fri ferdsel for kommersielle brukere dom i høyesterett

[REJOHN]

http://lovdata.no/dokument/HRSIV/avgjorelse/hr-2014-178-a

 

Det er falt dom i saken om skiskolen på Hovden.

 

Dommen sier nok så tydelig at det ikke er anledning til å ta betaling for ferdesl i friområder. Dette, selv om det er i forbindelse med kommersiell virksomhet.

 

Dette er nok et skudd for baugen for en del som har sett for seg å ta avgift for å benytte løyper - det koster tross alt en del med lys og løypelegging.

 

 

(64) Spørsmålet er så om andres kommersielle bruk av nedfartene likevel må regnes å være «til utilbørlig fortrengsel» for eierens bruk av området. Friluftsloven § 2 gir ferdselsrett uavhengig av formålet med ferdselen, og formålsbestemmelsen i § 1 gir heller ikke grunnlag for å avgrense mot kommersiell ferdsel. Tvert om kan kommersielt organisert friluftsliv bidra til å oppfylle lovens målsetting om å fremme friluftslivet som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. Det må videre tillegges betydelig vekt at spørsmålet om å unnta kommersiell virksomhet fra allemannsretten ble behandlet av Stortinget i forbindelse med en revisjon av friluftsloven i 1996. I Innst.O.nr.60 (1995-1996) foreslo et mindretall å ta inn i loven en bestemmelse om at allemannsretten «er en individuell rett og gir ikke rett til kommersiell organisering av ferdsel uten grunneiers tillatelse». Dette ble avvist av flertallet. (65) Det er dermed ikke grunnlag for generelt å la kommersiell ferdsel falle utenfor allemannsretten, eller for å anse slik ferdsel for uten videre å være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Slik idrett og andre friluftsaktiviteter drives i våre dager, ville en slik avgrensning for øvrig lett kunne by på praktiske problemer. (66) Loven gir da etter mitt skjønn heller ikke grunnlag for likevel å anse kommersiell ferdsel for å være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker i de tilfellene der denne virksomheten konkurrerer om kundene med tilsvarende virksomhet fra grunneiers side. (67) Det kan nok være ulike syn på hvor rimelig dette er, særlig når den kommersielle ferdselen ikke skjer i urørt natur, men benytter utmark som grunneieren har tilrettelagt for denne type aktivitet. Ut fra det foreliggende rettskildebildet er det imidlertid klart at eier og bruker av grunnen også må respektere ferdsel som er ferdselen ellers er i samsvar med loven.

 

Høyesteretttok også for seg spørsmålet om hva som er utmark. Og kom med noen klargjørende bemerkninger.

 

 

(69) Så langt har jeg sett på de typiske nedfartene i alpinanlegg. Disse må altså anses som utmark med de følger det har for ferdselsretten, også i form av kommersiell virksomhet. I en del alpinanlegg vil det nok også være områder, for eksempel i bunnen av nedfartene eller ved mellomstasjoner, som etter lovens definisjon må regnes som innmark. Det er uklart i hvilken grad deler av Hovden Alpinsenter etter dette må regnes som innmark, og om Mosfjelds skiskolevirksomhet i så fall er avhengig av tilgang til disse områdene. Jeg skal derfor knytte noen bemerkninger til dette. (70) I utgangspunktet gjelder ikke allemannsretten i innmark. Ifølge friluftsloven § 3 kan likevel enhver ferdes til fots i innmark i den tid marken er frosset eller snelagt, unntatt i perioden 30. april til 14. oktober. Dette omfatter naturlig nok også bruk av ski. Unntak er bare gjort for «gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». (71) I den grad de områdene av et alpinanlegg det her er tale om, ikke må regnes som «gårdsplass eller hustomt», er det altså et vilkår for unntak fra vinterferdselsretten at området er inngjerdet. Begrunnelsen for dette kravet er at det ellers vil være vanskelig å se hva slags mark det dreier seg om, jf. Ot.prp.nr.2 (1957) side 27. § 3 er neppe skrevet med henblikk på moderne skianlegg. Så klar som bestemmelsens ordlyd er, kan jeg likevel ikke se at det er rom for en utvidende fortolkning av unntaket til å gjelde områder som ikke er inngjerdet. (72) Min konklusjon blir altså at friluftslovens regler om fri ferdsel innebærer at Hovden Alpinsenter ikke kan nekte Mosfjeld å drive sin skiskolevirksomhet på alpinsenterets utmarksområder og på innmarksområder undergitt vinterferdselsrett