Liaåsen revisited

[andersno]

Våkna i dag morges og va lei både valg og regnvær. Måtte bare finne på et eller annet.

I nøden tydde jeg til sitatordboka, men fant ikke noe bedre enn: "Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær". Så da lå løsningen nær; Det måtte bli en tur i nærområdet for å gi kroppen litt oksygen og trim. Regnklærne og gummistøvlene ble funnet frem og jeg la ivei.

Liaåsen har jeg vært på flere ganger i år, både på ski og til beins. Men det er på en måte "min" kolle og jeg fant ut at jeg kunne variere rutevalget. Vurderte å gå over fra Bratsberg, men fant ut at jeg ikke rakk første buss, og neste kom først om 2 timer. Da fikk det bli turen om Bjørka på Bjørkmyr. Turen er ikke ufarlig da den delvis går langs en hovedvei med 60-sone hvor de fleste leser skiltet speilvendt om horisontalplanet og med massevis av lastebiler. Nei, takke meg til en steinur, der er det i alle fall meg selv det kommer an på.

Bortsett fra trafikken, krever en slik tur ikke stort når det gjelder konsentrasjon og tankene flyr stort sett hele tiden - gjerne til mer spennende turmål. Turrapporter/bilder fra Snøhetta, Austabotntind og Gjertvasstind virker litt deprimerende der jeg trasker langs asfalten i regnet og sølespruten. Skulle ønsket jeg var der!!

Men jeg har god tid og får med meg alt rundt meg; det gamle skigåingsjordet vårt som nå er i ferd med å bygges ned med en hel liten bydel, kornet som ennå ikke er i hus på grunn av alt regnet og - langt i det fjerne - snøen som har lagt seg på toppene oppover mot Trollheimen.

Oppover mot Bjørka, som var en gård nevnt i Aslak Bolts Jordebog ca 1440 og som lå på en grusrygg som senere er utgravd og omgjort til lagerplass for anleggsmaskiner mm, ser jeg opp på et stup hvor jeg sto og fotograferte på min forrige tur til Liaåsen og jeg ser over til Storheia der jeg var for ikke lenge siden, men ingen av disse stedene er det akkurat noen himmelstrebende fjell. Jeg går gjennom anleggslageret og fortsetter opp en traktorvei som går helt opp til Liaåsen. Det ser ut for at den brukes mest av ridende og sykkelister, men det er så fuktig at jeg var glad jeg tok på gummistøvlene. Jeg liker ikke å gå i gummistøvler, de er klamme og gir dårlig støtte for anklene, men i slik vær er de det eneste som duger.

Når jeg var bare noen hundre meter fra Liaåsen oppdager jeg noe jeg har gløttet på tidliger, men ikke innsett hva var; Et gruveinnslag - noen har skjerpet etter et eller annet her - hauger med malm ligger utenfor åpningen. Skulle likt å vite når dette foregikk, og hva som ble hentet ut. Tar gjerne imot tips i den anledning.

Da jeg kom til det stedet jeg kom inn på traktorveien forrige gang valgte jeg å ta til høyre for å variere veivalget. Men myra var som en sump og støvlene kom skikkelig til nytte - se bildet. Oppe på Liaåsen var alt som vanlig; kjedelig! Men turen dit er grei nok og gir masse frisk luft.

Hjemturen ble også delvis variert ved at jeg ikke gikk Austlia, men over Tomsetåsen ned til starten av Styggdalen og derfra den "vanlige" veien om Risvollan og heim.

Og da jeg kom heim kunne jeg ikke huske om det hadde regnet eller ikke, men det var noen regndråper på regnklærne så det må ha regnet litt. Men hva gjør vel det? Det ble 3 1/2 time ute i frisk luft og god tid til refleksjoner - må visst ta en tur i morgen også.

Bilder fra dagens tur ligger på: http://andnorm.no/Fjellfoto/subalbum_8.html