Natur-dikt

[Marte J]

Leter etter diktere som henter inspirasjonen sin fra naturen, noen som har noen tips? Eller et favoritt natur-dikt?

[Veidemannsblod]

Sjekk denne du.

[Yokon]

Herlig å se at noen etterspør dikt om natur,Hans børli er en som har betydd mye for mitt forhold til naturen.

Svenske Dan  andersson var en fantastisk dikter. eller Derek walcott som beskriver romerikets fall med disse ordene hentet fra naturen;

- En hegre flyr over morgenmyren, den bremser med flaksende vinger for så å pryde en stubbe -

Eller et dikt av Roy Jacobsen som begynner slik-- Det er langt dette landet, gå ikke den enkleste vei.

Norge har fostra mange fantastiske diktere. 

[Gal Krokfot]

Sikkert veldig langt ut på sida i forhold til kva trådstartar søker, men i Linda Eide's diktsamling "Då gamlemor baka seg i hel" er det

med nokre meget fornøyelege dikt som omhandlar nordmenns turtradisjon.

[larka]

Fjelltur    

av Finn Sandum

 

 

Eg høyrer ein song ifrå fjellet

frå tindar og våte myr

som lokkar meg opp ifrå bygda

til fjellheimens eventyr.

Der reinlaven kryp over rabbar

og dekker den magre jord

der myrull i fjellbrisen vaggar

og talar forutan ord.

Der inne på vide vidder

eg andar i djupe drag

mens heiloen vemodig varslar

ein gryande sommardag.

Bak snødekte høge tindar

stig tindrande sommarsol opp

ein kvilestein tett innved bekken

gjev ro i ein aldrande kropp.

Her vil eg nyte mi niste

og lytte til fjellbekkens sang

og kjenne ein liten fjellkar

krype opp på eit bestefarfang.

 

 

 

 

http://ordomfjell.blogspot.no/

 

 

 

 

[Marte J]

Dette liker jeg veldig godt:

 

"Mere fjell"

Rolf Jacobsen

 

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre -
fjell
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noen å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: - Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.

Den stod her da de spikret en arming fast til korset
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.