Det er ingen skam å snu

[Jan Erik Hansen]

Jeg skulle på tur i Øvre Dividal nasjonalpark. Jeg skulle gå over fjellet fra Dividalen til Stor-Rosta hytta. Jeg skulle kikke innom åpne koier og hytter underveis. Det er viktig å ha en plan, men av og til bestemmer vinterfjellet hvordan turen blir.

Husk at kartet har to sider

Da jeg gikk sørover en lang sommer for noen år siden møtte jeg på to polske turgåere mellom Kilpisjärvi og Rostahytta. Polakkene hadde bare med seg et dårlig kart de hadde skrevet ut fra nett, og jeg var akkurat ferdig med mitt svenske BD 1 Fjællkartan. Dermed ga jeg bort kartet til de to vandrerne slik at de var skikkelig utrustet. Nå manglet jeg kartet.

 

Før jeg kunne starte turen måtte jeg derfor innom bokhandelen for å skaffe det manglende kartet i tilfelle jeg fikk lyst å gå til Kilpisjärvi for litt harryhandel. Selvsagt hadde de ikke kartet i Bardufoss. Å kjøre til Finnsnes ville ta for lang tid, og jeg er rimelig sikker på at jeg ikke ville funnet kartet der heller.

 

Jeg kikket gjennom hyllene for å se om jeg fant et annet som dekket området. Og der, dama på bokhandelen viste meg «baksiden» av Rosta kartet. På kartet lå fjellet kartlagt og klart for tur. Kartet som allerede lå i kartmappen hadde to sider…

Humrende, og lettere flau, satte jeg meg i bilen og kjørte til Frihetsli innerst i Dividalen.

Fin plass med utedass

 

 

Statskog har mange åpne koier og hytter i indre Troms, så jeg startet like godt turen med å gå til Fossbua. Fossbua er en enkel, åpen tømmerkoie nede ved Dividalselva. På sommeren er det bare noen hundre meter å gå fra veien, mens om vinteren må en gå noen kilometer fra parkeringsplassen.

 

Inne i Fossbua er koia enkelt utrustet med trebenker langs veggene, et bord foran vinduet og en effektiv vedovn midt i rommet. En praktisk plassering av ovnen, så slipper en å havne på siden som er nærmest ovnen, og får oppgaven som fyrbøter resten av kvelden.

 

 

Jeg sov som en stein hele natten, og våknet først godt etter at det var blitt lyst ute. Klokka nærmet seg 10 da jeg hadde fått varmet vann til frokosten, og drukket tilstrekkelig med kaffe til å fortsette turen.

White Out

 

Videre innover mot Dividalshytta gikk det et gammelt scooterspor gjennom skogen. Heldigvis tilhører jeg ikke disse fanatiske scooterhaterne, så jeg kunne gå på godt tråkket løype med noen cm sporsnø for feste oppover bakkene. Utenfor løypa var snøen løs og kuldepåvirket, så det var verken feste eller bæreevne.

 

Etter hvert som jeg kom lenger oppover i skogen tok motvinden godt, og det ble dårligere med feste. Mildværet forrige uke, kombinert med kraftig vind hadde resultert i at overflaten til tider var glatt som is. Jeg tok en kort pause og la på kortfeller for turen videre.

 

 

Etter å ha bautet meg opp den siste bekkedalen mot 800 moh flatet terrenget ut. Jeg stoppet for åvurderte forholdene. Vinden rusket godt i jakka, og kombinert med lave skyer og vindtransportert snø var det relativt dårlig sikt. Mot dalen så jeg en god kilometer, men innover fjellet manglet kontrastene. Det eneste jeg så var noen avblåste flekker og steiner. Jerta som var naivagsjonsmerket videre var ikke å se.

 

Lenger inn ville det muligens bli enda dårligere sikt. Kompasskurs med en person er en tidkrevende sak. Det hadde fort blitt langt med nærmere 30 kilometer til Dærta. Omtrent tre dager. I bakhodet lå det også at to hundekjørere lå vaærfast på Stor-Rosta hytta i helgen. Det fristet ikke å ligge værfast i teltet i et døgn eller to. Så lang bok hadde jeg ikke med.

 

 

Etter en kopp kaffe hadde jeg bestemt meg. Jeg nøyde meg med å gå en liten tur innover fjellet for å kjenne på friskheten i en liten kuling i vinterfjellet, før jeg fulgte mitt eget spor ned til Dividalshytta.

Dividalshytta

 

 

Nede på Dividalshytta fant jeg frem DNT-nøkkelen fra kartmappa og låste meg inn. Det begynte nå å bli skumring ute, så jeg fyrte opp i ovnen og satte over en kjele med vann til middagen. Noen stearinlys var imidlertid ikke å se. Dermed tok jeg en runde om gamlehytta og vedboden for å se meg rundt. Det endte med en fangst på 2 stearinlys på gamlehytta og en pose med små t-lys.

 

Det ble raskt godt og varmt på hytta. Etter hvert for varmt. Resten av kvelden gikk med til å lese en god bok, og notere noen ord i notatboka. Kvelden gikk fort, og snart var boka utlest og det var tid for å finne senga.

 

Inne på soverommet fant jeg raskt ut at en sovepose som er oppgitt til komfort -28 grader, muligens ikke er beregnet på hytterbuk. Jeg åpnet vinduene for å få litt kald og frisk luft, og sov som en stein resten av natta, til tross for at det var litt varmt og klamt.

Turen avsluttes

 

Neste morgen kikket jeg ut av vinduet i grålysningen. Ute rusket vinden i taket og det var snøfnugg i luften. Resultatet var at jeg så vidt skimtet gamlehytta. Det så ut til at været ikke ville være egnet for en tur over fjellet denne dagen. Jeg bestemte meg raskt for å benytte dagen til en tur i skogen, før jeg returnerte til bilen.

 

På tur nedover gikk jeg på det ene sporet etter det andre etter hare og rype. Jeg gikk også opp noen kritthvite ryper som beitet i bjørkeskogen. Nede blant de grove furuene traff jeg på 3 røyer som satt i et tre. De var litt skeptiske, og tok til vingene da jeg gikk nærmere. Men avstanden var ikke større en at jeg sendte en tanke til hagla som lå hjemme. Hadde den vært med skulle det blitt festmiddag til kvelden.

 

Tiden gikk raskt der jeg surret frem og tilbake i skogen, og før jeg var klar for å reise hjem staket jeg siste biten tilbake til bilen. Dermed endte det med tre dager på tur i stedet for fem. Likevel var jeg fornøyd. Det var ingen poeng i å gå i White Out over fjellet, og jeg hadde hatt en fin tur i skogen. Statskogkoiene hadde ikke skuffet, og Dividalshytta var akkurat sp trivelig som en DNT-hytte kan være når en er alene på hytta.

 

Så selv om jeg snudde, når jeg nok kunne forsøkt meg over fjellet, så jeg ikke på det som en mislykket tur. Jeg hadde tre dager ute, og fjellet har ingen planer om å forsvinne.

 

Så snart jeg var hjemme fylte jeg vaskemaskinen med ull, pakket ut sekken, hengte soveposen til lufting, dusjet og kjørte på butikken for å handle inn mat.

 

Turen over fjellet var bare utsatt noen dager til det er bedre sikt.

Vis hele artikkelen