for forumet. Persondiskusjon holder vi utenom. Og har du ikke noe å skrive om som er relevant for trådens tema - så ikke skriv det. 4 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.