Gå til innhold
  • Bli medlem

Så var det bare snøen som manglet.


Anbefalte innlegg

Skrevet

For en tid siden etterlyste jeg bindinger til et par ski og det var ingen problem for dette forumet å hjelpe med.

Så nå er det bare snøen som mangler.

 

Takk for hjelpen Eirikw..

post-4220-0-26029200-1388348966_thumb.jp

post-4220-0-02706000-1388348982_thumb.jp

  • Liker 6
Annonse
Skrevet

Takk for hilsen REs.

Jeg var ute i mørket og prøvde å ta et bilde av gammelskia med "nye" bindinger, men resultatet ble dårlig. Det er mer rockertupp på gammelskia mine, vi får se om vi får til et kappREs i noen snødekte lier!

Jeg skal se om jeg får supplert med et bilde i morgen!

 

EirikW

Skrevet

De har vert behandlet med tjære, men det er nok ganske lenge siden.

Jeg har et svakt minne om at min far smurte skiene med tjære og la dem ute på terrassen for at solen skulle varme dem og tjæren skulle trekke inn i treverket. Jeg vet ikke om det var disse skiene, men det er noen rester etter tjære på solen fremdeles.

Det må ha vert tidlig på 1960 tallet siden min far døde i 1968, bare 42 år gammel. 

Skrevet

Nei ikke bare snø. Jeg må jo ha staver også.

Jeg får sjekke på loftet om det er noen som passer, eller så får jeg lage meg en god kjepp.

Skrevet

De har vert behandlet med tjære, men det er nok ganske lenge siden.

Jeg har et svakt minne om at min far smurte skiene med tjære og la dem ute på terrassen for at solen skulle varme dem og tjæren skulle trekke inn i treverket. Jeg vet ikke om det var disse skiene, men det er noen rester etter tjære på solen fremdeles.

Det må ha vert tidlig på 1960 tallet siden min far døde i 1968, bare 42 år gammel. 

Bland litt terpentin i første runde med tjæren, så den blir litt mer tyntflytende. Da trenger den lenger inn. Så tykkere tjære på slutten. I gamle dager brukte vi skibrenneren for å "brenne" inn tjæren, dvs gjøre den mer tyntflytende. Jeg er vel en av de få som fremdeles har skibrenner på gass, men et vanlig gasskokeapparat gjør vel omtrent samme nytten..

Skrevet

Hei  igjen!

 

Her er gammelskia med nye bindinger. De på veggen er tjærebredte, så de trekker nok ikke vann.

Bildet ble tatt i 12 tida, nå har det kommet 1,5 mm snø, så håpet stiger.

 

God vinter fra en på Kongsberg.

 

EirikW

post-4104-0-76823900-1388409557_thumb.jp

Skrevet

Skiene på veggen var vel litt for fine til å henge på veggen ute?

Her vest hos oss så hadde nok vær og vind gjort ende på dem ganske snart.

De ser ut som en type Telemarkski, men bindingen var litt spesiell.

Den kunne i prinsippet ligne litt på Skomaker H.A. Solbergs tåbinding fra slutten av 1800 tallet, men den virker noe enklere og sikkert også noe eldre.

Gamle Telemarkski hadde vel stort sett tåstropp og bakbinding rundt hælen av vidje.

Fridtjof Nansen beskriver i boken "På ski over Grønland" en ekspedisjonski som lignet denne bare med denne forskjellen:

"Paa oversiden av skierne løb en rygg efter lengden saavel foran som bag fodpladen - derved gaves dem den fornødne stivhed, uden at de blev for tykke og tunge".

 

Med kandahar på "gammelskia" så blir det nok en annen dans i bakkene.

Disse skiene er kanskje fra perioden 1920 - 1930?

Tuppen er det man kaller "enkel med fortykning". Denne typen tupp forekommer på sameski og Rana-ski fra slutten av 1800 tallet og på ski fra 1920 - 30 årene og fremover.

Hva var det han sa gamle Sunde? "Den som har kandahar kan da ha kandahar så mye han vil for meg".

 

 

http://www.woodenskis.com/classic_brands.htm

Skrevet

Hei igjen!

 

De hang inne i mange år, men jeg syns de passer godt på stabbursveggen. Det henger forskjellige ski til pynt  på husveggene rundt her, har 7 par hengende her og på hytta trur jeg!

Skia på bakken er sannsynligvis ganske gamle. De er gjennomborret for å ha lærband over tåa, jeg vet ikke når det ble slutt på det.

 

Så gjennom linken, mange interessante skifabrikker. Jeg har et par av merket GJØA, skulle gjerne visst historien.

 

EirikW

Skrevet

Hei igjen!

 

Skia på bakken er sannsynligvis ganske gamle. De er gjennomborret for å ha lærband over tåa, jeg vet ikke når det ble slutt på det.

 

 

EirikW

Bindinger av forskjellig type med gjennomgående hull for vidje- eller lærreimer over tåa var i bruk til slutten av 1800 tallet. Mange modeller hadde et avlangt hull for å tre en flat bred reim gjennom og noen hadde også et flatt metallstykke som var bøyd opp på hver side. Gjennomgående tåjern ble brukt på Fritz Huitfeldt sin binding som fikk verdenspatent i 1894 og P. Tellefsens militærbinding fra 1917.

Huitfeldt bindingen ble så, i 1904, utstyrt med Sigurd Høyer-Ellefsens strammeapparat som var regulærbar stropp som gikk rundt støvleheæen. Samme prinsipp som på de bindingene jeg fikk fra deg.

Mange steder laget folk sine egne ski og da kunne man ofte bruke det man hadde for hånden uavhengig av hva som var mote eller salgsvare på  den tiden.

Min bestefar laget både ski og fiskestenger, til familien, av hickory tre både før og under krigen.

Her er en interessant link og et bilde av en Huitfeldt binding med Høyer-Ellefsens strammeapparat. (Mangler tårem.)

http://vestnorskkulturarv.blogspot.no/2013/05/vestnorske-skitypar-fra-nyare-tid.html

post-4220-0-45129400-1388568689_thumb.jp

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.