Millionærfølelsen 9-10/9/05

[Erik]

(For de uinnvidde er tittelen/floskelen hentet fra Ingstad's Pelsjegerliv.)

Det hender man ankommer Jotunheimen sent en fredags kveld og må velge mellom å sove på DNT-hytte, i bilen eller i teltet. Av ren latskap jeg kom på ideen om å droppe teltet og sove under åpen himmel.

Nå skal det ikke alltid så mye til for å glede en stakkars byunge. En varm sovepose, et mykt liggeunderlag, under åpen himmel i Jotunheimen, 3-4 minusgrader, niks mygg og knott, rim på grevlingtrekket, såvidt litt vind, ett og annet stjerneskudd, nordlys og en stjernehimmel man bare kan drømme om å se fra sentrum av Oslo…

Selv om min egen følte-meg-som-en-millionær-opplevelse var beskjeden i forhold til Ingstads, var jeg tross alt i mitt eget lille paradis fredag kveld. Jeg ville ikke ha byttet dette bort mot selv den mest blodharry overdimensjonerte nouveau-riches-hyttepalass.

Selvfølgelig måtte paradiset ta slutt. Etter hvert hørte jeg stemmer og en person nærmet seg i mørket. Hadde jeg ikke ropt ut ville han ha tråkket på meg. Selv ikke de 0,8x2 meterne som jeg la beslag på fikk jeg ha i fred.. Skal legge meg lenger unna parkeringsplassen neste gang.

Jeg klager ikke. Lørdagen var utrolig digg på fjellet. :D

[eaa]

Var jo en alldeles nydelig høstnatt den natta, med nordlys og greier! Og vel ute av byen ligger stjernehimmelen nesten helt ned på panna på én. Faktisk så vil du vekk fra et normalt byrom og ut på bygda kunne se ca. 10 ganger så mange stjerner som i byen, når overstrålingen av kunstlyset er borte!

Og stjerneskudd er alltid like vakkert å se. Husker godt Leonidene 19.11.02. Da slokket jeg alle gårdslamper, la jeg meg på rygg på ei kapokmatte midt på gårsplassen kl. 0440 i 13 kuldegrader, og stirret opp i uendeligheten i 45 min, og telte på den korte stunda hele 312 stjerneskudd! Flott ja!

(detaljer finner du her: http://www.astro.uio.no/ita/nyheter/leonidene_2002/leonidene_2002a.html)

I en slik stille og ensom stund finnes god plass for undring, og man føler seg liten, men likevel stor, på samme tid...

Slikt gir liksom en målestokk på vårt daglige strev og kjas, og man innser kanskje at mye av det vi bedriver egentlig ikke er så betydningsfullt lell...

"Om 100 år er allting glemt..." For ikke å snakke om 100 mill.

[ozzi]

I en slik stille og ensom stund finnes god plass for undring, og man føler seg liten, men likevel stor, på samme tid...

Slikt gir liksom en målestokk på vårt daglige strev og kjas, og man innser kanskje at mye av det vi bedriver egentlig ikke er så betydningsfullt lell...

"Om 100 år er allting glemt..." For ikke å snakke om 100 mill.

Dette høres mer ut som Svein

[Tom]

Vennligst ikke legg ut flere bilder fra den helgen. Jeg har grått nok nå...

[Langbein Rise]

Vennligst ikke legg ut flere bilder fra den helgen. Jeg har grått nok nå...

Begynn å se på værmeldingene og kom deg ut på tur istedet for å sitte å surne i byen.

[Stuttjukken]

Pengar har eg alltid hatt lite av. Skal eg snakka om "millionær-kjensle", er dette noko eg har opplevd på mange fjellturar. Eg er uansett klar over at denne kjensla kan ikkje opplevast att før eg er på ein ny fjelltur. Sist helg var eg på Gavlafjellet, 1244 m.o.h., midt i Stølsheimen, mellom Modalen/Eksingedalen i sør og Arnafjorden vest for Vik i Sogn i nord. All verdas millionar kunne ikkje gjort turen meir vellukka enn den vart. Sol, mildt og fint vêr, små restar av nysnø, flotte haustfargar og endå var det litt grønt óg, og for ikkje å snakka om utsynet: Mot havet, Ulriken i Byfjellene (Bergen), Folgefonni, Hardangerjøkulen, Fresvikbreen, Store Skagastølstind, Fannaråki, Myrdalsbreen (Leikanger), Keipen og Langedalsbreen i Balestrand, Sunnfjord, og utover heile Stølsheimen. Raudberget, Norges største (?) raude fjell, var under 1 mil unna, og Store Skagastølstind var nærare 15 mil unna. Folgefonni var minst 10 mil unna, og Hardangerjøkulen var nestan 10 mil unna. Eg hadde ikkje sett noko meir, om eg hadde vore millionær. Fjellgrunnen hadde ikkje vorte høgare enn 1244 m.o.h. på denne toppen for det. Det er på fjellturane eg finn lukka og rikdommane mine.

Helsing Stuttjukken.