husky på langtur

[kvenna]

Hei,

 

er blitt venner med en hyggelig sibirsk husky, og vurderer å ta den med på langtur i vinter - over en måned. Er ikke ukjent med hunder, men har aldri eid en selv. Er ute etter tips om hva jeg må tenke på. Hunden skal trekke pulk eller gå i strikk.

 

Noen spesifikke ting:

 

Hva er en hensiktsmessig diett, og hva er energibehovet?

 

Hvordan fortøyer jeg den i snø - den har en del jaktinstinkt?

 

 

Ellers mottas råd og tips med takk.

 

 

[Gisle Uren]

Dette har jeg all tro på at vil gå kjempefint, polarhund på langtur altså. Her er noe av de tingene jeg har fynnet nyttig opp gjennom årene.

 

Personlig synes jeg det er en stor fordel at hunden trekker egen pulk og ikke bare trekker i strikk festet til meg. Jeg foretrekker stivt pulkdrag til hunden, fordi den langt på vei klarer med hele pulken både i oppover og nedoverbakker uten hjelp fra deg. Dersom hunden er festet til strikk foran deg og du trekker en pulk sliter du fort langt mer i nedoverbakker. Hunden trekker ekstra fordi da går det lett og du ender opp med å måtte bremse både hunden og den tunge pulken du har bak deg. Det blir fort mye rykk og napp av det. Som tommelfingerregel regner jeg at hunden trekker sin egen vekt. På godt føre trekker den kanskje mye mer, på dårlig nok føre vil den ha problemer med å komme seg frem uten pulk på slep.

 

På langtur er det mest hensiktsmessige foret tørrfor av en eller annen type. Det har lang holdbarhet, lav vekt og er enkelt å tilberede til en hund. Velg for av en god type, gjerne en "ekstrem" eller "aktiv" variant. Suppler med ekstra fett for å komme opp i omlag 40 % fett eller mer. Jeg bruker nyretalg som kjøpes fra slakteriet som tilskudd for å få opp fettprosenten. Dersom du har mulighet for det er det verdt å bruke ett eller annet slags våt/råfor basert på kjøtt. Vom og Hundemat er en variant av slikt for. Dette har langt høyere vekt enn tørrfor, men er verdt å bruke innimellom fordi det funker bedre for hundemagen med et animalsk for. Energimengden som trengs må du prøve deg litt frem for å finne ut hva som funker. Hunder av ulik størrelse, ulik pelskvalitet o.l vil ha helt ulikt energibehov. En normalt pelset siberian husky vil vanligvis ha merkbart lavere energibehov enn en typisk alaska husky som brukes av mange løpskjørere.

 

Til forankring er kjetting det beste. Det er litt tyngre enn vaier, men har lengre holdbarhet og er vanskeligere for hunden å vikle og stramme om sine egne ben eller sin egen kropp. Det har opp gjennom årene forekommet en del stygge klemskader som følge av vaier rundt beina. Vaier er mulig å tygge i stykker, kjetting lar seg ikke tygge gjennom. Jeg hadde selv en grønlandshundtispe som tygget seg gjennom 5 mm rustfri vaier på under en time. Til en hund holder det lenge med rimelig 4 mm kjetting fra jernvarehandelen. 1,5 - 2 meter kjetting er mer enn  nok. Bruk svivel i enden og helst 5-6 mm skrukarabin for å feste hunden eller alternativt litt kraftig messingkrok. Stålkrok at BGB typen lar seg åpne dersom hunden får vridd halsbåndet slik at ringen presser ned mot den fjærbelastede låsen. Jeg synes det er praktisk med løkke eller stor skru karabin i andre enden av kjettingen. Da er den lett å surre rundt et tre e.l. om det er hensiktsmessig.

I en bratt utforkjøring kan kjettingen vikles rundt pulken slik at den fungerer som en bremse. Dette hjelper både deg og hunden. En vaier er langt tynnere og fungerer ikke like godt til det.

 

Ta med en plankebit eller en liten kryssfiner plate som snøanker, gjerne oljebehandlet slik at det ikke trekker så mye fuktighet. Fest kjettingen til snøankeret og grav det ned slik at kjettingen stikker loddrett opp fra ankeret/snøen. Får du 40-50 cm pakket snø over ankeret holder det i massevis. Dersom det er en rolig hund kan det være nok å stikke et par ski godt ned i snøen og feste kjettingen rundt.

 

Spander en skål i aluminium eller rustfritt stål til hunden. Da kan den settes direkte på primusen for å smelte snø eller varme hundemat. Sørg for at hunden får nok drikke selv om den spiser mye snø. Vann er ikke så lett å få i hunden om vinteren så det kan være lurt å gi hunden skyllevannet fra din egne gryte etter middagen hver kveld. Får den i seg en liter med slik "suppe" hjelper det godt. Hvis du bruker tørrfor så sørg for å bløt det opp så sant det er mulig. Det går mye væske til for å fordøye foret når det ikke bløtes opp.

 

Ta med noen potesokker. Blir det slitasje eller kuttskader er det fint å kunne ta på postesokker slik at du ikke forverrer skaden eller i verste fall ikke kan komme deg videre. Ta med litt enkelt førstehjelpsutstyr, bandasjeutstyr, sportstape o.l. til både folk og hund. Mye av utstyret vil være det samme. Jeg har alltid med meg en agrafftang til å stifte kutt. Dette er et svært hendig verkøy til å stifte i stedet for å sy kutt. For oss ukyndige er de langt enklere å stifte enn å sy uten bedøvelse. Ta gjerne med et lite antall antibiotikatabletter til hunden også. Resept får du helt sikkert av dyrlegen når du forteller hvilke type tur du skal på.

 

Håper dette var til hjelp.

 

Gisle

[kvenna]

Det var det sannelig. Er det forsvarlig å la hunden trekke pulken helt på egen hånd? Ser for meg at den tar ut etter et reinsdyr med hele sulamitten og går utfor et eller annet sted. Tenkte å være forankret med sånn spolebånd, men det kan kanskje vere vrient i nedoverbakkene, og er usikker på om de fungerer i kulde/snø?

[Gjest]

Ikke mye å legge til, etter ett meget godt svar fra Gisle Uren.

Men ang for, så er frysetørket vom, bra å supplere med. Masse fett, lite vekt, smakrikt og man kan bruke ekstra mye vann, i utblandingen.

Smilte godt av avsnittet hvor Gisle beskrev hvor utspekulerte polarhunder kan være, idet å komme seg løs / fri

Jeg har mye med en malamutt og sibirsk å gjøre. Malamutten har ihvertfall 2 måter å komme seg ut av en hesteboks(stall) på. I utgangspunktet trodde vi det var en helt trygg plass.

Den sibirske får av seg (nesten) alt som den blir låst fast med, i halsbåndet. Uten å skade kjettingen, låsen eller halsbåndet på noe måte. Var en stund ett mysterium hvordan han kom seg løs Løsningen står i Gisle sitt innlegg.

Men de er på tross av sånne ting, fantastisk enkle og gode hunder, til å ha med på tur! Selvstendige og robuste.

Kos deg med hund på tur. Tipper du vil få lyst på en sjæl..

[MH]

Det kommer litt an på hunden hvorvidt du trenger å bekymre deg for om den stikker av eller ikke. Der må du nesten kjenne den best selv. Med bla. min egen grønlender har jeg ingen problemer med å slippe den når jeg er trygg på at det ikke er rein el. i nærheten men med en del andre hunder jeg kjenner/har jobbet med ville jeg ikke tatt kjangsen. Om du kommer i nærheten av noe som lukter god steik så kan det nok uansett anbefales å ha den i bånd. Mange går med sekk når hunden trekker pulk og da er det lett å bare feste et bånd fra magebeltet på sekken til pulken som hunden trekker. Du trenger nok ikke bekymre deg for at den får jaktet ned noe når den har en pulk "i veien" men det er så klart kjedelig om den rekker å løpe langt av gårde.

 

Rådene fra Gisle kan forresten trygt stole på

 

Hett tips: Om du er ukjent med å dra på tur med hund på den måten så ta en liten treningstur med det systemet du velger for å se at du synes det fungerer som det skal.

[Gisle Uren]

Som de andre karene her nevner, så kommer det en del an på hunden, terrenget og om det er store sjanser for å treffe på vilt om den kan gå løs med pulken eller ikke.

 

Hvis hunden får prøvd seg frem i litt snilt terreng slik at den lærer å håndtere pulken så synes jeg det er fullt forsvarlig å la den gå aleine med den. Det fine med stivt drag er at hunden klarer å bremse og styre pulken samtidig som du er sikker på at pulken ikke tar igjen hunden og kjører inn i hasene på den. Det  fører i så fall fort til skade og skremt hund.

 

 

Det finnes to typer stive drag; med og uten bøyle i front. Jeg liker best typen med bøyle, vist på bildet til høyre. Draget blir litt stivere og dermed bedre for hunden å styre pulken med, samtidig er bøylen kjekk å holde i hvis du må rettlede hunden.

 

Selen er også viktig ved bruk av pulk med stivt drag. Det vesentlige er at det er bukgjort på den slik at selen holdes på plass og ikke tres over hodet på hunden når den bremser pulken. Det finnes flere brukbare seler fra de ulike produsentene. Det skal være fire festepunkter for selen i draget, to på hver side av hunden. En ring i bakkant for å feste kroken fra draget og en hempe/løkke i front til å tre reim gjennom for å hjelpe til med styring av draget.

 

Om sjansene for å treffe på vilt er stor, så bør du ha den i en eller annen form for bånd. Det selges gode kombinerte strikktau til snørekjøring som fungerer helt greit sammen med pulk. På en del pulkmodeller finnes det en liten antenne med ring/øye i toppen som monteres bakerst på pulken. Denne er beregnet til å ha strikktauet gjennom slik at det ikke så lett kommer under skiene dine. Tauet festes da fremst på pulken, tres gjennom antennen og festes så i deg.

 

Jeg har aldri trukket pulk selv når jeg har kjørt med hund. Jeg har kun brukt ryggsekk. Jeg har stort sett hatt stor nok hund til at den greit har kunnet trekke 35-40 kg, så da har det oftest kun vært sovepose og klær i min egen sekk. Jeg har primært brukt pakkrammesekk og har da festet en klatreslynge fra meisen på hver side av sekken og samlet dem i en karabin i front. Da har jeg fått trekket fra hunden såpass jevnt fordelt at det i svært liten grad har påvirket balansen. Tauet kan også festes i hoftebeltet på sekken, men da kommer det fort litt for lavt etter min smak og det er lett for å bli baktung hver gang hunden rykker litt i. 

 

Frysetørket vom er forøvrig glimrende å gi hunden som kosttilskudd, men det er relativt kostbart i innkjøp.

[kvenna]

Takk for mange gode tips. Drag og sele er ikke spikra ennå, så takk for innspill der. Dette hadde vært gøy å prøve. Hunden er på besøk nå - ligger å "prater" om et eller annet, men kan ikke skjønne at han mangler noe nå... Bortsett fra oppmerksomhet kanskje.

 

Nils

[Fuglehundmann]

Veldig gode og omfattende svar du har fått. Jeg kan jo legge til noen egne erfaringer. Driver med fuglehund til "daglig", men har lånt AH på noen litt lengre turer, bla fra Alta til Røros på ski som den lengste av dem. (Da hadde jeg med flere, men ville nok i ettertid valgt kun en).

 

Det er koselig med hund på tur, men det har sine begrensinger:

Pulken bør ikke lastes for tungt. Skal du krysse et dalføre vil hunden gå seg fast allerede ved moderat vekt. Det kan innebære at vekta må flyttes over til deg, som betyr at du nå har langt mer å dra på enn du ville hatt uten hund (med dyp snø til lårene). Jeg ville av den grunn kanskje valgt å ha egen pulk i tillegg slik at du kan laste over ved behov. Vekten av hundeforet er og så høy at det kan bli lite drahjelp å hente i begynnelsen av en etappe. Det spørs jo på antall dager og underlaget for hunden. Men du bør jo ha en margin her, slik at det er gjennomførbart også når forholdene ikke er ideelle.  

Av og til er dette et seriøst slit, og kan tappe deg mye for både krefter og humør.

 

Det blir mye snøsmelting. For all del ta med lokk! Uansett har det en tendens til å bli mye damp og herav isdannelse i teltet (styr unna dunpose, og husk bla å smøre teltstengene slik at leddene ikke fryser fast). Snøsmeltingen krever og mye brennstoff, men du kan spare en del på å ta med isbor. 

Med all foringen og snøsmeltingen er det smart å ha god rutine. Det er det du både starter og avslutter dagen med, og du må ut av teltet når du endelig er blitt varm. (Hund i telt er en dårlig ide ved snøfokk, hunden er en snømann). Jeg forer 3 x dag, samt vanning en gang ekstra på lengre dager. Det siste er kun en tynn suppe (knust tørrfor+ fett), Hovedmåltid kveld, ca 1/2 parten av totalen. Alltid oppbløtt i lunket vann. For all del la hunden være vant med foret lenge før avreise, og bytt ikke underveis.  

Lær deg å kjenne hunden slik at du ser når den begynner å bli dehydrert. Forfrysninger ligger ofte i kjølvannet av dehydrering- som for oss)

Frysetørret vom er jeg selv ingen stor fan av, men mange liker jo det.  

 

Jeg har som de andre her benyttet stivt drag med en hund, og nom-forspenning ved flere. Uansett er det smart med et tau som festes i front av pulken. Dette kan du bruke uten å måtte tråkke på hunden når pulken henger seg fast i en grein ol. 

Best med ski uten stålkant. (Du får Åsnes med kortfellfeste uten stålkant).    

 

Jeg har med hell brukt vanlig antibiotika for mnsk på hund, men kan ikke garantere for varianten.

 

En god potesalve duger som skokrem også.

 

Støtter forslaget om en prøvetur først. Ha uansett en god tur.

[kvenna]

Her var det mye bra. Må ta en prøvetur ja - så dukker det nok opp flere problemer å løse, men her var det mye å hale. Takk igjen til alle.

[borgern]

Siden det er stort behov for vann, ta med en bra termos. Når du først smelter vann så fyll opp termos. Da har du f.eks tilgang til vann om morgenen med en gang du våkner. Det er jo ikke kokende lenger me passe varmt til å blande i hundematen(er den for vamr la den stå 2-3 min ute så er den sikkert pase varm). Du kan slå over litt på en annen flaske for drikke selv. Den blir kjapt kald. Evt varme det opp igjen. Det går fortere å varme det opp enn å smelte snø.

 

Antibiotika til hund. Finnes noen varianter som gis både til mennesker og dyr, deriblant Keflex. Men du bør snakke med dyrlege i forhold til dosering i forkant.

Smertestillende for mennesker skal derimot dyr ikke ha. Jeg bruker Rimadyl til min hund ved behov.

 

Når det gjelder å binde bikkja så er jeg heldig med min SH. Så lenge hun har kommet i gang med turen, dvs gått en stund og kommet til første camp så kan hun være løs. Holder seg i camp. Evt rusler hun 10-30m unna når hun skal gjøre fra seg. Trenger jeg godt tjor til henne så har jeg som regel brukt en gummiert wire. Det er litt stiv så hun ikke surrer inn beina så lett. Det er enklere at skjer med kjetting er min erfaring. Men hun er ikke spesielt trekkvillig, ergo holder det ofte med vanlig bånd som jeg har klipset i sekken. Da går hun ingen steder. Men hun er 12,5 år nå, blir ofte litt roligere med årene.

[Gisle Uren]

Interessante erfaringer du har gjort deg fuglehundmannen. Ikke for å gjøre noen stor diskusjon ut av det, men det er en tydelig forskjell i den mengde stell en polarhund som en grønlandshund eller siberian husky og det en alaska husky trenger på tur.

 

Brutalt sagt er ikke en gjennomsnitts alaska husky som finnes i Norge i dag en polarhund. Det finnes selvfølgelig svært stor variasjon i pelskvalitet, utseende, størrelse osv i det som klassifiseres som alaska husky, men det er generelt sett en plenmessig fremavlet trekkhund som har fått noen helt fantastiske egenskaper til konkurransekjøring på bekostning av sine polare overlevelsesegneskaper underveis.

 

I tursammenheng vil en trolig først merke dårligere pelskvalitet/isolasjon. Dette medfører at hunden har dårligere restitusjon i kulden og vil kunne trenge dekken og eller underlag å ligge på. Den klarer seg dårligere i streng kulde og i ruskevær og vil kunne trenge dekken, potesokker, pungvarmer og lignende for ikke å få forfrysninger. Den trenger også en større mengde tilført energi og væske i forhold til kroppsstørrelsen fordi vesentlig mer av energien går til å opprettholde kroppsvarmen.

 

Behovet for væsketilskudd hos en polarhund er ikke så stort som vi kanskje har gitt inntrykk av. I utgangspunktet klarer de seg uten tilført vann om foret inneholder væske (oppbløtt tørrfor) og nok fett (helst 40 % eller mer) og tilgangen til ren snø er god nok. Høy andel av fett i foret frigir større mengde væske (metabolsk vann) ved forbrenning. Tanken min var vel mer at om du likevel skal skylle ut av gryta, så gi skyllevannet til hunden fremfor å tømme det ut. Har du mulighet til det så gi gjerne hunden drikke, men den vil stort sett klare seg mer enn godt nok uten også.

 

Langdistanseløp er jo en ekstremsituasjon der det er viktig å holde ytelsen optimal gjennom hele konkurransen og der en forer og ”snacker” ved en hver anledning. De fleste av oss kommer ikke i nærheten av noe slikt på våre turer. På egne vinterturer regner jeg grovt sett 500 g tørrfor pr hund/dag og gir litt fett (100-150g) i tillegg for å øke fettinnholdet. Om det kun er helgeturer tar jeg helst med våtfor og regner da kanskje 600-700g pr hund og samme mengde fett. Jeg forer stort sett kun om kvelden og gir væsketilskudd hvis det er beleilig eller jeg føler det er behov. Fargen på urinen er en god indikator på væskebalansen. Lys gul er bra, mørk gul/oransje er skummelt.

[Lira]

Mange gode råd over her. Jeg kan legge til at jeg har en pulk med brems på, noe jeg synes er svært nyttig, for å ta vare på mine egne knær ved ploging. Jeg har to alaksa huskyer og varierer om jeg kjører stivt drag eller taudrag på de. Stortsett kjører jeg med taudrag. Mine gutter er trent og avlet i spann før, og spesielt den ene har en tendens til å legge avgårde uten å sjekke bak seg. Han bare går og går og går.. Så jeg er bestandig fast i pulken med strikktau, så slipper jeg at de kommer fram til endestasjonen noen dager før meg

[Bergtass]

Mulig jeg bare har lest litt dårlig igjennom her... Men du sier ingenting om hvor godt trent denne hunden er? Synes det høres litt lite gjennomtenkt å dra ut med en hund i en mnd som ikke er trent med pulk eller noe. Driver selv med AH og har hatt SB, tidligere, og alle trengte trening for å kunne utføre arbeidsoppgaver. Så med mindre jeg har oversett noe så synes jeg dyrevelferden kanskje bør være første prioritet om det skal bli en positiv opplevelse for både deg og bikkja.

[kvenna]

En liten oppdatering. Etter trening med bildekk og prøvetur som gikk meget godt, er hunden blitt utilgjengelig for meg pga helseproblemer. (Ikke pga overbelastning Bergtass...) Så alle forberedelsene ser ut til å være forgjeves, jeg sitter her med masse utstyr og tørket vom. Jeg er skuffet og er ikke like motivert for å gå alene uten hund. Triste greier. Hvis noen har en husky til meg for turen som skulle gå fra Haukeli til Mo i Rana i mars-april si ifra.

 

Takk for hjelpen likevel.

 

Nils

[knutis]

Kanskje du kan få napp her: https://www.facebook.com/groups/355637888256/?fref=ts

[kvenna]

Kanskje du kan få napp her: https://www.facebook...888256/?fref=ts 

 

Er ikke på facebook - kan noen utdype hva det er snakk om?

 

Og kan noen forklare hvordan du lager sånne sitatbokser alle bruker her på forumet?

[knutis]

Denne facebook gruppa er ei side hvor det er mye salg av hunder og utstyr for hundekjøring. Blant annet en god del løpshunder som ikke holder mål i de mest ekstreme løpa, men som går distanser på 10-20 mil helt fint. Og hunder som ikke løper fort nok, men som kan være perfekte til å dra pulk. Men selvsagt også hunder som ikke egner seg for vanlig turbruk eller til å være eneste hund i flokken.

[Bergtass]

Du kan også prøve på https://uk.groups.yahoo.com/neo/groups/hundekjoring/info må da registrere deg. Men er et forum for hundekjørere. Sikkert en del som har hunder som er topptrente men ikke raske nok som lånes ut, evt selges.

[Balle]

Som de andre karene her nevner, så kommer det en del an på hunden, terrenget og om det er store sjanser for å treffe på vilt om den kan gå løs med pulken eller ikke.

 

Hvis hunden får prøvd seg frem i litt snilt terreng slik at den lærer å håndtere pulken så synes jeg det er fullt forsvarlig å la den gå aleine med den. Det fine med stivt drag er at hunden klarer å bremse og styre pulken samtidig som du er sikker på at pulken ikke tar igjen hunden og kjører inn i hasene på den. Det  fører i så fall fort til skade og skremt hund.

 

Drag 1.jpgDrag 2.jpg

 

Det finnes to typer stive drag; med og uten bøyle i front. Jeg liker best typen med bøyle, vist på bildet til høyre. Draget blir litt stivere og dermed bedre for hunden å styre pulken med, samtidig er bøylen kjekk å holde i hvis du må rettlede hunden.

 

Selen er også viktig ved bruk av pulk med stivt drag. Det vesentlige er at det er bukgjort på den slik at selen holdes på plass og ikke tres over hodet på hunden når den bremser pulken. Det finnes flere brukbare seler fra de ulike produsentene. Det skal være fire festepunkter for selen i draget, to på hver side av hunden. En ring i bakkant for å feste kroken fra draget og en hempe/løkke i front til å tre reim gjennom for å hjelpe til med styring av draget.

 

Om sjansene for å treffe på vilt er stor, så bør du ha den i en eller annen form for bånd. Det selges gode kombinerte strikktau til snørekjøring som fungerer helt greit sammen med pulk. På en del pulkmodeller finnes det en liten antenne med ring/øye i toppen som monteres bakerst på pulken. Denne er beregnet til å ha strikktauet gjennom slik at det ikke så lett kommer under skiene dine. Tauet festes da fremst på pulken, tres gjennom antennen og festes så i deg.

 

Jeg har aldri trukket pulk selv når jeg har kjørt med hund. Jeg har kun brukt ryggsekk. Jeg har stort sett hatt stor nok hund til at den greit har kunnet trekke 35-40 kg, så da har det oftest kun vært sovepose og klær i min egen sekk. Jeg har primært brukt pakkrammesekk og har da festet en klatreslynge fra meisen på hver side av sekken og samlet dem i en karabin i front. Da har jeg fått trekket fra hunden såpass jevnt fordelt at det i svært liten grad har påvirket balansen. Tauet kan også festes i hoftebeltet på sekken, men da kommer det fort litt for lavt etter min smak og det er lett for å bli baktung hver gang hunden rykker litt i. 

 

Frysetørket vom er forøvrig glimrende å gi hunden som kosttilskudd, men det er relativt kostbart i innkjøp.

Hei. Såvidt jeg kan se, så nevner du ikke muligheten for skader på hundens bakben...Min 25 kg. alaskahusky-tispe har pådratt seg ei løs kneskål, muligens av pulktrekking m/stivt drag, muligens av belastning i for ung alder...Grønlandshunden? på samme størrelse som pulken, er nok ikke utsatt for slike skader, men det kan være lurt å ha det i bakhodet. Tverrvendinger med stivt drag belaster dyret veldig mye...

[Lira]

Jeg lar ikke hundene bremse pulken med selen, det blir svært mye slitasje på brystkassen og kroppen til hunden.  Noen hunder synes at det er ekkelt å ikke ha kontroll på pulken/at pulken "kjører de ned" i bakkene, og det gir økt belastning på hundens kropp. Jeg vil gjerne ha mine pulkhunder lenge, så jeg prøver å ikke utsette de for unødvendig slitasje som jeg enkelt kan kontrollere selv.