morten Skrevet 24. august 2003 Skrevet 24. august 2003 Endelig til fjells igjen. Julia ennå litt indisponert etter forstuelsen på Dyrhaugsryggen. Planen var at jeg skulle gå ryggen over Tverrbytthorna og møte Julia før jeg fortsatt mot Nordre Semmelholstinden. Slik skulle det imidlertid ikke gå. Jeg la glad og fornøyd i vei, uten noen beskrivelser eller lignende å flyte på. Hadde lest noe om rapeller som kunne omgås for mange måneder siden, men det var alt. Været var ustabilt og ikke lenge etter at jeg nådde skaret vest for toppene begynte jeg å få kontakt med tåka, samtidig som steinene var såpekladde. Sort lav, vasstrukket til randen. Jeg begynte å klyve optimistisk i vei, men fant fort ut at under disse forholdene holdt ikke psyken så langt. En bratt, men forholdsvis enkel hammer måtte til slutt omgås da jeg overhodet ikke stolte på fottakene, mens fingrene skled på de glatte steinene. Snart var jeg imidlertid fremme ved det som måtte være den omtalte rapellen, en massiv hammer i raudfjell, sikkert real klatring å gå rett på. Det så langt ut å omgå den til høyre så jeg begynte å karre meg ned til venstre. Glatte og ikke minst LØSE steiner jaget meg raskt opp på eggen igjen. Litt tilbake og så nedover, ikke fullt så langt som fryktet. Det så ut til å gå et tråkk ut i sida på den røde hammeren og ganske riktig, selv i den fuktige tåka kunne man klyve ganske trygt opp her, og ikke lenge etter var jeg tilbake på eggen og kunne fortsette bort til fortoppen vest for Tverrbytthornet, 2030 et eller annet. Videre bortover var eggen ganske smal, overraskende smal. Til venstre lå en diger isklatt, eller det som måtte være igjen av breen her. Jeg måtte over en steintopp til, og bestemte meg for å måle primærfaktor ved hjelp av kropsshøydemetoden. Jeg kom til 10 meter nøyaktig etter å ha tatt forsiktig i, men neppe en pålitelig måling. Sannsynligvis er skaret lenger mot øst ikke så dypt. Jeg gadd ikke å måle, jeg var sikkert seint ute som jeg var. Etter noe mer balansering på forholdsvis smale egger gjensto kun en kort enkel stigning før jeg var på toppen. Jeg ville gå ned mot Tverrbytnete i høyre kant av breen fordi det så veldig greit ut, i alle fall på kartet. I tåka rotet jeg meg litt for langt mot øst, og havnet i ei renne så løs som det går an. Innunder noen enorme steinblokker som lå faretruende langt utpå opplevde jeg det at alt jeg stod på forsvant. Heldigvis ble jeg ikke med, men ble stående til ankels i sand, mens jeg observerte mine tidligere fotfester gå kast i kast med store drønn nedover renna. På veien tok de med seg hundrevis av andre små og store steiner og laget skikkelig fest i renna. Stoppet gjorde de ikke før de var utenfor min syns og høre-rekkevidde. Med ett følte jeg at alt rundt meg var løst og bare ventet på å følge etter. Så lettfotet jeg bare kunne snudde jeg og kom meg tilbake på eggen så fort som mulig før jeg returnerte ned sydflanken under toppen. Nede i dalen bommet jeg selvfølgelig på Julia og gikk en times tid på leting. Da vi omsider fant hverandre med oransje jakker (som vi trodde betød at vi garantert ville finne hverandre) var jeg fornøyd og vi tuslet tilbake til Leirvassbu og en tidlig kveld i teltet. Vis rapporten i Turkartet Vis større kart Siter
Tom Skrevet 24. august 2003 Skrevet 24. august 2003 Hei Morten! Takk for en god beskrivelse, god i den forstand at jeg virkelig følte at jeg var der selv. Jeg fikk tilbake følelser jeg selv har hatt i fjellet. Det er virkelig uhyggelig å oppleve slike ras. Tror jeg har nevnt at jeg utløste et stort på Hellstuguryggen. Da var det imidlertid ikke slik at alt annet rundt var like løst, så jeg var heldigere enn deg. Vet ikke hva slags følelser du sitter igjen med etter turen. Selv har jeg opplevd å tenke at "denne gangen gikk det litt for langt". Men tilbake må jeg, og det må jeg nok helt til jeg ikke klarer å gå mer. Jeg er glad for at du kom deg ned i god behold, og det føltes sikkert ganske tilfredsstillende da du fant igjen Julia og kunne snakke om dine opplevelser. Jeg har gått samme ryggen som deg, men i sol. Da var det ingen problemer å snakke om, men det understreker bare nok en gang hvor mye værforholdene har å si for vanskelighetsgraden. God tur til Spania Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.