2 hunde?

[elgen]

hei

 

Som jeg har skrevet før her har jeg en ung Alaskan husky, han, 2 år. Den er meget snill, kan husky ting , er flink til at trekke og fin turkammerat og rolig inne. Den vil veldig gjerne leke med alle andre hunder og er meget sosial. 

Jeg kan se hvilken glede den har, når den besøker sin gamle "hundefamilie" hvor den kommer fra. Gleden er faktisk gjensidig.

 

Dette bekrefter, at de er flokkdyr og 2 hunde er også en liten flokk. Jeg vurderer derfor meget seriøst å kjøpe en "kone" til den!

Jeg vet det er en farlig vei å begi sig inn på! V vi kan ha 2, men ikke flere med nåvære boligforhold. Ellers er jeg mye på hytta med hunden, hvor den får kjørt sig.

 

Det blir 2 x mat, men det er en liten kostnad. Jeg fôrer vel for 10 - 15 kr. dagen. Ellers blir det vel ikke så mye mer  vanskelig? Mosjonsturene blir det samme, jeg skal bare hold kustus på 2 hunder i stedet for 1. Og få dem begge til å gå bak i de verste utfor kjøringer.

 

Jeg har sett at flere her har 2 hunder, så hva mener dere? 

 

Hilsen

Elgen

[Are&Loke]

Tror det viktigste er å finne den rette hunden. Og samtidig påse at den nåværende hunden ikke har mange unoter. For det er noe hund nr 2 vil ta etter. Hvert fall om du får deg valp. Mange positive ting er jo at de vil ha mye selskap i hverandre. Og de vil forhåpentligvis ta ut litt energi på hverandre i form av lek også. Jeg stortrives med 2 hunder. Til tider er det 5-6 hunder her da jeg ofte passer vorstehre for familie. Det blir i overkant mange over lengre tid. Men 2 hunder føler jeg er veldig fint for min egen del.

Jeg antar du skal ha en polar rase til? Vil i hvert fall anbefale det. Da ligger de jo forholdsvis likt mtp fysiske og psykiske behov.

[elgen]

Hei

 

Ja, det skal uten tvil være en ekstra alaska husky, så jeg kan få 2 hk (husky krefter) i opp overbakkene!

Dessuten risikere man jo at de får valpe.

Jeg tenker å anskaffe en unghund kanskje fra en hundekjører. Men det duger ikke fra den kjører, jeg har min fra, for da vil de være for tett i familie. Jeg kunne formentlig få søsteren. 

Vesentligste unoten er noe med jakt på alt fra mus til elg! Unntatt kuer siden han fikk hodet opp i det elektriske gjerde. Skal prøve tilsvarende med inn gjerdet sau! Ellers gjør han det han blir bedt om, i bland dog under protest med mye uling som f.eks å gå bak som er kjedelig, hvilket altså blir kommentert. Men han går altså bak.

 

Hilsen

Elgen

[Elisabeth-81]

Hvorfor kan du ikke ha en som er i tett familie med den hunden du har? Om du ikke har tenkt til å starte seriøst oppdrett, med dertilhørende ansvar, må du sørge for at hundene ikke parrer. Her bor det ei toller-tispe og en lapsk vallhund-hanne. De skal ikke under noen omstendigheter få valper. Det er et ansvar du har som hundeeier å sørge for at det ikke skjer. Det er altfor mange uhell og useriøse parringer, eneste man oppnår med det er enda flere hunder på finn og enda fler sykdommer på hundene. Er forresten mange Huskyer til omplassering på Finn. Jeg tror det er litt for mange som skaffer seg en slik hund uten å forstå hva de får. Det er jo så klart bare et alternativ om du ikke ønsker en valp, men det er mange hunder der som trenger et aktivt hjem.

 

Det er både positive og negative ting med å ha to hunder. De girer opp hverandre og er langt tøffere når de er to enn bare en. Det vil si at når de jager elg eller mus så tør de løpe lenger når de er sammen enn alene. Det er lettere å få èn hund til å følge en kommando, enn to. Typisk er at den ene gjør riktig og den andre feil, så korrigerer du nr to og nr en tror den gjør feil og gjør noe helt annet, så må du korrigere nr en og så er nr to ute og kjører igjen , da gjelder det å holde hodet kaldt. To hunder er mer enn dobbelt så mye som en. Ikke bare når det gjelder mat. Men jeg tror de fleste hunder trives bedre med å være to, da har de selskap i hverandre når familien er på jobb bl.a. Det er på mange måter lettere å ha en valp når man allerede har en voksen hund. De er gjerne tryggere på andre hunder enn på folk, i tillegg lærer den voksne hunden valpen endel ting (på godt og vondt). Har selv en liten fis på 4,5 mnd i hus sammen med ei på 5 år. Det jeg merker er at det er litt mer stress å trene lydighet med valpen når vi er på tur, så lenge det er ei til som skal blande seg inn. Nå går jeg fortsatt på krykker så det bidrar vel kanskje mer stress. Det jeg syns er lettere er å trene han på å være hjemme alene. Han liker ikke at jeg går, men jeg syns ikke like synd på han når jeg vet han har selskap i henen. Det er jo også forskjellig hva folk legger i et hundehold. Om du "bare" skal ha en turkompis som for det meste skal gå i bånd så er det jo mye man ikke trenger lære dem og det er ikke så nøye hvor gode de er på f.eks innkalling.

 

Jeg er tilhenger av å ha to hunder selvom det krever mer tid og tar mer plass Man skal bare være klar over utfordringene med to som man ikke har med en.

[Gisle Uren]

Dersom du ikke har planer om å la hundene få valper sammen så kan det faktisk være lurt å ha to hunder som er nært i slekt. Av egen erfaring ser jeg at hunder som er i familie med heverandre gjerne går bedre overens enn to helt ubeslektede hunder. Det virker som om de kommuniserer bedre, forstår hverandre bedre, har likt reaksjonsmønster osv. Jeg tenker ofte at dette er noe som bekrefter hvor mye av en hund som faktisk skyldes arv og ikke miljø. Det bekrefter også hvor viktig det er å velge ut avlsdyr som har de egenskapene en ønsker at valpene også skal få.

Dersom du har planer om valper på den nye tispen din, så er det ingenting i veien for å bruke en annen hannhund enn din egen når den tid kommer. Selv om du ender opp med to hunder som du vil/kan avle på, vil du uansett måtte ha mulighet til å holde dem adskilt under løpetid. Du skal jo ikke ha valper på hver løpetid.

Jeg støtter ellers mye det som Elisabeth-81 sier. Særlig det at to hunder kan være betydelig mer enn det dobbelte av en, så det er viktig å være bevisst på hva en gjør. Jeg er forøvrig også overbevisst om at dersom du får det til å fungere, så er det på mange måter lettere å ha to hunder enn en.

[Ann Christin]

Jeg må ærlig si at ting er så mye bedre med to enn med en!

Ja, man må ha to av alt, to seler, to matskåler, to vannskåler, to bånd o.s.v. Men til gjengjeld har de mye glede av hverandre! De leker, de herjer, de finner på pøblerier når de er alene hjemme sammen, og de sover sammen!

 

Matutgiftene syntes jeg ikke er så store, men jeg forer jo med V&H og litt tørrfor.

 

I starten er verst syntes jeg. For da blir det jo to turer ettersom eldstemann krever langt mer enn yngstemann, og yngstemann også gjerne skal få dytta innpå litt kunnskap mens man går!

[Lira]

Må du ha en av hvert kjønn? Jeg har to hannhunder -alaska huskyer. Begge kjøpte jeg når de var henholdsvis 1,5 og 4år. De går helt fint i lag, aldri vært noe knussel. Jeg har i tillegg en tispe, og det er ganske mye mer styr med henne når hun har løpetid. Jeg er glad huskyene er av samme kjønn, så slipper jeg å dele de opp i to turer under eventuell løpetid, men kan kjøre de i tospann uten problem

[Bergtass]

Støtter Lira. Som oftest helt uproblematisk med to hannhunder. Huskyer er sosiale vesener(For det meste) og skulle det bli en fight om mat eller noe så er de like gode venner to minutter senere. Anbefaler da å dra på tur med de så fort som mulig, virker som hunder som mennesker bygger tettere bånd på tur.

[Lira]

Det er ingenting som bygger et forhold så bra som å være på tur!

[elgen]

Hei

 

Takk for fine innspill her! Jeg har hatt hund i store deler av livet så det er nr. 7 jeg er på nå. I ungdommen hadde mine foreldre en periode 2 hunder, 2 terrierbrødre, hvor den minste var en meget gløgg hund og tilsvarende meget foretaksom. Den dominerte den annen mer fredsommelige ganske voldsomt. Dessuten hadde de sammen et stort markerings behov, som iblant kunne skje innendørs.

 

Ofte brukes tisper som lederhund, sikkert fordi de konsentrerer sig bedre og ikke skal snuse og markere så mye. Så dette er årsaken til jeg ser etter tispe.Jeg skal innrømme at AH er meget fredsommelige hunder - også overfor eget kjønn. Det ser jeg når jeg regelmessig besøker "hundefamilien", hvilket også støtter utsagnet til Gisle. 

 

Jeg ønsker også en unghund 1,5 - 2 år, gjerne innkjørt i spann/snørekjøring, nettopp for at de kan starte på like vilkår og jeg ikke skal starte forfra med valp. jeg utelukker ikke et par valpekull, men har ikke tenkt å starte kennel, så jeg er godt klar over, at de må holdes atskilt under løpetid eller andre tiltak.

 

Jeg har 2 av det meste utstyr, delvis fra den gamle hund, som står på hytta for ikke å glemme å ta med. Dyreste innkjøp blir vel en kjøresele, liner mm. syr/rigger jeg selv til. Og fôringen skjer også med Vom og kraftfôr hos meg.

 

Den nåværende er for så vidt bra på mange ting inkl. innkalling under normale omstendigheter. Men har han først låst sig på et bytte fx. elg, hare eller ikke minst en annen hund (bare duften) han kan leke med, springer han som et målsøkende missil. Når jakten er ferdig kommer han for så vidt tilbake, men jeg vet han har vært flere km borte. Med annen hund som leke kompis kommer han ikke tilbake, så lenge hunden er der. Så der kan jeg dessverre glemme alt om innkalling. Så rekkevidden kan nesten ikke bli større. Så i utgangspunkt er han bandhund - også fordi han skal trekke meg på ski eller sykkel.

 

Netttopp fordi AH er sosiale vesener tror jeg det vil være bra for begge med selskap som en liten "flokk". Det er hele tiden AH unghunder til salgs enten fra hundekjørere, hvor de ikke er raske eller tunge nok til konkurranse. Eller fra folk, som ikke vet hva det innebærer å ha AH. Derfor er det en del merkverdigheter på FINN.  Bl.a nylig en pen AH tispe 18 mdr. til salgs pgr. av søns allergi. (Mye allergi? på FINN). Nå ønskes parring på samme tispe som nå er 2 år - litt tidlig uansett.

 

Hilsen

Elgen 

[Lira]

Jeg tror det med lederhund og tispe/hannhund er individuelt. Jeg kjenner like mange av hvert kjønn som er gode lederhunder. Selv er begge mine lederhunder med forskjellige sterke og svake sider så de utfyller hverandre godt. Den yngste kommer nok til å bli svært god når han blir eldre, da jeg allerede kan presisjonskjøre ham i sikksakk mellom trær -det har han lært seg på et år  

 

Det er vel greit uansett å "vite" at en husky/polarhund stortsett er båndhunder -får du en som faktisk kan gå løs uten å jakte er det en trivelig bonus. Ønsker en seg en hund som primært kan gå løs så kan en del gjeterhunder være verdt å titte på.

 

(Og ang avl så selges det veldig mange valper nå, og veldig mange huskyer omplasseres på nå. Hvorfor sette flere til live når det omtrendt er for mange til salgs? )

[knutis]

Ja det finnes masse alaska huskier å få tak i nå. Både valper og mer eller mindre innkjørte hunder. Også hunder med ledererfaring og gjennomførte langdistanseløp. Så lenge det er overskudd av hunder er det kanskje greit at det ikke avles mer enn nødvendig. Med stort overskudd ender det fort med at hunder havner i hjem hvor de ikke passer inn, eller at helt fine hunder blir avlivet pga at de er overtallige.

[Are&Loke]

Jeg er helt enig. Er desverre altfor mange hunder som skal omplasseres pga ett eller annet. Og er nok spesiellt mange av AH som blir avlivet fordi de ikke blir omplassert.

[elgen]

Ja, enig om de mange AH valpe, og derfor har jeg heller ikke tenkt å kaste meg inn i å avle valper, men vil heller ikke avvise et kuld i en fjernere fremtid, hvis det passer.

 

hilsen

Elgen