Gå til innhold
  • Bli medlem

Anbefalte innlegg

Skrevet

http://lp.aftenposten.no/ego/Hovedfelt_3/http://www.aftenposten.no/vaer/article1116714.ece

Etter en nesten normal sommer i fjellet kan man raskt glemme senere år, men ellers i nordområdene fortsetter tendensen.

De fleste tror jo at menneskelig aktivitet påvirker? Kommer det noen gang til å bli entydig bevist? Hvis ja, er det nok til å få Geroge Bush og Svein på bedre tanker mhp. miljøtiltak (Sorry Svein dette var en liten spøk, mener ikke seriøs å putte deg i bås med bush).

Hva skjer med land som Bangladesh, Danmark og Nederland om dette skulle bli realitet (med stigende hav)? Har prosjektørene i Bjørvika dette i bakhodet? Et anlegg konstruert mot 2010 bør jo være 2070 kompatibelt 8)

Annonse
Skrevet

Jeg har sett en kurve for CO2-innhold i atmosfæren siden den industrielle revolusjon. Den stiger og stiger og stiger stort sett ganske jevnt hele tiden, bortsett fra ved to markante fall. Dette sammenfaller med de to store verdenskrigene, og mange mener at dette kan brukes som et bevis på at i alle fall en del av klimaendringene er menneskeskapte.

Skrevet

Nei, det er ikke bare den industrielle revolusjon som skaper klimaendringer, slik vi ser tendensen av idag ..... Klimaendringer har det vært i millioner av år! Spørsmålet er jo om vi mennesker iform av økte CO2 utslipp, er med på å fremskynde den prosessen vi ser idag ..... FN`s klimapanel, i likhet med mange andre forskere, mener det .....

USA er en av verdens største forbukere av fossilt brensel, og det er jo en skam at ikke Bush & Co. undertegnet Kyotoavtalen. Selv om de hadde gjort det, tror jeg allikevel det er i seneste laget å "bremse" den prosessen vi ser idag!

Hvis innlandsisen på Grønland smelter, vil det jo få dramatiske konsekvenser for millioner av mennesker rundt omkring i hele verden. Noen antyder at havnivået vil stige 7 - 8 meter [om dette medfører riktighet, vet jeg ikke (høres mye ut)]. Når man tenker på at de største menneskekonsentrasjoner, lever og bor i kystnære områder som vil rammes av dette, kan jo dette føre til en slik masse-evakuering av mennesker verden aldri har sett maken til ..... :):shock:

Apropos Operaen i Bjørvika Morten, så tror jeg ikke byplanleggerne tenkte så mye på dette når de bestemte beliggenheten :!::shock: ..... 8) Kanskje hele Børvika inkl. den nye Operaen, ligger under vann i 2070 ..... Who knows !!! :shock:

______________________

Rune.

Skrevet
Jeg har sett en kurve for CO2-innhold i atmosfæren siden den industrielle revolusjon...
Er dete berre mennesker som skapar CO2? Nei.

Skuldast klimaendringar berre CO2? Nei.

Men har _mennesklege_ CO2-utslepp framskunda prosessen? Truleg.

Men vil det hindre klimaendring å lata vera å sleppa ut CO2? Nei, det vil forsinke prosessen, men aldri stoppe den. Så stor makt har ikkje vi mennesker at me kan styre klimaet! (Sjølv om me likar å tru det).

Gjest Anonymous
Skrevet
Så stor makt har ikkje vi mennesker at me kan styre klimaet! (Sjølv om me likar å tru det).

Ikke at jeg har peiling, men en gjennomtenkt detonering av alle klodens kjernefysiske stridshoder, mon tro om ikke det kunne gitt et lite puff i en eller annen utrivelig retning? Bare en tanke.

Gjest Anonymous
Skrevet

En variant er å hugge ned alle trærne og se hva som skjer 8) trolig mer effektivt enn å hugge ned NESTEN alle trærne slik vi gjør nå.

Noen fete skogbranner i Sibir eller Canada eller Kongo vil nok også gjøre sesongen i Jotunheimen litt lengre..

Skrevet

mennesker er spesielle fordi vi forbruker fossilt brensel, og slipper fri CO2 som er lagret i bakken. altså øker vi mengden CO2 i atmosfæren, i motsetning til alle andre utslipp av gassen, med unntak av vulkaner og denslags kanskje...

CO2 som vi puster ut er med i karbonsyklusen som ikkje har noen innvirkning på CO2-mengden i atmosfæren.

selvsagt har det alltid vært forandringer i klimaet, jotunheimen hadde ikkje vært det den er uten det... det spesielle er farten endringene skjer med idag. utslippstopp av CO2 vil føre til at klimaet kan stabilisere seg igjen om kanskje 100 år, isteden for enda seinere...

spørsmålet er vel heller hvor mye vi påvirker klimaet, enn om vi gjør det... ingen organismer gjør større inngrep i naturen enn oss...

Skrevet
utslippstopp av CO2 vil føre til at klimaet kan stabilisere seg igjen om kanskje 100 år, isteden for enda seinere

Du skriv mykje fornuftig, men her er ein liten glipp. Stabilt klima har eller vil aldri finne stad, det er og blir ein konstant endringsprosess slik veret frå dag til dag er.

Skrevet

Det er en tendens til at mange fokuserer på at klima her på kloden er styrt av høyere makter enn det vi mennesker rår over og at klimaendringer som følge av menneskelig aktivitet ikke lar seg bevise. Jeg synes dette er å snu problemstillingen på hode.

Problemstillingen burde heller vært: Kan vi bevise at den aktiviteten vi bedriver ikke gir et negativt (eller for den saks skyld positivt) bidrag til det klima vi er tjent med? Er det i såfall forsvarlig å holde på slik vi gjør?

For ytterligere å illustrere mitt poeng så gjør jeg følgende absurde analogi. En familie er blitt lagt inn på sykhus med allvorlige skader etter å ha spist hvit fluesopp. Ville det vært fornuftig å forvisse seg om at de ikke hadde plukket giftig sopp før de lagde stuingen, eller er det greit å anta at eventuelle skader kan leges i etterkant (med leverdonasjon, motgift eller liknende)?

Problemet er kanskje ikke hva naturen kan finne på med oss, men om det vi bedriver er fornuftig, slik jeg ser det.

Gjest Anonymous
Skrevet

Thrill, helt enig med deg :!:

Klimaendringer har pågått siden tidenes morgen. Kan jo nevne at hvis ikke mennesket startet med moderne jordbruk for ca 10.000 år siden, ville vi sannsynligvis vært midt oppe i ei ny istid akkurat nå. Dette baserer seg på, etter hva jeg har lest, historiske sykluser (les: naturlige klimaendringer). Vi påvirker miljøet på godt og ondt :wink:

Det som blir spennende å følge framover, er jobben med å lage analysemodeller som skal si oss noe om hvor mye mennesket har påvirket og vil påvirke klimaet.

Skrevet

Du skriv mykje fornuftig, men her er ein liten glipp. Stabilt klima har eller vil aldri finne stad, det er og blir ein konstant endringsprosess slik veret frå dag til dag er.

ok, det er kanskje meir riktig å seie at det vil ta 100 år før klimaet igjen er upåvirka av våre utslepp... sjølvsagt har klimaet alltid endra seg, men det er ikkje unnskyldning god nok til at vi kan forureine og gjere som vi vil, slik at endringane kjem unormalt raskt!

Skrevet

Hvem sier at endringene kommer unormalt raskt? At vi ser noe som kan ligne på endringer er ikke det samme som at det har blitt endringer. Det må ses over en langt lengre periode, gjerne 20-30 år. Årlige forskjeller har det alltid vært.

Satt i går kveld og leste noen interessante artikler om klimaendringer, og jeg kunne bl.a lese at for 6000 år siden var gjennomsnittstemperaturen 1,5 grader høyere enn hva vi har i dag. Jeg fikk også med meg at fra ca 13-1400 og fram til 1850-1900 var det en kaldere periode, og at vi nå er på vei tilbake til temperaturer som eksisterte i perioden før 13-1400 tallet.

Noe annet jeg leste var at et stort vulkanutbrudd for ca 200 år siden påvirket klimaet så umiddelbart at allerede året etter var det frost og snøfall midtsommers i nord-europa. Da kan man snakke om at endringene kommer raskt :!:

Men som sagt, dersom mennesket for ca 10.000 år siden ikke (i stor skala) hadde begynt å brenne/rydde skog for moderne jordbruk - da hadde eskimoene regjert nord-europa. NPL med ski kunne vært gjort hele året, i lag med isbjørnen :wink:

Skrevet

Mulig at avskoging og jordbruk har påvirket mengden drivhusgasser og ført til en viss oppvarming. Men jeg har lest at hovedgrunnen til istidene er endret hellningsvinkel av jorden pluss endringer i Jordens bane. Hadde det virkelig vært istid i dag hvis menneskene aldri hadde ryddet skogen? jeg tror ikke det. Jeg tror dette med klimaendringer er langt mer kompleks enn det forskere kan ane. Det kommer hele tiden motstridene raporter og teorier om dette emnet. Jeg velger å være optimist og håper at jorden overasker med ny liten istid. Jeg kunne tålt et par grader kaldere hvis breene hadde begynt å vokse seg store igjen :)

Gjest Anonymous
Skrevet

Vel, det er faktisk ganske mye vi vet om drivhuseffekten.

Vi vet at fotosyntese er nødvendig for å fjerne co2 og produsere oksygen. Vi vet også at for mye co2 i atmosfæren produserer drivhuseffekt og at menneskeskapte utslipp av CO2 øker og er høyere enn noensinne.

Vi vet også at det blir varmere på jorda for hvert år, og at mange isbreer blir mindre og mindre.

Vel, siden det er trærne som produserer luft vi kan puste i er det vel ganske åpenbart at vi ikke kan fortsette å kappe ned trær i det uendelige uten at det får konsekvenser på en eller annen måte.

Skrevet

Klimaendringar er særs kompleks, truleg meir komplekst enn me enno veit. Årsakar kan vera ytre og indre prosessar som stråling frå sola (viktigast meinar somme forskarar), havstraumar, vulkanisme, skiftande jordplater (plassering av kontinent), variasjonar i atmosfæra, is/snø og vegetasjon. Det blir ofte tala om treigheit i systemet; atmosfæra reagerar til dømes veldig fort, medan havet er treigt. Endringar som skjer no, kan til dømes ha årsakar som går langt attende i tid.

Skrevet
Vel, siden det er trærne som produserer luft vi kan puste i er det vel ganske åpenbart at vi ikke kan fortsette å kappe ned trær i det uendelige uten at det får konsekvenser på en eller annen måte.

Vi kan selvfølgelig kappe trær i det uendelige, siden det er en fornybar ressurs... :P

Fant en interessant artikkel til deg Panda http://www.forskning.no/Artikler/2004/mars/1080554651.18

En informativ artikkel om klimaendringer jeg leste for et par dager siden http://regclim.met.no/cicerone_artikler/cic03-02-Gronaas1.pdf

Skrevet

Det er en del misforståelser blant det som er skrevet om co2-utslipp fra menneskelig aktivitet. Hvordan skogen benyttes har ingen betydning for den langsiktige utvikling av co2-innholdet i atmosfæren. Om et tre ligger og råtner i skogen, gir det fra seg like mye co2 som om man brenner det. Derfor representerer skogen ingen ustabilitet med hensyn til den totale co2-mengden. Men det er klart at skogen binder co2, slik at mye skog på jorden kan binde opp noe av atmosfærens co2-innhold.

Det som gjør at co2-innholdet i atmosfæren har økt i de siste decennier, er forbruket av fossilt brensel som har ligget lagret i jorda i millioner av år.

For øvrig har istidene sammenheng med Milankovitch-cyklusene, oppkalt etter den serbiske matematiker og astrofysiker med samme navn. Den viktigste av disse er elliptisiteten til jordbanen som har en periode på 100.000 år. Derfor har istidene kommet med jevne mellomrom med denne frekvensen. Overlagret denne frekvensen er presesjonen til jordaksen som kan sammenlignes med hvordan en snurrebass oppfører seg med en akse som tegner en kjegleoverflate. Denne har en periode på noen og tyve tusen år og spiller også en rolle for innstrålingen fra sola.

Disse ting kan menneskene ikke gjøre noe med, men derimot kan vi gjøre noe med utslippene av co2 hvis vi vil. Men det ser ut til at innstillingen blant oss overmette, nytelsessyke innbyggere av den vestlige verden, er at hvis det først skal gå til helvete så la det iallfall gå til helvete på første klasse.

Skrevet
For øvrig har istidene sammenheng med Milankovitch-cyklusene, oppkalt etter den serbiske matematiker og astrofysiker med samme navn. Den viktigste av disse er elliptisiteten til jordbanen som har en periode på 100.000 år. Derfor har istidene kommet med jevne mellomrom med denne frekvensen. Overlagret denne frekvensen er presesjonen til jordaksen som kan sammenlignes med hvordan en snurrebass oppfører seg med en akse som tegner en kjegleoverflate. Denne har en periode på noen og tyve tusen år og spiller også en rolle for innstrålingen fra sola.

Yep, jordens avstand til solen varierer, men dette har visst liten betydning for klimaendringer. Jordbanen er en ellipse hvor formen på ellipsen varierer fra en nesten perfekt sirkel til en noe mer flatklemt ellipse. Denne variasjonen følger sykluser på 100.000 og 400.000 år.

Dette gir en forskjell i årlig solinnstråling til toppen av atmosfæren på mindre enn 0,1 prosent, noe som nærmest ikke er målbart. Altså har denne ekstra solinnstrålingen, svært lite å si for klimaendringer!

Noe annet, som kanskje har større betydning for klimaendringer, er variasjoner i skråningsvinkelen på jordaksen! Skråningsvinkelen på aksen er ikke konstant, den forandrer seg med en periodisitet på 41.000 år. Denne variasjonen kan også gi utslag på klimaendringer på jorden!

Se forøvrig denne linken - CICERO (Senter for klimaforskning).

http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=2203

___________________

Rune.

Skrevet

Ods, jeg vil heller snu det på hodet og si at mye co2 medfører mye skog/vegetasjon. Det blir selvfølgelig flytting av likevekt siden det påvirker levevilkårene for alle eller de fleste berørte arter av planter, insekter, dyr osv. Med det er old news, sånn har det alltid vært. Og det er flott, for det har ført til det mangfoldet vi har i dag og uansett utvikling: -vi vil ha mangfold også i framtiden.

Lux til helvete på første klasse er vel å ta en smule hard i vel.. :P

Hehe.. kom til å tenke på en vits... En kar som havnet i helvete var en smule forfjamset da han oppdaget at det slett ikke var slik som han hadde forestillt seg, glødende ovner og et varmt ugjestmildt miljø. Han konstaterte at det ikke var fyr i ovnene, det var bikkjekaldt og det var kun menn der. Han gikk bort til en kar og spurte hvorfor ingen fyrte i ovnene.... Mannen svarte: -dddu kkkan jo ppprøve å bbøye deg ned å pppplukke opp en kkkubbe.... Om han reiste dit på første klasse vet jeg ikke :D

Skrevet

Polisen i Arktis smelter:

Nedsmeltingen av polisen i Arktis går raskere enn klimaforskerne trodde for bare noen år siden ..... :?:arrow: Den amerikanske klimaforskeren Mark Serreze mener polarisen kan være forsvunnet, allerede sommeren 2060. :!::!:

Det kan derfor bli langt mellom isflakene for isbjørnen - og begrensede jaktmuligheter på sel! :evil:

Se forøvrig denne linken:

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=291611

____________________

Rune.

Skrevet

Vel, omkring 1990 lagde dei modellar for dåtidas oppfatning av ekstrem oppvarming på kloden. Nokre modellar føreslo noko om utviklinga mot år 2100. Så viser det seg at me i følgje enkelte modellar frå den gongen allereie er der no i år 2005. Nye modellar for jordoppvarming vert laga til heile tida. Dei siste åra har polisen vore sterkt tilbaketrukke utpå seinsomrane. Denne sommaren har vore den varmaste på Svalbard i moderne tid, heiter det. Og det er vintrane som vert raskast varmare, har det vist seg. I nordområda har januar vorte den varmaste månaden i året mot gamle normalar. Eg reknar med at ein stor del av nedbøren nord for polarsirkelen til vinteren vil koma som regn, like visst på Svalbard og polisen som lenger sør. Samstundes kan det i ein forbigåande periode verta kaldare vintrar i Aust-Europa, med kalde austavindar som fører til at hundrevis og tusenvis frys i hel, både i Aust-Europa og like gjerne vest mot Spania. Snøvêr på Kanariøyane, samstundes med regn på Svalbard, vil verta meir regelen enn unnataket framover. Det er ikkje austavinden gjennom Europa som er kald, men det er vestavinden som følgjer den 60° breiddegrad som berre vert varmare og varmare om vinteren. Difor kan ein på Vestlandet notera det same vêret på både nyttårsaftan og jonsokaftan, t.d. sørleg kuling, regn og +13°C. Det er faktisk størst sjanse for at jonsokaftan vert den kaldaste av dei 2 dagane i framtida. Temperaturen gjennom året jamnar seg ut, og årstidene forsvinn vêrmessig og temperaturmessig. (Og Eaa må dra til Sørpolen-kontinentet for og ta skiene fatt, før isen forsvinn der óg).

Det er no mange modellar på kva som kan skje i nordområda, då ting tyder på at Golfstraumen er i ferd med å endra retning. Det er ikkje fullt så enkelt å spå korleis det vil gå med isen i nordområda. Likevel går utviklinga så fort no, aty isen like gjerne kan vera borte før år 2020. Sjølv om det ser utenkeleg ut i dag, så vil det kanskje verta morgondagen likevel. Forsvinn isen på Grønland og på Sørpolkontinentet, stig havet, slik at store folkerike landområde kjem under vatn. Eg trur me går ein spanande møte, både på godt, men dessverre mest på vondt, i åra framover. Utviklinga er så eksplosiv i dag at eg trur me lever lenge nok til at me opplever det meste her.

Når det gjeld vinterregnet, kan eg faktisk tenkja meg at oppå Galdhøpiggen er januar den månaden i året då regn-% av all nedbør der oppe er høgast. Dei milde sønnavindane om vinteren er så milde no at lufta får den høgaste temperaturen på dei høgaste toppane i Norge. Ein tur til Galdhøpiggen i t.d. august byr som regel på snøbyger, der snøen forsvinn frå toppen under neste solgløtt. Er regn-% på Galdhøpiggen t.d. 20% i august, kan den vera 30-40% i januar. Morten får ta turen oppå Galdhøpiggen i slutten av januar og sjekka dette, etter ein mildværsperiode. Vert det direkte oppklarning etterpå, er det gjerne skareføre heilt til topps. Ei av dei siste årskifta vart det sagt at det var regn og +5°C på Galdhøpiggen. Det vert nok meir av dette.

Så står det att og sjå om det vert slik at der me skulle vore klimamessig i år 2500, kjem me til allereie i år 2050. Ekstreme klimaendringar har skjedd før, som under den vesle istida på 1700-talet, då Jostedalsbreen sende ein arm i stor fart ned i eit dalføre, jamna 8 gardar med jorda/isen og stoppa ved gard nr. 9, derav namnet Nigardsbreen.

Helsing Stuttjukken.

  • 1 år senere...
Skrevet
Hva skjer med land som Bangladesh, Danmark og Nederland om dette skulle bli realitet (med stigende hav)? Har prosjektørene i Bjørvika dette i bakhodet?

Jeg kom nettopp over en nettside der det går ann å se hva som skjer med verden når havnivået stiger:

http://flood.firetree.net/

På dette kartet kan det simuleres havnivåendringer fra 0-14 m. Det eneste som er litt synd er at disse endringene bare kan simuleres opp til 60 grader nord (dvs bare sørligste del av Norge). Men det går tydelig fram at Bjørvika ligger dårlig ann...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.