Toppturer - det er farlig det !

[snilen]

Etter å ha gått på hundrevis av topper de siste årene, har det alltid gått bra. I forrige uke skulle jeg på kundebesøk på sørlandet og la veien innom kommunetoppene i Lillesand,Kristiansand,Søgne og Mandal på veien. Det gikk greit å komme opp på alle fire toppene, men på vei ned fra den siste mistet jeg balansen i en slak utforbakke, tok meg for og fikk et alvorlig håndleddsbrudd. Ikke en skramme ellers på kroppen, bare et knekt håndledd Jeg var bare en kilometer fra bilvei og klarte å komme meg ned alene med forsiktig gange, det tokminst en halvtime. Her har jeg gått på haugevis av bratte og høye fjell, og så tryner jeg på en måsadott i Mandal !!!!! Mobiltelefon er vanligvis medbragt, men ikke denne gangen. Det begynte å kveldes, solen var på vai ned og jeg hadde kun en T-skjorte på meg. Det ville sikkert gått et par dager før noen begynte å lete etter meg om jeg ikke hadde kommet meg ut av skogen på egen hånd.

Så toppturer det er skummelt det, selv om det denne gangen kun var en liten tur i skogen ! Noen som har synspunkter eller lignende historier ?

Ellers vil jeg si at Spjotheia i Søgne er et meget spesielt sted. Les mer om stedet på www.spjotheia.com. Med fare for å fornærme dekoratørene av toppen må jeg si at detta var harry!

[andersno]

Huff da - det er dette jeg alltid er redd for; Et lite øyeblikks avslapping, og så er det gjort! Den farligste delen av turen er vanligvis nedturen, og da like før du er fremme.

Men, uten at det er stor trøst, de fleste ulykker skjer fremdeles i hjemmet.

Du får ha riktig god bedring.

[Nils]

Huff da - det er dette jeg alltid er redd for; Et lite øyeblikks avslapping, og så er det gjort! Den farligste delen av turen er vanligvis nedturen, og da like før du er fremme.

Heldigvis har jeg sluppet alvorlige uhell i fjellet, men det nærmeste jeg har vært å seriøst skade meg var på stien i Svartdalen i lett regnvær. Vi tuslet nokså avslappet mot Gjendebu, da jeg tråkket feil på en stein og gikk rett i bakken med kneskålen først. Det var hakket før den sprakk, men den holdt! Kneet ble selvsagt ikke noe særlig godt resten av turen.

Noen minutter senere er det kameraten min sin tur. Med henda i lomma går han rett ned med hodet først! Resultatet ble en liten flenge i panna som måtte sys. Det ble båtskyss fra Gjendebu til Gjendesheim og taxi derfra til legevakt i Vågåmo.

Så stiene er farligst er min erfaring. Det blir lett til at man langer ut på transportetappene og på stiene, særlig på returen.

[Lars M]

Jeg har endnu et eksempel på, at det er på returen, at uheldene sker:

I sommeren 2003 var jeg på tur sammen med min søster og hendes 3 børn: to drenge på 15 og 11 og en pige på 9. Børnene havde aldrig været på fjeldet før. Vi havde været på toppen af Gausta - ikke bare ved hytten men helt ude på det højeste punkt. Det var gået fint hele vejen. Ved den store P-plads ved vejen mellem Rjukan og Tuddal løber der en bæk under vejen og P-pladsen. Børnene prøvede også at følge bækken gennem tunnellen under vejen og P-pladsen, og det var også gået fint. Derefter stod min niece ved kanten af P-pladsen lige over det punkt, hvor bækken kommer ud i det fri igen. Så skred gruset under hende, og hun faldt ca. 4 m ned på nogle sten ved bækken. Der er en rende til vandet, som er bygget op i stål, og hun fløj lige forbi de skarpe kanter på denne stål-opbygning. Det kunne være gået frygtelig galt, hvis hun havde ramt stål-kanten, men hun slap med en hjernerystelse og nogle buler i hovedet, da hun ramte stenene.

Lars M

[Tom]

Ønsker deg god bedring.

[Lars M]

Det er over to år siden, det skete. Det var min søsters datter, det gik ud over. Efter nogle få dage var hun igen i topform. Der skal mere til at slå hende ud

Lars M

[Bjørn S.]

Interessant at du deler dette med oss. Det er ikke mange dagene jeg surfet innom Summitpost, og fant noe tilsvarende. Se http://www.summitpost.org/show/trip_report.pl/mountain_id/5364/trip_report_id/2363. Dette er også en tilsynelatende enkel tur.

[Celine]

Sånne uhell er jo ganske typiske. Har ikke selv vært ute for noe som direkte kunne gått galt, men en gang vi var på vei mot Arentzbu (det er en del år siden) og hadde bare et par meter igjen, dropper jeg å tenke på at jeg ikke skal tråkke i søle, for de kan jo som kjent være ganske dype, plumper jeg rett uti en, heldigvis bare med det ene beinet, og kjenner bakken forsvinne under meg. Verste som kunne ha skjedd var vel at jeg kunne mistet støvelen Eneste en må gjøre, er vel å alltid være våken, og ikke ta unødvendige sjanser

[Pål Andersen]

Etter å ha gått på hundrevis av topper de siste årene, har det alltid gått bra. I forrige uke skulle jeg på kundebesøk på sørlandet og la veien innom kommunetoppene i Lillesand,Kristiansand,Søgne og Mandal på veien. Det gikk greit å komme opp på alle fire toppene, men på vei ned fra den siste mistet jeg balansen i en slak utforbakke, tok meg for og fikk et alvorlig håndleddsbrudd. Ikke en skramme ellers på kroppen, bare et knekt håndledd Jeg var bare en kilometer fra bilvei og klarte å komme meg ned alene med forsiktig gange, det tokminst en halvtime. Her har jeg gått på haugevis av bratte og høye fjell, og så tryner jeg på en måsadott i Mandal !!!!! Mobiltelefon er vanligvis medbragt, men ikke denne gangen. Det begynte å kveldes, solen var på vai ned og jeg hadde kun en T-skjorte på meg. Det ville sikkert gått et par dager før noen begynte å lete etter meg om jeg ikke hadde kommet meg ut av skogen på egen hånd.

Så toppturer det er skummelt det, selv om det denne gangen kun var en liten tur i skogen ! Noen som har synspunkter eller lignende historier ?

Ellers vil jeg si at Spjotheia i Søgne er et meget spesielt sted. Les mer om stedet på www.spjotheia.com. Med fare for å fornærme dekoratørene av toppen må jeg si at detta var harry!

Hallo der ja, Pål Villederen her. Jeg må jo bare komentere dette her sjøl om håndleddet sikkert er grodd nå. Det mangler et par korker, så jeg mistenker dæ for å ha forsynt dæ av de edle varer på toppen i Søgne, og da kan det jo ikkje gå anderledes når du finner på å gå til Mandal etterpå. Virkningen av våre varer varer lenge, og du kan fint ha "rekt" til topen i Mandal. Det er nedturer som er nedturer, men det veid du jo nå! Den store Thor HeiogDal har foresten også hvert på toppen vår, ...mange ganger. Han pleier ofte å kjøre sammen med pyroteknisk sjef, og avå te sønn, på disse Expedisjonene. Sammen har de blant annet skutt opp Søgnes høyeste nyttårsrakett. Men alt dette herre kan du jo finne ut alt om på hjemmesia vår som du så flinkt har klart å besøke med sansynligvis bare ei hånd. Ps.Det er i Vennesla de er Harrye, og der bør du ikkje våge deg om du ikkje allerede har hvert der.

Med ønske om en go nedtur neste opptur.

Villederen

[snilen]

Takk for villedingen. Jo da, har vært på høyeste fjell i Vennesla også, og høyeste fjell i alle andre sørlandskommuner også. Så nå har jeg ikke planer om flere turer på Sørlandet. Sørlandske måsadotter - det er fal'i det Og hånda sitter fast igjen nå, og funker sånn stort sett.