Navn i fjellet

[Tom]

I denne tråden tenkte jeg at jeg (vi) kunne skrive litt om navnetydninger i fjellet. Jeg kommer til å ta for meg Jotunheimen. Jeg har lest en del om navnenes bakgrunn, og synes det er veldig interessant. Jeg legger inn nye tolkninger når jeg kan eller gidder.

Andre er selvfølgelig velkomne til å bidra. Jeg kommer til å legge vekt på navn der betydningen ikke er selvfølgelig ala Steindalen, Storbreen og lignende.

Tyin: Kommer trolig av gammelnorsk "Tviir" som betyr den tvikløyvde eller todelte. En mindre sannsynlig forklaring er at det kan komme fra elvenavnet Tya som kan bety "den store, den som svulmer opp".

Bygdin: Fra gammelnorsk "bugr" som betyr bøying, krok, bukt. Altså betyr Bygdin "den bøyde".

Gjende: Av gammelnorsk "gendir/gandr" som betyr stav, kjepp. Altså et sammenligningsnavn. Gjende er rett som en stav.

Raslet/Rasletind: Antakelig av rasling fra all steinen i området.

Fly: Myrlendt fjellmark

Leira, Leirdalen, Leirungsdalen osv: Leira betyr "elva som fører med seg leirevann. Vannet er slik fordi det fører med seg små partikler som breene har slipt ut av fjellet under. Vannet ser derfor grått ut. I navnet Leirungsdalen får vi også med "ung" av gammelnorsk "angr" som betyr fjord.

Bessvatn, Besshø osv: Fra en avledning av gammelnorsk "bersi" som betyr bjørn.

Russa, Russvatnet osv.: Enten betyr dette av nynorsk "rute" "storme, buldre, skråle, være i heftig bevegelse" (om elva), eller det kan komme av gammelnorsk "ross" som betyr hest.

Hol: Isolert haug eller høyde, gjerne rundaktig

Tind: Spiss fjelltopp

Hø: Kommer av høgd, men blir i fjellnavn særlig brukt om høye, ruvende, ofte rundaktige fjelltopper.

Kamp: Også brukt om rundaktig fjelltopp

Hindflyene, Hindseter osv.: Etter elven Hindi i Vågå. Hind er hunhjort.

Surtningssui, Gråsui: Dette er trolig sammenligningsnavn der sisteledd "su" betyr purke. Surtning betyr "den svarte" og grå kan dere jo gjette.

Veo: av gammelnorsk "Veor" som betyr tre, skog.

Ymelsfjellet: Usikkert. En tolkning er at det kommer av navnet til jotnen Ymir. En annen er at det kommer fra gammelnorsk "ymr" som betyr "larm, lyd som kommer langt bortefra". Det kan i såfall være snakk om lyden av ras inne fra fjellet.

Krossbu: Ordet kross kan komme av "vegskille, kryssvei". Ikke usannsynlig siden man har begynner kryssingen av Sognefjellet. Navnet brukes til tider også om steder der folk i katolsk tid satt opp kors for å ha bønnestund. Heller ikke dette er helt usannsynlig, da folk nok var redde for den farefulle ferden over fjellet som de hadde foran seg.

[Tom]

Fannaråki: Av "fannar" som er genitiv entalsform av fonn. "Råk" er blitt brukt i Luster under betydningen fjellbrun. Altså "det brune fjellet med fonnen".

Skauta, Skautflya osv: Av elvenavnet Skauta som betyr "den som skyter seg nedover"

Spitra, Spiterstulen osv.: Av elvenavnet Spitra som betyr "den som spruter frem i fin stråle".

Mjølka, Mjølkedalen osv: Av elvenavnet Mjølka som er et sammenligningsnavn. Fargen i elva er nesten hvit, eller i hvert fall grå, som følge av at den fører med seg brevann.

Galdhøi, Galdhøpiggen, Galdeberg osv: Første ledd her, "gald" brukes om "bratt fjellvei, kleiv".

Hurrungane: Av "hurra" som betyr støy. Trolig brukt fordi ras fører til stadig bråk i de bratte fjellsidene her. Elva Hurra som kommer ned i Leirdalen har nok fått navnet fordi den bråker der den kommer bratt ned fra Hurrbreen.

Smørstabben, Smørstabbtind, Smørstabbreen osv: Alle de øvrige har navn etter fjellet Smørstabben som er et sammenligningsnavn fordi den angivelig skal ligne på en stabbe med smør.

Lom: Av gammelnorsk "lo", antakelig kan navnet opprinnelig ha vært et gårdsnavn. Lo betyr "Engslette ved vann", noe som virker meget sannsynlig for alle som har vært i Lom.

Vang: Opprinnelig navn på prestegården i bygda. Vang betyr "åpen plass, voll".

Vågå: Antakelig av gammelnorsk "vega" som betyr å føre, transportere. Bygdenavnet blir tolket som "ferdaveien" fordi det her fra gammelt av var en viktig led mellom Gudbrandsdalen og Sogn

Luster: Opphavet er det eldgamle fjordnavnet Lustr som betyr "den lyse". Dette pga. det uvanlig lyse vannet i fjorden, som på lik linje med Gjende er lys av brevann.

Slidre-kommunene: Slidre var navnet på kirkestedet i Vestre Slidre, og går i hvert fall 7-800 år tilbake. Stedet var antakelig igjen oppkalt etter utseendet til bekkeleiet som går forbi. "Slidre" er en avledning av det gammelnorske ordet for slire. Bekkenavnet kan altså bety "den som renner nede i et slire-lignende elvefar".

Utla, Utladalen: Av elvenavnet Utla. Trolig betyr dette å fyke, og sikter til drivet som kan sees fra de tallrike fossene som stuper ned i dalen. En alternativ tolkning er at det kommer fra gammelnorsk "usli" som betyr skade. I såfall kan Utla bety 2den som gir skade ved flom".

Hjelledalen: Av gammelnorsk "hjalli" som betyr "hjell, avsats, terrasse". Dette selvfølgelig om dalens posisjon som hengende dal over Utladalen.

[Tom]

Skagastølen, Skagastølstind osv.: Navnene er etter gården Skagen i Luster, som hadde støl oppe på fjellet ved Turtagrø. Gammelnorsk "skagi" er brukt om odde, noe som stikker seg frem.

Ringsdalen, Ringstindene osv: Stølen Ringane ligger ved Ringselvi, og denne har nok svinger til at dette er en sannsynlig navneopprinnelse.

Soleibotnen, Soleibotntind osv.: Etter fjellblomsten Issoleie som vokser i stort monn i denne botnen.

Memurubu, Memurutindene osv: Førsteleddet "me" er vanlig, og betyr midt. I dette tilfellet sikter det nok til at vi befinner oss midt på Gjende. Muru kommer antakelig av å mara, som betyr å grave. Dette er nettopp hva elva gjør på dette stedet.

Bøvra, Bøverdalen osv: Elvenavnet Bøvra betyr "elva der beveren har tilholdssted", etter "Bifr" som er en eldre versjon av det gammelnorske "bjorr", bever.

Vetti: Dette gårdsnavnet er eldgammelt, så førsteleddet er usikkert. Forslag har vært vette som i "overnaturlig vesen, troll", men også at det kan komme fra ordet vott. I siste tilfellet må det være fordi "lommen" i den ellers trange dalen på dette stedet har samme form som en vott. Sisteleddet i navnet kommer av det mye brukte -vin som betyr "naturlig eng, beite".

Hellstugu, Hellstugubreen, Hellstugutindene osv: Hellstugu var en eldgammel bu som var satt opp i middelalderen for å hjelpe ferdafolk som skulle gjennom fjellet. At ordet Hell som i helvete er brukt i navnet forteller en hel del om hvordan folk så på disse områdene i gamle tider. Det sies også at det kan ha vært et eget rom på stedet der man la de døde, noe som er en annen mulig forklaring på navnet.

Tuften, som ligger ved foten av Styggehøe er forholdsvis stor og kan sees den dag i dag.

Dumma, Dumhøi osv: Elvenavnet kommer fra gammelnorsk "dumbrl" som betyr stum, målløs. Altså en elv som gir lite lyd fra seg.

Visa, Visdalen osv: Mange forskjellige tolkninger har vært foreslått: En går ut på at det kommer fra det gammelhøytyske ordet "wisa" som betyr, altså "engdalen". Et annet forslag er at det kommer fra det gammelnorske "vidr" som betyr skog, altså "skogdalen". Vis- kan også bety å være bøyd, vridd eller det kan bety "å være i rask bevegelse". Hvis sistnevnte er tilfelle har nok elva fått navnet nedenfra, der den setter fart gjennom gjelet nederst i Visdalen.

Gokra, Gokerdalen osv: Kommer fra verbet "gakre" som betyr å lage en latterlignende lyd, og har vært brukt om dyre- og fuglelyder.

Smiugjela, Smiugjelsoksli osv: Smiugjela betyr "elva som smyger seg gjennom gjelet".

Juva, Juvvasshytta osv: Juva etter gammelnorsk "gjufr" som henspeiler på juv, gjel. Dette forteller altså hvordan elva Juva renner.

Oksli: Ruvende fremspring under enda høyere høyder. Av samme opprinnelse som ordet aksel, skulder.

[Tom]

Løyft: Av laupe eller løype, et sted der folk og dyr kan ta seg trygt ned.

Illåa, Illåbreen osv: Ill kommer antakelig av noe så enkelt som ille. Elven var ille, farlig under flom. Det skal også ha skjedd drukningsulykker her.

Band: Der vannskillet ligger mellom to daler.

Glup: Fjellskard, eller "gap, dalmunning, dyp bergkløft".

Berdalen, Berdalseken osv: Av gammelnorsk "beru" som er navnet på binne, hunbjørn. Eke som i Berdalseken betyr liten isbre.

Egg: Skarp fjellrygg

Hinnotetjørn, Hinnotefjellet: Kanskje fra ordet "hinnåte" som betyr "som har hinne". Kan være brukt om vannet som kan ha en overflate farget av jernholdig vann.

Maradalen, Midtmaradalen, Stølsmaradalen: Et forslag har vært at navnene kommer av gammelnorsk "marr" som er hest. Mer sannsynlig virker det kanskje at det kommer av "mara" som betyr å grave. Alle de tre dalene graver seg unektelig dypt ned fra de mellomliggende ryggene, noe man blant annet ser godt fra fjellet Friken ovenfor Skogadalsbøen.

Sjoa, Sjodalen osv: Det mest sannsynlige er at masse vridninger av gammelnorske ord har endt opp med elvenavnet Sjoa, som skal dety "den skinnende".

Tesse: Innsjøen er oppkalt etter elva Tessa, som betyr "elva som tørker mye inn".

Sikkilsdalen: Dette er usikkert, men det kan komme av det gammelnorske "sikill" som betyr "liten bekk som renner stille".

Da gir jeg meg i denne omgang. Håper noen hadde glede av dette, og at det kan supplementeres.

[Kim]

Artig, Tom! Hadde du lite å gjøre i natt?

[Tom]

Hehe, nei, som du ser av alt jeg har skrevet hadde jeg mye å gjøre

Synes det er morsomt med navn. Og nå lengter jeg så tilbake til fjellet. Søren at værmeldingen er så dårlig for tiden. Det hadde vært noe å bo like i nærheten av Jotunheimen slik Morten gjør, enig?

[Gjest Anonymous]

Like og like ved? Bortsett fra turer ved Flya, Eidsbugarden og Gjendesheim tar alle turene minimum 2 timer pr. vei opp og opp i mot vel 3 timer til Sognefjellet....

Det er klart det at det er bedre enn Oslo, men Jotunheimen rundt er så stort at uansett hvor du bor, har du langt til deler av Heimen. Valdresflya og Gjendealpene begynner å bli litt oppbrukt nå, selv om jeg aldri slutter å gå turer her ... .. . . . .

Men det er bare å flytte hit, det er ikke en gang så ille for den som er glad i fjellet.. Rolig og lite stressint er det her, og Oslo'n er ikke en gang så langt unna. Vinterne er kanskje det aller beste? Lange og tørre. Eldorado med masse langrennsdestinasjoner og nok av toppturer.

I skrautvål er det fortsatt ledige boligtomter. Ekte fjellfolk er hjertelig velkomne

________

Morten

[Kim]

Det er uansett lenger fra Trondheim enn fra Skrautvål til alle stedene i Jotunheimen, du er heldig Morten. Det er nok ikke bare å flytte til Valdres... skulle mer enn gjerne gjort det, men det er greit å ha en jobb slik at jeg får råd til alle fjellturene Si fra hvis det blir noen fine ledige jobber da, samle inn trig.punkter eller kanskje bygge varder

[Tom]

Vi skulle vært fjelloppsynsmenn, uten tvil. Det må være et godt liv

[paalv]

En generell kommentar til navn: Stedsnavn i Norge skal som hovedregel være i bestemt form. Unntak gjelder først og fremst som navn som er satt i nyere tid og da i ubestemt form.

Her i forumet skrives det bl.a. Skardstind og Nautgardstind, det er altså ikke riktig. Ingen finner på å skrive Galdhøpigg, Snøhette eller Bessegg. Unntak i Jotunheimen er Storebjørn (satt av Emanuel Mohn), Falketind (Vinje) og Sentraltind.

For øvrig vil den bestemte form variere med den lokale dialekt. Endelsen -eggi finnes ikke i Jotunheimen. Det heter f.eks. Rauddalseggje fordi egg er hunkjønnsord i Lom, mens Eggen og Besseggen i Vågå er hankjønnsord. Se på på de nyeste kart. Og breene i Jotunheimen heter -brean, bestemt form entall.

[Torgeir]

Her i forumet skrives det bl.a. Skardstind og Nautgardstind, det er altså ikke riktig. Ingen finner på å skrive Galdhøpigg, Snøhette eller Bessegg. Unntak i Jotunheimen er Storebjørn (satt av Emanuel Mohn), Falketind (Vinje) og Sentraltind.

Godt at navnene nå blir endelig vedtatt, slik at forvirringen forsvinner. Det vil nok gå mange år før alle har akseptert "nye" navn og skrivemåter; kanskje vil mange i dagens generasjon velge å bruke de gamle navnene resten av livet...

Men her på forumet synes jeg ikke vi skal være så formelle. Som regel forstår alle hva som menes, enten man skriver -breen eller -brean, -tind eller -tinden, -høi eller høe, osv. Det er jo det viktigste i en diskusjon; at man gjør seg forstått.

[paalv]

Vel, denne tråden heter 'Navn i fjellet' og da er vel temaet korrekt skrivemåte innenfor ....

Men ut over det: Jeg synes at man skal ha et bevisst forhold til stedsnavn og skrivemåte, alle navn har sin historie og sin lokale tilhørighet. Hvis du sier Sandviken til en Bærumsmann om hans adresse, eller Sandvika til en Bergenser, så respekterer du ikke den lokale dialekt. Selvfølgelig skjønner jeg at hvis noen refererer til det derre Skarrsfjellet i Galdhøområdet, så gjelder det Skardstinden.

Som Tom innleder denne spalten med: Navn er interessant, og ekstra artig blir det hvis man får med seg alt i forhold til opprinnelse, tolkninger og lokal uttale - og derved skrivemåte. Jeg kan jo da nevne at Glittertinden lokalt uttales Glittertind', men det er fordi den bestemte endelsen ikke uttales (selv om den er der).

Folk må gjerne skrive som de vil, jærne åsså me årtografisske feil, men det forhindrer ikke at man sprer budskapet om hva som faktisk er riktig. Vi har da språkkultur?

[Kim]

Jeg synes det er flott at det blir vedtatt en endelig skrivemåte (hvis det blir det da). Stedsnavn er egennavn og bør få ha en korrekt skrivemåte. Jeg heter verken Kimen eller Kiman, men Kim. Nesten uten sammelikning forøvrig

[Torgeir]

Folk må gjerne skrive som de vil, jærne åsså me årtografisske feil, men det forhindrer ikke at man sprer budskapet om hva som faktisk er riktig. Vi har da språkkultur?

Flott at du sprer budskapet, paalv Poenget mitt var bare at svært mange er uenige i navnevedtakene. For eksempel har jeg en onkel i 50-åra som aldri kommer til å akseptere navn som "Jervvasstind" og "Soleibotntindane". For han vil de alltid hete "Gjertvasstind" og "Soleitindane". Selv har jeg akseptert de navnene som sto/står på N50-kartene, og har ikke oppdatert meg 100% på de "nye" enda.

Jervvasstind ser forøvrig ut til å være ett av unntakene fra navn i bestemt form, kfr. Norgesglasset.

[Tom]

Hei!

Jeg er klar over at jeg ikke er perfeksjonist når det gjelder å følge den lokale dialekten osv. Dessuten har jeg vokst opp med endel navn, og har vondt for å endre dem inni meg. F.eks. er Skardsstølstindene helt uakseptabelt for mitt hode. Innlegget mitt var med fokus på hva navnene betyr.

[paalv]

Hei,

jeg kan glede de to siste debattanter med at både Gjertvasstind og Skagastølstindane nå er tilbake på de nyeste kartene, bl.a. Hurrungane 1:25.000.

Soleitind blir uansett helt feil, det har neppe vokst soleier på det fjellet. Vi sier jo heller ikke Austatind? Derfor blir Soleibotntindane riktig. (Jeg er forresten også i 50-åra.)

Kansje er navnet like gammelt som fangstanlegget ved vannet 1422, med dyregrav og bågåsteller. Et slikt anlegg regner man med 'kostet' minst en måneds arbeid for ham som bygget det. Han har sikkert hatt navn både på vannet, botnen og fjellene omkring.

[Gjest Anonymous]

Jeg har alltid sagt Soleibottind jeg, og Austabottind - men jeg får vel ikke lov til det?

[Tom]

Enig i at det bør hete Soleibotntind ja. Når det gjelder Skardstølstind må den tolkningen ha vært på trynet etter mine opplysninger. Stølen skal jo ha vært oppkalt etter gården Skagen.

[Gjest Anonymous]

Skardstølstinden er ikke tatt helt ut av luften, det har ligget en seter i området ved Turtagrø som het Skardstølen. Jeg har snakket med lokale folk som mener Skardstølstinden er riktig.

Men, det er liten tvil om at Skagastølstindane har vært brukt meget langt tilbake i tid. Derfor bør det stå på kartet, hvilket det altså gjør på de nyeste kartene.

[paalv]

Skardstølstinden er ikke ....

var mitt innlegg, glemte påloggingen igjen.