Spedbarn i bæresele eller bæremeis

[RDJ]

Hei,

 

Prøvde å bla meg gjennom trådene her, men fant ikke noen som diskuterte dette.

Jeg tenker litt på hvordan eventuelle barn vil påvirke friluftslivet, og da spesielt når de er helt små.

Finnes det noen minimumsalder for når man kan ta med spedbarn på lengre turer i bæresele/bæremeis?

Har hørt fra enkelte at babyer ikke har godt av å sitte i bæreseler før det klarer å sitte på egenhånd, på grunn av

belastningen på ryggraden. Er det hold i dette?

 

Jeg tenker ikke på de lengre turene, men f.eks en helgetur med 4-5 timers dagsetapper. Er dette for mye når barna er helt små?

[virrma]

I bæremeis skal de ikke sitter lengre enn de kan sitte selv. I sjal, meitai eller annen ergonomisk bæreutstyr som Manduca eller Ergo kan de bæres så lenge de selv ønsker å bli båret fra de er helt små uten å ta fysisk skade av det. Jeg har selv hatt med meg min lille på mange turer fra tidlig alder. Om ungen har lyst til å sitte stille så lenge som 4-5 timer er noe helt annet, og det bør jo også tas hensyn til. 

[+Walle]

Hei,

 

Prøvde å bla meg gjennom trådene her, men fant ikke noen som diskuterte dette.

Jeg tenker litt på hvordan eventuelle barn vil påvirke friluftslivet, og da spesielt når de er helt små.

Finnes det noen minimumsalder for når man kan ta med spedbarn på lengre turer i bæresele/bæremeis?

Har hørt fra enkelte at babyer ikke har godt av å sitte i bæreseler før det klarer å sitte på egenhånd, på grunn av

belastningen på ryggraden. Er det hold i dette?

 

Jeg tenker ikke på de lengre turene, men f.eks en helgetur med 4-5 timers dagsetapper. Er dette for mye når barna er helt små?

 

Bra det er flere som lurer på dette

 

 

Å ha en samboer som er både er sykepleier og nå turnuslege, kan ha sine fordeler og ulemper.  

En av fordelene var at hun rimelig lett kunne hoste opp mye fin informasjon og dokumentasjon/studier på belastningsskader og senskader/fysiske misdannelser på barn (og senere voksne) som følge av feilbelastning gitt feks av feil sittestilling som baby/barn.

 

For å ta ett eksempel som de fleste foreldre kan kjenne seg igjen i;

I forbindelse med at barnet begynner å reise seg opp på beina, føler mange foreldre det naturlig å hjelpe til med å lære barnet å gå, gjerne der man holder barnet i begge hendene og nærmest løfter/sleper barnet bortover i gulvet med den intensjonen at barnet skal ta noen skritt.

Man skal helst la det gå sin naturlige gang, der barnet selv bestemmer når h*n tar sine små første skritt. Dette for at vekstprogresjon for skjelett, muskler etc skal følge barnets normale vekst og ikke utsettes for belastninger det ikke er klart for.

 

 

Så i forhold til å gi deg ett svar på spørsmålet ditt har @virrma egentlig allerede gitt deg fasiten

 

Spebarn er rimelig snar til å gi lyd fra seg om de har det ubehagelig, så h*n vil nok hjelpe deg med å ikke la det gå for langt. 

 

 

 

 

 

Selv begynte jeg allered å bli klar for å kjøpe inn bæremeis og kjøre på med turer da den yngste prinsessa var rundt 4 måneder, men etter litt rådføring med sjefen (LES: madamen… ) så ventet jeg til hun var litt over 7 måneder og hadde begynt å sitte endel av seg selv før bæremeis ble kjøpt inn.  

 

Foreløpig har jeg brukt bæremeisen mest i forbindelse med at vi har levert de to eldste i barnehage/skole noe som tar rundt 1,5 - 2 timer når jeg går en liten omvei innom østmarka. Lengste hun har hatt rompa plassert i bæremeisen tror jeg er tett på 2,5 timer.

Prinsessa har enda ikke ytret noe ubehag når hun har oppholdt seg der, det har heller vært slik at hun "leggesitter" seg godt til rett og sover med det hun kan.

 

Hun fikk seg en god&varm bobledress i julegave med god plass til plenty ull under, så nå skal kulda bare komme på østlandet

 

 

Her er noen bilder fra en tur i fjor høst.

 

 

 

[utetid]

I bæremeis skal de ikke sitter lengre enn de kan sitte selv. I sjal, meitai eller annen ergonomisk bæreutstyr som Manduca eller Ergo kan de bæres så lenge de selv ønsker å bli båret fra de er helt små uten å ta fysisk skade av det. Jeg har selv hatt med meg min lille på mange turer fra tidlig alder. Om ungen har lyst til å sitte stille så lenge som 4-5 timer er noe helt annet, og det bør jo også tas hensyn til.

Eg kan signere det virrma skriv. Skaff deg ein ergonomisk korrekt bæresele, så treng du ikkje å bekymre deg for barnets belastning. Om babyen er liten vil den gjerne sove store delar av turen (minste mi sov 3-4 timar i slengen på tur i bæretøy dei første vekene), men om babyen blir utålmodig må ein sjølvsagt stoppe og ta ein pause. Lykke til på tur med babyen, det er herleg å også kunne ta dei minste med seg ut!

[REs]

En baby er vel en baby uansett hvor vi er i verden.

Jeg bar mine barn i en Bergans bæremeis fra de var store nok til å kontrollere hodet. 

På små barn representerer hodet en mye større del av totalvekten og det kan derfor være vanskelig for små barn å kontrollere bevegelsene på hodet hvis de er for små og bæreren går i litt ulent terreng. 

Se på barn i resten av verden. Noen henger på ryggen til mor fra de er bare noen dager gamle.

[+Walle]

Ja en baby er jo en baby uansett hvor man er i verden...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En baby er vel en baby uansett hvor vi er i verden.

Jeg bar mine barn i en Bergans bæremeis fra de var store nok til å kontrollere hodet. 

På små barn representerer hodet en mye større del av totalvekten og det kan derfor være vanskelig for små barn å kontrollere bevegelsene på hodet hvis de er for små og bæreren går i litt ulent terreng. 

Se på barn i resten av verden. Noen henger på ryggen til mor fra de er bare noen dager gamle.

 

Hva er det egentlig du prøver å formidle med innlegget ditt ?

[utetid]

Klart ein baby er ein baby, men for eit spedbarn er det enorm skilnad på å henge ergomisk korrekt i ein kanga, og det å sitte oppreist og forholdsvis laust i ein bæremeis. Sjal, MT og formsydd sele kan brukast frå babyen er nyfødt, men meis bør unngås fram til babyen er sterk nok i ryggen til å nok til å sitte sjølv.

[REs]

 

Ja en baby er jo en baby uansett hvor man er i verden...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er det egentlig du prøver å formidle med innlegget ditt ?

Jeg har to barn. Den ene kom 3 mnd. før full tid  og den andre kom nesten to uker for sent. (Stor nok til å få plass i en melkekartong.)

Når man får en baby så tidlig som vi gjorde så merket jeg, som et hanndyr, at beskyttelsesinstinktet ble ganske sterkt.

Dette gjelder også i dagens samfunn.

Det jeg mener er at vi her i den vestlige verden har en tendens til å overbeskytte barna våre. I USA har de til og med klart å gjøre en barnefødsel til en sykdom og behandler den deretter.

Når en nybakt mor kommer hjem med sin første baby så står venner og foreldre klar: "Pass på hodet, ikke ligge på magen, ikke spise ditt og ikke spise datt, pass opp for katt, hund etc. vask og steriliser alle ting, pass opp for plastleker , små gjenstander, skarpe hjørner, stikkontakter, gryter med langt håndtak, plastposer og gud vet hva.

 

Når vi så ser på de små som blir født andre steder i verden og hvordan forholdene er der og hvordan det er helt naturlig å behandle dem, så er det i grunnen rart at noen vokser opp i det hele tatt. 

Selv jeg som var barn på 1960 og -70 tallet skulle aldri ha overlevd hvis vi ser denne oppveksten i forhold til dagens regler og sikringstiltak for barn.

Små barn tåler veldig mye mer enn mann skulle tro, men det som vises på disse to videoene er selvfølgelig galskap.

Med en ingeniørutdannelse med en masse fysikk i bunn og den erfaringen og kunnskapen om småbarns anatomi som jeg har skaffet meg etter å ha fått et barn 3 måneder premature, så ville jeg være den første til å protestere på en slik behandling av et lite barn. 

Men det å sitte godt polstret i en bæremeis kan umulig være verre enn å henge og dingle på ryggen til mor fra de er bare noen uker gamle.

Kunnskap og sunn fornuft har aldri skadet noen. Min premature sønn var til dels veldig hypoton de to første leveårene. DVS. at han hadde unormalt slapp muskulatur, men alle råd fra både leger og fysioterapeut var at vi måtte stimulere til bruk av musklene på alle måter så tidlig som mulig. Derfor ble han blant annet plassert i en bæremeis når vi skulle på tur, straks han var for stor for en vanlig barnevogn av babytypen. 

I dag er han 19 år og elsker sykkel og fjellturer, føler ingen behov for å ta sertifikat på bil og har planer om å dra til Bergen neste år for å studere. Med andre ord en helt normal ungdom.

[+Walle]

Herlig svar @REs 

 

 

Jeg skal ikke dra diskusjonen vedrørende overbeskytting av barn lengre enn at jeg personlig ikke tror vi kan kalle det en tendens lengre. Er vel mer eller mindre blitt standard kutyme..

Om madamen hadde lest deler av innlegget ditt, så hadde hun nok spurt om det var jeg som hadde skrevet det...

 

Men i denne sammenheng er det snakk om når ett barn er klart for for å sitte i en bæremeis, og det spørsmålet føler jeg går litt på siden av en diskusjon om "overbeskyttelse" av barna.

[utetid]

Men i denne sammenheng er det snakk om når ett barn er klart for for å sitte i en bæremeis, og det spørsmålet føler jeg går litt på siden av en diskusjon om "overbeskyttelse" av barna.

Jepp! Eg trur eigentleg vi er einige @REs, barn har godt av å vere ute, og historisk sett er det jo ikkje akkurat vogn og innliv som er det naturlege. Å sitte i meis er nok bra på mange måtar, men ein nyfødt baby treng god hodestøtte, og bør sitte med krum rygg for å unngå belastning på korsryggen. I ergonomisk korrekt bæretøy (som kangaen du har lagt ut bilde av, eller sjal, mei tai eller formsydd sele) sit babyen med rumpa lavare enn knærne, og har faktisk ein meir naturleg stilling enn om den ligg heilt flatt.

Menneska er godt utvikla for å bli bært i ulendt terreng, så forutsatt aldersadekvat bæretøy kan ein ta med seg barna ut på tur med god samvittighet!

[Jarle Vaage]

Vi har gått med ergosele og bæremeis på masse turer med våre. Meis og ergosele/sjal kan ikke sammenliknes. Hele barnet og skjelettet og har en helt annen støtte, inkl avlasting, rytme, puls, varme osv fra kroppskontakten i en bæresele/sjal. Vi har gått mange turer og hatt med begge deler - meisen passer bra når barnet er våkent og entusiastisk. Selen gir hvile, trygghet og mulighet til enten å sove eller bare hvile.

Skal dere gå mye vil jeg anbefale begge deler - selen er også veldig finn å bruke de dagene barnet sutrer, vil ikke sove og bare bli holdt. Jeg har laget mange middager med barnet i sele.

Forøvrig enig i at barn i dag overbeskyttes, men tror ikke det er sunt å begynne for tidlig og ha for lange økter i bæremeisen. Sele er old-school, og gir barnet veldig mye bra! De bør også gå mest mulig barbeint

[Aura]

Heisann. Har ikke lest alle innleggene før jeg svarer.

 

Når det kommer til spebarn er det jo sterkt frarådet å bruke bæremeis/sele før barnet kan sitte selv, og selv da at den ikke brukes mer enn ca 20-30min av gangen. Årsaken er at bæremeis/selene ikke gir god nok støtte til hofter og rygg, og derfor kan påføre skader. Så at det er en her som postet et bilde av en afrikansk baby i bæresjal. Og det er en helt annen debatt.

For en liten er er bæresjalen nemlig ikke under samme kritikken. Årsak er at de gir god støtte til både hofter og rygg, samtidig som nærhet og varme. Sjalene kan knytes på forskjellige måter, også slik at barnet ligger i fosterstilling, både på mor/fars mage eller rygg. De er dessuten myyyyye bedre å bære barnet i, fordi det gir jevn støtte over skudrer, hofte og rygg, og belaster ikke på samme måte. Anbefalingene kommer sterkt fra en mamma som har hatt stor glede av friluftslivet tross små barn.

 

Mei Tai gir også god støtte, men har ikke brukt det så mye da sjalene virkelig har gjort susen for egen del.

For en nyfødt er et fleksibelt sjal det beste. De er lettestå ta i bruk for nybegynner, og også tynnere i stoffet, som jo er noe å tenke på nå som vi går mot sommeren. Vevd sjal er best når barnet begynner å bli tung, de er mer faste i stoffet, og barnet vil derfor ikke "sige" som det fleksible sjalet vil gjøre etterhvert.

Det er litt fikling i starten gjerne, men det kommer dere fort inn i.

 

Se på finn og kjøp brukt.

Se på youtube og lær og knyt. 

 

(uff, høres ut som den verste reklamen, men seriøst, jeg vet ikke hvordan jeg ville klart meg uten)

 

Beste hilsen

[Imp]

Må også rope opp om støtten rundt ergonomisk korrekt bæretøy, altså det som fordeler vekten til barnet korrekt ved at barnet har en bred sittestilling, samt god ryggstøtte. Med første barnet mitt brukte jeg nesten bare meitai, det gir en like god støtte som med sjal, og er nok enklere å lære seg. Enda enklere er en formsydd bæresele, som nok er det mest populære bæretøyet blant pappaene når det kommer til ergonomisk korrekt bæretøy.

 

Jeg har båret barna mye på tur, og kommet til dit barnevogner aldri når. Hemmeligheten er å ta seg god tid til pauser, amming, mat og sette seg enkle mål. Barn er også forskjellige og vil ha en rolle å spille i hvilket bæretøy som fungerer best. Min første var en slank og lang baby og meitai omsluttet henne best. Med nummer to, som er en kraftig og tettbygd pjokk, har sjal fungert best. Han blir 4 i april og jeg puttet ham oppi sjalet senest for to uker siden, mest på moro siden han for det meste går selv nå.

 

For de som ikke skjønner bæret av dette , her er noen bilder

 

Formsydd bæresele: 

 

Meitai:

 

Med stort barn: 

 

 

Og lite barn:

Og bæresjal:

[Villmarkprinsesse]

Her har vi gått lange turer med minsten i bæresele/mei tai/sjal. Det er helt ufarlig. Imidlertid er det viktig å ha riktige forventninger: babyer gidder ikke alltid sitte rolig i timesvis, selv ikke i en sele tett inntil foreldrenes herlige kropp [emoji2] så vær forberedt på at det må tas pauser, lengre enn du er vant til, og at du ikke bør satse på like lange turer som når det bare er voksne på tur. Spedbarn sover jo mye, men blir sultne med korte mellomrom, og må mates og trøstes.. (Superproffe bærere ammer i bæreselen, men det fikk ikke vi til...)

Og jo eldre barnet er, dess verre blir det. Min snuppe satt tre timer på ryggen da hun var ett, nå er hun to og gidder maks tjue minutter av gangen...

Endret 4. august 2014 av Villmarkprinsesse

[Imp]

Nja, men når hun er to kan hun jo gå litt selv.

 

Man må tilpasse turene etter barnas alder når man får barn. Man kan ikke regne med å fare på ti-tolv-timers turer da. Gå heller kortere turer, bruk mye tid i skogen/fjellet, finn noen personlige plasser godt egnet for barn, og la dem få et godt forhold til naturen på sine premisser. Så kan man heller vente med de laaange turene til barna er eldre og (forhåpentligvis) får like stor interesse for langturer som foreldrene.