Memurudalen (09.09.2005-11.09.2005)

[Langbein Rise]

For Rødtopp og meg begynte helgen allerede tidlig fredag morgen. Vi dro fra Oslo 05:30 for å rekke båten 09:45 over Gjende. Det vi ikke visste var at det hadde vært storm i Jotunheimen og det sørget for at Gjendebåtene var ca 1 t forsinket. Det var plagsomt lite informasjon å få mens vi ventet. I hvert fall kom vi oss til Memurubu, fikk tak i sekkene og la oppover Memurudalen på østsiden av Muru. Vinden løyet mer og mer jo høyere opp i dalen vi kom. Det danset tåkeskyer mellom toppene, men Vestre Memurutindane som var vårt mål holdt seg klar. Vi hadde tenkt å overnatte på Memurutindeggen under åpen himmel. Av og til kom noen snøfnugg seilene. Når stien forlot Surtingsubekken tok vi å fylte vannflaskene og siktet mot vann 1686. Her ble det mye morene, men den var overaskende lettgått. Det vanskeligste var å krysse 3 elver hvor det var isete på steinene, men ved hjelp av isøksene gikk det greit. Vi passerte vannet og tok opp langs Østre Memurubre og dro opp mot Memurutind V6 / 2049. Opp lia var det endel løs ur. Inne i kvelven mellom V6, V5 og V5-N ligger det en fonn som ikke er merket av på kartet. Fulgte kanten av denne nesten til topps. Oppe på V6 fulgte vi eggen videre mot V5. Målte primærfaktoren på V6 til 33 m. Oppe på eggen kom noen hammere hvor det begynte å bli vanskelig. Her var det også litt snø, rim og is på steinene. Dette ble for utfordrende for oss, så vi bestemte oss for å snu og gikk ned igjen til vann 1686. Her fant vi en flat tørr sandbanke som var ett perfekt sted å overnatte. Natten var stjerneklar og vindstille med nordlys.

Lørdagen kom med like fint vær som det var spådd. Vi spiste frokost mens solen fikk Memurutindane og Gjendealpene til å rødme. Planla dagens tur mens vi satt i soveposene. Kom frem til at vi ville gå mot Sørvestre Styggehøbreatind og traversere Blåbreahøene til Surtingsue. Vi visste at Fjellsportgruppa i Storebrand var ute på tur med Surtingsue som mål. Tenkte vi kunne treffe dem på toppen. Som tenkt så gjort. Vi lurte oss over breen innunder Styggehøbreaskardet og opp på dagens første topp. Sørvestre Styggehøbreatind var noe luftig de siste 5 metrene, men siden vi var vandt til Store Austabotntind fra forrige helg gikk det lett. Traversering sørover av Blåbreahøene var enkelt i lettgått terreng. Vi var ikke de første på Surtingsue denne dagen, men ingen Storebrand'ere var å se enda. Etter en halv time kom de første. Totalt ble vi 20 personer på toppen inkludert oss, deriblandt Bamse Brakar som med dette fikk sin 2000 m topp nummer 150. Gratulerer! Utsikten var utrolig flott i det fine været. Store Austabotntind ser dødsrå ut fra denne siden. Noen gikk turen om Sørtoppen på Surtingsue. “Indianeren” på sørtoppen sees nede i skaret mellom toppene. Nysnøen hadde allerede begynt å legge seg inne i steinbua på 2229. Vi gikk Memurudalen ned til Memurubu. Nålene på Knutsholsryggen er flotte å se fra dalen. Etter dusj og øl på Memurubu fikk Rødtopp og jeg ligge i lavvoen sammen med de mest hardbarka fra Fjellsportgruppa.

Søndag morgen hadde det begynt å blåse opp, men været ellers var ok. Dermed ble det Besseggen som ble veien til bilen. Det er en fin tur med mye fjellglade, men kanskje ikke så fjellvante folk. Den siste kilometeren studerte vi steinsettingsprosjektet. Mesteparten av steinene lå fortsatt i hvite presenninger. Eneste stedet hvor alt så klart ut var rundt steinen til meitemarkminister Hareid.

Mottoet for helgen må være: Turen blir til på veien.

[Langbein Rise]

Her kommer bilder!

[Langbein Rise]

Mer bilder!

[Tom]

Jeg kan ikke fatte at jeg var i byen den helgen....

[Stormzite]

Du verden for et vakkert land vi lever i...!