Hund til friluftsliv - tips

[MH]

@Dalmispåtur :

 

Beskrivelsen din av "rasetypiske" egenskaper hos polarhunder sist i innlegget ditt virker ikke helt som det kommer av god kjennskap til disse, snarere fordommer. Polarhunder kan også læres til å "gå bak"/pent. Om hunden aldri har lært annet enn trekk og løpt i spann har du nok en jobb foran deg men jeg kjenner også til polarhunder som ikke har blitt brukt til trekk før den er voksen og da var det noe som måtte læres. Polarhunder trenger heller ikke bråke mer enn andre hunder. Det er ikke umulig å evt trene vekk noe leven også ved behov. (Ellers kan jeg jo nevne at min grønlender sjelden gir lyd fra seg. Også selv om naboens hunder bjeffer på alt som går forbi ) Det er heller ikke slik at en polarhund ikke kan passes av andre. Tvert i mot. Jeg har selv passet diverse polare hunder for andre både hos dem og hos meg og det har gått strålende. Polarhunder er stort sett hengivne til de fleste de møter på(selvfølgelig individuelle variasjoner) og er etter min erfaring tilpasningsdyktige til skifte av bosted. 

[addey]

De fleste uvaner er noe som kan læres bort. Eller læres inn, uten at det nødvendigvis var tanken eller meningen... I min bok er det aller, aller viktigste å lære en hund innkalling. Roper jeg skal den komme, umiddelbart. Det vil si at min hund bråbremser på alle fire i fullt firsprang etter nabokatta så snart jeg roper, og kommer løpende tilbake til meg selv om hun da fremdeles har høy pels og puls etter bråtrigging av jaktinstinktet. Hos noen er dette instinktet såpass innarbeidet at det nok vil være vanskeligere, og kanskje til og med umulig å trene inn på denne måten, men jeg tror helt ærlig at veldig mange hundeeiere rett og slett ikke er villige til å sette av den tiden det faktisk tar å trene hunden skikkelig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har møtt andre hunder og -eiere på tur, hvor jeg har bedt min hund om å stå rolig til jeg har hilst (hvert møte er en god treningsmulighet) hvorpå eier har bemerket at "jeg skulle ønske min hund var så lydig"... Min hund er ikke ekstremt lydig (jeg ville aldri vunnet lydighetskonkurranser med henne, men hun har det absolutt i seg hvis jeg hadde lagt inn nødvendig trening), men veldig godt over snittet, og da spesielt i ting jeg synes er viktig, som er nettopp i situasjoner hvor hunder ofte er litt vimsete i hodet sitt, som når jaktinstinktet trigges, eller de "bare må" hilse på den bikkja på andre siden av gaten. Så snart en hund lærer (og med "lærer" så betyr ikke det at den gjør det av og til, men at den gjør det hver gang det kreves) at andre hunder hilses på når eier gir lov, og ikke før, så gjør det selve hilsesituasjonen mye enklere. Min hund går også stort sett løs (noe jeg også mener er det aller beste for å hilse på andre hunder), men det er ganske mange som ikke er komfortable med at hunden deres møter andre hunder. Derfor spør jeg alltid først, og da er det greit at hunden da ikke allerede har hilst i mellomtiden.

 

Så enig med nest siste taler. Finn ut hva som er viktig for deg når du velger hund. Noen hunder har trekk det er vanskelig eller umulig å kvitte seg helt med, og står dette på "fy-lista" di, så velg bort rasen. Og legg for guds skyld ned nok treningstimer, de aller, aller fleste hunder trives definitivt best med en eier som også er flokkleder (hvis du er i tvil om hvem som er lederen i huset, så betyr det at hunden ikke er i tvil, da ser den på seg selv som leder...), og god lydighetstrening er en ekstremt fin måte å bygge opp og forsterke dette forholdet mellom dere. La gjerne andre i familien være med på treningen etter hvert også, det er like viktig at hunden hører på hva ungene sier.

[Elisabeth-81]

Så enig med nest siste taler. Finn ut hva som er viktig for deg når du velger hund. Noen hunder har trekk det er vanskelig eller umulig å kvitte seg helt med, og står dette på "fy-lista" di, så velg bort rasen. Og legg for guds skyld ned nok treningstimer, de aller, aller fleste hunder trives definitivt best med en eier som også er flokkleder (hvis du er i tvil om hvem som er lederen i huset, så betyr det at hunden ikke er i tvil, da ser den på seg selv som leder...), og god lydighetstrening er en ekstremt fin måte å bygge opp og forsterke dette forholdet mellom dere. La gjerne andre i familien være med på treningen etter hvert også, det er like viktig at hunden hører på hva ungene sier.

 

Veldig mye fornuft i det du sier, men akkurat det med leder er en myte som ikke stemmer. Hunder ser ikke på mennesker eller andre arter som en del av flokken. Den vil ikke prøve å bli lederen. Lederen er den som i størst grad tar initiativ. I en relasjon mellom hund og menneske så er det mennesket som tar de viktigste initiativene, Hunden bestemmer ikke på samme måte om den vil velge å følge våre initiativer som vi velger om vi vil følge dens. En trassig hund er ikke det samme som en leder. Kan sammenlignes med barn. Selvom ungen er en skikkelig drittunge så er det ikke den som har makten hjemme, selvom det tilsynelatende kan virke sånn. Hundeeiere generelt bør heller lære seg å forstå hundens signaler istedefor å tolke all utagering som dominant og aggresiv adferd I de aller fleste tilfeller er det et misforstått forsvar. Men dette var way off topic

[Dalmispåtur]

MH: 

 

Jeg har aldri eid en polar hund, og jeg er definitivt ingen ekspert. Men jeg holder likevel på at du bør velge hund basert på de egenskapene som "ligger" i rasen. Alle hunder kan gjøre alt, men avhengig av hva du ønsker så velger du hund ut fra det. Det med bjeffing var forresten ikke rettet mot de polare rasene (bjeffer de egentlig så mye?), men det er noe man må tenke gjennom. 

 

Er det er svært viktig for deg å ha hunden løs så velger du ikke en polarhund - ja alle de kan komme på innkalling med riktig trening, men det er vanskeligere enn mange andre raser. På samme måte så går du ikke for en dalmatiner om det er svært viktig for deg å ha en hund som kan trekke pulk på langturer på fjellet. Ja de fleste kan, men de er ikke best egnet. 

 

Og spesielt hvis det er din første hund, for man gjør mye feil. Mitt tips er å så vidt mulig velge en enkel og relativt førerorientert rase sånn at man kan lære og i tillegg ha et trivelig hundehold. For det er veldig frustrerende om man har en hund som man ikke helt "får til". 

 

Poenget mitt var at man bør tenke på hva man helst vil legge vekt på, men også hvordan man eventuelt kan omstille seg om livet blir annerledes. 

[addey]

Veldig mye fornuft i det du sier, men akkurat det med leder er en myte som ikke stemmer. Hunder ser ikke på mennesker eller andre arter som en del av flokken. Den vil ikke prøve å bli lederen. Lederen er den som i størst grad tar initiativ. I en relasjon mellom hund og menneske så er det mennesket som tar de viktigste initiativene, Hunden bestemmer ikke på samme måte om den vil velge å følge våre initiativer som vi velger om vi vil følge dens. En trassig hund er ikke det samme som en leder. Kan sammenlignes med barn. Selvom ungen er en skikkelig drittunge så er det ikke den som har makten hjemme, selvom det tilsynelatende kan virke sånn. Hundeeiere generelt bør heller lære seg å forstå hundens signaler istedefor å tolke all utagering som dominant og aggresiv adferd I de aller fleste tilfeller er det et misforstått forsvar. Men dette var way off topic

Hehe, regnet med litt kommentar på akkurat den Mine hunder har tilhørt én flokk, familien, fra sånn ca fylte åtte uker. Jeg har hatt hund hele livet, dvs nå over førti år. Samtlige hunder har hatt én klar og tydelig sjef de har forholdt seg til, først min far og så meg selv, etter at jeg flyttet hjemmefra (forskjellige hunder altså, hver enkelt har hatt én). Det har altså aldri vært tvil om lederrollen. Jeg er fullt klar over at det strider mot dagens hundeforståsegpåere, men hver bidige gang jeg ser hundeeiere som har adferdsproblemer med sin hund er det samtidig også et uklart lederforhold. Er man ikke konsekvent leder, og konsekvent som leder, så gjør hunden det den selv finner for godt. Eller det den tolker eiernes utydelige signaler til å bety. Alle mine hunder har vært langt over gjennomsnittet lydige, og jeg er en hundeeier som mye heller vil ha en hund som gjør som jeg sier fordi den virkelig ønsker å gjøre det (snarere enn fordi den frykter hva som kan skje hvis den ikke gjør det... Jeg har vært på kurs hos folk som har frontet slik metodikk også, og forlatt kurset midt i timen med klar beskjed om hvorfor...).

Men du har rett, dette er off topic. Det er dog et tema som engasjerer meg, så beklager til folk som har tvunget seg gjennom denne teksten som egentlig ikke handler om riktig tema

[Are&Loke]

Jeg ser du har fått mange svar om hva du bør og ikke bør se etter. Og en god forklaring rundt de polare rasene. Jeg skal ikke fortelle deg hva du skal eller ikke skal. Men jeg skal dele en god erfaring jeg har.

Boxer. Er for meg en fantastisk tur kompis. Kan gå løs overalt i skogen, er meget arbeidsom, glad og mye energi, fantastisk familie hund, kan kløve/trekke. Svært svært lite jakt innstinkter (hvert fall mine) og de er så barnslige at når de møter andre hunder i skogen så er det stort sett en ting som gjelder. Og det er lek!

Minus - kort pels. Ikke egnet for lange turer i seig kulde. Blir aldri helt topp i trekk. (Hvis det er viktig) kan være ganske slitsom hjemme de første åra om den ikke får blåst ut energi daglig.

Dette er kort Summert mine erfaringer rundt det du listet opp som kriterier. Det er selvsagt individer som er vanskelige. Men av de jeg har/har hatt selv og de jeg har møtt ellers har vært fine gode individer. Og dette med jakt skal det være lite av på boxeren.

[MH]

MH: 

 

Jeg har aldri eid en polar hund, og jeg er definitivt ingen ekspert. Men jeg holder likevel på at du bør velge hund basert på de egenskapene som "ligger" i rasen. Alle hunder kan gjøre alt, men avhengig av hva du ønsker så velger du hund ut fra det. Det med bjeffing var forresten ikke rettet mot de polare rasene (bjeffer de egentlig så mye?), men det er noe man må tenke gjennom. 

 

Er det er svært viktig for deg å ha hunden løs så velger du ikke en polarhund - ja alle de kan komme på innkalling med riktig trening, men det er vanskeligere enn mange andre raser. På samme måte så går du ikke for en dalmatiner om det er svært viktig for deg å ha en hund som kan trekke pulk på langturer på fjellet. Ja de fleste kan, men de er ikke best egnet. 

 

Og spesielt hvis det er din første hund, for man gjør mye feil. Mitt tips er å så vidt mulig velge en enkel og relativt førerorientert rase sånn at man kan lære og i tillegg ha et trivelig hundehold. For det er veldig frustrerende om man har en hund som man ikke helt "får til". 

 

Poenget mitt var at man bør tenke på hva man helst vil legge vekt på, men også hvordan man eventuelt kan omstille seg om livet blir annerledes. 

 

Du har helt rett i at man bør velge hund ut i fra egenskaper, derfor har jeg ikke kommentert resten av innlegget ditt   Men den siste delen kunne lett oppfattes som en direkte beskrivelse av egenskaper hos polarhunden som ikke helt stemmer. Hvilket jeg fant hensiktsmessig å kommentere(polarhunder har jo dårlig nok rykte som det er hos enkelte...) 

 

(Og nei, de bjeffer ikke så mye. Bra det ikke var ment som polarhundkritikk )

[Elisabeth-81]

Hehe, regnet med litt kommentar på akkurat den Mine hunder har tilhørt én flokk, familien, fra sånn ca fylte åtte uker. Jeg har hatt hund hele livet, dvs nå over førti år. Samtlige hunder har hatt én klar og tydelig sjef de har forholdt seg til, først min far og så meg selv, etter at jeg flyttet hjemmefra (forskjellige hunder altså, hver enkelt har hatt én). Det har altså aldri vært tvil om lederrollen. Jeg er fullt klar over at det strider mot dagens hundeforståsegpåere, men hver bidige gang jeg ser hundeeiere som har adferdsproblemer med sin hund er det samtidig også et uklart lederforhold. Er man ikke konsekvent leder, og konsekvent som leder, så gjør hunden det den selv finner for godt. Eller det den tolker eiernes utydelige signaler til å bety. Alle mine hunder har vært langt over gjennomsnittet lydige, og jeg er en hundeeier som mye heller vil ha en hund som gjør som jeg sier fordi den virkelig ønsker å gjøre det (snarere enn fordi den frykter hva som kan skje hvis den ikke gjør det... Jeg har vært på kurs hos folk som har frontet slik metodikk også, og forlatt kurset midt i timen med klar beskjed om hvorfor...).

Men du har rett, dette er off topic. Det er dog et tema som engasjerer meg, så beklager til folk som har tvunget seg gjennom denne teksten som egentlig ikke handler om riktig tema

 

Ok, du slår meg med 10 år om tidsperspektivet virkelig har noe å si. Har også hatt hund hele livet, men har ikke levd like lenge som deg Er ikke snakk om hundeforståsegpåere, men folk som har studert adferden til ulv og hund i flere 10år. Forstår veldig godt hva du mener og jeg kan ikke si jeg er uenig i alt det du skriver, men det er veldig mye som hundeforståsegpåerene har fullstendig misforstått. Uansett hva du kaller det så er det ikke en flokk i ordets rette forstand. Dere er en gruppe som så klart må samarbeide, men en hund ser ikke på deg som en såkalt "alfahanne". Jeg har vokst opp med hunder hvor man ikke kan se lett på "oppdragelsen" så jeg vet hva det dreier seg om. Men man skal være forsiktig med å bruke ordet leder fordi veldig mange automatisk tenker at de hele tiden må vise hvem som er sjefen. Som tullete ting som at hunden ikke får gå først ut av døra for da tror den at den er lederen, eller hunden må aldri være høyere enn deg, f.eks. i toppen av trappa mens du går opp, eller at hunden aldri skal få mat før menneskene har spist o.s.v. Og jeg mener også at det er fornuftig å lære seg hundens signaler som at en hund som knurrer til deg i sofaen ikke prøver å dominere, men beskytte sin liggesone. Det er lite hensiktsmessig å "vise hvem som er sjefen" når hunden kun gjør det som ligger naturlig for dem å gjøre når de vil beskytte seg. Da er det langt bedre å bruke tid på å få hunden til å forstå at den ikke trenger beskytte noe selvom du er i nærheten. Men det er så mange forskjellige hunder og de reagerer alle forskjellig, så noen fasit på hundeoppdragelse finnes ikke.

Men vi er ihvertfall enige om utfallet, hunden skal ikke gjøre noe for deg av frykt, men fordi den vil

Heh...nå blir vi sikkert snart skilt ut av tråden

[Fuglehundmann]

Jeg kan jo legge til at man, i alle fall i jaktmiljøet, skiller mellom jaktlyst, jagelyst og vilt/ byttebegjær. Det er egenskaper som gjerne er helt atskilt, men de trenger ikke være det. For en turhund ønsker man nok minst mulig av jaktlysten (som er et søk etter dyr hunden ikke ennå har teft etter, dette gjør at hunden gjerne stikker om den ikke holdes igjen i bånd/ dressur) og også jagelysten (forfølger dyr den har teft etter; sau, rein osv). Sånn sett vil jeg anta at å finne en kennel som avler litt robuste blandinger (AH) med god pels er et bedre valg enn en renraset polarhund, men dette er litt utenfor mitt "domene".

 

Jeg skal ikke bli med på lederdiskusjonen, men støtter holdningen med at hunden skal være godt dressert, og at dressur handler om læring og ikke alt mulig annet. Teknikkene vil nok variere mye avhenger av hva hunden skal brukes til. Uansett gjør en godt dressert, eller lært hund hundeholdet uendelig mye lettere.

 

Følg magefølelsen, styr unna aggressive linjer og velg den valpen du liker best er mitt råd. En valp med litt rolig blikk blir ofte fine hunder. 

Lykke til og god tur

[Lira]

Mitt råd: Se på forskjellige raser sett opp pluss og minussider ved rasene på en liste. Deretter ser du på alle minussidene ved rasene og tenker igjennom "hvis jeg får en drittbikkje, hvilke av disse minusegenskapene vil jeg takle best å leve med?"

 

 

 

Alaska huskyen (ofte omtalt som "husky") er derimot en ren blandingshund med stamtavle Der får en alt mulig rart. Jeg har hatt en som drepte dyr (hare, kanin, fugl, rein, you name it, hadde det pels/fjær og puls så var det et bytte. Mennesker var aldri et bytte), jeg har nå en som gjerne jager litt (men som ikke dreper) og en som ikke har noe jaktinteresse i det hele tatt. Søstra og broren til den som drepte dyr kunne gå løs, de jaget ikke noe. Variasjonene er enorme. De to førstnevnte her har dårlig innkalling, selv om det er trent mye fra de var små. Den som drepte var tilogmed trent for lydighetskonkurranser. Den sistnevnte er det ikke lagt noe særlig innkallingstrening i, men den kommer som et skudd før jeg knapt har åpnet munnen. Mao; det er svært svært varierende om en alaska husky kan gå løs, og ikke noe en kan ta som en selvfølge. Jeg er veldig glad i mine hunder, og jeg har ikke noe problem med at de evt ikke kan være løs på fjellet. Den som ikke kan gå løs nå kan gå pent/"gå bak" med kløv på sommerstid. Han er veldig fornøyd med livet sitt han også