Godværs – treningstur Li lørdag 1. mars

[REJOHN]

En glad dag i mars.

Endelig kom en dag med bra vær.  Sola skinte, og værmeldingen lød godt.  Ingen mørke skyer verken bokstavlig eller i overført betydning.  Det burde ligge til rette for en skikkelig bra tur.

Det hjelper ikke med arvinger. Som dumper barnebarn i fanget på, her må jeg nok si: bestyrerinnen.

Men hun er nok så klar på at morfar må tre støttende til. To små som – en som egentlig ikke er så liten lenger, krever sitt. Dagseddelen lød derfor på en kort tur. Og da passer det med en treningstur rundt Li. Og, det kan i grunnen ikke sies for mange ganger, været var nydelig. Varmt, uten vind og sol.  

Vår.

Det har ikke vært tilsvarende vær siden januar, og da var det helst kaldt.  Det var mange som hadde fått med seg at været var bra. En god del biler på Dale. Og mange folk i løypa.

Jeg traff samme mann som jeg har truffet noen ganger før. Det er andre enn meg (og broderen) som bruker Li som treningstur.  Nå er det hyggelig å treffe folk igjen, og veksle noen ord om været.

Jeg var spent på formen. Torsdagens trening gikk ikke helt etter planen. Den var tyngre enn på lenge.

Hvordan ville det slå ut rundt LI?  Jeg tok det litt med ro helt i starten, men det fine været og gode forhold gjorde det kjekt å ta i litt. Det ble helst slik at jeg gikk og holdt igjen i bakken. Det er et tydelig tegn på ar dagsformen er på plass. Det var fortsatt sorpet og glatt enkelte plasser, men det var ikke vått i stien. Endelig gode forhold, det var bare å gi på.

Opp bakken gikk det i vanlig tempo, pulsen kom selvsagt opp, men det var enkelt å holde den på et rimelig nivå, og det tok ikke lang tid før den var nede på ”normal” nivå på de flate partiene oppover.

På toppen traff jeg to på sykkel. De hadde syklet opp veien, og ville ta samme rute tilbake. Jeg fortalte at folk hadde syklet ned bakken mot stien langs sjøen. Det ser umulig ut for meg, og virker temmelig vannvittig, men bildene fra turen lyver antakelig ikke. 

I det fine været var det selvsagt folk på tur. Jeg traff flere som kom i mot, og det satt folk rund om kring som hadde pause. Det luktet stekte pølser.  Dette var første turen der jeg ikke så spor av is eller snø/haggel.  I nordhellingen i skyggen var det nok litt hardt i bakken. Det hadde vært frost om natten.  Som tidligere sagt, når skaren bærer st. Hans blir det en sen vår.

Hos oss har det omtrent ikke vært snø, og i motsetning til de foregående årene er det ikke frost til ut i mars. Snøklokker og krokus er vårtegn.

Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden