Mer veier i villmarka

[qwer993]

I Stortinget spørretime spørretime 19. mars bekreftet Listhaug at hun vil endre reglene for tilskudd til skogsbilveier. Det skal bli mulig å gi tilskudd også til veibygging i områder som ligger mer enn 5 kilometer unna der det er gjort tyngre tekniske inngrep. Slike områder defineres som villmark.

 

http://www.aftenposten.no/okonomi/Mer-penger-til-skogsbilveier-7511692.html

[tronn]

At det er pop med grusvei for mosjonistene opp til en topp er greit nok. Men her er det stort sett ikke snakk om grusvei til en topp i enhver kommune.

Jeg har vanskelig for å tro at grusveiene bidrar noe nevneverdig til friluftslivet. De som trives med å gå på grusvei har allerede mer enn nok alternativer. Det er dobbelt så mye skogbilsvei og traktorvei som det er riksvei og fylkesveier.

[+Fjellfilmeren]

Nå er det ikke grusveier opp til topper som vil få denne støtten. Slike nærturstopper ligger langt innenfor 5km kravet uansett. Det er den siste villmarka rundt randsonene til nasjonalparkene som vil få gjennomgå.

 

 

Se nøye på kartet. Det er kun de grønne prikkene som er klassifisert som 5km fra tekniske inngrep. Dette er områdene Sylvi ønsker å bygge ut.

 

 

Edit:

 

 

Hvilke skoger er det skogsbilveiene hennes skal bygges gjennom, da? Det aller meste av villmarksområdene ligger i høyfjellet i langfjella og nordnorge.

[Lindap]

Tja, hun nevner et eksempel av en monstermast som har ført til en skogsbilvei som har blitt et populært turmål. Sikkert sant for personer med rullende materiell (barnevogn, sykkel, rullestol). Og ja, vi bør vel ha noen steder som er lett gjengelig for de gruppene. Men nei, ikke overalt. Slike veier kommer nemlig også til å bli brukt av biler, f. eks. av grunneier eller hytte-eiere som får dispensasjon. Før du vet det, har vi fått mer støy fra biler på de siste uberørte områdene.

[Dag G - Evje]

Kommer det en vei så følger resten av fanteriet etter.

Hyttebygging, scooterkjøring, snauhogst mm.

Men det er nå ikke en uventet utvikling med en landbruksminister fra den ytterst av den yttre høyrefløy, der miljøvern er et fyord.

[Eirik78]

Det må være godt å ha et såpass enkelt og sort/hvitt syn på saker når man kun lar politisk overbevisning styre følelsene. jeg mener, man sparer jo mye tid på å ikke sette seg inn i ting.

[Johan2000]

Kommer det en vei så følger resten av fanteriet etter.

Hyttebygging, scooterkjøring, snauhogst mm.

Men det er nå ikke en uventet utvikling med en landbruksminister fra den ytterst av den yttre høyrefløy, der miljøvern er et fyord.

"Yttre høyrefløy"? Nej, tyvärr inte. Hela regeringen måste betraktas som alltför vänsterorienterad, utan större skillnad mot den förra.  

 

När det gäller förslaget i sig så har det ingen praktisk inverkan, eller mycket liten, som vi kan se på kartan postad i tråden här ovan. Det finne helt enkelt (nästan) inte någon plats kvar där dessa nya regler kan komma i bruk. Och dom platser som finns har troligen så lite skog att det inte är lönsamt att bygga en ny bil väg in där. För lite skog att hämta ut helt enkelt.

Det är naturligtvis ingen som bygger ett nytt hettefält i centrala Telemark. Det finns ingen marknad för det, ingen bor där och ingen vill betala en mindre förmögenhet för en hytte i mitten av ingenstans.

Däremot så låter det fullt rimligt att någon sau-bonde kan få stöd från t.ex. inovation Norge till att bygga en ny väg in i ödemarken...

[josteink]

Det er paradoksalt at for resten av landbruksnæringa skal subsidier fjernast men skogbruket skal ha auka løyvingar for å ta ut skog som i utgangspunktet ikkje er lønnsomt.

[Busse]

Skogen er vel det eneste som gir noe penger igjen her hos meg i alle fall.

Gror den igjen så får det også helt andre konsekvenser, så en viss avvirkning må til dersom ikke Norge skal gro helt igjen.

[qwer993]

Skogen er vel det eneste som gir noe penger igjen her hos meg i alle fall.

Gror den igjen så får det også helt andre konsekvenser, så en viss avvirkning må til dersom ikke Norge skal gro helt igjen.

Dette er en utbredt misfoståelse. Det er tidligere hugstfelt som gror igjen på en slik måtte at de blir ufremkommelige. Skog som får utvikle seg naturlig (naturskog) blir variert, lys og trivelig å ferdes i. Skal poste en link her senere.

[josteink]

Under skogreisinga i noreg på 50 og 60 talet vart det planta gran på alle areal som det ikkje var mogleg å nytte til andre ting på vestlandet. Difor står det tette plantefelt i kvar ein skråning innover i fjordane her. Desse vert ikkje teken ut sjølv om dei er hogstmoden fordi det er for dyrt. I tillegg skjer det på kysten ein enorm spredning av sitkagran på alle holmar og øyer, som veks opp over store areal der det tidlegare var lynghei. Sitkagran kan veksa lenger ut mot kysten enn bjørk og dannar store og tette felt som fortreng all anna vegetasjon og kystlyngheia. Dette er òg skog som det er for dyrt å ta ut og som difor vert ståande.

 

Det er altså innanfor dagens regelverk (dvs ikkje lenger ut enn 5 km frå teknisk innretning) store ressursar som kan takast ut. Kvifor ikkje gje stønad til å ta ut denne skogen istadefor å etablera nye skogsbilvegar for å ta ut verdifull gammalskog?

[Busse]

 Skog som får utvikle seg naturlig (naturskog) blir variert, lys og trivelig å ferdes i. Skal poste en link her sene

Det er dessverre umulig for meg å holde skogen lys og trivelig fordi du skal ferdes der. Skogen har i de fleste tilfeller en eier og dermed noen som skal leve av den.

[qwer993]

Det er dessverre umulig for meg å holde skogen lys og trivelig fordi du skal ferdes der. Skogen har i de fleste tilfeller en eier og dermed noen som skal leve av den.

I følge tema i tråden, er det subsidier fra den norske stat som gjør deg i stand til å leve av denne skogen.

Dette er statsstøttet naturødeleggelse på linje med elsertifikatene.

[Rolf_E]

De må lage en vei inn i hogstområdet for å få kortest mulig driftsveg slik at de får vedlikeholdt skauen og tatt ut hogstmoden tømmer. Vis man ikke vedlikeholder skauen vil fremkommeligheten minske, døde, råtne og vindfelte trær vil ligge. Skauen vil råtne på rot da det blir mørkere og mindre lys slipper inn. De vegene som blir laget blir sperret av slik at det bare er grunneier som vil kunne kjøre maskiner inn i nevnte området. Man ser mange steder her i landet så gror landskapet igjen også. Vis en skogsbilveg gror igjen vil man måtte søke om å ta den i bruk igjen også.

[Blackbrrd]

De må lage en vei inn i hogstområdet for å få kortest mulig driftsveg slik at de får vedlikeholdt skauen og tatt ut hogstmoden tømmer. Vis man ikke vedlikeholder skauen vil fremkommeligheten minske, døde, råtne og vindfelte trær vil ligge. Skauen vil råtne på rot da det blir mørkere og mindre lys slipper inn. De vegene som blir laget blir sperret av slik at det bare er grunneier som vil kunne kjøre maskiner inn i nevnte området. Man ser mange steder her i landet så gror landskapet igjen også. Vis en skogsbilveg gror igjen vil man måtte søke om å ta den i bruk igjen også.

I moderne skogdrift, så planter man da trærne på en slik måte at de får så lite lys "nede" som mulig, slik at de får så lite kvist som mulig? Mao at i veldreven skog, så vil du ikke få noe lys lenger ned?

[jakro]

Hei, 

 

I motsetning til hva mange her i denne tråden tror, er skogbruk og tømmeromsetning en av få primærnæringer her i Norge som ikke mottar statstilskudd. 95 % av tømmeret som hogges og omsettes i Norge er selvfinansierende og genererer skogeier en inntekt. 

 

Så har vi et tilskudd som gis til bygging av skogsbilveier hvor dette kan generere økt tømmertilflyt. Typisk 30 % av veikostnaden, resten må finansieres gjennom tømmersalg. Å bygge en skogsbilvei er dyrt. 

 

For videre diskusjon er det derfor greit at dere omtaler bygging av skogsbilvei som et tilskudsmessig tiltak, men ikke bruk denne omtalen på skogbruket i en generell kontekst. 

 

Tviler forøvrig på at INON vil fjernes og at skogsbilveibyggingen vil øke. De fleste områdene hvor man kan tenke seg nybygging av skogsbilveier er 0-områder, området hvor skogsdrift ikke går i overskudd. De freder seg selv. Sitka-gran på Vestlandet har vi mye av, men her mangler a) logistikk knyttet til transport som havner, jernbane o.l. og b ) et marked, sagbruk som faktisk vil kjøpe sitka. Siden 2. verdenskrig er mengden stående volum (skogmassen) i Norge doblet, og vi hogger 1/3 av den skogen som vokser opp. Min mening er derfor at vi vil ha nok volum i det som i dag er produksjonsskogen for fremtiden, og at vi slipper å gå inn i INON-områdene. 

[Rolf_E]

Man vil beplante de områder hvor tømmer blir tatt ut med dertil egnet tre. Noen må produsere tømmeret vi trenger i hverdagen. En godt vedlikeholdt skau utnytter vekstpotensialet i området og man får en skau som vokser jevnt og som produserer bra tømmervirke.

[jakro]

I moderne skogdrift, så planter man da trærne på en slik måte at de får så lite lys "nede" som mulig, slik at de får så lite kvist som mulig? Mao at i veldreven skog, så vil du ikke få noe lys lenger ned?

 

I starten av et bestands omløp vil man ha høy tetthet, for å få oppkvisting. Men deretter øker vi avstanden mellom trærne først ved ungskogpleie og deretter ved tynning (kan sløyfes ved kraftig ungskogpleie). Da får vi en fin skog med god avstand mellom trærne (100-150 trær/daa avhengig av bonitet). Problemet i dag er at de fleste ikke gjør dette, og når gran plantes med 220 trær/dekar og ikke avstandsreguleres før skogen skal hogges blir det tett og ufremkommelig. Sitka er i en særstilling, og danner veldig grove kvister som skygger ut alt liv på bakken og skaper en ørken. 

[Busse]

Kan vel og nevne at den årlige tilveksten (nyvekst minus det som tas ut)  av skog nå er nærmere 25 millioner kubikkmeter.

Med andre ord må vi ha en regulert hogst. Dette handler ikke bare om økonomi, men også for å sikre et biologisk mangfold og landskapsvern ved å unngå fortetting.

[Blackbrrd]

I starten av et bestands omløp vil man ha høy tetthet, for å få oppkvisting. Men deretter øker vi avstanden mellom trærne først ved ungskogpleie og deretter ved tynning (kan sløyfes ved kraftig ungskogpleie). Da får vi en fin skog med god avstand mellom trærne (100-150 trær/daa avhengig av bonitet). Problemet i dag er at de fleste ikke gjør dette, og når gran plantes med 220 trær/dekar og ikke avstandsreguleres før skogen skal hogges blir det tett og ufremkommelig. Sitka er i en særstilling, og danner veldig grove kvister som skygger ut alt liv på bakken og skaper en ørken. 

Tenkte vel først og fremst på sitka-skog, ettersom det omtrent er den eneste skogen jeg har sett hogst av. Jeg antar det også er endel Furu, men den ordner seg vel omtrent selv? Jeg har ihvertfall ingen erfaring med ufremkommelig furuskog. Hvilke andre skogtyper er det noe særlig drift av i Norge?

[Busse]

Det hogges vel omtrent 3x så mye gran som furu. Det meste av dette går til skurtømmer og massevirke.

[Dag G - Evje]

Kommer det en vei så følger resten av fanteriet etter.

Hyttebygging, scooterkjøring, snauhogst mm.

Men det er nå ikke en uventet utvikling med en landbruksminister fra den ytterst av den yttre høyrefløy, der miljøvern er et fyord.

 

 

 

Hvordan får man liv i en tråd som bare visner hen ?

Jo man fyrer av et par politiske kraftsalver og så er man i gang.

Forresten synes jeg vi har for mye industriskog i dette landet og for lite skog som råtner på rot.

Det er i den urørte skogen jeg trives.

[jakro]

Enig Dag! Vi bør se mot Sverige. De har vernet 20 % av sitt produktive skogareal. Mens på de resterende 80 % driver de intensivt produksjonsskogbruk. (De har ingen olje, og benytter derfor de 2/3 av et tre som ikke går til sagbruket (grener, rot og topp) til bioenergi).

[qwer993]

Hei, 

 

I motsetning til hva mange her i denne tråden tror, er skogbruk og tømmeromsetning en av få primærnæringer her i Norge som ikke mottar statstilskudd. 95 % av tømmeret som hogges og omsettes i Norge er selvfinansierende og genererer skogeier en inntekt. 

 

Så har vi et tilskudd som gis til bygging av skogsbilveier hvor dette kan generere økt tømmertilflyt. Typisk 30 % av veikostnaden, resten må finansieres gjennom tømmersalg. Å bygge en skogsbilvei er dyrt. 

 

For videre diskusjon er det derfor greit at dere omtaler bygging av skogsbilvei som et tilskudsmessig tiltak, men ikke bruk denne omtalen på skogbruket i en generell kontekst. 

 

...

 

Denne saken dreier seg om tilskudd til bygging av skogsbilvei. Tilskuddet kommer fra den norske stat, og er øremerket veiutbygging i områder som ofte har spesielle naturverdier. Tilskuddet setter skogbruksnæringen i stand til å hugge, og dermed ødelegge, villmarkspregede områder.

[jakro]

Jeg deler ikke din bekymring.

Det er strenge regler for at tilskudd skal gis i dag, og det gis ikke tilskudd til villmarkspregete områder.

bestemmelser om tilskudd til veibygging og drift med taubane, hest o.a.:

§ 5 Tilskudd til veibygging

 Det kan gis tilskudd til bygging av nye eller ombygging av eksisterende skogsveier når dette bidrar til helhetsløsninger som gir grunnlag for utnyttelse av skog- og utmarksressursene.

 Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av «villmarkspregede områder», dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske installasjoner.

De siste 10 år har kravet til miljøhensyn ved planlegging av landbruksveg blitt innskjerpet. Med forskriften http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1996-12-20-1200, naturmangfoldlovens krav til føre var og best miljømessige teknikk samt Miljødirektoratets INON-bestemmelser og skogbrukets krav til lønnsomhet er vi kommet langt på vei i forhold til hvordan situsjonen var for noen år tilbake.

Du bekymrer deg for at Listhaug skal avskaffe INON. Det får hun nok ikke flertall for. Klima- og miljøvernministeren skal også si sitt. Og jeg tviler på at tilskuddsordningen blir snudd til å omfatte bygging i villmarkspregete områder.